Grovfôrkvalitet 2010

Av Arnt Johan

Gjennomsnittsverdier fra årets surfôranalyser viser generelt en økning for både protein og energi, selv om variasjonen selvfølgelig er stor.

Grunnlaget for tabellene under er surfôr som er høstet i sesongen 2010 og analysert til og med november. Tallene i parentes er tilsvarende tall fra 2009. Totalt er det analysert like mange 1.slåtts prøver i 2010 som i 2009, mens det for 2. slått har vært en økning på 330 prøver. Gjennomsnittlig innhold av råprotein har økt i alle regioner. Innholdet av NDF har gått ned i alle regioner, og når innholdet av ufordøyelig fiber (iNDF) også har gått ned så fører det til en økning i energiverdi (NEl20). Dette gjelder for både for 1. og 2. slått.

Tabell 1. Antall prøver og gjennomsnittlig næringsverdi fra 1. slått

*NDF - fiber, **iNDF – ufordøyelig fiber, ***NEl20 – energiverdi i megajoue

Tabell 2 er antall og gjennomsnittstall fra 2.slått, men også prøver fra 3. og 4. slått inngår her.

Tabell 2. Antall prøver og gjennomsnittlig næringsverdi fra 2., 3. og 4. slått

*NDF - fiber, **iNDF – ufordøyelig fiber, ***NEl20 – energiverdi i megajoue

Bedre økonomi med grovfôranalyser!

Av Arnt Johan

Innefôringssesongen er i gang og fôring er det fagområdet der du selv har størst mulighet til å påvirke det økonomiske resultatet. Inntil 40 % av forskjellene i dekningsbidrag i melkeproduksjonen forklares av nøkkeltallet MELK – FÔR, viser TINE Effektivitetsanalyse.

På de fleste melkebruk er det best økonomi med høyest mulig grovfôropptak for å kunne spare kraftfôr. Dersom du vil utnytte grovfôrkapasiteten til kyrne dine best mulig uten unødig risiko for ketose, smaksfeil og dårlig fruktbarhet, må du vite kvaliteten på grovfôret du bruker. Rett vurdering av grovfôrkvaliteten er viktig både for valg av kraftfôrnivå og kraftfôrslag. Næringsinnholdet i grovfôret varierer mye. Det er ikke enkelt å vite innholdet av energi, fiber og protein i grovfôret uten analyse. Forhold ved grovfôret kan i stor grad påvirkes gjennom ulike driftstiltak. Plantene sitt utviklingstrinn ved høsting er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker kjemisk sammensetning i grovfôret og gjennom det fordøyelighet og fôropptak.

Hva viser årets grovfôranalyser hittil i år?

Tallene over er gjennomsnittstall og variasjonen er selvfølgelig stor.

Hva er ønsket næringsinnhold i surfôr?

Tallene i tabellen under er satt slik at fôret vil gi grunnlag for høgt grovfôropptak, men gir likevel nok fiber og passe mye protein i fôret. I kombinasjon med andre fôrmidler kan andre verdier være ønskelig.

For råprotein og NDF så ligger gjennomsnittsverdiene innenfor det ønska området, men det høge innholdet av iNDF (som er ufordøyelig NDF) er årsak til at energiverdien (NEL 20) er lavere enn ønsket.

I og med at ca 70% av prøvene har en energiverdi under 6,30 MJ, så er det mange som har mye å hente på å produsere et bedre grovfôr.

Hvilken energiverdi har ditt surfôr?

Test av fullfôrmixer og innblanding av halm

Av Noralv

Den siste tiden har det på bloggen vært mye diskusjon omkring fordeler og ulemper ved ulike fullfôrløsninger og fullfôrvogner. Diskusjonene har gått på utfordringer knyttet til bruk av TMR og PMR. Et annet fokusområde har vært effekten av fysisk struktur i fôrrasjonen på fôropptak, mjølkeytelse og fôreffektivitet. Det finnes en rekke ulike mål på fôrrasjonens fysiske struktur. Vanligvis skiller vi mellom kjemisk og fysisk. NDF brukes som mål på kjemisk struktur og vanligvis settes det krav til både minimum og maksimumsnivåer i fôrrasjonen. Det skyldes at det er en sammenheng mellom innhold av NDF og fôropptaket og fôrrasjonens energikonsentrasjon. Fysisk struktur er knyttet til partikkelstørrelse og det har betydning både for tyggeaktivtet (viktig for buffring av vomma), fibermatta i vomma og fôrets passasjehastighet ut av vomma. I NorFor bruker vi tyggetid som et mål på fysisk struktur. Tyggetida er sammensatt av flere faktorer og er avhengig av partikkelstørrelse, NDF innhold og en hardhetsfaktor for NDF som beregnes ut fra innhold av ufordøyelig NDF (iNDF). Det betyr at to fôrmidler som har samme NDF, men forskjellig innhold av iNDF vil ha forskjellig tyggetid.

