Posts tagged ‘stivelse’

Leverbyllar

Av Kari

Eg er nøkkelrådgjevar for ein buskap som har fått merknader på levra til ein stor del av oksane som er slakta, til tider mellom tredjedelen og halvparten av oksane. Det hender at dei får merknader på levra til vaksne kyr òg. Dette er ein stor lausdriftsfjøs der oksane går i bingar. Dei får relativt mykje kraftfôr, opp i 5,5 kg Favør 80 pr dag, litt rundballesurfôr og etterkvart innkjøpt ammoniakkbehandla halm då det er lite grovfôr på garden. I samband med at vi skulle  finne ut av grunnen til merknadane, kom vi inn på temaet leverbyllar.

 Sur vom vert òg kalla subklinisk vomacidose eller SARA ( sub acute ruminal acidosis ). Sur vom kjem av ubalanse i fôringa. Har ein mykje lettfordøyelege karbohydrat ( t.d. kraftfôr ) i fôrrasjonen i høve til strukturfôr, dett ph i vomma og ein får dårlegare fordøying av fiberdelen i grovfôret. Fôropptaket og fôreffektiviteten går ned.

I oktober 2010 hadde Ingunn eit innlegg her på bloggen som handla om sur vom. Der er det lenkjer til meir stoff om temaet.

 Har ein vomacidose fleire gongar og over lengre tid, kan ein få skade på vomslimhinna.  Dette kan føre til ein betennelsestilstand der bakteriar, endotoksin og andre bakterielle produkt kan passere til blodet og vidare via portåra til levra. Der vert det skadar og byllar. Når det gjeld ungdyr, er det ikkje alltid ein ser symptom på at dei har leverbyllane. I alvorlege tilfeller ser ein nedsett fôropptak og dårlegare fôreffektivitet.

I Danmark har ein buskapar der fôrseddelen hovudsakleg inneheld fôrmiddel med mykje karbohydrat og der er problemet med leverbyllar større enn i Norge.

I buskapen eg arbeider med har vi vurdert å gå over til eit kraftfôr med mindre vomnedbrytbar stivelse og i tillegg sjå på samansettinga av heile fôrrasjonen.

 Kva erfaringar har de produsentar med dette ? Har de merknader som gjeld levra på slakteoppgjeret ?

Advertisements

mai 24, 2011 at 6:20 pm Legg igjen en kommentar

Helsæd – interessant grovfôr til mjølkeku?

Av Harald

Jeg blir rett som det er spurt om alternative eller supplerende grovfôrslag til grassurfôr. Grovfôrets næringsverdi er i hovedsak bestemt av fordøyeligheten hvor fordøyelsesegenskapene til NDF betyr mest. Derfor er det viktig at når supplerende grovfôrsalg vurderes så bør de ha minst like høy fordøyelighet som grassurfôret. Hvilke alternativer har vi så? Et alternativ er helsæd av korn, først og fremst av bygg og hvete. I flere land er det økt interesse for å bruke det som et supplement til grassurfôr, spesielt i områder hvor det ikke er mulig å dyrke mais på grunn av for kort vekstsesong. Hvorfor er helsæd interessant? En årsak er det dyrkingsmessige som ledd i et vekstskifte og en bedre utnyttelse av husdyrgjødsla i et grovfôrbasert produksjonssystem. Fôringsmessig er det interessant fordi det kan tilføre næringsstoffer som utfyller grassurfôret. Vommikrobene trenger tilførsel av både lettfordøyelige (sukker og stivelse) og tungtfordøyelige karbohydrater (NDF) for å oppnå en høy fordøyelse av fôret. Fersk gras har vanligvis et høyt innhold av sukker (10 -25 % av tørrstoffet; ofte kalt vannløselige karbohydrater), men i forbindelse med ensilering blir en stor andel omdannet til mjølkesyre som vi er helt avhengig av for å få en lagringsstabil masse. Mjølkesyre har samelignet med sukker lavere energiverdi for vommikrobene og det er derfor viktig å tilføre lettfordøyelige karbohydrater for å stimulere mikrobeaktiviteten i vomma. Ved siden av korn til modning er grovfôr som inneholder stivelse et interessant supplement. Surfôr av mais er aktuelt bare noe få steder, mens helsæd av hvete og bygg er aktuelt mange steder i landet. Utfordringen med helsæd som fôr er å få til den riktige balansen mellom stivelse og NDF (korn/halm forholdet). For tidlig høsting gir lite stivelse mens for sen høstig gir et høyt innhold av NDF og dermed en lavere fordøyelighet. En stor utfordring er derfor å finne/treffe det riktige høstetidspunktet. Det generelle bildet fra en rekke forsøk er at helsæd gir et lavere grovfôropptak og mindre mjølk dersom man ikke oppnår samme fordøyeligheten som i graset eller at næringsstoffer i helsæden ikke utfyller næringsstoffene i graset. Fôringsmessig er derfor helsæd mest interessant sammen med tidlig høsta gras med lavt NDF innhold og høyt proteininnhold. Helsæd i blanding med en slik graskvalitet vil gi en fôrrasjonen mer struktur (bedre vommiljø) og en bedre proteinutnyttelse ved at overskuddsprotein i graset (PBV) blir fanget opp av et overskudd av lettfordøyelig stivelse i helsæden. Det vil gi mer mikrobeprotein og dermed en høyere AAT tilførsel.

