Sett mål for kalveoppdrettet

februar 23, 2011 at 10:26 pm 4 kommentarer

Av Ingvild

Noen momenter fra Workshop om Kalv-Kalvefôring på Husdyrforsøksmøtet 2011

En stor bolk på Husdyrforsøksmøtet 2011 (HFM) var avsatt til workshop om kalv –melkefôring. Utgangspunktet for workshoppen var en ny utredning om melkefôring på kalv, utarbeidet av ei prosjektgruppe satt sammen av forskere og rådgivere fra HiNT, IHA/UMB, TINE og Nortura. De har hatt som mål å komme fram til et felles grunnlag for rådgivingen på kalv. Prosjektgruppa hadde tre innlegg på workshopen der de fokuserte på kalvehelse, og energi- og proteinbehov hos kalv, og presentasjon av generelle fôrplaner for kalv. Stine Gulliksen (Helsetjenesten for storfe/TINE), Hanne Hansen (HINT), og Øystein Havrevold (Nortura) fra prosjektgruppa stilte til paneldebatt sammen med Marthe Engesland fra Felleskjøpet Fôrutvikling.

Engasjement fra salen med representanter fra både forskning, næring og rådgiving viste et bredt bilde av hvordan man lykkes med kalveoppdrettet i praksis, og at det fortsatt er behov for mer kunnskap, blant annet om vurdering av proteinkvalitet i melkefôrmidler og kraftfôr til kalv. 

Prosjektgruppa oppfordret til å sette mål for kalveoppdrettet. Skal kvigekalven bli ei god og robust førstekalvsku må det settes mål for tilveksten alt i kalveperioden. Hvordan målet nås må diskuteres og tilpasses den enkelte gården, f.eks ved valget mellom helmelk og melkeerstatninger som det er skrevet om tidligere på TTF- bloggen.

Betydningen av nok råmelk med god kvalitet kan ikke gjentas ofte nok. Panelet viste til to norske prosjekter (Beitstad-prosjektet og Kalvehelseprosjektet) som viser at det er et stort forbedringspotensiale med hensyn til immunstatus hos kalver i norske besetninger ved at en stor andel av kalvene hadde for lavt innhold av IgG i   blodserum. De oppfordrer til å overvåking av immunstatus hos kalv i alle besetninger.

Refraktometer. Bilde fra Helsetjenesten for storfe.

Refraktometer måler totalmengde protein i prøven, som hos ukesgamle kalver samsvarer godt med innhold av IgG i serum, og er et aktuelt verktøy i overvåking av immunstatus hos spekalv.

Kolostrometer. Bilde fra Go’kalven (Helsetjenesten for storfe) 
 
Kolostrometer er et enkelt verktøy som alle kan bruke for å få en indikasjon på råmelkskvalitet.
 

Prosjektgruppa understrekte at råmelka er den viktigste enkeltfaktoren for kalvens helse og livskraft. Det ble også pekt på studier som viser sammenheng mellom kalvens helse og tilvekst, og fruktbarhet, mastitt og melkeproduksjon i første laktasjon. Det er imidlertid ikke gjort mye forskning på dette området enda.

Martha Engesland viste i sin masteroppgave ved UMB våren 2010 gjennom Meta – analyse av uavhengige forsøk at intensiv fôring i spekalvperioden har effekt på daglig tilvekst før avvenning og melkeytelse første laktasjon.  Hun konkluderte i sitt innlegg på HFM blant annet med at det kan være grunn til å utvide horisonten på begrepet ”kritisk periode.”

Det ble også satt i gang et større prosjekt i Norge i 2010 der målet er å finne ut mer om hvordan kvigekalvens helse og strategier for tilvekst i ulike perioder av oppdrettet påvirker produksjonsresultater senere i livet.

Mange er flinke til å sette mål for ungdyra og følge opp med tilvekstmålinger. Konklusjon fra kalve – workshopen på HFM må bli at det er like viktig å sette mål for kalveoppdrettet. Bruk målbandet helt fra kalvestadiet, og lag rutine på å vurdere tilvekst og helse opp i mot målet. 

Normer til kalv (Hansen m.fl., Husdyrforsøksmøtet, 2011)

Hansen m.fl., Husdyrforsøksmøtet 2011

Advertisements

Entry filed under: Kvigeoppdrett og kjøttproduksjon. Tags: , , , , , , , .

Appetittfôringsvogn eller fôringsvogn? Inntrykk fra Bioforsk-konferansen, fra en husdyrperson

4 kommentarer Add your own

  • 1. Ellen Skauen Ruud  |  februar 26, 2011, kl. 5:08 pm

    Er overvåkning av immunstatus hos kalver noe vi kan gjøre selv i egen besetning?

    Svar
  • 2. Ingvild  |  mars 1, 2011, kl. 7:27 am

    Hei og takk for spørsmål!
    Overvåkning av immunstatus hos kalv ved bruk av refraktometer eller avlesing av prøver på laboratorium bør gjøres i samarbeid med veterinær. Dette innebærer uttak av blodprøver fra kalvene. Les mer på http://storfehelse.tine.no/9378.cms.

    Kolostrometer kan du bruke selv for å måle kvaliteten på råmelka. Du kan ta kontakt med Storfehelsetjenesten eller rådgiver i TINE for å lån/evt. kjøp av kolostrometer.

    Vennlig hilsen Ingvild Berg

    Svar
  • 3. Mari-Anne Hoff  |  mars 4, 2011, kl. 3:55 am

    Det er viktig å ha med seg at en del friske, alminnelige dyr kan ha lite råmelk. Budskapet om mye råmelk tidlig er greit nok, men en kommer neppe utenom en betydelig buffer i fryseren hvis en skal klare å følge opp kravene. Kunne vært interessant å vite om noen har sett på hva som påvirker råmelkmengde? En praktiker kan få litt samme følelsen som en leser av Hanna Winsnes sine kokebøker på 1800-tallet, karikert av Arne Garborg:»Man tag er og man tager, men der sies intet om Hvor man tager fra…»

    Svar
  • 4. Ingvild  |  mars 22, 2011, kl. 12:51 pm

    Hei! I utredningen det er henvist til i blogginnlegget vises det til flere undersøkelser der råmelkskvaliteten ser ut til å være best hos kyr med mer enn tre laktasjoner. Kyr med minst fire ukers tørrperiode og ingen lekkasje har bedre råmelkskvalitet enn andre kyr. I kalvehelseprosjektet var råmelka dårligere desto høyere celletallet var, og dårligere hos kyr som hadde fått veterinærhjelp pga kalvingsvansker enn andre. Kyr som kalvet på sensommer/høst hadde bedre råmelkskvalitet enn de kyrne som kalvet ellers i året. Nesten 14% av variasjonen i råmelkskvalitet i denne undersøkelsen er imidlertid forklart av hvilken gård kua kalva på. Denne forskjellen kan dreie seg om fôring, stell og miljø. Jeg kjenner ikke til undersøkelser som har gått nærmere inn på disse faktorene. Ut fra de undersøkelsene som det er vist til i kalvehelseprosjektet er det jo logisk å tenke at tenke at god jurhelse, lang nok sintid, bort-avling av lekkasje og avl og fôring som tar hensyn til kalvingsvansker er gunstig i forhold til råmelkskvalitet, mens det antakelig er behov for mer forskning som kan gi bedre svar på f.eks hvordan fôringa av kua påvirker råmelkskvaliteten.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: