Posts tagged ‘brystmål’

Kalven treng meir enn mjølk

Av Åse

I to tidlegare blogg-innlegg har vi skrivi om betydning av råmjølka, og om mjølkefôringa vidare. Kalven skal utvikle seg til å bli ein drøvtyggar.  På ein nyfødt kalv utgjer vomma rundt 7 % av samla magevolum, og i ein vakse drøvdyggar knapt 70 %.

Utviklinga av drøvtyggarfunksjonen blir stimulert av at kalven et kraftfôr og høy.  Derfor skal dei ha tilgang på dette alt frå ei vekes alder.  Det er viktig at tilvenjinga til å eta kraftfôr skjer tidleg.  Mjølkefôringa kan avsluttast når kalvane tek opp ca. 1 kilo kraftfôr per dag.  Både tankmjølk og mjølkeerstatning er mykje dyrare fôrmiddel enn kraftfôr.  I tabellen  er eksempel på prisar.

Tabell kalv_Åse

Tankmjølka er berre eit billig fôrmiddel  når den ellers vil blitt levert som overproduksjonsmjølk. Forutsatt 5,00 kr/liter i utgangspunktet her også og 3,20 kr/liter i fråtrekk  for leveranse over kvote, blir verdien av overproduksjonsmjølk levert til meieri berre 7,92 kr/FEm.

Kraftfôret stimulerer vomutviklinga, slik bilde-serien nedanfor viser.  Ved tidleg avslutning av mjølkefôringa, bør ein bruke spesielt kalvekraftfôr.  Dette har betre proteinkvalitet, betre smakelegheit og tilpassa pelletsstruktur for dei yngste kalvane.  Dermed vil dei fortare lære seg å eta kraftfôr.  Samtidig er det viktig at dei har god tilgang på vatn; det vil styrke interessa for å eta kraftfôr.  Overdriv ikkje mjølkemengdene.  Da vil kalven bli mett av mjølka og bry seg mindre om andre fôrmiddel.   Mange erfarer at gruppe-oppstalling stimulerer kraftfôropptaket, og sjølvsagt at kraftfôret er ferskt og reint.  Gje derfor lite om gongen, eller bruk kraftfôrflaske.

Utvikling vom kalv

Kalvane skal også ha grovfôr frå dei er ei veke gamle; det må vera godt surfôr eller høy.  Seint slått grovfôr er ikkje egna til småkalvane !

Korleis kontrollere at kalvane dine får ein god start ?

Mykje er lett å bedømme ut frå trivselen dei viser.  Kalvar som er matte i hårlaget og har lang pels under buken tilseier dårleg start.  Ved diarê, luftvegsinfeksjonar og leddbetennelse taper dei seg fort. Brystmåling av kalvane vil gje ein god peikepinn på oppdrettet.  Målingar utplukka frå Kukontrollen i åra 2009-2013 viste at oksekalvane i middel var 105 cm ved 3 månaders alder, og 130 cm ½ år gamle. Kukalvane var hhv. 3  og 5 cm mindre i brystmål på same alder.  Sjå brystmål-kurvene i  Buskap-artikkel i nr. 7/2013 «Å lykkes med kalvefôringa».

For nokre dagar sidan var eg på gardsbesøk i samband med driftsplanlegging.  Der var kalvane veldig pene, og slaktedata på oksar dei to siste åra viser 605 g slaktetilvekst/dag i middel (rein NRF).   Her fekk kalvane suge mora i ca. 2 veker, så det forsvinn noko potensiell tankmjølk.  Men det viser at god start er viktig ! Korleis gjer andre med liknande tilvekst på oksane det ?  Håpar mange vil dele kunnskap og erfaringar her på bloggen ! Norsk middel er ca. 520 g slaktetilvekst/dag.

januar 23, 2014 at 11:06 am 10 kommentarer

Nytt målebånd

Av Lars Terje

I vinter ble et nytt målebånd for storfe lansert av Tine og Geno. Bakgrunnen for det nye målebåndet var at det kom tilbakemeldinger om at de gamle båndene ikke alltid gav tilfredstillende resultat. I 2010 ble kvigebrosjyra lansert for å få økt fokus på et vellykket kvigeoppdrett som grunnlag for robuste gode mjølkekyr. Noen av de som målte kukalver og kviger erfarte at målinger med det gamle We-Bo-målebåndet ikke stemte så godt med faktiske levendevekter.  Derfor ble det målt hodyr ved UMB, som altså resulterte i litt justert omregning fra centimeter til kilo i 2.utgave av kvigebrosjyra.  Og videre at Tine og Geno fikk laget nye måleband.  I kjølvannet har det naturligvis kommet spørsmål om hvor godt det nye målebåndet er. I figuren under er sammenhengen mellom målt vekt og veid vekt vist. Stigningstallet er 1,00 og R2 er praktisk talt 0,99. Dette indikerer en meget god sammenheng. Det ligger ca 1000 målinger bak denne figuren.

