Posts tagged ‘feite kyr’

Sinkufôring – grunnlaget for neste laktasjon

Av Åse

Vi i Topp Team Fôring har fokusert mykje på sinkufôringa i det siste, og nå har vi laga ei brosjyre om dette.  Mykje av grunnlaget for gode produksjonsresultat og god dyrehelse blir lagt nettopp i sintida.

Brosjyra innheld litt om mål og problemstillingar i sintida, ein teoridel om fôropptak og næringsbehov, praktiske råd i dei tre periodene vi deler sintida inn i , og til slutt eksempel på fôrplaner for sinkyr.  Brosjyra omhandlar i hovudsak fôringsspørsmål, slik tittelen tilseier.  Men vi har fått Helsetjeneste storfe til å skrive om sjølve avsininga, med fokus på korleis ein skal sikre god jurhelse i komande laktasjon.  Brosjyra inneheld også aktuelle tiltak for å redusere faren for mjølkefeber.  Heile brosjyra finn du i pdf-format i fagbiblioteket under fôring –> mjølkeku medlem.tine.no, og ein treng ikkje å vera innlogga for å få tilgang til den. Eller du kan kontakte TINE-rådgjevar for å få brosjyra.

Vi deler inn sintida i tre perioder slik figur 1 viser, og her er det også vist kva som er hovudfokus i dei tre periodene. Legg merke til at vi tek med dei tre fyrste vekene etter kalving som ein del av sintida, sjølv om det pr. definisjon ikkje er heilt rett.  Men vi gjer dette fordi opptrappinga med kraftfôr etter kalving er så viktig for å få ein god start på ny laktasjon.   

Figur 1.  Inndeling av sintida i tre perioder.

I brosjyra tilrår vi at kyrne får 7- 8 veker sintid.  Færre veker kan gje redusert avdrått og auka risiko for dårleg jurhelse. Lengre sintid fører lett til for feite kyr som er meir utsatt for sjukdomsproblem og dårleg fruktbarheit. Lang sintid vil også gje høgare fôrkostnader.     

Det er ein stor fordel å kunne skilje sinkyrne frå mjølkande kyr og gje sinkyrne mindre energirikt grovfôr for å unngå at dei legg veldig på seg. Fôrplanane er satt opp med utgangspunkt i ulike praktiske situasjonar; f.eks. om det er tilgang på halm eller ikkje, eventuell bruk av fullfôr og om det er ein eteplass pr. ku i sinku-avdelinga i lausdriftsfjøs. Utan tilgang på halm bør noko av graset haustast ved blomstring for å kunne gje sinkyrne nokonlunde fri tilgang på surfôr utan at dei blir feite.  Idêelt grovfôr for sinkyr er noko anna enn det som er idêelt for mjølkande kyr !

Med dette håpar vi at mange av lesarane våre får lyst til å lesa den nye brosjyra vår også !

Advertisements

januar 23, 2012 at 4:47 pm 2 kommentarer

Når kviga blir melkeku

Av Bozena

Godt kvigeoppdrett er grunnleggende på veien mot høy avdrått, men vi kan ikke «glemme» kviga etter hun er blitt melkeku.

I det siste har det vært mye fokus på kvigeoppdrett. Både litteraturen og erfaringene fra mange hold, understreker viktigheten av godt stell og fôring av kviger for fremtidig melkeproduksjon. Store kviger (her 1. kalvskyr) er mer robuste, har høyere fôropptak og produserer mer melk. Men de kan ikke være feite.  Vi har mange erfaringsgrupper med kvigeoppdrett som hovedfokus spredt over hele landet. Målet er innkalvingsvekt på 560 kg ved 24 måneder. Kvigene følges opp gjennom oppveksten og fram til kalving. Registreringer av brystmåldata viser stort engasjement og interesse for faget, og mange har fått store 1. kalvskyr som melker mye. Hva gjør vi med disse flotte kyrne som vi har fått til å melke mye?  De krever oppfølging gjennom hele laktasjonen inkludert tørrprioden. “Glemmer” vi dem kan resultatet bli som vist i tabell 1.

Tabell 1.  Gjennomsnittlig levendevekt ved kalving og 305-dagers avdrått. Data fra en besetning med fokus på høy avdrått.

Innkalvingsvekta er på ca 600 kg ved 25 måneder. 305-dagers avdrått på 1. kalvskyr er på 8675 kg EKM. Resultatet samsvarer med dagens anbefalinger: Store 1. kalvskyr melker mye. Spørsmålet er: Hva skjer med eldre kyr hos denne produsenten? Hvorfor melker de så lite?

