Sommar-tankar

Av Åse

Eg sit på kontoret og ser ut på Vågå-bygda.  Fyrsteslåtten er ferdig her i «nedre etasje», men det er for tidleg enda på dei høgstliggjande gardane (ligg på ca. 800 m.o.h) og sjølvsagt for fjellslåtten.  Innhaustingsforholda har så langt vore gode – ingen problem med regn i år ! Ulempen er at det nå er knusktørt. Langtidsvarselet tilseier dessverre at det vil fortsetja slik lenge enda.  Her i Ottadalen er riktignok ordtaket at «skaffar Vårherre sol,skal oss sjølve skaffe væta». Mange har heldigvis vatning, men det hjelper berre så lenge ikkje vasskjeldene er uttørka.

Ellers er  inntrykket at avlingane på fyrsteslåtten er svært gode på Vestlandet i år, og også minst middels i resten av landet.  For Troms og Finnmark og fjellregionen er det for tidleg å seia noko om det enda.

Dei fleste bøndene som ringer til meg nå om dagen spør om kvoteordninga for mjølk. Jordbruksoppgjøret som vart behandla i Stortinget 17. juni førte med seg nokre endringar i kvotereglane. Ingen informasjon er hittil lagt ut på heimesida til SLF, så det er vanskeleg å få greie på regelverket.  Alle som skal gjera endringar som f.eks. å leige eller kjøpe meir kvote må hugse på at frista i år er to månader tidlegare enn før for kubønder, dvs. 1. august. Nokre har «gamle» 5-års kontrakter på kvoteleige som går ut frå 1/1-15.  I så fall er det viktig å sørge for fornya avtale dersom leiga skal kunne fortsetja uavbrote.   Kvoter er kanskje eit «upassande» tema på ein fôringsblogg.  Men med riktig fôring blir det mykje mjølk, og da er det viktig at nødvendig kvote er sikra – så sant det er mogleg å skaffe til fornuftig pris 🙂

Med sommaren og beitesesong kjem det alltid også nokre spørsmål om unormale frysepunkt i mjølka. Erfaring viser at det er svært viktig med god vasstilgang på beite. Utan det vil kyrne drikke veldig mykje når dei kjem inn for mjølking. Og viss mjølkinga da blir gjort stutt tid etter drikkinga, er sjansa stor for at frysepunktet blir høgt.

Med dette vil eg ynskje alle lesarar av bloggen ein fortsatt fin sommar – med passe mykje regn og sol !

 

Frysepunkt og fôring

Av Åse

Av og til opplever vi at bønder får eit sterkt avvikande frysepunkt i forhold til normalnivået for buskapen. Nyleg vart eg kontakta av ein som hadde fått -0,510 i frysepunkt, mot normalt -0,526 – – 0,531. I tillegg var laktose nede på 4,51 % , medan han vanlegvis har 4,7-4,8 % på det. Både fett-% og protein-% var normale. Kyrne gjekk på beite av 2 og 3 års eng av kløver/timotei etter 2.slåtten, og vart fôra inne på kveld/natt med litt for seint hausta 1. slått. Bonden var sikker på at det ikkje dreia seg om teknisk feil og vassinnblanding i mjølka. Analyse-resultata fortel eigentleg det same. Med vatn i mjølka skulle også fett- og protein-% vorte redusert.

Eg sendte bonden ein e-post med fem punkt om moglege fôringsmessige årsakar til for høgt frysepunkt i mjølka, og han beit seg merke i eitt av dei, om drikkevatn: Dersom kyrne har lite tilgang til vatn ute på beitet, og dermed drikk veldig mykje når dei kjem inn og blir mjølka rett etterpå, vil det gje høgt frysepunkt.

Bonden hadde vatn ute på alle dei andre beita sine enn dette, og han hadde lagt merke til at kyrne drakk mykje når dei kom inn for mjølking. Da eg prata med han var beitet oppbrukt og kyrne flytta til anna areal, og han hadde bestilt ekstraprøve. Vi vart enige om at viss denne var OK på frysepunkt, så kunne vi gå ut frå at årsaken virkeleg var det store vass-inntaket like før mjølking. Prøvesvaret viste -0,562 i frysepunkt og 4,69 % laktose, så det stemte godt. Neste sommar blir det nok ordna med vatn ute på dette beite-arealet på garden.

