Posts tagged ‘PBV’

Høge ureaverdier i beiteperioden

Av Line

Ingunn skrev en utførlig artikkel om urea her på bloggen for ca et år siden. Jeg vil her ta for meg noen momenter som er spesielt aktuelle i forhold til å kunne holde ureaverdier innenfor ønskede verdier i beiteperioden. I det området jeg jobber i (hovedsakelig Jæren) er den typiske utviklingen at ureaverdier på beite er moderate fra starten av sesongen, mens fra slutten av juli og utover får mange problem med at urea ligger for høgt. Det er ikke uvanlig med tankmelkverdier på 7 tallet, mens noen få havner enda høgere. Beitene i området er for en stor del dyrka mark, men også en del kulturbeite. Det brukes en del raigras, men mange bruker også en del timoteiblandinger.

 Hvorfor får vi denne dårlige utnyttingen av proteinet som fører til at dyra må bruke energi for å kvitte seg med overskuddet i form av urea?

Målinger av PBV i graset gjennom sesongen i området har vist at urea svinger en hel del i løpet av sesongen, prøvene lå generelt på et høgt nivå gjennom hele beiteperioden. Spesielt høge prøver kunne relateres til at de var tatt ut forholdsvis kort tid etter gjødsling. Kontinuerlig beiting på samme areal er vel det som byr på mest utfordringer i denne sammenheng. I praksis prøver en del å unngå diss svingningene ved å dele opp gjødslingen av arealet dyra går på slik at halvdelen er nygjødsla.

 Tilleggsfôr med rundballer/silo inne kan med fordel ha et moderat proteininnhold og moderat/høgt innhold av fiber. Slik sett kan nok årets 1. slått i området her passe godt, da mange fikk en sein slått p.g.a. det dårlige været. Mange fôrer mer inn enn det som er vanlig dette året, da mye regn fører til opptråkkede beiter. Det skulle derfor ligge til rette for å kunne få til en fôrrasjon med nok fiber, noe som ofte er vanskelig i en beitesituasjon. Dette har nok i alle fall tidligere år vært en medvirkende årsak til høge ureaverdier, når spruten står ut bak er ikke utnytting av næringsstoffene (inkludert proteinet) på noen måte optimal.

 

Mange opplever for høge ureaverdier selv om de bruker et kraftfôr med lågt proteininnhold, hva gjør man så?

 Sjekk energitilførselen generelt. Får dyra nok kraftfôr i forhold til grovfôropptaket? Dårlig vær og til dels noe vanskelige beiteforhold kan gi et tildels betydelig nedsatt fôropptak. Lettest å følge med på dette om en gir rundballer/silo som tilleggsfôr og kan følge med på hvilke mengder som går med av dette.

Sjekk om den høge ureaverdien kan skyldes at vommikrobene får tilført for lite lettløselige karbohydrater til å utnytte proteinet i fôret. Sukkerinnholdet i graset har vel stort sett lagt på et labert nivå med det været vi har hatt i sommer. Gir du en kraftfôrtype som gir nok (men ikke for mye) stivelse til vommikrobene? Det kan være aktuelt å skifte til et kraftfôrslag som gir mer stivelse til vommikrobene eller å gi en  grunnrasjon av bygg til alle kyr i tillegg til det kraftfôrslaget man allerede gir. Bygg vil i tillegg bidra med en låg PBV verdi i seg selv.

Er avføringen for laus og du ikke har mulighet til å justere dette med annet tilleggsfôr, er det et alternativ å gi tilskudd av betfiber/roesuper eller lignende. I tillegg til å ha en positiv innvirkning på vommiljøet har dette fôrmidlet også et lågt innhold av PBV.

Aktuelt å skifte til et kraftfôr med enda lågere PBV? Hvis den høge ureaen skyldes svært høge PBV verdier i graset, kan det være aktuelt å skifte til kraftfôr med enda lågere PBV. Urea Respons fra Felleskjøpet er et eksempel på en slik type kraftfôr.

