Forfatter arkiv

Grovfôrmangel – kan vi erstatte grovfôr med kraftfôr?

Av Ingvild
Sinku-grovfôr
Ved grovfôrmangel vil det for de fleste være aktuelt å gå inn med mer kraftfôr for å erstatte noe av grovfôret. Fiberrike kraftfôrsorter kan til en viss grad erstatte grovfôr. – Men hvordan fungerer det i praksis? Vi vil gjerne høre erfaringer fra dere som har vært i denne situasjonen og hvordan dere lyktes med høye kraftfôrmengder i praksis.
De fiberrike kraftfôrsortene som er ment brukt som eneste kraftfôr har stort sett lavere energiinnhold enn de vanlige kraftfôrsortene. Dette betyr at man må opp i kraftfôrmengde. Et eksempel fra Optifôr: Ingvild tabell Fiberrikt kraftfôr
I eksemplet er det brukt surfôrkvalitet som tilsvarer at graset var slått rundt skyting og fortørka til 28 % tørrstoff. I en normal fôringssituasjon hvor vi ønsker å maksimere grovfôropptaket må kraftfôrmengden i eksemplet økes med 1,5 kg ved overgang fra en kraftfôrsort beregnet for middels til høy ytelse til en fiberrik kraftfôrsort. Når appetittfôringsprosent på grovfôr settes ned til 75% i Optifôr vil kraftfôr inngå i større mengde for å fylle opptakskapasiteten til kua slik at grovfôr spares, og for den samme kua må kraftfôrmengden opp 2 kg ved overgang fra vanlig kraftfôr til en fiberrik kraftfôrsort. Dersom alle kyrne fikk samme mengde grovfôr ville kraftfôrbehovet sett annerledes ut, så her har vi gått ut fra at kyrne eter en kombinasjon av tildelt kraftfôr og grovfôr til de har fylt opptakskapasiteten sin.
Erfaringsmessig kan det ved normal grovfôrtilgang gis inntil 12-13 kg kraftfôr per dag, selv om det bare fordeles på 4 tildelinger. Når det derimot er grovfôrmangel og kraftfôrmengdene må opp, må kraftfôret fordeles over flere tildelinger. Her er det ulike erfaringer, noen gir tilbakemelding om at de synes kua blir for laus i magen hvis de gir mer enn 2,5 kg per tildeling. Noen har mulighet til å gi grovfôr oftere, og da vil erfaringa kanskje være at kyrne tåler litt større porsjoner. Vi har sagt aldri over 3 kg kraftfôr – hva er din erfaring?
For kua som melker 35 kg i eksemplet kunne det vært en mulighet i båsfjøs å sørge for at denne fikk tilgang på et par –tre kilo mer grovfôr enn de andre slik at vi kom ned på f.eks 16,5 kg kraftfôr. Et alternativ kunne også vært å erstatte noe av kraftfôret med en mer energirik kraftfôrsort.
Del dine erfaringer med andre som kan trenge det nå; hvordan fôrer du for å drøye grovfôret? Hvilke erfaringer har du gjort deg med fiberrikt kraftfôr; hva må til for å lykkes?

Advertisements

juni 25, 2013 at 10:52 am Legg igjen en kommentar

Holdvurdering av melkeku

Av Ingvild

I løpet av høsten er det sendt inn en del holdvurderinger av kyr i distriktet vårt. For å komme i gang med fôringsrådgivinga hos produsenter som har langt til nærmeste fôringsrådgiver har nøkkelrådgiver startet jobben med å finne forutsetningene på brukene, blant annet gjennom holdvurdering av kyrne. Inntrykket så langt er at det er vanligere at kyrne ligger over øvre grense for anbefalt hold enn under.

På gårdsbesøk bruker bonde og rådgiver holdvurderingsplansjen fra GENO som hjelp til ei systematisk vurdering av hele besetninga eller et tilfeldig utplukk av kyr i større besetninger.

Holdregistrering som utgangspunkt for vurdering av fôringsstrategi

Når holdvurderingene registreres i Kukontrollen kan de importeres i GENOs holdvurderingsprogram;

Gjentatte holdvurderinger vil gi et godt bilde på holdutviklingen gjennom laktasjonen og kan være en viktig forklaringsvariabel ved måling av fôreffektivitet og vurdering av fôringsstrategi.

Holdvurdering på individnivå

Selv om de fleste har godt øyemål på dette med hold, tror jeg nesten alle jeg har vært hos har fått seg en overraskelse på ett eller flere dyr når de bruker holdvurderingsskjemaet og noterer systematisk – «oi, nå ser jeg at denne har blitt stående for lenge på høyt kraftfôrnivå – den var så tynn etter kalving, så den har fått litt ekstra».

Holdvurderinger som registreres i Kukontrollen kan f.eks hentes opp i «Egne lister» under Kukontrollen på Min Buskap Ku, der du får en grei oversikt over holdutviklingen på enkeltkyr;

Ønsket hold ved kalving er 3- 3,5 litt avhengig av hva som er målet for avdrått. Etter kalving bør holdtapet ikke være større enn 0,6 poeng, og gjennom sintida bør holdet være rimelig stabilt. Les mer i sinkubrosjyra om holdutvikling gjennom laktasjonen (logg inn på medlem.tine.no på God drift; eller spør rådgiver om papirutgave).

Registrerte holdpoeng i Kukontrollen overføres også til TINE OptiFôr Ku. Hvordan holdpoengene brukes i programmet kan du lese om her. Fôrplanen påvirkes både av hold ved kalving og innlagt ønsket hold ved avsining. Grundigere forklaringer om hvordan NorFor-systemet tar hensyn til kuas hold gjennom laktasjonen finner du i Buskap nr 6/2012, i artikkelen «NorFor tek hensyn til holdendring».

Hvor ofte holdvurderes kyrne hos deg, og hvordan blir registreringene brukt i praksis ?

november 22, 2012 at 1:48 pm Legg igjen en kommentar

Grashøsting i nord

Av Ingvild

Rett før helga begynte jeg å skrive blogginnlegg om planlegging av slåttetidspunkt ut fra diskusjoner med produsenter i Troms og Finnmark. I løpet av helga har vi fått se bilder av oversvømte jordbruksarealer og driftsbygninger som står under vann i Indre Troms. Jeg legger allikevel til blogginnlegget, men akkurat nå er det nok mye annet som er fokusområde til dere som nå venter på at vannet skal senke seg og at jorda tørke opp før man ser omfanget av skadene flomvannet har ført til. Når slike ting skjer hjelper det lite hva man har forberedt og planlagt ut fra prognoser på tørrstoffavling, og fokuset blir heller på hvordan man best skal berge det som berges kan av avlinga. Vi kommer tilbake til det i seinere blogginnlegg.

Avlingsmengde eller kvalitet?

Denne problemstillingen dukker opp med jevne mellomrom, og er kanskje spesielt aktuell for melkeprodusenter i Nord-Norge, med én slått som normalen og store variasjoner i klima fra år til år. 

I de nordligste delene av landet vil et økonomisk mål for de fleste være å produsere mest mulig melk innenfor kapasiteten på gården, dvs. antall kuplasser/begrensninger i driftsbygning og areal. Med dette som forutsetning er grovfôravling og – kvalitet viktige faktorer som vil virke inn på muligheten til å produsere mer melk.

I fjor hadde vi i motsetning til mange deler av resten av landet et godt fôrår de fleste steder i nord, og skyting kom i begynnelsen av juli mange steder. «Ulempen» med en varm og god sommer er at det skjer mye på kort tid, så når jeg skal bruke standardprøve fra Norfôr som heter timotei/engsvingel 1-2 uker etter skyting passet nok den godt på vel 1 uke etter skyting i fjor i de nordligste fylkene. I år vet vi ikke enda, men hvis vi følger prognosen i Grovfôrmodellen til Bioforsk vil denne i år antakelig stemme bedre med høsting vel 2 uker etter skyting på timoteien i samme områder i år. Mange steder er det først nå timoteien står i begynnende skyting. For å se litt på hva utsatt høsting kan bety for avlingsmengde og kvalitet har jeg brukt grovfôrmodellen for 2011, som da viste forventet tørrstoffavling på 469kg /daa og fôrenhetsavling på 408 Fem/daa 1.juli, mens ved å vente ei god uke til 8.juli kunne man vente at  tørrstoff-avllinga økte med ca 13%, og fôrenhetsavling med 8% per daa.  