Er det andre som har erfart liknande ? Eller andre erfaringar med vellykka tiltak når høgt frysepunkt ikkje kunne tilskrivast teknisk feil som gav vassinnblanding ?

 

Mineralbolus

Av Eirin

Her i distriktet (Helgeland) er det forholdsvis vanlig å legge inn mineralbolus. Dette i stede for tildeling av mineraler i form av pulver, pellets, mineralstein eller mineralbøtte. Spesielt i løsdrift eller på beite, hvor individuell tildeling kan være en utfordring, velges gjerne bolus. Den fungerer som bolus mot snyltere, en kapsel som langsomt løses opp og frigir virkestoff over en gitt tidsperiode.

Det er ulike begrunnelser for bruk av mineraltilskudd, men vanligvis er det ved fokus på fruktbarhet og om det er begrenset tilgang på e-vitamin og selen. I rundball er det vist at e-vitamin innholdet gjennomsnittlig er en tredjedel i forhold til innholdet i surfôr fra silo. Hvorfor det er slik strides de lærde om, men det kan ha sammenheng med større overflate på rundball og ofte litt høyere pH i ball enn i silo. I tillegg er det sett en del på selen innholdet i jordsmonnet, og flere steder i Norge har lave verdier. I bolus er det per i dag ikke organisk selen.

Det foregår også en diskusjon rundt jod, hovedsakelig i innlandsstrøk, blant annet fordi jod innholdet i melk har gått ned i senere tid. Jod er også et mineral som har innvirkning på ulike hormonproduserende kjertler i kroppen. Det er gitt ekstra tilskudd av jod i noen besetninger som da etter sigende skal ha fått mer livskraftige kalver (udokumentert så vidt jeg vet).

Bruk av bolus er todelt her. Beiter har ofte lavt innhold av selen, og i stede for å gjødsle med selen, legges det gjerne inn bolus på kviger (vanligvis på dyr som skal insemineres i løpet av beiteperioden eller rett etter innsett).  På kyr legges det inn før kalving slik at det blir god dekning mens nye egg utvikles, modnes og insemineres. Det legges inn en bolus på kviger og to på kyr.

Når det gjelder innlegging på kyr har vi her diskutert tidspunkt en del, og konklusjonen vi har kommet frem til, er tre måneder før kalving. Begrunnelsen er at mineralene og vitaminene skal kunne ha en positiv innvirkning på den kommende kalven og på råmelken. Ettersom virkningen er 6-8 måneder (avhengig av type bolus) vil virkningen vare til etter inseminering.

Det er ulike boluser på markedet, men her på Helgeland har det vært en type som har dominert. De ulike merkene kan vi komme tilbake til i et annet blogginnlegg. Bolusene må bestilles av veterinær, og i de aller fleste tilfeller er det også veterinær som legger inn. Her kommer kostnad inn i bildet, mulig det kommer i innlegget sammen med de ulike bolus typene. Utfra prisene ferdi innlagt her, kan bolus konkurrere med priser på andre tilskudd, spesielt med tanke på arbeid og tildelingsmulighet.

Hva er så gevinsten av mineralbolus?

• God individuell tildeling
• Grei dosering
• Lite arbeid sett bort fra innlegging
• Lite mekanikk

Innholdet er jo temmelig styrt, og det er mikromineraler og vitaminer som er hovedingrediensen. Makromineraler som kalsium, magnesium og kalium følger ikke med. Bolus med høyere innhold av e-vitamin og selen har vanligvis virketid på 180 dager mot 240 dager på de «ordinære».

Innholdet kan for eksempel oppgis som dette:

Alt i alt er bolus et alternativ for god individuell tildeling av noen mikromineraler og vitaminer, og vi er veldig spent på utbredelsen av bruk og på hvilke erfaringer dere har med bruk av bolus. Hvilke leverandører? Er dette veien å gå? For hvem? Del gjerne erfaringer her med oss!