Forklaringen ligger i oppstallings- og fôringsregimet i denne besetningen. Dette er et båsfjøs med appetittfôringsvogn. Kvigene oppholder seg i binger inntil ca. 3-4 uker før kalving. Etterpå plasseres de på en bås og denne plassen beholder de helt til de sendes til slakt.  Fôringsvogna tildeler både silo og kraftfôr.  Silokvaliteten er omtrent den samme fra kalving til kalving. Ingen spesiell sinku-rasjon i tørrperiode. Ingen restriktiv tildeling av silo. Konsekvensene er synlige. Kyrne blir feite. 1. kalvskyrne legger på seg over 100 kg i løpet av laktasjonen. Melkeavdråtten i 2.laktasjon ligger på samme nivå som hos 1. kalvskyrne.  Besetningen har mange utrangeringer av eldre kyr pga dårlig avdrått og fruktbarhet (tabell 2).

Tabell 2. Slaktedata – fettgruppe  fra år 2011.

Eksempelet viser viktigheten av riktig valg av fôringsstrategi gjennom hele laktasjonen inkludert tørrprioden.  Kuas ernæringsbehov forandrer seg gjennom laktasjonen, men matlysta avtar ikke tilsvarende. Det er viktig å være foran med justering av fôrrasjonen for å forebygge fettavleiring.  Tørrperioden er en kjempestor utfordring for mange besetninger med båsfjøs.  Vanlig melkekufôr gitt uten begrensninger fører til feite kyr og kort levealder for disse.

Konklusjon: Store kviger ved kalving er et godt utgangspunkt på veien mot høy avdrått, men riktig foringsregime gjennom hele laktasjonen må til for å oppnå høy avdrått per årsku.

november 2, 2011 at 10:50 pm 2 kommentarer

Velg riktig fôringsstrategi !

kumåltid_2Av Harald

Etter å ha jobbet 20 år med forskning og utvikling innen fôring og fôrmiddelvurdering på mjølkeku har jeg endelig innsett hvor stor betydning fôringsstrategien har for produksjonsresultatet. Det er fordi fôringsstrategien påvirker fôrutnyttelsen (se Buskap nr 7, 2009) og dermed hvor effektivt fôret blir omdannet til mjølk. Hva legger vi så i begrepet fôringsstrategi? For meg betyr det hvilket fôringsprinsipp vil følger (normfôring, fôring etter standard laktasjonskurve og fullfôr) og hvordan vi legger opp fôringa i ulike laktasjonsstadier (tørrperioden, første del av laktasjonen og midt-seinlaktasjonen). Tradisjonell normfôring bygger på prinsippet at vi fôrer etter kyrnes individuelle mjølkeytelse og at vi endrer kraftfôrmengden etter hvert som kyrne endrer ytelsen. Det betyr at det i hovedsak er kraftfôrmengden som bestemmer ytelsesutviklinga. Det andre fôringsprinsippet er fôring etter standard laktasjonskurve) (planlagt avdrått). Det betyr at vi planlegger fôringa ut fra en gitt laktasjonskurve, og kraftfôrmengden blir bestemt av ønsket avdråttsnivå og grovfôrkvaliteten. I tillegg skjer det en systematisk nedtrapping av kraftfôrmengden utover i laktasjonen. Når vi fôrer på denne måten blir det mer gruppefôring enn individuell fôring. Jeg anbefaler at man minst deler besetningen inn i tre grupper: førstekalvskyr, andrekalvskyr og eldre kyr.

            Min påstand er at tradisjonell normfôring er en defensiv måte å fôre på: ”veien blir til mens man går”. Fôring etter standard laktasjonskurve (planlagt avdrått) er derimot en offensiv fôring. Vi utfordrer kyrnes ytelse og grovfôrkapasitet, og fôringa vil hele tiden ligg et skritt foran ytelsen. Jeg har i flere artikler i Buskap argumentert og vist til de positive effektene av dette fôringsprinsippet (Buskap nr 2, 2003; Buskap nr 3, 2003; Buskap nr 4, 2004; Buskap nr 8, 2004). Likevel blir jeg ofte møtt med stor skepsis når jeg presenterer og argumenter for dette fôringsprinsippet. Hvorfor?

En av de største fôringsutfordringene i dagens mjølkeproduksjon er risikoen for feite kyr mot slutten av laktasjonen. Vi vet at det virker negativt på fôropptaket i påfølgende laktasjon og at det er negativt for fruktbarheten. Min påstand er at fôring etter planlagt avdrått også gir større mulighet for å regulere holdet til kyrne (se Buskap nr 6 og 7, 2009) og unngå at de blir for feite mot slutten av laktasjonen. Et aktuelt tema omkring fôring og feite kyr er AAT nivået i fôrrasjonen i midt og seinlaktasjonen. Vil det virke forebyggende? Det får vi ta opp som tema i bloggen ved en senere anledning.

            Vi har i disse dager avsluttet et større fôringsforsøk hvor vi primært har testet ulik opptrappingsstrategier for kraftfôr i begynnelsen av laktasjonen. Totalt har 30 besetninger vært med i forsøket og mange av disse har valgt å fôre etter planlagt avdrått. Vi venter med stor spenning på resultatene og de vil vi presentere på bloggen så snart de er klare.

november 4, 2009 at 2:37 pm 13 kommentarer


Arkiv