For å sammenligne tidlig og seinere slått har jeg lagd fôrplaner i Optifor for en hel laktasjon fra ca. tre uker etter kalving til vel 300 dager etter kalving for ei voksen ku på 600 kg oppstallet i løsdrift, og som skal melke 8500 kg melk i løpet av en laktasjon.  Standardfôrslag i NorFor formiddeltabell 006-0197 skal tilsvare timotei/Engsvingel ved skyting og 006-0198 skal tilsvare timotei/engsvingel 1-2 uker etter skyting. Med disse grovfôrstandardene måtte jeg bruke et konsentrert kraftfôrslag med høy PBV for å dekke behovet til denne kua. Tabellen viser gjennomsnittsverdiene per dag for en laktasjon.

Gitt 100 % appetittfôring og lik grovfôrpris uansett slåttetidspunkt (NEL 20: 27 øre/MJ) blir rasjonskostnaden per dag lavest med grovfôret som er slått ved skyting. Dersom det er arealbegrensning kan alternativet for båsfjøs være å redusere appetittfôringa og gå inn med høyere kraftfôrandel. Her er eksemplet lagd slik at tørrstoffopptaket av grovfôr skal være ca 13 % høyere med full appetittfôring på seinere slått grassurfôr enn ved tidligere slått med redusert grovfôrmengde for å tilsvare forskjellen i tørrstoffavling.  Ved full appetittfôring av tidlig slått grassurfôr vil tørrstoffopptaket være høyere på grunn av lavere fyllverdi enn i gras som er slått ved seinere utviklingsstadium.

I akkurat dette eksemplet kan det være aktuelt å utsette høstinga noe dersom arealet tilsier noe knapphet på fôr. For lausdriftsbesetninger er det i utgangspunktet en forutsetning med full appetittfôring for at også de svakeste dyra skal få rasjonsbehovet oppfylt. Dersom en klarer å få tak i grovfôr som har minst lik kvalitet som den seinest slåtte graset og som er rimeligere enn kraftfôrkostnaden(rimeligere per energienhet), kan dette være et godt alternativ til å utsette slåtta i dette eksemplet, siden man da har mulighet til å dekke behovet for en produksjon på over 8500 kg EKM i løpet av laktasjonen.

Fordi det er begrenset  hvor mye tørrstoff kua klarer å ta opp fra grovfôr, vil det også være en begrensning i hvor mye det er mulig å utsette høstinga og allikevel klare å dekke behovet til ei ku som skal produsere melk. I disse eksemplene måtte jeg bruke en kraftfôrtype med noe lavere stivelsesandel for å unngå for høy vombelastning ved økende kraftfôrmengde ved utsatt høsting eller redusert appetittfôring. Det betyr at  dersom  forventet ytelse hadde vært enda høyere eller graset var  slått ved enda seinere utviklingsstadium, så måtte man i disse eksemplene gått inn med kraftfôr som var enda mer konsentrert  og /eller gått for innkjøpt grovfôr.

juli 16, 2012 at 12:36 pm Legg igjen en kommentar

GROVFÔRANALYSE

Av Ingvild

Sommeren er på hell, og det er tid for å kartlegge kvalitet og mengde grovfôr for kommende innefôringssesong.Kvaliteten, både næringsmessig og hygienisk har betydning for opptaket. Uansett hvor god avlinga er, og hvor godt det ligger til rette for appetittfôring, er det først når fôrprøve foreligger at det gir mening å sette opp en detaljert fôrplan.

 

Hva skal det tas prøve av?

Som grunnregel bør det tas ut fôrprøve av hver slått.