Hva er felles rangeringskriteriet for «suksess» og «fiasko» 1. kalvsku?

Av Bozena

Rundt 30 melkeprodusenter deltok på et fagmøte sist januar, hvor 1. kalvskuavdrått var et tema. I forkant av møtet var de utfordret til å vurdere 1. gangskalvere i egen besetning og å peke ut tre «suksess» og tre «fiasko» 1. kalvskyr ut i fra egne kriterier og ønsker. Over 100 kyr ble vurdert. Følgende vurderingskriterier var brukt: melk, lynne, klauver/bein, fruktbarhet, størrelse, jur osv.

Det var store forskjeller i gruppa når det gjelder avdråttsnivå på 1. kalvsku. Snittavdrått for gruppa (21 besetninger) var på 6980 kg melk per ku (25 % laveste hadde 5581 og 25 % høyeste hadde 8307 kg/ku). Avdråtts oversikt for hele gruppa er vist i Fig.1

Spredningen i avdråtten var enorm., og derfor  forventet jeg  tydelige forskjeller i vektlegging av egenskaper som var benyttet i rangeringen av egne 1. gangskalvere.  Men det viste seg at melkemengden i tidlig laktasjon var avgjørende for de fleste produsentene om kua var «god» eller ikke.

1. Avdrått har vært brukt som den viktigste egenskapen ved vurdering om ei 1. kalvsku fikk status som «suksess» eller «fiasko». Avdråtten var nevnt som faktor nr.1, både ved suksess- og fiaskoku ved 69 % av vurderte individer.
2. Deretter kom lynne og andre (jur, klauver, fruktbarhet, størrelse, mj.hastighet, etc).

Eksempel på kommentarer fra oppmøtte:

«Ei god 1. gangskalver synes jeg skal melke brukbart ca. 30 liter i roboten»

«369: Har ligget på over 40 liter i over 100 dager. Hun ordner seg selv, og er aldri på noen avviksliste».

«Jeg har mange kviger som kalva 2. halvår som melker mellom 15 og 20 kg (det er alt for lite), men ellers er de OK.»

«En dårlig 1. gangskalver er som oftest dårlig melker, er lita, dårlig jur og høyt celletall».

For å finne ut mer om 1.gangskalvere klassifisert av eiere som «suksess» eller «fiasko» har jeg sett på avlspoeng, melkeindeks og kalvingsmåned hos disse. Konklusjonen er følgende:

1. Avl: Andelen av «God/suksess» ku var stigende ved stigende melkeindeks og avlspoeng.

1.  Kalvingsmåned: Kalvinger i perioden november – februar ga flest «suksess» 1. kalvskyr, mens kalvinger i løpet av sommeren og tom oktober ga færrest «suksess» 1. gangskalvere, Tabell 1.

Hva hadde kalvingsmåned med avdråtten hos 1. gangskalvere å gjøre?

Kvigekalvinger på sommeren og tidlig høst påvirker kvotelevering i det aktuelle kvoteåret.  Høy andel lavytende 1.kalvskyr har stor betydning på økonomi i melkeproduksjonen.

Fôringa legger grunnlag for det meste: Melkeytelse, fruktbarhet, helse og holdbarhet, mm.  Optimal kvigefôring er viktig, og ikke minst forberedelses fôring av ei høydrektig kvige til kalving. Mer informasjon finnes i «Kvigebrosjyra».

Mulige årsaker til dårligere avdrått hos 1. kalvere som kalvet i perioden juli-oktober i fjor:

1. Dårligere fôr på våren/sommeren?
2. Mindre tid/fokus på fôring i denne perioden av året?
3. Ferieavvikling?
4. Beitekvalitet, for langt opphold på dårlig beite?
5. Andre årsaker. Hva tror dere?
6. Trenges det mer kontinuitet i fôringsoppfølging? Mer helhetlig rådgiving? Kom med egne innspill.

