Posts tagged ‘kraftfôrmengder’

Strategifôring ga 80000 sparte kroner!

Foto. Norsk Landbruk 6/2011

Av Ingunn

Nyleg stod det ein reportasje i Norsk Landbruk (6/2011) frå Ulsrød gård som er drive økologisk med ei kvote på 400 000 liter. Mjølkeprodusent Torgeir Ulsrud (bildet, Foto: Norsk Landbruk 6/2011) fortel at han tidlegare ga kyrne tradisjonell fôring etter kor mykje kyrne mjølka, noko som vart justert gjennom tildeling av kraftfôrmengder. Kyr med høg avdrått fikk mykje kraftfôr medan kyr med låg avdrått fikk mindre kraftfôr. Ved å gå over til strategifôring, der ein fôrar alle kyrne likt mot ein ønska avdrått (8000 kg EKM hos Ulsrød), har Ulsrød spart kraftfôrkostnader på 80 000 kr på eit år!! Strategifôring inneber altså at ein på førehand definerar kva avdrått ein ønskar i besetningen, har analyse av grovfôret, og så bereknar TINE Optifor kva kraftfôrtype og -mengder som gir den mest økonomiske og ernæringsmessig optimale blandinga som passar til den ønska avdråtten og den grovfôrkvaliteten ein har. 

Torgeir Ulsrød fortel at han ikkje ville trudd at kyrne kunne mjølke 40 kg på 5 kg kraftfôr før han fikk eit par eksempel på det frå eigen besetning. Det er han nok ikkje åleine om!! Dette skuldast i stor grad at han har god kvalitet på grovfôret og at kyrne kompenserar for reduserte kraftfôrmengder med å ta opp meir grovfôr. Dei som ønskar å lese heile artikkelen frå Ulsrød gård finn den her.

Reportasjen frå Ulsrød gård viser at det kan vere mykje å hente økonomisk ved å gå over til strategifôring. Ein dårlegare grovfôrkvalitet vil sjølvsagt kreve noko meir kraftfôr enn i dette tilfelle, men dei fleste vil nok ha mykje å hente på å ta ei grovfôranalyse for å kunne velge eit kraftfôrslag gjennom Optifor som passar til grovfôret på eigen gard. Dette vil gjere at ein lettare når avdråttsmålet gjennom ernæringsmessig riktig fôring, reduserer kostnader til eit evt. dyrt kraftfôr, mulig reduserte kraftfôrmengder, reduserer evt. unødig utslepp av N gjennom urin/gjødsel og betrar helsestatusen hos kyrne.

Vi i TTF er veldig glad for at Ulsrød har lykkast så godt med fôringa. Dette viser at rådgivinga som blir gitt og verktøyet (TINE Optifôr) vi har er bra. Så er det opp til produsentane å våge å satse i litt andre baner enn dei tradisjonelle (fôre slik ein alltid har gjort) og sjå nytten i å betale litt for fôringsrådgjeving frå TINE :o).

Advertisements

mai 3, 2011 at 10:18 am Legg igjen en kommentar

Kraftfôrtildeling før kalving – hvor mye er passe?

Av Anitra

Det er to hovedårsaker til at det er anbefalt å gi kraftfôr til kyr i god tid (2-3 uker) før de kalver. Da responderer kyrne både med å melke bedre frå starten, og de tåler bedre videre kraftfôropptrapping etter kalving når dette blir gjort.

1)      Kua har et helt mikrobesamfunn i vomma med mange ulike arter. Grovt sagt kan en si at hver stamme har sine egne spesialiteter og fôrtyper som de foretrekker å leve på og fordøye, og dermed vil sammensetninga av mikrobesamfunnet i vomma bli tilpassa den fôrrasjonen som kua eter. Det å bygge opp og ned bakteriestammer i fordøyelsessystemet er ikke gjort over natta. Ved å gi kua gradvis økende mengde kraftfôr fra noen uker før kalving, vil hun bygge opp de mikrobestammene som er gode på kraftfôrfordøyelse, slik at ikke livet som nykalva ku med relativt store daglige kraftfôrrasjoner kommer som ’julekvelden på kjerringa’ på fordøyelsen hennes.