Optimal sinkufôring som det er skrevet om andre steder på bloggen krever en helt annen grovfôrkvalitet enn til lakterende dyr. For å nå høye produksjonsmål er det nødvendig å ha oversikt over de ulike grovfôrkvalitetene som skal brukes i innefôringstida. Deretter kan det legges en plan for hva som skal brukes i ulike perioder av laktasjon/sintid, evt. til ulike grupperinger av dyr.

 Hvis slåtten er unnagjort på et par-tre dager vil ên prøve fra midt i slåtten gi godt nok svar, men ved en noe mer langvarig slått vil du med en prøve fra starten og en fra slutten av slåtten sikrer deg info om spredningen i kvalitet.

 Et alternativ ved svært mange ulike skifter, eller dersom flere kvaliteter eller slåtter skal fôres ut samtidig, er å lage en blandingsprøve med samme vektforhold som ved utfôring. Vi oppfordrer da til å skrive i merknadsfeltet på bestillingsskjemaet at dette er en miks av ulike slåtter og/eller kvaliteter.

 Husk allikevel at dersom du kun tar én eller få gjennomsnittsprøver av grovfôret, mister du muligheten til å lage en optimal fôrplan for de ulike grupperingene av dyr.

Analysetype

Med det nye analysebeviset til Eurofins får du en indikasjon på hvordan gjæringa har gått når du bestiller NIR Norfôrpakke. Gjæringsproduktene påvirker fôropptaket og går inn i beregningene ved oppsett av en fôrplan i OptiFôr. Er du ute etter en mer nøyaktig analyse av flere av gjæringsproduktene (inklusive smørsyre) f.eks for å få erfaring med mengde/type ensileringsmiddel kan du bestille gjæringskvalitet eller etanol og gjæringskvalitet i tillegg. Fikk du god fortørk på graset, men er redd for at grovt og tørt gras og for få lag med plast gav dårlig pakking og grobunn for mugg, kan du bestille hygienepakken. Den er også toppaktuell hvis du får høgt sporeinnhold i mjølka. Mineraler/anion-kationbalanse kan være aktuelle analyser i besetninger med mye melkefeber eller ved mistanke om andre tilstander som kan skyldes mineralmangel.

Bestillingsskjema og priser til Eurofins (bruk link), eller du kan ta kontakt med rådgiver.

Når skal fôrprøven tas?

Vanligvis sier man at surfôrmassen er ferdiggjæra 6 uker etter legging i silo. Gjæringa kan være tidligere ferdig i rundballer, og prøver kan tas fra 4-6 uker etter pakking, men dette avhenger noe av temperatur. Blir det kaldt etter at ballene er pakka, vil gjæringa gå seinere.Vent med å ta ut fôrprøve til du er sikker på at fôret er ferdiggjæra dersom du er spesielt ute etter gjæringsanalyse.

Representativ prøve

Fôrprøven skal være representativ for det partiet det blir tatt prøve av. Det betyr stikk i minst 2-3 rundballer fra hver kvalitet som skal analyseres, eller flere stikk i siloen før det blandes og sendes inn.Det finnes også et nytt fôrprøvebor på markedet som kan ta prøver inntil 6 meter ned i surfôrmassen, og vil dermed være et alternativ for silo der man ønsker et snitt av en større del av surfôrmassen.Noen av TINE-regionene har skaffet seg noen slike bor og kan være behjelpelig med prøveuttak og innsendig av prøver. De samarbeider da med Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) om analysene fra BLGG (Nederland). Ta kontakt med rådgiver for nærmere informasjon om dette.

Oppsummering:

–      Ta ut prøve fra hver slått

–      Fortrinnsvis prøve fra ulike kvaliteter eller fra begynnelsen og slutten av      slåtten

–      Ved blandingsprøve:

  • samme vektforhold som ved utfôring
  • Merk bestillingsskjemaet med hva det er mix av

–      Bestill NIR Norfôrpakke til vanlige analyser

–      Gjæringskvalitet, hygienepakke, mineraler el.annet bestilles i tillegg  ved behov