 På bloggen har flere argumentert for å blande halm inn i en fullfôrrasjon for å forbedre den fysiske strukturen og dermed vommiljøet. I tillegg har det vært argumentert for at måten halmen blir prosessert på i en fullfôrblander har betydning for den fysiske strukturen. Fra Keenan har det blitt argumentert med at deres blander gir et renere kutt av halmen mens f. eks skrueblandere gir en ”mosing”. Det finnes liten vitenskaplig dokumentasjon på hvordan prosessering påvirker den fysiske strukturen, vommiljøet og mjølkeytelsen. I april ble det publisert resultater (British Society of Animal Science Conference, Belfast) fra et forsøk gjennomført ved universitetet i Reading og her vil vi gjengi resultatene. Resultatene ble også kommentert i Farmers weekly i forrige uke. Hensikten med forsøket var å studere effekten av halminnblanding i TMR og å sammenligne to ulike fullfôrblandere, Keenan (horisontal padle/haspel blander) og en vertikal blander (Auger Mixer). Forsøket testet tre ulike fôrrasjoner: En kontrollrasjon (blandet med Keenan mixeren) som besto av 37 % maissurfôr, 18 % grassurfôr og 45 % kraftfôr, og to rasjoner som var tilsatt 4 % halm og blandet med de to fullfôrblanderne. De to blanderne ga forskjellig partikkelstørrelse på fôret, og gjennomsnitten ble målt til 12,2 (kontroll), 11,7 (Keenan med halm) og 14,2 (Auger mixeren) millimeter. Tabell 1 viser produksjonsresultatene fra forsøket.

Sammenlignet med kontrollen ga en innblanding av halm et lavere fôropptak, men forskjellen var statistisk sikker bare i forhold til vertikal mikseren. Keenan mixeren ga et høyere fôropptak enn Auger mixeren. Det høyere fôropptaket for kontrollen gjenspeilte seg i både raskere spisetid og spisehastighet. Mjølkeytelsen var lavest for Auger mixeren, mens en innblanding av halm i Keenan mixeren ga ingen positiv effekt på mjølkeytelsen i forhold til kontrollen. Produksjonen av energikorrigert mjølk ble beregnet til henholdsvis 38,5, 37,5 og 37,1 kg for kontrollen, Keenan og Auger, noe som en redusert mjølkeproduksjon på 2,6 og 3,6 % for de to halmrasjonene. Auger mixeren ga en høyere fettprosent i mjølka enn Keenan, mens protein innholdet i mjølka var høyest for kontrollen. Fôreffektivitetn for de tre rasjonene var 1,60, 1,60 og 1,65 kg EKM per kg tørrstoff for henholdsvis kontrollen, Keenan og Auger. Det ble ikke påvist noen endring i drøvtyggingsaktivitet eller vom pH ved å inkludere halm i rasjonen.

Tabell 1. Effekt av halminnblanding (kontroll mot de to blanderne) og fullfôrmixer (Keenan mot Auger) på fôropptak, vommiljø og mjøkeproduksjon

Konklusjonen fra dette forsøket var at innblanding av halm i en fullfôrrasjon ikke ga noen positiv effekt på mjølkeytelse og at dette kan tilskrives lavere opptak av næringsstoffer når fôret ble prosessert for å gi ulke partikkelstørrelse. En forklaring på at det ikke ble observert noen positiv effekt skyldes er at fôrrasjonen i utgangspuntet hadde tilstrekkelig med NDF. Dette forsøket demonstrerer derfor at man skal være forsiktig med å blande halm inn i en fullfôrrasjon dersom man i utgangspunktet har grovfôr med et tilstrekkelig NDF. Vi har tidligere argumentert for at inkludering av halm gir en rein ”fortynningseffekt” av rasjonen. Dette gjør at energiinnhold og proteinnivå må kompenseres med økt mengde konsentrerte fôrmidler. Det vil kunne øke rasjonskostnaden. Vi mener derfor at det er viktigst å vurdere den kjemiske effekten av NDF. Har du et grovfôr med mye NDF (og iNDF) så vil det være unødvendig å tilsette halm i rasjonen til mjølkekyr. Gjennom å ta hensyn til vombelastning og tyggetid ved optimering av rasjonene vil det være tilstrekkelige faktorer å vurdere med tanke på vommiljøet. Dette er også vist i et forsøk fra Nord-Irland (Ferris et al.) som bekrefter at det ikke har noen hensikt å blande inn små eller moderate mengder med ubehandla halm i en fôrrasjon. Vi vil senere komme tilbake med en omtale av dette forsøket. Dette er spesielt relevant for oss da grovforet som ble brukt i den undersøkelsen hadde både et tørrstoffinnhold og NDF innhold som er sammenlignbart med vårt grassurfôr.