2)      Kraftfôret kua får før kalving gir henne ekstra energi og signal om gode tider, og at her er det bare å sette i gang og melke mye.

Men – det er også en del negative effekter av å gi betydelige kraftfôrmengder før kalving, slik at prinsippet ’jo mer jo bedre’ er en dårlig regel for forberedelsesfôringa.

Kua har lavt energibehov de månedene hun bare går høydrektig uten å melke, og for mye kraftfôr for lenge får henne til å legge på seg. Det er sjelden noe problem at kyrne er for tynne når de sines her i landet, og da er det lite heldig at de legger på seg enda mer før de kalver igjen. At kua har godt hold når hun kalver virker positivt på melkeytelsen, fordi holdet på samme måte som kraftfôr i tida før kalving gir kua signal om å melke. Men en negativ bieffekt av godt hold, er redusert grovfôropptak og økt fare for produksjonssjukdommer. Det å få mest mulig energi inn i ei nykalva ku vil være en målsetning for de som ønsker høy ytelse. Men ei ku vil begynne å fungere rimelig dårlig når kraftfôret begynner å komme over 60-70% av tørrstoffet av det hun eter. Dess mer grovfôr ei ku eter, dess større daglige kraftfôrrasjoner kan hun altså takle. Ei feit nykalva ku vil altså fortere få trøbbel med å takle store kraftfôrrasjoner etter kalving enn ei som er i passe hold. Det vil også være en mye større utfordring å fôre slik at en unngå mjølkefeber ved kalving og for stort tap i hold med påfølgende fare for husmannssjuke/ketose hos ei feit ku. Fokus på holdet ved kalving er derfor svært viktig, og vi anbefaler at det bør ligge på 3,5-3,75.

En annen negativ bieffekt av for store kraftfôrmengder før kalving, er faren for melkespreng før kua har kalvet og dermed jurhelseproblemer.

Vi vet altså en god del om HVORFOR en verken skal gi for mye eller for lite kraftfôr før kua kalver, men det er mye vanskeligere å svare på hvor mange kg som er akkurat passe på kalvingsdatoen til ei ku. Ute i det praktiske liv vet jeg at det går helt greit i besetninger som har rutine på å trappe opp til både 1, 2, 3 og 4 kg kraftfôr på beregna kalvingsdato, mens andre besetninger som gjør akkurat det samme har problemer. Vil en fremme et godt grovfôropptak er det viktig at kraftfôrmengda ikke er for høy (substitusjonseffekt). Kraftfôr er dyrt og derfor bør en heller ikke gi mer enn det som det er behov for.

Etter diskusjon og vurderinger internt i Topp Team Foring har vi kommet fram til følgende opptrappingsanbefalinger, som er lagt ut som en lenke under ’Hjem/arkiv’ under fôrplanleggingsprogrammet Optifôr.

Dette er noe svakere anbefalt tildeling før kalving enn det som har vært anbefalt tidligere – hvordan stemmer anbefalingene overens med erfaringer og rutiner hos dere ’ute i felten’? I tabellen ovenfor er kraftfôrmengden før kalving relatert til ønska årsytelse, men noe som også har svært stor betydning er grovfôrkvaliteten – hvis man har en grovfôrkvalitet som tilsier at en jevnt over må opp på 14 kg kraftfôr på topp til kyr som skal få 9000 kg i årsytelse skal man kanskje ligge på 3-4 kg på kalvingsdato, mens de som oppnår 9000 kg på kyr som ikke får mer enn 10-11 kg kraftfôr på topp heller ikke gir mer enn et par kg før kua faktisk har kalva.