august 5, 2011 at 6:23 am Legg igjen en kommentar

Følg med på urea i tankmjølka

Av Ingunn

Urea i mjølk gikk ned i gjennomsnittsverdi frå 5,7 i 2007 til 5,1 i 2009 (leverandørmjølk). TINE anbefalar at urea både i tankprøver og kukontrollprøver bør ligge mellom 3 og 6 mmol/l. Gjennomsnittsverdien ligg dermed godt innanfor anbefalt nivå, men med ein viss skjevheit i fordelinga. Figuren under viser korleis prøver av tankmjølk frå 2009 fordeler seg på ulike ureanivå. Der ser vi at det er ca 20% av prøvene som ligg over 6 mmol/l, medan berre 2,5% av prøvene ligg under 3. Det kostar pengar å sløse med proteinet, dessutan skal ein tenke miljø i desse tider. Derfor er det viktig å holde ureanivået nede på eit akseptabelt nivå. Det har vore mykje diskusjon om kor uheldig det er å komme over 6 mmol/l med tanke på redusert fruktbarheit. I litteraturen så er det registrert problem med fruktbarheit når urea kjem opp på ca. 7 mmol/l. Vi i TINE skulle ha kontrollert og revurdert anbefalte ureaverdiar på norske data, men dette er ein stor jobb og foreløpig forheld vi oss til vårt gamle anbefalte nivå (3-6 mmol).

Urea er først og fremst eit mål på utnyttelsen av protein, men den er i sterk grad påverka av energiforsyninga. Eg vil ikkje gå meir inn på teorien rundt urea i dette innlegget, men gi ei kort anbefaling om korleis ureaverdiane kan tolkast og justerast for å komme innanfor normal-området. For dei som er interessert så finst det mykje stoff om urea på nettet (søk t.d. i Google). Innholdet i den gamle ureabrosjyra finn du her. Ein skal også vere obs på at det er ein del forhold som vil ha betydning for tolking av urea i tankmjølk, t.d. om det er konsentrert eller spredd kalving og fôringsrutiner. Er det spredd kalving vil enkeltkyr kunne avvike mykje frå ei tankanalyse, men ei tankprøve vil gi nyttig informasjon om fôrrasjonen generelt er balansert når kurne får det same fôret.

Låge urea-verdiar

Lågare enn 3 mmol/l tyder på at kyrne har underskot på protein, men det kan også vere generell svak fôring. Viss kyrne mjølkar bra, protein % er god, og det elles ikkje er problem med helse og fruktbarheit, indikerar låge urea-verdiar at det er bra synkronisering mellom energi og protein, og at utnyttelsen av proteinet i rasjonen er god. Det er då ikkje nødvendig å endre på dette. Er nemnte faktorar ikkje gode bør ein auke PBV, og eventuelt vurdere å auke fôrnivået.

Høge urea-verdiar

Høgare enn 6 tyder på at proteinet vert dårleg utnytta. Det kan som skuldast fleire forhold som både overfôring med protein, underfôring på energi eller begge deler.

  • Viss kyrne mjølkar bra og protein % er bra men urea er høg (<6 mmol/l) indikerar dette at det er muligheit for å spare pengar og redusere N-tap, og mulig å oppnå ein helse/fruktbarheitsgevinst ved å redusere urea-nivået. Redusere den totale proteinforsyninga, med særleg vekt på PBV. Pass på at AAT-forsyninga er dekt. Slike endringar bør gjerast forsiktig, og ein bør følgje godt med på avdråtten, protein % og ureanivået. I fôringssituasjonar med høgt fôrnivå og gjerne god grovfôrkvalitet med relativt lågt fiber (NDF) innhald, kan det vere aktuelt å gi betefiber (roesnitter). Betefiber inneheld mindre protein og mykje celleveggstoff som blir langsomt brote ned i vomma, og har dermed positiv virkning på vom-miljøet. Samtidig har betefiber høg fordøyelegheit og derfor relativt høg fôrverdi. Det kan også vere aktuelt med betefiber som tilskudd til høgtytande kyr på godt beite med lite fiber (NDF lågare enn 42-45%).  
  • Viss kyrne ikkje mjølkar bra og protein % eventuelt er låg, tyder dette på at det er for mykje nedbrytbart protein i fôret og at vom-mikrobane ikkje er istand til å utnytte det. Vurder å redusere PBV. I slike tilfelle kan det vere nødvendig å gi meir raskt nedbrytbare karbohydrat, evt. auke mengda av ikkje-nedbrytbart protein i fôret eller begge deler. Meir raskt nedbrytbare karbohydrat får ein då lettast ved å auke kraftfôrmengda. Mykje NH3 i vomma gir ein høg omdanning til urea, og dette er ein er ein energikrevande prosess og vil derfor forsterke ein eventuell situasjon med energimangel.

Ein skal vere obs på at urea-verdiane kan ligge innanfor normal-området, men at ein likevel har underskot på næringsstoff, problem med protein%, fruktbarheit, osv. Det er derfor viktig å ta fôranalyser og bruke TINE Optifôr for å balansere fôringa på ein best muleg måte.

august 20, 2010 at 9:25 am Legg igjen en kommentar

Fôring og fruktbarhet

Av Harald

Godt nytt år til alle lesere av bloggen!