Når skal jeg måle?

Akkurat nå er det et meget gunstig tidspunkt for å måle. Før beiteslipp. Hvis man da tar igjen de samme dyra til høsten får man en meget god indikator på hvor gode beiter man har og om man evt har parasittproblemer. I figuren under ser man et eksempel på en besetning som har hatt lavere tilvekst på beite enn planlagt. Dette må da i neste runde kompenseres med sterkere fôring for å oppnå rett vekt ved inseminering og seinere kalving, hvis målet om vekt ved kalving står ved lag. De som finner ut at de har bedre tilvekst enn planlagt i perioder av oppdrettet har selvsagt muligheten til å spare kostnader for eksempel mindre kraftfôr. Figuren er hentet fra Tine produksjonskontroll kjøtt.  Andre gunstige tidspunkt å måle på er når man slutter mjølkefôringa av kalvene, og ved inseminering og kalving.

mai 20, 2012 at 4:26 pm 7 kommentarer

På tide å ta inn kvigene fra beite?

Av Hege

Selv om graset er grønt, er det viktig å gjøre fortløpende vurderinger på hvorvidt kvigene på beite vokser eller ikke. Brystmålregistrering på beite er vanskelig, men gjør en visuell vurdering. Se dessuten på pelsglans og dyras hold. Er rygglinja framtredene og tydelig? Har dyra utviklet lang, rufsete og matt pels i sommer? Gjelder dette hele flokken, eller er det enkeltdyr som skiller seg ut?  Er svaret ja, bør tiltak settes inn på hele, eller deler av flokken. Suppler med grovfôr eller kraftfôr på beite, alternativt sett dyra på fjøset med sterkere fôring. Det er behagelig og lettvint å ha dyra på beite, men husk det kan ha store økonomiske konsekvenser for deg om tilveksten uteblir.

 Kviger på høstbeite. Dyra er i godt hold.  Ingen markerte rygglinjer. Ingen dyr skiller seg ut negativt.

Hvor mye kraftfôr skal kvigene ha ved innsett?

Mål brystomfang på kvigene i det de hentes inn fra beite. Ligger kvigene langt under ønska mål? Se anbefalinger i figur 1. Hvis så er tilfellet, trapp opp kraftfôrmengden litt etter litt. (Overgangsfôring.) Maksimalt kraftfornivået vil være avhengig av grovfôrkvalitet og graden av underfôring. Generelt vil jeg anbefale maksimalt 2- 2,5 kg på årsgamle kviger i en periode med kompensasjonsvekst. Oppnås ikke ønska vekt ved 15 måneders alder, bør insemineringstidspunktet utsettes. Dårlig tilvekst på beite gir ofte negative ringvirkninger på fruktbarhetsresultatet og dermed økonomien.  Når tilgangen og næringsverdien i gras avtar utover høsten, er det derfor viktig å få inn dyra til rett tid, slik kommer du problemene i forkjøpet.

Figur 1 ) Anbefalt brystmål og vekt ved ulik alder.

Figur 2 ) Eksempel på kraftfôrtildeling etter innsett ved moderat tilvekst på beite.

september 27, 2011 at 9:03 pm 1 kommentar

Hvor godt har kvigene dine vokst i sommer?

Av Hege

I vår oppfordra jeg flest mulig produsenter til å brystmåle kvigene før beiteslipp. Nå håper jeg dere husker å måle de samme dyra når de kommer inn fra beite. Får vi inn mange måledata, kan vi systematisere opplysningene for så å se hvor stor tilvekstvariasjon kvigene har innen ei besetning, men også innen landsdel og beitetype. Du vil i første omgang få tilbakemelding på tilveksten på dine dyr per e-post.

Ønsker du å bli med må du gjøre følgende:

1)      Registrer kvigenes brystmål i Kukontrollens Registreringsprogram på TINE Medlemssider (under HENDELSER – BRYSTMÅL), eller send måledata inn med veielappen. Oppgi brystomfang målt i centimeter, ikke meld inn vekter, da vektene på ulike målebånd kan ha litt ulik skala.