Basert på to finske forsøksserier (Jaakkola et al, 2001) med bygghelsæd vil jeg vise hvordan høstetidspunkt og blandingsforhold påvirker grovfôropptaket og mjølkeytelse. Tabell 1 viser hvordan utviklingsstadium (høstetidspunkt) påvirker den kjemiske sammensettingen i helsæden.

Tabell. Effekt av utviklingsstadium (høstetidspunkt) på kjemisk sammensetting av bygghelsæd (BH)

  BH1 BH2 BH3
Dager fra såing til høsting 69 76 82
Dager fra skyting 14 21 27
Tørrstoff, g/kg 318 391 441
Råprotein, g/kg TS 99 93 95
NDF, g/kg TS 434 406 417
Stivelse, g/kg TS 187 270 278
Vannløselige karbohydrater 44 40 96
Mjølkesyre, g/kg TS 46 41 29
Avlingsmengde, kg TS/daa 540 670 680

 

Innholdet av stivelse er tydelig påvirket av høstetidspunktet, og ved en høsting 21 dager etter skyting er NDF og stivelsesinnholdet på samme nivå som vi finner i norsk maissurfôr. Grassurfôret (GS) som ble brukt i dette forsøket var av middels kvalitet og hadde et NDF innhold på 502 g/kg TS. I de forsøksleddene hvor det ble brukt en blanding av gras og helsæd var blandingsforholdet 60:40. Tabell 2 viser produksjonsresultatene fra forsøket.

Tabell 2. Effekt av grassurfôr (GS) og bygghelsæd (BH) på opptaket av grovfôr og produksjonsresultater

  GS BH2 GS + BH1 GS+BH2 GS+BH3
Kraftfôr, kg/d 10,8 10,5 10,8 10,4 10,5
Grovfôr, kg TS/d 10,7 10,5 11,9 12,0 12,2
Mjølk, kg/dag 27,6 27,5 29,3 28,7 28,9
EKM, kg/dag 28,3 28,2 30,4 30,2 29,6
Protein, g/kg 32,5 33,7 33,5 34,1 33,6
Fett, g/kg 42,8 41,7 42,6 43,6 41,7
Urea, mM/l 3,5 4,0 3,5 3,5 3,7
Fordøyelighet, %          
   Organisk stoff 69,9 68,2 69,5 69,1 69,1
   NDF 58,1 41,9 54,1 53,1 54,0
Vektendering, g/dag 280 -200 370 220 500

 Sammenlignet med bare grassurfôr ga en blanding av gras + helsæd et grovfôropptak som i gjennomsnitt var 1,3 kg tørrstoff høyere, men forskjellen var ikke statistisk sikker. Heller ikke forskjellene i mjølkeytelse og kjemisk sammensetting var statistisk sikre selv om forskjellen i EKM var 1,7 kg/dag. Derimot var det i gjennomsnitt en større vektøkning hos kyrne som fikk en blanding av de to grovfôrsalgene. Sammen med mjølkeresultatene viser vektendringene at energiopptaket var noe høyere for blandingsrasjonene og grassurfôr en i rasjonen hvor helsæd ble brukt alene. Dette forsøket viser samme resultatet som mange andre forsøksserier at det kan være lite å hente ved å bruke helsæd av korn dersom man har et grassurfôr som har et NDF innhold høyere enn 500 g/kg TS. Derimot er det observert positive effekter når NDF innholdet i graset er under 500 g/kg TS. Det kan skyldes at helsæden da gir en positiv effekt på strukturen i rasjonen. Dette forsøket viser at er viktig å holde oppe fordøyeligheten av organisk stoff og samtidig unngå for mye ufordøyelig NDF. Ut fra en vurdering av avlingsmengde og stivelsesinnhold bør helsæden høstes ca 3 uker etter begynnende skyting. Andre forsøk har vist at blandingsforholdet mellom gras og helsæd bør ligge på ca 70:30. Gras og helsæd bør fôres sammen i en blanding og ikke hver for seg. Samtidig er det viktig at helsæden snittes til en kuttelengde på 3-4 cm for å sikre et høyt opptak.