 År 2011, spesielt sommeren og høsten, blir husket for sine store nedbørsmengder. I mange områder var det vanskelig å få avlingen i hus. Andreslåtten strekte seg ut i september (her Vestlandet). Noen klarte ikke å høste graset i det hele tatt. Beitesesongen var dårlig, spesielt på sen sommeren og høsten. Drektige kviger på dårlig beite i siste delen av drektigheten, og /eller kanskje i kombinasjon med for dårlig oppfôring før kalving  er mulige årsaker til at de ikke melka  som forventet.

Beitesesongen i år er allerede i gang, og det er fint å se mange flotte kviger på beite, men det er viktig med oppfølging av tilgjengelig fôrmengde gjennom sesongen og ta dyra inn tidsnok i forhold til kalvingstidspunktet eller begynne med tilleggsfôring på beite.

Mjølkekyr og beiting

Av Åse

Etter eit vanskeleg fôrår i store delar av landet i fjor er det godt at grasveksten på nytt er i gang, og beitesesongen nærmar seg.  Enkelte stader er nok kyrne allereie ute.  Det er ein kunst å greie å styre tilgangen og kvaliteten på beitegraset til kvar tid, og fôringa har lett for å bli meir ustabil enn på innhausta fôr. På den andre sida gjev beitesesongen moglegheit for ekstra billig mjølkeproduksjon, samtidig som mjølkeprisen er vesentleg høgare om sommaren enn om vinteren i størstedelen av landet. Unntaket er prissone sør, der ei nokså flat innvegings-kurve blir premiert.

Beitegras på rett utviklingsstadium har høgt innhald av både energi og protein. Tidleg beiteslepp er viktig, start gjerne når graset er  6 til 10 cm høgt. Men avgrens beitetida til nokre timar om dagen og gje rikeleg med surfôr eller høy inne i tillegg dei fyrste dagane. Grasveksten aukar fort utover forsommaren. Da gjeld det å vera klar til å hauste evt. overskotsareal f.eks. i rundballar slik at kyrne slepp å eta gamalt beitegras. 

 

Ungt beitegras har relativt lågt fiberinnhald.  Derfor treng kyrne tilgang på «bufferfôring» med noko strukturrikt fôr i tillegg; det kan til dømes vera halm eller seint hausta rundball enten i fôrhekk ute eller inne på fôrbrettet når kyrne er inne til mjølking.  På denne måten unngår kyrne dårleg vommiljø, med laus avføring og dårleg fôrutnytting som resultat. 

Ei rekke faktorar spelar inn på kor mykje kraftfôr kyrne treng i beitetida, i tillegg til avdråtten.   Beitekvaliteten  og grastilgangen betyr sjølvsagt mykje.  I tillegg spelar vêret direkte inn på kor ivrige kyrne er til å beite.  I veldig varmt vêr og i regnvêr et dei mindre enn ellers.  Ved skiftebeiting er det mest og best gras den fyrste dagen på nytt skifte.  Kraftfôrmengde og tilgang på «bufferfôr» er avgjerande for å jevne ut for slike forhold. 

Substitusjonseffekten (kraftfôrets effekt på grovfôropptaket) er høgare på beite enn på konservert fôr.  Store kraftfôrmengder vil derfor setja ned beiteopptaket mykje.  Det er med andre ord litt av ein balansegang å styre kraftfôrmengda slik at kyrne mjølkar godt utan å dempe beitelysta for mykje med kraftföret.  Dersom kraftfôrtildelinga av praktiske grunnar berre skjer to gonger i døgnet i beitetida (ved mjølking), er det også begrensa kor store dagsrasjonar det er grunn til å gje, av omsyn til vommiljøet.

I beitetida er det viktigare enn nokon gong å lesa tankbillappen godt !  Fett-og protein-% , urea og frie fettsyrer er viktige signal om korleis fôringa fungerer.  Vi oppfordrar til å ta ein prat med fôringsrådgjevar for å planlegge beitesesongen og undervegs i sommar viss tankbillappen tilseieer behov for justering.