2)      Send e-post til hege.overrein@tine.no

3)      Fint om du også kan sende med informasjon som vist i tabellen nedenfor.  Vi trenger ditt prod.nummer for å finne måleresultatene, deretter vil resultatene anonymiseres.   Håper dere blir med på denne undersøkelsen om kvigenes tilvekst i beitesesongen !

Sett kryss for beitetyper osv.  og evt. kg daglig mengde kraftfôr.

Prod. nr. …………………………………..

september 16, 2011 at 8:51 pm 2 kommentarer

Brosjyre om oppdrett av kvige

Av Ingunn

Det har blitt skrive ein del om kvigeoppdrett her på bloggen, og vi i TTF har no laga ei brosjyre om oppdrett av kviger til rekruttering i mjølkeproduksjonen. Dette er ei brosjyre som tar for seg litt om mål for kvigeoppdrettet, kva som er viktig å legge vekt på, anbefalt vektutvikling og korleis ein skal gå fram for å nå måla. Det er også laga nokre eksempel på fôrplanar for både haust- og sommar fødde kalvar som blir sleppt på beite av ulik kvalitet. Brosjyra finn du i pdf-format i fagbiblioteket under fôring-kviger medlem.tine.no, og ein treng ikkje å vere innlogga for å få tilgang til den.

I brosjyra er har vi anbefalt at kvigene bør vere 560 kg ved kalving på 24 månaders alder dersom ein ønskar ein årsavdrått på minst 8000 kg. Skal kvigene vere eldre ved kalving vil det ofte koste meir å fôre dei fram, medan ein innkalvingsalder på under enn 23 månader vil auke sjansen for kalvingsvanskar. Dersom ein ønskar høg avdrått er det viktig med store kyr fordi dei har ein større kapasitet til å ta opp fôr enn små kyr. Kviger som er store ved kalving vil også bruke mindre energi på å vokse etter kalving, men dette er relativt sett av mindre betyding enn eit auka fôropptak. Ei kvige er ikkje utvaksen før i 4-5 laktasjon og skal gjerne vekse 40-50 kg i 1.laktasjon. Eit stort behov for å vekse etter kalving og samtidig ha lågt fôropptak hos små dyr gir derfor dårlig utgangspunkt for ein høg avdrått. Figuren under viser utvikling i kroppsvekt gjennom laktasjonen for 1.laktasjonskyr i besetningar med høgast avdrått kontra besetningar med lågare avdrått. Det er her plukka ut dei 25% av besetningar med høgast avdrått (>7636 kg mjølk pr årsku) og samanlikna desse med dei andre besetningar (75% lågaste; <7636 kg pr årsku). Kroppsvektene er basert på brystmål registrert i kukontrollen med data for tre år (2007-2009) og inneheld 68.785 brystmålingar.

Figuren viser at innkalvingsvekta på kvigene i besetningar med høgast avdrått er på 562 kg. Dette er 14 kg høgare enn innkalvingsvektene i dei andre besetningane (548 kg). I gjennomsnitt for heile perioden er forskjellen i kroppsvekt på ca. 20 kg. Det går også kortare tid å få tilbake innkalvingsvekta for kvigene i besetningar med høgast avdrått (35-37 veker) enn for kvigene frå dei andre besetningane (43 veker). Det vil sei at kvigene brukar sinperioden til å oppnå kalvingsvekta i 2.laktasjon. Det vil krevje ein tilvekst på 580 g/dag med ein sinperiode på 60 dagar for å oppnå ei kroppsvekt på 583 kg, som er gjennomsnittsvekta ved kalving for 2.kalvskyr i kukontrollen basert på brystmålsdata.

juni 8, 2010 at 8:30 am Legg igjen en kommentar

Brystmålsdata frå kukontrollen 2007-2009

Av Ingunn

Informasjon om dyra sine levandevekter er viktig for å finne behovet for næringsstoff til vedlikehold og vekst. Ein praktisk og relativt enkel måte å finne kroppsvektene på er bruk av brystmål. Då kan ein lese av på målebåndet forventa kroppsvekt eller ein kan bruke formel til å berekne kroppsvekta. Med brystmåling kan ein følgje vektutviklinga til ei ku gjennom laktasjonen eller korleis eit dyr veks i oppdrettsperioden. Med basis i data frå brystmålingane kan vi også få informasjon om vekstutvikling frå nyfødd kalv til kalveferdig kvige eller slaktemoden okse, eller korleis vektene til kyr endrar seg gjennom laktasjonen. Denne informasjonen kan då brukast i rådgjevinga.