september 10, 2010 at 1:38 pm 11 kommentarer

Tiltak ved grovfôrmangel i melkekubesetninger

Av Ingvild, Åse og Ann Turi

Planlegg vinterfôringa

På Sørlandet og deler av Rogaland har tørke ført til avlingssvikt i år. Indre deler av Troms er rammet av overvintringsskader etterfulgt av en kald og våt sommer med vanskelige innhøstingsforhold. I de mest ekstreme tilfellene er avlingsnivået ned i 20-25 % av normalår.Når det er rikelig med grovfôr fokuserer vi på hvor mye grovfôr vi kan få kua til å ete og omsette. I år er situasjonen fullstendig snudd på hodet for storfeprodusenter i områder som har sterkt redusert avling, og spørsmålet blir heller hvor LITE grovfôr kua kan greie seg med.

Mest aktuelle tiltak for de fleste er å øke kraftfôrandelen for å spare grovfôr. Kjøp av grovfôr blir en uøkonomisk løsning når grovfôrprisen overstiger kraftfôrprisen, men bruk av kraftfôrmidler med høyt innhold av fiber og moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse, evt. noe innkjøp av strukturfôrmidler kan være nødvendig, avhengig av hvor stor tilgangen er på grovfôr.

Under er det vist et eksempel på fôrplan for voksen ku med timotei/engsvingel slått 1-2 uker etter skyting, restriktiv fôring (orange plan) sammenlignet med surfôropptak og kraftfôrbehov ved appetittfôring (grønn plan). Det er brukt samme surfôr i begge fôrplaner (med 26% tørrstoff).  I tillegg er det valgt å bruke halm som strukturfôr i den orange planen, mens det er brukt en kraftfôrtype som er tilpasset seinslått fôr ved høy energi og proteinverdi.

I tilfeller der grovfôravlinga er nede på 20-30% av normalt må en rasjonere grovfôret til de dyra som trenger det mest.

Uansett hvilke måter en velger å tilpasse seg grovfôrmangel på, vil tapet være minst dersom en klarer å opprettholde kvoteoppfyllinga, så dette bør være overordna mål for de som driver med melkeproduksjon. Utslakting av dyr vil gi langvarig økonomisk tap, og er hos de aller fleste en dårlig løsning. Hos noen kan det være aktuelt å redusere antall mjølkekyr og heller øke ytelsen. Slaktedyr kan fôres raskere fram for å spare grovfôr.

Start med å få oversikt over grovfôrlageret, og få gjort en vurdering på tørrstoffinnhold, strukturverdi og energiinnhold. Da har du et grunnlag for å si om det må kjøpes inn grovfôr for å sikre et minimum av struktur til alle dyra.

Sett opp en plan for disponering av grovfôret gjennom vinteren, og på grunnlag av dette kan det settes opp fôrplan etter prioritet mellom dyr.

Pass på å sjekke grovfôrlageret opp mot fôrdisponeringsplanen gjennom vinteren. I fôrdisponeringsplanen til TINE-rådgiverne kan du få ut forventet restlager på to sjekkdatoer i løpet av perioden planen gjelder for. Det er viktig å sjekke fôrlageret på disse datoene og revidere planen dersom avviket er stort.

Fôringsrutinene er avgjørende for å oppnå bra resultat i ekstremsituasjoner der kraftfôrandel er 70- 80% på tørrstoffbasis; 

  • Max 2-3 kg kraftfôr per tildeling til melkekyr
  • Flere enn to tildelinger av grovfôr per dag/litt grovfôr før kraftfôrtildeling (grovfôr 1-1,5 timer før kraftfôrtildeling til melkekyr)
  • Mest og best grovfôr til høytytende kyr og kalver
  • Kviger og kyr i seinlaktasjon kan få det minst næringsrike fôret
  • Plassering av kyr i forhold til behov 
  • Max 2 kg kraftfôr per tildeling til okser

Kanskje noen vil dele sin erfaring med hvordan de løste et bunnår på grovfôrsida?

august 26, 2010 at 9:23 am Legg igjen en kommentar

Hvor mye kraftfôr skal jeg gi kvigene mine?