Lausdrift og beitekrav

Av Åse

Nokre av dei litt eldre lausdriftsfjøsa i Norge vart sikkert bygd for å sleppe beitekravet som vart innført for kyr som står på bås.  Det er ikkje alle som har slike jorder nær fjøsdøra at det er lett å praktisere beiting, og andre har såpass knappe arealressursar totalt sett at beiting ikkje er ynskjeleg. Vi har ingen sikre tal, men kanskje gjev beiting av fulldyrka jord 20 % avlingstap i høve til innhausting.  Bak valget om å bygge lausdrift låg truleg også den oppfatninga at kyrne har det minst like bra ved å gå lause året rundt inne i eit fjøs, som ved å stå på bås heile vinteren mot å få koma ut om sommaren.  Alle sinkyrne er vel ute om sommaren enten dei kjem frå bås eller lausdrift. Men det er ei dårleg løysing dersom fleire mjølkeprodusentar legg om til haustkalving for å oppfylle beitekravet; det er knapt med mjølketilgangen sommarstid allereie.

Uansett kva mjølkebøndene meiner om dette gjeld beitekravet også for storfe i lausdriftsfjøs fra 1. januar 2013!   Det vil seia at dei skal ha høve til mosjon på beite i minimum 8 veker i sommarhalvåret. Eller dersom det er umogleg å sleppe på beite, kan det nyttast luftegard for å tilfredsstille kravet til mosjon. Ukastrerte hanndyr eldre enn 6 månader har naturleg nok unntak frå beitekravet.

Det er altså mindre enn 1 ½ år att til alle må finne ei løysing på dette, så det er viktig å starte planlegginga nå.  Er det for eksempel grunn til å velja andre frøblandingar i attlegg i sommar; altså for å få beitesterke grasarter ?  Kva med praktiske løysingar for å få kutrafikken til å fungere i robotfjøs når kyrne skal på beite ? Fôringsmessige spørsmål ved beiting – mange manglar erfaring med mjølkekyr på beite og må lære å takle variasjon i beitekvalitet, styre beitetilgangen, stelle beita, sørge for sunt vommiljø og god mineralbalanse osv. Eller – viss det blir luftegard; korleis få det til slik at det ikkje blir veldig klinete i regnvêr – og dermed auka risiko for klauvlidelsar og sporer i mjølka.

Kva tenkjer eigentleg lausdriftsbønder med innekyr om sommeren om dette – er planen klar for å få kyrne ut sommeren 2013 ?  Bør vi som fôringsrådgjevarar setja i gang gruppemøter for å setja fokus på dei fôringsfaglege utfordringane ved beiting ?  Eg håpar at mange vil dele egne tankar og idêar her på bloggen om korleis døkk vil møte beitekravet, og kva vi bør bidra med for å få ein mest mogleg vellykka overgang.

På tide å ta inn kvigene fra beite?

Av Hege

Selv om graset er grønt, er det viktig å gjøre fortløpende vurderinger på hvorvidt kvigene på beite vokser eller ikke. Brystmålregistrering på beite er vanskelig, men gjør en visuell vurdering. Se dessuten på pelsglans og dyras hold. Er rygglinja framtredene og tydelig? Har dyra utviklet lang, rufsete og matt pels i sommer? Gjelder dette hele flokken, eller er det enkeltdyr som skiller seg ut?  Er svaret ja, bør tiltak settes inn på hele, eller deler av flokken. Suppler med grovfôr eller kraftfôr på beite, alternativt sett dyra på fjøset med sterkere fôring. Det er behagelig og lettvint å ha dyra på beite, men husk det kan ha store økonomiske konsekvenser for deg om tilveksten uteblir.

 Kviger på høstbeite. Dyra er i godt hold.  Ingen markerte rygglinjer. Ingen dyr skiller seg ut negativt.

Hvor mye kraftfôr skal kvigene ha ved innsett?

Mål brystomfang på kvigene i det de hentes inn fra beite. Ligger kvigene langt under ønska mål? Se anbefalinger i figur 1. Hvis så er tilfellet, trapp opp kraftfôrmengden litt etter litt. (Overgangsfôring.) Maksimalt kraftfornivået vil være avhengig av grovfôrkvalitet og graden av underfôring. Generelt vil jeg anbefale maksimalt 2- 2,5 kg på årsgamle kviger i en periode med kompensasjonsvekst. Oppnås ikke ønska vekt ved 15 måneders alder, bør insemineringstidspunktet utsettes. Dårlig tilvekst på beite gir ofte negative ringvirkninger på fruktbarhetsresultatet og dermed økonomien.  Når tilgangen og næringsverdien i gras avtar utover høsten, er det derfor viktig å få inn dyra til rett tid, slik kommer du problemene i forkjøpet.