Et interessant alternativ til forsøket beskrevet ovenfor er å høste helsæden ved en høyere stubbehøyde (eksempel 10 cm under akset). Da vil innholdet av stivelse øke betraktelig samtidig som innholdet av NDF går ned. Det vil gi et fôr med en vesentlig høyere fordøyelighet. Bruker man samtidig en tidlig byggsort og dekkvekst av gras kan det gi en interessant gjenvekst som kan passe utmerket som fôr til sinkyr og eldre kviger. 

 Hvis noen av leserne av bloggen har egne erfaringer med bruk av helsæd vil vi gjerne høre om dem.

januar 25, 2010 at 10:36 am 4 kommentarer

Stivelse i bygg

Av Anita

Stivelse er den lettest tilgjengelige energikilden i kraftfôret, og en stor andel av stivelsen i kraftfôret til mjølkeku kommer fra bygg. Bygg er et robust kornslag, og godt tilpasset det norske klimaet og dyrkingsforholdene her. Nylig avsluttet jeg doktorgradsarbeidet mitt ved UMB, der vi ønsket å finne ut om forskjeller i oppbyggingen av stivelse kan ha innvirkning på hvordan den blir nedbrutt i vom og i tarm (les mer..). Det overordnede spørsmålet var om vi, gjennom å velge byggsorter tilpasset næringsbehovet hos dyra, kan øke innslaget av norsk bygg i kraftfôret.

Siden stivelsen i bygg er lettfordøyelig, kan store mengder, som tidligere diskutert her på bloggen, virke negativt inn på vommiljøet og fiberfordøyelsen. En viss andel av bypass-stivelse kan virke positivt på mjølkeytelsen og proteinprosenten.

Stivelse er bygget opp av amylose og amylopektin, som er kjeder av glukose. Mens amylose hovedsakelig er rettkjeda, har amylopektin en forgreina struktur. Innholdet av amylose i bygg varierer fra 0-46%, og ligger normalt på ca 25%. Amylose har vist seg å kunne lage komplekser med fett, og høyt innhold av amylose har vært forbundet med lavere nedbrytningsgrad av stivelse. Stivelse er organisert som runde korn med varierende størrelse, og er pakket i mer eller mindre tette nettverk. Små stivelseskorn er forventet å bli raskere brutt ned enn store på grunn av den store overflaten i forhold til volum. Rundt stivelseskornene kan det være en kappe av protein, og styrken på denne er avgjørende for hvor tilgjengelig stivelsen er for fordøyelse. Eksempelvis har mais en sterk proteinkappe i forhold til bygg, noe som er medvirkende til den relativt høye andelen av bypass-stivelse fra mais sammenliknet med bygg.

I dette arbeidet ble nedbrytningshastigheten av stivelse i bygg undersøkt i laboratorieforsøk (in vitro), etterfulgt av et fôringsforsøk med mjølkekyr. Byggsortene varierte i stivelsesstruktur, og vi ville undersøke betydningen av 1) Amyloseinnhold, 2) Amylose-lipid-kompleks, 3) Fordeling av små og store stivelseskorn.

Resultatene avdekket små forskjeller in vitro: Bygg med høyest konsentrasjon av amylose, viste lavest nedbrytningshastighet. Når vi undersøkte isolert stivelse fra de samme sortene, fant vi ikke tilsvarende forskjeller. Vi fant heller ikke effekt av stivelseskornstørrelse. Når vi undersøkte isolert NDF, fant vi derimot de samme forskjellene som vi så med malt bygg. Kan det være forhold ved fiberfraksjonen som har større betydning enn stivelseskvaliteten?

De små forskjellene som ble funnet in vitro, var ikke av praktisk betydning verken når det gjaldt vomfordøyelse eller mjølkeytelse i mjølkekuforsøket. Heller ikke vommiljøet ble påvirket av byggsort. Derimot så vi at mais hadde lavere vomfordøyelighet av stivelse og høyere andel bypass-stivelse enn bygg, noe som var forventet. Det var likevel ingen effekt av dette på ytelsen i dette forsøket, men vom-pH var lavere med mais enn bygg i rasjonen.

Utifra våre forsøk ser det altså ikke ut til å være hensiktsmessig å selektere for stivelsesstruktur ved valg av bygg i kraftfôr til mjølkekyr.

Hvordan er deres erfaringer med bygg? Hvor store mengder går dere inn med i rasjonen – og hvordan virker det inn på vommiljø og yting?

januar 13, 2010 at 9:39 pm 3 kommentarer


Arkiv