Av Bozena

Den Faglige rapporten for 2009 er kommet. Alle landets produsentlag er rangert etter mange kriterier, alt fra; melkeproduksjon, melkekvalitet, dyrehelse, fruktbarhet og slakteresultater.  Variasjonen er stor, både på distrikts- og selskapsnivå. Men felles for alle produsentlag, uansett av landsdel, er den samme trenden som har vært i de siste tre åra når det gjelder ”Tall årskyr per bruk” (Fig. 9) og ”Kg EKM per årsku” (Fig. 11). Den er økende. Ser vi på ”Slaktevekt ku inkl. ungku”, er den også på vei opp i alle selskaper.

Økende besetningsstørrelser setter større avdråttskrav til den enkelte ku. Siden fôropptaket og deretter melkeproduksjon henger sammen med kustørrelse, er det blitt mer fokus på kvigeoppdrett med tanke på høyere innkalvingsvekt.

Som rådgiver får jeg ofte følgende spørsmål: Hvor mye kraftfôr skal jeg gi til kviger som er 5 -6 -8-9-12-15-måneder gamle etc.? Er det nok med 1kg? Hva med de drektige som er over 18 mnd? osv. Hva slags kraftfôrtype skal jeg gi og hvor mye? Det er kraftfôret som står i fokuset. Men hva med grovfôr? Hvor mye vet vi om kvaliteten på grovfôret som brukes på kviger? Jeg mener at grovfôret alt for ofte blir oversett og undervurdert. Grovfôret er noe som alle har, eller som noe man kan kjøpe ved behov. Vi ser for eksempel rundballer liggendes mange plasser.

Påstanden min underbygger Fig.1 i Faglig rapport KU2009: ”Antall grovfôrprøver per 100 medlemmer i husdyrkontrollen fra innehøstingssesongene 2007-2009”, er prøver som er analysert fra august til februar. Ved å summere prøver fra første og andre slått for 2009 får jeg fra 0,3 til 0,6 prøver per medlem i KK avhengig av selskap. Er det nok? Jeg vet at det finnes produsenter som tar mange prøver, og de er overbevisst at de gjør det riktige og tjener fort inn analysekostnaden og mye mer. Men det er mange som ikke har tatt en eneste prøve på mange år! Og i dette tilfelle er det vanskelig å svare riktig på det ”enkle” spørsmålet om det er nok med 1kg kraftfôr, eller for mye/for lite. Men har du tatt fôrprøve, og har klare mål til innkalvingsvekt og alder, så er det ganske enkelt. Med Tine Optifôr Ungdyr, kan både produsent og rådgiver, regne ut grovfôropptaket og kraftfôrbehovet m.m.

For å illustrere betydningen av grovfôrkvalitet på kraftfôrbehovet for kviger, som skal kalve ved 24 mnd og ha innkalvingsvekt på 560kg, benytter jeg meg av to grovfôrkvaliteter fra Sunnmøre.

Tab. 1. Grovfôrkvaliteter brukt i utregningen.

Næringsinnhold Grovfôr 1 Grovfôr 2
TS, % 23,8 27
Råprotein, (g/kg TS) 106 143
NDF, (g/kg TS) 545 481
Uford. NDF, (g/kg NDF) 220 111
Fylleverdi, (FV/kg TS) 0,55 0,48
AAT 20kg TS,(g/kg TS) 74 79
PBV 20kg TS, (g/kg TS) -8 23
Nettoenergi 20kg TS, (MJ/kg TS) 5,73 6,33

 

For å finne ut kraftfôrbehovet bruker jeg verktøyet Optifôr Ungdyr.

Tab. 2. Utregnet kraftfôrbehov f.o.m. 4 mnd. t.o.m.24 mnd. (kalving).