–      Ta ut prøve fra 6 uker etter avsluttet silolegging

–      Eller fra (minst) 4 uker etter rundballepakking

–      Lag prøven representativ

august 31, 2011 at 11:13 am Legg igjen en kommentar

Sett mål for kalveoppdrettet

Av Ingvild

Noen momenter fra Workshop om Kalv-Kalvefôring på Husdyrforsøksmøtet 2011

En stor bolk på Husdyrforsøksmøtet 2011 (HFM) var avsatt til workshop om kalv –melkefôring. Utgangspunktet for workshoppen var en ny utredning om melkefôring på kalv, utarbeidet av ei prosjektgruppe satt sammen av forskere og rådgivere fra HiNT, IHA/UMB, TINE og Nortura. De har hatt som mål å komme fram til et felles grunnlag for rådgivingen på kalv. Prosjektgruppa hadde tre innlegg på workshopen der de fokuserte på kalvehelse, og energi- og proteinbehov hos kalv, og presentasjon av generelle fôrplaner for kalv. Stine Gulliksen (Helsetjenesten for storfe/TINE), Hanne Hansen (HINT), og Øystein Havrevold (Nortura) fra prosjektgruppa stilte til paneldebatt sammen med Marthe Engesland fra Felleskjøpet Fôrutvikling.

Engasjement fra salen med representanter fra både forskning, næring og rådgiving viste et bredt bilde av hvordan man lykkes med kalveoppdrettet i praksis, og at det fortsatt er behov for mer kunnskap, blant annet om vurdering av proteinkvalitet i melkefôrmidler og kraftfôr til kalv. 

Prosjektgruppa oppfordret til å sette mål for kalveoppdrettet. Skal kvigekalven bli ei god og robust førstekalvsku må det settes mål for tilveksten alt i kalveperioden. Hvordan målet nås må diskuteres og tilpasses den enkelte gården, f.eks ved valget mellom helmelk og melkeerstatninger som det er skrevet om tidligere på TTF- bloggen.

Betydningen av nok råmelk med god kvalitet kan ikke gjentas ofte nok. Panelet viste til to norske prosjekter (Beitstad-prosjektet og Kalvehelseprosjektet) som viser at det er et stort forbedringspotensiale med hensyn til immunstatus hos kalver i norske besetninger ved at en stor andel av kalvene hadde for lavt innhold av IgG i   blodserum. De oppfordrer til å overvåking av immunstatus hos kalv i alle besetninger.

Refraktometer. Bilde fra Helsetjenesten for storfe.

Refraktometer måler totalmengde protein i prøven, som hos ukesgamle kalver samsvarer godt med innhold av IgG i serum, og er et aktuelt verktøy i overvåking av immunstatus hos spekalv.

Kolostrometer. Bilde fra Go’kalven (Helsetjenesten for storfe) 
 
Kolostrometer er et enkelt verktøy som alle kan bruke for å få en indikasjon på råmelkskvalitet.
 

Prosjektgruppa understrekte at råmelka er den viktigste enkeltfaktoren for kalvens helse og livskraft. Det ble også pekt på studier som viser sammenheng mellom kalvens helse og tilvekst, og fruktbarhet, mastitt og melkeproduksjon i første laktasjon. Det er imidlertid ikke gjort mye forskning på dette området enda.

Martha Engesland viste i sin masteroppgave ved UMB våren 2010 gjennom Meta – analyse av uavhengige forsøk at intensiv fôring i spekalvperioden har effekt på daglig tilvekst før avvenning og melkeytelse første laktasjon.  Hun konkluderte i sitt innlegg på HFM blant annet med at det kan være grunn til å utvide horisonten på begrepet ”kritisk periode.”

Det ble også satt i gang et større prosjekt i Norge i 2010 der målet er å finne ut mer om hvordan kvigekalvens helse og strategier for tilvekst i ulike perioder av oppdrettet påvirker produksjonsresultater senere i livet.

Mange er flinke til å sette mål for ungdyra og følge opp med tilvekstmålinger. Konklusjon fra kalve – workshopen på HFM må bli at det er like viktig å sette mål for kalveoppdrettet. Bruk målbandet helt fra kalvestadiet, og lag rutine på å vurdere tilvekst og helse opp i mot målet. 