Fra Tomas har jeg fått et viktig spørsmål omkring fôring og fruktbarhet som jeg veldig gjerne kommenterer. I Buskap nr 1 i 2009 skrev jeg om dette temaet, men jeg gjentar gjerne noen av hovedpunktene her. Det er først og fremst to fôringsmessige forhold som er satt i sammenheng med dårlig fruktbarhet. Det er sterk energimobilisering i første del av laktasjonen og en fôrrasjon med høy PBV. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse to faktorene som gir den største negative effekten. En høy PBV og samtidig en god energiforsyning behøver derfor ikke gi en negativ effekt på fruktbarheten. Dårligere fruktbarhet er observert når urea i mjølk kommer over 7,3-7,5 mmol/L. Av andre fôringsrelaterte faktorer som har vist seg å ha betydning er god glukoseforsyning viktig. En forbedra glukoseforskyning i begynnelsen av laktasjonen kan man oppnå ved å velge kraftfôrblandinger som har stivelseskilder som er motstandsdyktig mot nedbryting i vomma. Slike stivelseskilder er først og fremst mais og durra. Kraftfôrblandinger med en høy andel av disse råvarene har også en lavere vombelastning (se et tidligere innlegg på bloggen om sur vom) og vil derfor indirekte være gunstig for å sikre en bedre energiforsyning i begynnelsen av laktasjonen ved å forebygge sur vom. For de som ønsker høy ytelse og som samtidig har erfaringer med dårligere fruktbarhet hos kyrne vil jeg ha valgt en energirik kraftfôrblanding med en lav vombelastning. Studer derfor innleggsedlene for innhold av råvarer i kraftfôrblandingene. Beregninger som jeg tidligere har gjort viser til dels store forskjeller mellom kraftfôrblandingene i vombelastning. Ved siden av riktig kraftfôrblanding er det viktig å tilpasse kraftfôrnivået til grovfôrkvaliteten og ønska ytelsesnivå. Det er godt dokumentert at et høyt holdpoeng (>4) ved kalving fører til et høyt holdtap i påfølgende laktasjon, og at det fører til en dårligere fruktbarhet. For å unngå et høyt holdtap bør holdet ved kalving ikke overstige 3,5 poeng. Deretter er det viktig å velge riktig fôringsstrategi i første del av laktasjonen som ikke gir for stort holdtap. I praksis betyr det at holdtapet de første 6-7 ukene ikke bør overstige 0,5 poeng. I TINE OptiFôr legges det opp til en fôringsstrategi med styrt energimobilisering de første 80 dagene av laktasjonen (Figur 1).

Figur 1. Styring av energibalansen i første del av laktasjonen i TINE OptiFôr

Denne strategien innebærer en moderat underfôring for å unngå for stort holdtap (om lag 7 % underfôring på dag 20). Eksempelvis vil en fôring etter standard laktasjonskurve og en avdrått på 8500 gi et holdtapet de første 80 dagene på 0,35 poeng. Ved en avdrått på 10 000 kg blir det beregnede holdtapet 0,4 poeng. Det betyr at TINE OptiFôr legger opp til en fôringsstrategi i første del av laktasjonen som forebygger for høyt holdtap i den kritiske perioden frem til inseminering. Effekten av AAT på fruktbarheten er uklar. Det er imidlertid godt dokumentert at en høy AAT tilførsel stimulerer mjølkeytelsen i begynnelsen i laktasjonen ved at det stimulerer mobiliseringen av fett og dermed reduserer holdtapet (Figur 2). For å unngå for stort holdtap er det derfor viktig at man kombinerer en høy energi og AAT tilførsel dersom man ønsker økt avdrått og samtidig redusere risikoen for fruktbarhetsproblemer.  

Figur 2. Effekt av fôrrasjonens energi (Netto-Energi Laktasjon per kg tørrstoff) og AAT innhold på holdendringen de første 10 ukene av laktasjonen (Etter Schei et al., 2005)

 Et annet interessant tema i forhold til fôring og fruktbarhet er opptrappingshastigheten på kraftfôret de første dagene av laktasjonen. Som jeg har nevnt tidligere har vi nettopp gjennomført et større feltforsøk hvor dette er tema. For tiden pågår oppgjør av dette forsøket og vi vil presentere resultater fra forsøket så snart de er klare.

januar 4, 2010 at 9:18 pm 18 kommentarer


Arkiv