Alder, mnd. Lev. vekt, kg Grovfôr1, kg Elite80, kg Grovfôr2, kg Elite80, kg
4 114 5,4 2,3 8,9 1,0
6 164 8,8 2,6 12,8 1,1
8 221 12,7 2,8 17,1 0,9
10 278 17,0 2,6 21,6 0,456
12 334 21,9 2,0 25,1*  
14 386 26,6 1,3 25,9*  
16 432 30,6 0,59 26,3*  
18 472 33,5   26,3*  
20 507 34,2   26,8*  
22 536 35,9 0,113 28,5*  
24 560 27,2 3,2 23,6 0,002

*Nødvendig med halm for å unngå fete kviger.

** Mineraltilskudd

De to forskjellige grovfôrkvaliteter viser at det er vanskelig å anbefale riktig kraftfôrmengde til kviger uten å ha kjennskap til næringsinnholdet i silo. 1 kg kraftfôr i lag med Grovfôr1 sikrer ikke den planlagte innkalvingsvekt på 560kg. 1 kg kraftfôr i lag med Grovfôr2 gir mye høyere tilvekster enn den planlagte, og gir dermed fete kviger ved kalving.

Konklusjon:

Har du klare målsettinger for kvigeoppdrett og derigjennom melkeproduksjon, så bør du kjenne til innholdet i grovfôret ditt. Det kan bli dyrt å bomme alt for mye på under- eller overvurdering av grovfôrkvaliteten i forhold til kraftfôrbruket, innkalvingsvekt og hold på kviger.

Kraftfôrmengde henger sammen med kvaliteten på det grovfôret som en har til disposisjon. Det samme gjelder både for melke- og kjøttproduksjon 

mars 24, 2010 at 7:26 am 4 kommentarer

Eksempel på fôrplan til okser med TINE Optifôr ungdyr

Av Line 

Ungdyrdelen i TINE Optifôr ble tatt i bruk for litt over et år siden, med mulighet for fôrplanlegging for kviger, okser og kastrater fra 3 mnd alder. Jeg kommer ikke inn på alle detajer om bruk av programmet her, men vil kort presentere et bruk der bonden har tatt i bruk TINE Optifôr og laget fôrplan til oksene. Gården slakter ca. 10 okser i året, bare eget påsett. Etter plassen i fjøset og standard på innredning passer det at oksene er 17 -18 mnd og om lag 300 kg i snitt ved utslakting. Det er god tilgang på tidlig høsta raigrassurfôr med god gjæringskvalitet og moderat proteininnhold. Kraftfôrmengdene som er brukt er som i tabell 1. Oksene går i lausdrift i et eldre fjøs, der verken ventilasjon eller oppstallingsfohold ellers er helt optimale. Det er til nå slakta 11 okser som er fôra etter dette opplegget.
 
 
Resultat: Oksene har vært 307 kg på 18 mnd. Middel slaktevekt har vært 530 g/dag.
 
Hovedmålet i dette opplegget har vært å oppnå ønska slakteresultat (300 kg/18mnd) med mest mulig bruk av grovfôr. Bonden var i utgangspunktet skeptisk til å bruke så lite kraftfôr som fôrplanen viste, men er godt fornøyd med oppnådd resultat så langt. Vi målte også en del unge okser i høst og rapporterte brystmålene inn i kukontrollen. (Resultatene vises som levendevekter i figur 1). Disse oksene skal slaktes i løpet av 2010, og ser ut til å ligge i rute til å kunne oppnå ønsket slaktevekt på rett alder. 
 
Med dårligere grovfôrkvalitet vil selvsagt behovet for kraftfôr øke på alle alderstrinn. I alle fôrplaner jeg har laget så langt avtar behovet for kraftfôr etter 12 mnd alder, uavhengig av grovfôrkvalitet og ønsket tilvekst. Med svært restriktiv tildeling av grovfôr blir kraftfôrkurven flatere.
 
Er det noen som har kommentarer til fôrplanen så tar jeg gjerne imot innspill.
 