Normer til kalv (Hansen m.fl., Husdyrforsøksmøtet, 2011)

Hansen m.fl., Husdyrforsøksmøtet 2011

februar 23, 2011 at 10:26 pm 4 kommentarer

Tiltak ved grovfôrmangel i melkekubesetninger

Av Ingvild, Åse og Ann Turi

Planlegg vinterfôringa

På Sørlandet og deler av Rogaland har tørke ført til avlingssvikt i år. Indre deler av Troms er rammet av overvintringsskader etterfulgt av en kald og våt sommer med vanskelige innhøstingsforhold. I de mest ekstreme tilfellene er avlingsnivået ned i 20-25 % av normalår.Når det er rikelig med grovfôr fokuserer vi på hvor mye grovfôr vi kan få kua til å ete og omsette. I år er situasjonen fullstendig snudd på hodet for storfeprodusenter i områder som har sterkt redusert avling, og spørsmålet blir heller hvor LITE grovfôr kua kan greie seg med.

Mest aktuelle tiltak for de fleste er å øke kraftfôrandelen for å spare grovfôr. Kjøp av grovfôr blir en uøkonomisk løsning når grovfôrprisen overstiger kraftfôrprisen, men bruk av kraftfôrmidler med høyt innhold av fiber og moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse, evt. noe innkjøp av strukturfôrmidler kan være nødvendig, avhengig av hvor stor tilgangen er på grovfôr.

Under er det vist et eksempel på fôrplan for voksen ku med timotei/engsvingel slått 1-2 uker etter skyting, restriktiv fôring (orange plan) sammenlignet med surfôropptak og kraftfôrbehov ved appetittfôring (grønn plan). Det er brukt samme surfôr i begge fôrplaner (med 26% tørrstoff).  I tillegg er det valgt å bruke halm som strukturfôr i den orange planen, mens det er brukt en kraftfôrtype som er tilpasset seinslått fôr ved høy energi og proteinverdi.

I tilfeller der grovfôravlinga er nede på 20-30% av normalt må en rasjonere grovfôret til de dyra som trenger det mest.

Uansett hvilke måter en velger å tilpasse seg grovfôrmangel på, vil tapet være minst dersom en klarer å opprettholde kvoteoppfyllinga, så dette bør være overordna mål for de som driver med melkeproduksjon. Utslakting av dyr vil gi langvarig økonomisk tap, og er hos de aller fleste en dårlig løsning. Hos noen kan det være aktuelt å redusere antall mjølkekyr og heller øke ytelsen. Slaktedyr kan fôres raskere fram for å spare grovfôr.

Start med å få oversikt over grovfôrlageret, og få gjort en vurdering på tørrstoffinnhold, strukturverdi og energiinnhold. Da har du et grunnlag for å si om det må kjøpes inn grovfôr for å sikre et minimum av struktur til alle dyra.

Sett opp en plan for disponering av grovfôret gjennom vinteren, og på grunnlag av dette kan det settes opp fôrplan etter prioritet mellom dyr.

Pass på å sjekke grovfôrlageret opp mot fôrdisponeringsplanen gjennom vinteren. I fôrdisponeringsplanen til TINE-rådgiverne kan du få ut forventet restlager på to sjekkdatoer i løpet av perioden planen gjelder for. Det er viktig å sjekke fôrlageret på disse datoene og revidere planen dersom avviket er stort.

Fôringsrutinene er avgjørende for å oppnå bra resultat i ekstremsituasjoner der kraftfôrandel er 70- 80% på tørrstoffbasis; 

  • Max 2-3 kg kraftfôr per tildeling til melkekyr
  • Flere enn to tildelinger av grovfôr per dag/litt grovfôr før kraftfôrtildeling (grovfôr 1-1,5 timer før kraftfôrtildeling til melkekyr)
  • Mest og best grovfôr til høytytende kyr og kalver
  • Kviger og kyr i seinlaktasjon kan få det minst næringsrike fôret
  • Plassering av kyr i forhold til behov 
  • Max 2 kg kraftfôr per tildeling til okser

Kanskje noen vil dele sin erfaring med hvordan de løste et bunnår på grovfôrsida?

august 26, 2010 at 9:23 am Legg igjen en kommentar

Erfaringer med bruk av Tine Optifôr Ku

Av Ingvild

Mange forhold rundt bruk av fôrplanleggingsprogrammet er tatt opp andre steder i bloggen, og jeg har lyst til å ta opp noen av de praktiske erfaringer/forhold jeg har møtt på hos produsenter som bruker programmet.