Viktig med nok struktur

Av

Harald

Fra Jørn V er det nok en gang kommet noen interessante betraktninger. Temaet han setter fokus på denne gangen er behovet for struktur i forrasjonen, og hans kommentarer er knyttet til innlegget jeg skrev om helsæd. Temaene han berører er ulike mål for struktur og hva innholdet av ufordøyelig NDF (INDF) er i helsæd. Han tar også opp sammenhengen mellom lignin og INDF. Opp gjennom tidene er det brukt ulike mål for fôrrasjonens strukturverdi. Eksempel er fôrrasjonens innholdet av trevler, NDF, ADF (acid detergent fibre) og tyggetid. Hvilket begrep som benyttes rundt omkring er i stor grad bestemt av tradisjon og faglig oppfatning.  Struktur er viktig fordi det har sammenheng med både vommiljø og fôropptak. I et annet innlegg på bloggen har jeg vist hvordan Vombelastingen, som vi bruker i TINE OPtiFôr, påvirker fordøyelsen av NDF, og hvordan vi tar hensyn til dette begrepet ved optimering av fôrrasjoner. Fôrets fysiske strukturverdi er først og fremst knytet til hvordan det påvirker tyggeaktiviteten og dermed produksjonen av spytt. Det er igjen er avgjørende for bufringa av vomma og dermed for å oppretthode et godt vommiljø. Tyggeaktiviteten er først og fremst knytet til innholdet av fiber i fôret og i dagens fôrmiddelvurdering er ADF og NDF mye brukt som mål på innhold av fiber i fôret. NDF er den resten vi har igjen etter at en fôrprøve det er kokt i en såpeløsning som har en pH på 7 (nøytral). Derfor er den engelske betegnelsen for NDF Neutral Detergent Fibre (detergent = såpe) og på norsk kaller vi det nøytral løselig fiber. ADF står for acid detergent fiber og analystisk er det den resten man har igjen i fôret etter at det er kokt i en sur (acid) såpeløsning. I USA har man hatt lang tradisjon for å bruke ADF som et fibermål og det er sagt at en fôrrasjon bør ha et innhold på 18-22 % for å sikre nok struktur og et godt vommiljø. I Norge har vi hatt tradisjon for å bruke trevler som mål på innhold av fiber i fôret, selv om vi egentlig ikke har brukt det som mål for å angi et optimalt innhold av struktur i fôret. Vi har først og fremst brukt trevlene som et mål på tungtfordøyelige karbohydrater knyttet mot fôrets energiverdi. Ellers er det verdt å merke seg at i gras og grasprodukter er ADF og trevler tilnærmet det samme. NDF har vært mye brukt for å angi fôrets strukturverdi. Problemet er på samme måte som for ADF at det ikke blir riktig å bruke et bestemt innhold som mål en optimal verdi.  Forsøk har vist at strukturverdien til NDF også i stor grad er knyttet til det absolutte opptaket, dvs. hvor mange kg med NDF som ei ku spiser per dag. Det har nok sammenheng med at det er totalmengden med NDF som i stor grad bestemmer tyggeaktiviteten. I stedet for å sette et krav til NDF i % av fôrrasjonen er det derfor mer riktig å sette et krav til NDF per kg kroppsvekt. Forsøk har vist at et optimalt opptak av NDF i forhold til både energiopptak og vommiljø er i området 12,5 til 13,5 gram per kg kroppsvekt. Hvordan det påvirker kravet til NDF i fôrrasjonen uttrykt som g/kg TS ved ulike mjølkeytelser er vist i Figur 1. Når Fôropptaket ligger mellom de røde linjene er NDF opptaket mellom 12,5 og 13,5 g/kg kroppsvekt. Figuren viser at ved 40 kg mjølk bør NDF innholdet i fôrrasjonen være mellom 30 – 32 %, mens ved 20 kg mjølk er det optimale innholdet 40-43 %.  Ut fra disse vurderingene skal vi derfor være forsiktig med å si at NDF innholdet i fôrrasjonen skal ligge innenfor et bestemt intervall, for eksempel mellom 32-36 %. 