  

februar 26, 2010 at 4:29 pm 4 kommentarer

Har du dårligere grovfôrkvalitet i år?

Av Arnt Johan

Grovfôrets energi og proteinverdi er de viktigste målene på grovfôrkvalitet. Andre viktige mål er NDF (Buskap nr 6/1999) og gjæringskvalitet. Generelt ønsker vi en høy energiverdi i grovfôret til mjølkekua, gjerne over 6,30 MJ pr kg TS (0,91 FEm). Det er ønskelig at proteininnholdet ligger mellom 140 og 160 gram pr kg TS.

 Analyser av årets grovfôrkvalitet fra Midt Norge viser så langt en dårligere energi- og proteinverdi enn 2008 (Tabell 1 og 2). Årsaken er en høyere andel iNDF (ufordøyelig andel NDF) som sannsynligvis skyldes tørt og delvis varmt vær tidlig i vekstsesongen både for 1. og 2.slått (se Husdyrforsøksmøtet 2002). Nedgangen i proteininnhold kan ha sammenheng med svakere nitrogengjødsling i 2009 og klimatiske forhold som har redusert tilgang til nitrogen fra jorda. Forskjellen mellom årene er størst for 2.slått, men variasjonen mellom høye og lave verdier er store både for 1.slått som 2.slått.

 Tabell 1. Sammenligning av gjennomsnittsverdier i 1.slått fra 2008 og 2009 og gjennomsnittet av de 10 % høyeste og 10 % laveste verdiene i 1.slått fra 2009.

 

1.slått 2008

800 prøver

1.slått 2009

438 prøver

1.slått 2009

10 % høyeste

1.slått 2009

10 % laveste

Råprotein, g/kg TS

151

144 171

117

NDF, g/kg TS

529

522 578

463

iNDF, g/kg NDF

174

198 244

151

NEl MJ/kg TS

6,15

6,07 6,41

5,66

Tabell 2. Sammenligning av gjennomsnittsverdier i 2.slått fra 2008 og 2009 og gjennomsnittet av de 10 % høyeste og 10 % laveste verdiene i 2.slått fra 2009.

 

2.slått 2008

500 prøver

2.slått 2009

215 prøver

2.slått 2009

10 % høyeste

2.slått 2009

10 % laveste

Råprotein, g/kg TS

157

145 175

123

NDF, g/kg TS

499

502 551

456

iNDF, g/kg NDF

166

212 256

162

NEl MJ/kg TS

6,24

5,99 6,32

5,62

Ved å bruke en grovfôrkvalitet tilsvarende gjennomsnittet fra 2.slått i 2009 vil det være behov for 1 kg mer kraftfôr i topplaktasjonen enn med 2.slått fra 2008. Behovet for kraftfôr vil øke med ca 350 kg for hele laktasjonen. Dette gjelder for en 305 dagers ytelse på 8000 kg EKM og en toppytelse på ca 35 kg EKM.

 Oppnådde du 8000 kg i ytelse med 12 kg kraftfôr i 2008 så vil ytelsen i 2009 bli ca 600 kg lavere ved å gi samme mengde kraftfôr med 2.slått fra 2009. Fyller du da kvota?

Har du tidligere gitt 12 kg kraftfôr er det aktuelt å bytte til et mer energirikt kraftfôr dersom du skal øke kraftfôrmengden

Vet du hvilken grovfôrkvalitet du har?

Ved å ta en eller flere grovfôranalyser så kan en mer presist planlegge fôringa. Det vil gi et mer optimalt forhold mellom grovfôr og kraftfôr, og det vil forebygge en ytelsesnedgang.

Dersom du ikke tar ut grovfôranalyse, hva er årsaken til det?

november 18, 2009 at 11:13 am 6 kommentarer

Kva er ein god fôrplan ?