I forhold til generelle fôrplaner gir Optifôr mulighet til å skreddersy en fôrplan til enkeltbesetninger og til enkeltdyr. For å utnytte denne muligheten bør forutsetningene i fôrplanen stemmer godt med virkeligheten. 

Hvor høyt er egentlig grovfôropptaket i min buskap?
Hvilken appetittfôringsprosent i Optifôr Ku tilsvarer grovfôropptaket i min buskap? To besetninger er ikke like, og i tillegg til forhold ved fôr og dyr som Optifôr tar hensyn til, spiller mange ”management” -faktorer inn på hvor mye grovfôr kyrne har tilgang på og i virkeligheten tar opp. En grov tommelfingerregel er at 100 % appetittfôring betyr 5-10 % rester på fôrbrettet. Kyrne skal altså ha mulighet til å vrake fôr, men rest-mengden kan være vanskelig å anslå på øyemål. Mange synes tvert om det virker som om kyrne eter mer grovfôr hvis de må ete tomt av og til, men er det virkelig sånn? En fôrkontroll over en eller flere dager vil gi et reelt svar på hvor mye grovfôr som faktisk tas opp i løpet av et døgn. Det vil være et godt utgangspunkt for å legge inn riktig appetittfôringsprosent i Optifôr. Forutsetter kjent tørrstoffinnhold i grovfôret.

Hvor store er egentlig kyrne mine? 
Standardvektene i Optifôr Ku er en beregning basert på gjennomsnittlig slaktevekt i Kukontrollen. Hvis det finnes slaktedata på minst 20 dyr innen et laktasjonsnummer i egen buskap vil dette være grunnlaget for hvilken vekt programmet foreslår der. Dette gir en indikasjon på hvor store dyr du har, men representerer ikke nødvendigvis de kyrne som står i fjøset og som det skal lages fôrplan for. Du har derfor mulighet til å endre både de generelle vektene og vekt på enkeltkyr. Husk å justere ned vekten på spesielt store kyr i programmet. Vurder også hvor mye av brystmålet som skyldes avvik fra holdpoeng 3, som jo er utgangspunktet for beregningene i Optifôr Ku.

Hvor mye melk har kua på prøvetakingsdagen?
Brunst, sykdom og andre forhold kan gjøre at enkelte kyr får store svingninger i melkemengde mellom veiinger uten at det er dette vi ønsker å fôre etter. Det kan være nødvendig å gå inn og justere melkemengden i slike tilfeller. En gårdbruker jeg snakket nylig med tente på ideen med strategifôring, men ønsker fortsatt å lage individuell fôrplan hver måned. Nå har hun lagret generelle fôrplaner etter laktasjonsuke for noen aktuelle avdråttsnivåer. Hun vil ha et sideblikk på disse planene når hun lager individuell fôrplan etter ny veiing. Sånn får hun et inntrykk av hvordan enkeltkyrne ligger an i forhold til forventa utvikling fram mot avsining. Melkemengde på de tre siste kontrollene sees også i skjermbilde ”dyr” og gjør det lett å oppdage avvikende melkemengder som kan skyldes spesielle forhold på veiedatoen.

Avstand ingen hindring for oppfølging
Kukontroll – medlem og rådgiver kan være pålogget medlemssiden til produsenten samtidig, og rådgiver kan også opprette ”nettmøte” mellom seg og produsent der begge ser samme skjermbilde. Dette gjør det enkelt for rådgiver og produsent å samarbeide om å lage gode kraftfôrlister.

mai 11, 2010 at 8:01 am Legg igjen en kommentar


Arkiv