Figur 1. Anbefalt nivå for NDF i fôrrasjonen ved ulik mjølkeytelse

            I sin kommentar antyder Jørn at det er en sammenheng mellom INDF og lignin, og han spør også om iNDF innholdet i helsæd. For å ta det siste først så er INDF innholdet i helsæd helt avhengig av andelen halm. Som Jørn sier så er innholdet av NDF forholdsvis lavt og det skyldes at ved økt utviklingsstadium øker stivelsesinnholdet mer enn NDF innholdet og NDF kan derfor være forholdsvis lavt (400-450 g/kg TS ). INDF innholdet uttrykt per kg NDF øker imidlertid raskt med økt utviklingsstadium og innholdet av INDF ligger ved anbefalt høstetidspunkt mellom 180 og 250 g/kg NDF. Det er den viktigste årsaken til at næringsholdet i helsæd faller med økt utviklingsstadium. Et økt innhold av INDF skyldes et økt innhold av lignin. Det er sik at et økt innhold av lignin er den viktigste årsaken til økning i INDF.  I sitt doktorgradsarbeid fant Hege Nordheim (Nordheim et al., 2009) en klar sammenheng mellom lignin og innholdet av INDF i timotei (Figur 2). Innhodet av lignin forklarte hele 86 % av variasjonen av INDF. Når innholdet av lignin økte med ett gram per kg NDF økte innholdet av iNDF med 5,7 gram. Hun sammenlignet også med det amerikanske formiddelvurderingssystemet CNCPS. I systemet brukes lignin for å beregne INDF og en økning på ett gram lignin gir et økt innhold av INDF på 2,4 g per kg NDF. Altså vesentlig mindre enn hva som ble observert i norsk gras. Noe av det forklares ut fra forskjellig metoder for å bestemme INDF, men den viktigste forklaringen er at det er andre typer grovfôr som ligger bak beregningene i det amerikanske systemet. Denne sammenligningen viser at på tvers av grovfôrsalg skal vi være forsiktig med å trekke for klare sammenhenger lignin og INDF, og at det derfor er vanskelig å bruke lignin som et generelt mål på struktur og ufordøyelig fiber i fôrrasjonen.

Figur 2. Sammenehng mellom lignin og innholdet av INDF i gras. Fra Nordheim et al. 2009

Ved siden av et mål på fordøyeligheten av NDF er INDF interessant som mål på fôrets strukturverdi. Det er fordi INDF påvirker tyggetiden til fôret og dermed spyttproduksjonen. Generelt er det slik at ved et høyere innholdt av INDF kreves det mer tid for å tygge en viss mengde med NDF. Det betyr at ved samme innhold av NDF i grovfôr vil kyrne bruke mer tid på tygging på det grovfôret som har det høyeste innholdet av INDF. I NorFor og dermed i TINE OptiFôr bruker vi tyggetid som et mål på fysisk strukturverdi. Vi bruker også Vombelastningen, men det er et mål på hvordan vommiljøet påvirker fordøyeligheten av NDF, mens tyggetiden er et mål på forrasjonens fysiske struktur. Årsaken til at vi i NorFor har valgt å bruke tyggetid som strukturmål i stedet for NDF eller ADF er at tyggetiden inneholder flere ulike strukturelementer. I NorFor beregnes tyggetiden i grovfôr ut fra fôrets innholdt av både NDF og iNDF. Det betyr at vi får tatt hensyn til begge effektene i ett strukturmål. I tillegg tar tyggetiden hensyn til fôrets partikkelstørrelse (snittelengde) som også har betydning for struktureffekten. Et finsnitta fôr (10-20 mm) har lavere tyggetid enn et grovfôr som har en snittelengde på 50-60 mm. I NorFor har vi en nedre grense for innhold av tyggetid i fôrrasjonen og det er 32 minutter per kg TS. Figur 3 viser hvordan innhold av INDF påvirker tyggetida i grassurfôr med et NDF innhold på 450, 500 og 550 g/kg TS. Figuren viser at tyggetida øker med økt innhold av INDF. I dette innlegget har jeg prøvd å gi noen svar på Jørn sine betraktninger.