Figur 1 ) Anbefalt brystmål og vekt ved ulik alder.

Figur 2 ) Eksempel på kraftfôrtildeling etter innsett ved moderat tilvekst på beite.

Hvor godt har kvigene dine vokst i sommer?

Av Hege

I vår oppfordra jeg flest mulig produsenter til å brystmåle kvigene før beiteslipp. Nå håper jeg dere husker å måle de samme dyra når de kommer inn fra beite. Får vi inn mange måledata, kan vi systematisere opplysningene for så å se hvor stor tilvekstvariasjon kvigene har innen ei besetning, men også innen landsdel og beitetype. Du vil i første omgang få tilbakemelding på tilveksten på dine dyr per e-post.

Ønsker du å bli med må du gjøre følgende:

1)      Registrer kvigenes brystmål i Kukontrollens Registreringsprogram på TINE Medlemssider (under HENDELSER – BRYSTMÅL), eller send måledata inn med veielappen. Oppgi brystomfang målt i centimeter, ikke meld inn vekter, da vektene på ulike målebånd kan ha litt ulik skala.

2)      Send e-post til hege.overrein@tine.no

3)      Fint om du også kan sende med informasjon som vist i tabellen nedenfor.  Vi trenger ditt prod.nummer for å finne måleresultatene, deretter vil resultatene anonymiseres.   Håper dere blir med på denne undersøkelsen om kvigenes tilvekst i beitesesongen !

Sett kryss for beitetyper osv.  og evt. kg daglig mengde kraftfôr.

Prod. nr. …………………………………..

Høge ureaverdier i beiteperioden

Av Line

Ingunn skrev en utførlig artikkel om urea her på bloggen for ca et år siden. Jeg vil her ta for meg noen momenter som er spesielt aktuelle i forhold til å kunne holde ureaverdier innenfor ønskede verdier i beiteperioden. I det området jeg jobber i (hovedsakelig Jæren) er den typiske utviklingen at ureaverdier på beite er moderate fra starten av sesongen, mens fra slutten av juli og utover får mange problem med at urea ligger for høgt. Det er ikke uvanlig med tankmelkverdier på 7 tallet, mens noen få havner enda høgere. Beitene i området er for en stor del dyrka mark, men også en del kulturbeite. Det brukes en del raigras, men mange bruker også en del timoteiblandinger.

 Hvorfor får vi denne dårlige utnyttingen av proteinet som fører til at dyra må bruke energi for å kvitte seg med overskuddet i form av urea?

Målinger av PBV i graset gjennom sesongen i området har vist at urea svinger en hel del i løpet av sesongen, prøvene lå generelt på et høgt nivå gjennom hele beiteperioden. Spesielt høge prøver kunne relateres til at de var tatt ut forholdsvis kort tid etter gjødsling. Kontinuerlig beiting på samme areal er vel det som byr på mest utfordringer i denne sammenheng. I praksis prøver en del å unngå diss svingningene ved å dele opp gjødslingen av arealet dyra går på slik at halvdelen er nygjødsla.

 Tilleggsfôr med rundballer/silo inne kan med fordel ha et moderat proteininnhold og moderat/høgt innhold av fiber. Slik sett kan nok årets 1. slått i området her passe godt, da mange fikk en sein slått p.g.a. det dårlige været. Mange fôrer mer inn enn det som er vanlig dette året, da mye regn fører til opptråkkede beiter. Det skulle derfor ligge til rette for å kunne få til en fôrrasjon med nok fiber, noe som ofte er vanskelig i en beitesituasjon. Dette har nok i alle fall tidligere år vært en medvirkende årsak til høge ureaverdier, når spruten står ut bak er ikke utnytting av næringsstoffene (inkludert proteinet) på noen måte optimal.

 

Mange opplever for høge ureaverdier selv om de bruker et kraftfôr med lågt proteininnhold, hva gjør man så?