Av Åse

GrovfôrkvalitetEtter å ha vore med på å utvikle dataverktøyet TINE OptiFôr Ku er eg spent på korleis produktet blir motteke av mjølkebøndene. Det blir lagra 13.-14.000 fôrplaner på TINE OptiFôr Ku pr. år nå. Dette er jeg bare delvis fornøgd med. Dette tyder på at mange buskapar fortsatt brukar ein standard fôrplan som grunnlag for å fastsetja kraftfôrmengder til kyrne.  Altså ein plan som ikkje direkte er basert på grovfôranalyse på garden, og heller ikkje er tilpassa den aktuelle buskapen når det gjeld kor store kyrne er, fett- og protein-% i mjølka, om det er lausdrift eller båsfjøs, og om det er 100 % appetittfôring med grovfôr. Dette synest eg er litt rart…

TINE utvikla OptiFôr Ku av to hovudgrunnar:  For å ta i bruk den beste fôrvurderinga (NorFor), og for at det skal vera lettvint og dermed billig å lage fôrplaner spesielt tilpassa kvar enkelt buskap. Dette meiner vi skal bidra til best mogleg økonomisk resultat hjå mjølkeprodusentane.

For å lage ein god fôrplan må eg veta kvaliteten på hovudgrovfôret som buskapen skal eta.  Og nå legg laboratoria (Eurofins og FKRA) analyseresultata direkte inn i OptiFôr – veldig lettvint! Tilsvarande legg kraftfôrbransjen inn opplysningar om alle kraftfôrtypene og mineralblandingane. Andre fôrmiddel kan eg enkelt hente inn normale fôrverdiar for. Vidare må eg veta ”alt” om kyrne i buskapen; kor lenge etter kalving, kor mykje dei mjølkar, rase og gjerne kor store dei er.  OptiFôr hentar dette rett frå Kukontrollen. Dermed ligg alt til rette for effektiv fôrplanlegging. Og OptiFôr (via NorFor-serveren som står i Danmark !) kan rekne ut billegaste fôrrasjon til kvar enkelt ku veldig fort. Derfor kan eg setja opp fagleg og økonomisk gode kraftfôrlister kjapt – også i store buskaper.  Det kan TINE-bønder sjølve gjera også. Men det er nok lurt å gå på kurs fyrst.

OptiFôr tilbyr ulike typer fôrplaner, alt etter bondens behov og ynskje. Oftast er det mest praktisk med individuelle kraftfôrlister. Da reknar OptiFôr ut rett mengde til kvar ku spesielt. Du velger sjølv om den skal setjast opp ut frå avdrått på siste mjølkeveging, eller ut frå planlagt avdrått. Da set du inn mål for kva 1. kalvskyr, 2.kalvskyr og eldre kyr skal mjølke i heile laktasjonen.  Slik er det mogleg å styre mot bestemte avdråttsmål, og likevel få ferdig ”kraftfôrliste” til kvar ku for eksempel kvar månad. ”

Så eg vil påstå at OptiFôr gjev meir praktiske og betre fôrplaner enn standard fôrplaner, som du kan få for eksempel frå kraftfôr-leverandøren din.  Desse er ei grov hjelp, og foreslår kraftfôrmengder gjennom laktasjonen ved for eksempel tre ulike grovfôrkvalitetar og ulike avdråttsnivå. Du kan sjølvsagt ha grovfôranalyse og dermed velja plan for omlag riktig energi-innhald i fôret, men korleis velja riktig kraftfôrtype? Det er ikkje alle fôrprøver som fylgjer vanlege samanhengar mellom energi og protein.   Og du får ein jobb kvar månad med å plassere kvar ku riktig i høve til standardplanen for å finne riktig kraftfôrmengde. Eller du må greie å legge standardplanen inn i fôrtabellane i fjøs-PC’n din. 

Nå er eg spent på andres synspunkt her på bloggen…..

Utan grovfôranalyse er det fort gjort å bomme dugeleg på kor godt grovfôret eigentleg er. Berre les meir her…….

november 11, 2009 at 8:15 pm 12 kommentarer


Arkiv