Eg har plukka ut data på registrerte brystmål i kukontrollen frå 2007 til 2009, og vil her vise nokre statistikkar over disse dataene. I alt vart det gjort 128 868 brystmålingar på desse tre åra, og 125 971 av dei er på NRF. Antal brystmål registrert på NRF-dyr er vist i figuren under. Det er skuffande å sjå at det totale antal brystmålingar har gått ned frå 2007 til 2009, og det er målingar på mjølkekyr som er redusert. I 2009 var det 32 874 brystmål på mjølkekyr (32 181 på NRF). Desse tala betyr at det blir tatt brystmål av omtrent 15 % av alle kyr. Det er først og fremst 1.laktasjonskyr som blir brystmålt, og dei utgjer ca. 70 % av alle målingane innan mjølkekyr. På ungdyr derimot har antal brystmålingar hatt ein gledelig auke frå 630 i 2007 til 6538 i 2009. Denne auken kjem nok som følgje av innføring av TINE OptiFôr Ungdyr og TINE Produksjonskontroll kjøtt, der brystmål ligg til grunn for å kontrollere om dyra har hatt ein forventa vekst. Det er spesielt kvigekalvar som er registrert (4828 i 2009), men også antal brystmålte oksekalvar har auka og var på 1402 i 2009.

Ungdyr

Figuren under viser kor gamle ungdyra er når det er blitt tatt brystmål, og alderen på dyra er då inndelt i 100 dagars-intervall. For kviger så ser vi at det er jamn bruk av brystmål fram til kvigene er 400-500 dagar, og så går frekvensen ned. På oksar er det mange målingar dei første 100 dagane og så går antal brystmål hurtig nedover etter det.

I figurane under er alle brystmål registrert på okser og kviger frå 2007 til 2009 plotta som funksjon av alder. Som forventa så viser plotta at utvikling i brystmål er litt forskjellig på okser og kviger. Oksane har ei tilnærma lineær kurve fram til ca. 500 dagar før den bøyer litt av, medan kvigene har ei meir krumma linje. Ellers ser vi at det er ein del feilregistreringar ved at det er enkelte plott som ligg langt frå ”kurvene” og gir unormale verdiar.

   Kviger                                                         Oksar

april 14, 2010 at 7:51 am 5 kommentarer

God tilvekst på kviga første beitesommer er en forutsetning for å få ei stor og velutvikla melkeku

Av Hege

I jobben som fôrrådgiver har jeg observert og brystmålt kviger i mange forskjellige fjøs. Så langt sitter jeg igjen med en oppfatning av at de kvigene som melker godt etter første kalving også har vært store og velutvikla før kalving. Dyra som gjør det godt står i besetninger med godt kalvestell og de har vokst godt på beite første beitesommer.

Betydningen av avl, grovfôrkvalitet og kraftfôrstrategi etter kalving, har selvsagt mye å si for melkeavdråtten, men dette kommer jeg ikke mer inn på her. Les forøvrig Haralds innlegg på bloggen om kalvefôring. Her vil jeg fokusere på betydningen av jevn og god tilvekst første beitesommer og fram mot inseminering. Dette fordi jeg tror for få produsenter har et bevist forhold til hvilken vekstutvikling de har på rekrutteringskvigene sine.

Tines Medlemssider under «Produksjonskontroll» (må være pålogget) finner du et godt hjelpemiddel til å evaluere om dyra dine vokser i takt med ønska tilvekstutvikling (se figur). Den blå streken illustrerer hvor stor tilveksten må være i gram per dag for å få dyrets totalvekt, skissert med rød strek. Når du går inn på ditt eget bruk vil grafen som kommer opp være et resultat av gårdens gjennomsnittelige innkalvingsalder samt beregna levendevekt ut fra slaktevekt på førstegangskalverne. Den grafen gir ikke et godt bilde av hvordan vektutviklinga på gårdens kviger bør være, ettersom det i de fleste tilfeller er de dårligste kvigene som blir slakta, og historisk innkalvingsalder kanskje ikke er optimal. Når jeg skal sammenligne målte kviger med en ideell vekstutvikling bruker jeg alltid «planlagt lev.vekt 560 kg og planlagt alder 24 mnd. Da er kviga ca 168-170 cm eller rundt 400 kg ved 15 mnd og inseminering (inntegna som grønn strek).