Figur 3. Sammenehng mellom INDF og tyggetid

Vommiljø og grovfôrets struktur er et vanskelig tema, men det er helt avgjørende for at vomma skal fungere. Det er vanskelig å gi noen generelle råd. Derfor er det viktig at det blir gjort vurderinger i hvert enkelt tilfelle og det er årsaken til at vi i Topp Team Fôring anbefaler individuelle fôrplaner istedenfor at man kun fôrer etter generelle anbefalinger. Spesielt viktig er det at man har grovfôranalyser å legge til grunn når man skal optimere fôringa, ikke minst i forhold til å få til et godt vommiljø.

Har du dårligere grovfôrkvalitet i år?

Av Arnt Johan

Grovfôrets energi og proteinverdi er de viktigste målene på grovfôrkvalitet. Andre viktige mål er NDF (Buskap nr 6/1999) og gjæringskvalitet. Generelt ønsker vi en høy energiverdi i grovfôret til mjølkekua, gjerne over 6,30 MJ pr kg TS (0,91 FEm). Det er ønskelig at proteininnholdet ligger mellom 140 og 160 gram pr kg TS.

 Analyser av årets grovfôrkvalitet fra Midt Norge viser så langt en dårligere energi- og proteinverdi enn 2008 (Tabell 1 og 2). Årsaken er en høyere andel iNDF (ufordøyelig andel NDF) som sannsynligvis skyldes tørt og delvis varmt vær tidlig i vekstsesongen både for 1. og 2.slått (se Husdyrforsøksmøtet 2002). Nedgangen i proteininnhold kan ha sammenheng med svakere nitrogengjødsling i 2009 og klimatiske forhold som har redusert tilgang til nitrogen fra jorda. Forskjellen mellom årene er størst for 2.slått, men variasjonen mellom høye og lave verdier er store både for 1.slått som 2.slått.

 Tabell 1. Sammenligning av gjennomsnittsverdier i 1.slått fra 2008 og 2009 og gjennomsnittet av de 10 % høyeste og 10 % laveste verdiene i 1.slått fra 2009.

	1.slått 2008 800 prøver	1.slått 2009 438 prøver	1.slått 2009 10 % høyeste	1.slått 2009 10 % laveste
Råprotein, g/kg TS	151	144	171	117
NDF, g/kg TS	529	522	578	463
iNDF, g/kg NDF	174	198	244	151
NEl MJ/kg TS	6,15	6,07	6,41	5,66

Tabell 2. Sammenligning av gjennomsnittsverdier i 2.slått fra 2008 og 2009 og gjennomsnittet av de 10 % høyeste og 10 % laveste verdiene i 2.slått fra 2009.

	2.slått 2008 500 prøver	2.slått 2009 215 prøver	2.slått 2009 10 % høyeste	2.slått 2009 10 % laveste
Råprotein, g/kg TS	157	145	175	123
NDF, g/kg TS	499	502	551	456
iNDF, g/kg NDF	166	212	256	162
NEl MJ/kg TS	6,24	5,99	6,32	5,62

Ved å bruke en grovfôrkvalitet tilsvarende gjennomsnittet fra 2.slått i 2009 vil det være behov for 1 kg mer kraftfôr i topplaktasjonen enn med 2.slått fra 2008. Behovet for kraftfôr vil øke med ca 350 kg for hele laktasjonen. Dette gjelder for en 305 dagers ytelse på 8000 kg EKM og en toppytelse på ca 35 kg EKM.

 Oppnådde du 8000 kg i ytelse med 12 kg kraftfôr i 2008 så vil ytelsen i 2009 bli ca 600 kg lavere ved å gi samme mengde kraftfôr med 2.slått fra 2009. Fyller du da kvota?

Har du tidligere gitt 12 kg kraftfôr er det aktuelt å bytte til et mer energirikt kraftfôr dersom du skal øke kraftfôrmengden

Vet du hvilken grovfôrkvalitet du har?

Ved å ta en eller flere grovfôranalyser så kan en mer presist planlegge fôringa. Det vil gi et mer optimalt forhold mellom grovfôr og kraftfôr, og det vil forebygge en ytelsesnedgang.

Dersom du ikke tar ut grovfôranalyse, hva er årsaken til det?