 Sjekk energitilførselen generelt. Får dyra nok kraftfôr i forhold til grovfôropptaket? Dårlig vær og til dels noe vanskelige beiteforhold kan gi et tildels betydelig nedsatt fôropptak. Lettest å følge med på dette om en gir rundballer/silo som tilleggsfôr og kan følge med på hvilke mengder som går med av dette.

Sjekk om den høge ureaverdien kan skyldes at vommikrobene får tilført for lite lettløselige karbohydrater til å utnytte proteinet i fôret. Sukkerinnholdet i graset har vel stort sett lagt på et labert nivå med det været vi har hatt i sommer. Gir du en kraftfôrtype som gir nok (men ikke for mye) stivelse til vommikrobene? Det kan være aktuelt å skifte til et kraftfôrslag som gir mer stivelse til vommikrobene eller å gi en  grunnrasjon av bygg til alle kyr i tillegg til det kraftfôrslaget man allerede gir. Bygg vil i tillegg bidra med en låg PBV verdi i seg selv.

Er avføringen for laus og du ikke har mulighet til å justere dette med annet tilleggsfôr, er det et alternativ å gi tilskudd av betfiber/roesuper eller lignende. I tillegg til å ha en positiv innvirkning på vommiljøet har dette fôrmidlet også et lågt innhold av PBV.

Aktuelt å skifte til et kraftfôr med enda lågere PBV? Hvis den høge ureaen skyldes svært høge PBV verdier i graset, kan det være aktuelt å skifte til kraftfôr med enda lågere PBV. Urea Respons fra Felleskjøpet er et eksempel på en slik type kraftfôr.

Snyltere på beite

Av Eirin

Nå har vel de fleste fått ut kvigene på beite, med eller uten snylterbehandling. Det er flere måter å forebygge snyltere (innvollsorm) på. Ved sent utslipp (juli) vil smittefare være betydelig lavere enn ved utslipp i mai/juni, men beiteperioden vil jo naturlig nok bli betydelig kortere. Beiteskifte med sau/hest (bruke beitet til kviger annethvert år) er meget effektiv mot snyltere, men de fleste av oss har vel ikkje mulighet til denne vekslingen.

Det mest effektive er nok å snylterbehandle kvigene ved utslepp hvis de ikkje har vært ute før. Har de tidligere vært eksponert for snyltere, skal de være immune.

 Tørre somre, harde vintre, store beiter og få dyr, er faktorer som vil begrense smitterisiko på beite. Det er en økonomisk kostnad både å behandle og la være å behandle kvigene, så å vurdere smittafare vil være viktig. Får de innvollssnyltere er det ikke tvil om at dette vil gå voldsomt utover tilveksten over sommeren. Det er mange som sender kvigene ubehandlet på beite, og dette går bra i mange år. Men hva gjør vi om de blir angrepet i løpet av sommeren? Ser kvigeflokken litt skral ut, og de vokser lite; skal vi da sette i gang tiltak?

Om det fortsatt er en måned eller to igjen av beiteperioden vil det være effektivt, og sannsynligvis økonomisk lønnsomt, å behandle kvigene så fort som mulig i beiteperioden. Det mest effektive vil være (hvis du får fanget dem) å legge inn en ”vanlig” snylterbolus. Den vil ta knekken på de voksne snylterne i systemet nå, og etter hvert også egg og larver på sikt.

MEN: tilbakeholdelsesfrist på kjøtt og melk på ei kvige er 6 mnd etter innlegging av bolusen. Så her må det tas en vurdering. Alternativet er subkutan sprøyte med betraktelig kortere tilbakeholdelsesfrist. Problemet er at effekten av sprøyten vil ta livet av eksisterende voksne snyltere, men ikkje eggene.

 Følg med ekstra godt på kvigene om de er ubehandlet, og diskuter med din veterinær om hvilke tiltak som er best om du ser de er angrepet av noe. Har du råd til en sommer uten tilvekst på dine kviger?

Lykke til med kvigene i sommer, og følg oppfordringen til Hege om å måle dem ved ut- og innslepp!