Mal for vektutvikling hos kviger

Dette mener jeg er en god kurve å sammenligne seg med. Erfaringsmessig følger flertallet av dyra vektutviklinga fram til inseminering. Veksten på dyra etter 15 mnd ser ut til å være mer individuell, og vektvariasjonen på dyra innen samme besetning er større i denne vekstfasen. Enkelte dyr kan komme godt over den ideelle grafen uten å være feite og da er det greit. Viser de tegn på fettavleiring er det imidlertid grunn til å se nærmere på fôringspraksisen i tida etter 15 måneder. Gå ut i fjøset og mål noen kviger i ulike aldere. Rapporter brystmål i cm til Kukontrollen, og du vil neste dag finne dyra plotta i forhold til grafen. Da får du et godt øyeblikksbilde over hvordan du fôrer. Ligger dyra dine over eller under grafen, og/eller er det tydelig avvik i en bestemt del av oppdrettet?

Legg merke til at tilveksten per dag (blå kurve) er på topp når dyrene er i en alder på mellom 6 og 12 mnd (800-900 g per dag). Dette er en vesentlig høgere tilvekst enn råd gitt ut fra danske undersøkelser fra 70-tallet. Danskene fant at daglig tilvekst over ca 650 gram når dyra er mellom 100 og 300 kg, utvikla kjøttjur i stedet for kjerteljur. Det er fortsatt riktig at sterk fôring i denne fasen har negativ innvirkning på jurutviklinga, men dagens melkerase er avla for høg ytelse, og genetisk sett tåler NRF-kua sterkere fôring nå enn for 20-30 år siden. Nye studier viser at tilvekst som vist på grafen er tilrådelig om en vil ha høg avdrått.

I kvigas første leveår må det altså fôres godt dersom dyret skal følge vektuviklinga på grafen. Dyr under 6 mnd må ha kraftfôr, og beite som eneste fôr er ikke å anbefale. Å følge vekstutviklinga mellom 6 og 12 mnd går greit i vinterhalvåret når det er tilgang på kraftfôr, men denne tilveksten lar seg ikke like lett forene med dyr på beite. Her ser jeg dessverre litt for ofte at de yngste beitedyra (født på seinhøsten / etterjulsvinteren) vokser for dårlig første beitesommer. Ja, noen går til og med ned i vekt i løpet av sommeren. Bedre rusta er vår- og sommerfødte kviger som først får komme på beite når de er bortimot 12 måneder gamle. Her opplever jeg mindre avvik mellom beitetilvekst og ønska tilvekst. Trolig fordi dyra er eldre og har større kapasitet til fôropptak på beite, men også fordi tilvekstkravet i den alderen er avtagende.

Vær bevist på å benytte så godt beite som mulig til kviger under ett år! Om mulig fulldyrka beite. (Jeg har målt kviger med over 700 gram tilvekst per dag på slikt beite.) Tidlig beiteslipp på innmarksbeite fungerer også godt på forsommeren, men følg med når grasveksten og energiinnholdet avtar og andelen vrakgras øker. Da kan det være behov for suppleringsfôr (kraftfôr eller godt surfôr). Etter det jeg har erfart anbefaler jeg ikke å benytte utmarksbeite til dyr under ett år. Til det har jeg sett for mange små og puslete dyr komme heim på høsten.

Utmarksbeite og seinsommerbeiting på innmarksbeite er imidlertid perfekt for inseminerte kviger over 15 måneder som kun trenger moderat tilvekst.

Jeg forstår at ikke alle kan prioritere å bruke toppbeite til åringskviger, da fulldyrka areal i mange tilfeller må benyttes til grashøsting eller kubeite. Det er naturlig å sende kvigene på areal som ikke kan fulldyrkes, men følg da godt med dyras vekstutvikling. Om tilveksten ligger litt under det som er ønskelig om sommeren, går det som regel greit dersom du fôrer litt sterkere etter innsett. Da vil dyra hente inn den tapte tilveksten (kompensasjonsvekst). Er beitetilveksten veldig svak er jeg redd «toget har gått» i forhold til vekstutviklingskurven vist på figuren. Da vil sterk etterfôring kun gi feite dyr. Ønsker du fortsatt å få store kviger bør innkalvingsalderen utsettes. Vil du likevel ha kviger med liten beitetilvekst til å kalve som 2-åringer, er jeg redd disse forblir små av vekst. Jeg synes å se klare tendenser til at små dyr med ujevn tilvekst i oppdrettet aldri ender opp som stormelkere.

Oppsummering:

  • Godt kalvestell legger grunnlaget for god tilvekstutvikling seinere i oppdrettet.
  • Kviger som slippes på beite for første gang må prioriteres med godt beite.
  • Utmarksbeite egner seg kun til ferdiginseminerte kviger
  • Brystmåling av kvigene gir en god pekepinn på om tilveksten på beite og i vinterhalvåret er god nok.

mars 5, 2010 at 7:25 am Legg igjen en kommentar


Arkiv