Forfatter arkiv

Strukturrikt og energifattig fôr- hva skal man med det?

Av Gayle

Våronna er i full gang mange steder, mens enkelte har vært ferdige ei stund. Noen uker fram i tid braker det løs igjen, da med 1. slåtten. Fokuset er stort på tidlig slått og energirikt fôr. Det er viktig å ha fokus på dette, men ikke alle dyra i fjøset har godt av det samme energirike fôret. Ei sinku og ei kalveferdig kvige vil lett ete seg for feite med fri tilgang på ”mjølkekufôr”. Fôrrasjonen til disse dyra bør inneholde strukturrikt og energifattig grovfôr (halm), dvs seint slått grovfôr med en energikonsentrasjon på 0,75-0,80 FEm/ kg TS. Det tilsvarer gras slått ca ei god uke etter skyting. Når aksene kan kjennes, men ikke sees, vil energiinnholdet tilsvare ca 0,90+ FEm. Dette er det grovfôret som passer best til mjølkekua, men vil få uheldige konsekvenser for sinkua. I et blogginnlegg i mars i år, skrev Ann Turi om sinkufôring. Der nevner hun alle de uheldige konsekvensene ved å fôre sinkua med for godt grovfôr (Feite kyr → melkefeber, ketose, tilbakeholdt etterbyrd, løpedreining, redusert fruktbarhet). Mange produsenter bruker halm i rasjonen til sinku og eldre kviger, og det er et ypperlig fôrmiddel til denne gruppa. Dessverre er halm en mangelvare mange steder, så hvis du har planer om en tidlig slått i år, kan det være gunstig å la det stå igjen litt gras ei uke eller to ekstra. Da har du energifattig og strukturrikt grovfôr, som passer ypperlig til sinku og eldre kviger.

Husk mineraltilskudd til dyr som får lite/ingenting kraftfôr.

 – Jeg avslutter med Ann Turi sine ord: En god sinkufôring kan gi noen praktiske utfordringer, men man må først og fremst ha vilje til å gjøre endringer for å lykkes.

Advertisements

mai 9, 2011 at 7:43 pm Legg igjen en kommentar

Ser du god brunst og inseminerer til rett tid – igjen og igjen?

Av Gayle

Da har jeg en trøst til deg, den er riktignok mager, men du er ikke aleine!

Omløp er et kjent problem for de fleste. I forrige uke var jeg hos en produsent som sleit med nettopp dette. FS-tallet var 11 og antall insemineringer i snitt var 1.9 i besetninga (2.4 for 1. kalverne). Snittet i fylket (Østfold) ligger på 1.8. Jeg har absolutt sett høyere verdier, men produsenten syntes dette var for høyt.

For å forstå noe av årsaken til dette problemet, har jeg funnet en figur fra Geno som forklarer dette på en god måte. Forklaring under figuren.

Den horisontale linja viser dager før og etter kalving. Det grå feltet viser energibalansen fra ukene før kalving til ca 4 mnd etter kalving. Allerede 14 dager før kalving går energibalansen til kua nedover, og rundt to-tre uker etter kalving er det stort underskudd på energi. Den vertikale linja til venstre viser eggløsninger etter kalving. De horisontale ”prikkene” viser follikkelens utvikling fram til eggløsning i påfølgende syklus. Negativ energibalanse i tidlig laktasjon reduserer kvaliteten på egg som løsner 60 – 100 dager etter første eggløsning. Kua viser normal brunst, men pga den dårlige eggkvaliteten, ender ikke insemineringa opp med drektig ku.

Målsettinga blir derfor å fôre kua slik at energiunderskuddet etter kalving (og rundt kalving) blir minst mulig. Det betyr et stort fôropptak og energirikt fôr etter kalving. Mange faktorer avgjør dyrets evne til å ta opp mye fôr (størrelse, alder, rase, laktasjonsstadie, struktur på grovfôr, smakelighet osv.). Grunnlaget for høyt fôropptak legges lenge før kua kalver. Riktig fôring av kua i sintida er svært viktig for påfølgende laktasjon. Det er alt for lite fokus på dette, så her er det mye å hente. Som regel blir dyra fôra for godt i sintidsperioden. De blir for feite, og får et dårlig fôropptak etter kalving, kommer i sterk negativ energibalanse og løper om – igjen og igjen.

Ei ku skal hverken slankes eller legge på seg i sintida. (Dårlig hold i utgangspunktet – Maks 0,5 økning i holdpoeng.) Det ideelle er at kua er i samme hold ved avsining som ho var ved kalving. Det ho taper i hold i starten av laktasjonen, bør ho legge på seg utover i laktasjonen, for så å holde seg stabil i sintida. For å oppnå stabilt hold i sintida, trenger dyra moderat fôring. Seint slått grovfôr med mye struktur og lite energi. Eller en uttynning av mjølkekuenes fôrblanding med halm. I praksis forutsetter dette at en har mulighet til å skille mjølkende ku fra sinku.

Oppfôring mot kalving er veldig viktig. To-tre uker før kalving øker næringsbehovet, samtidig som fôropptaket går ned. Derfor er det viktig at kua får tilgang på mer energirikt fôr. Ellers ender ho opp i sterk negativ energibalanse ved kalving. Det er også viktig at vommikrobene får tid til å venne seg til nye fôrmidler, slik at utnyttelsen av fôret blir maksimal etter kalving.

Vil du høre mer om fôring og fruktbarhet, så blir det fagmøter/gruppemøter om ”Friskere egg” i regi av Helsetjenesten for storfe i høst/vår 2011. (Dette gjelder i første omgang Tine Øst)

november 1, 2010 at 8:18 pm 1 kommentar


Arkiv