Posts tagged ‘kraftfôrforbruk’

Slaktevekt og fett

Av Lars Terje

En rådgiver stiller spørsmålet om de kraftfôrslaga vi har tilgjengelige pr i dag er gode nok, særlig da med tanke på proteinkvaliteten i blandingene. Bakgrunnen for spørsmålet er at i følge rådgiveren har gjennomsnittlig slaktevekt i Nortura økt med 26 kg de siste 15 åra,  og alt er fett.

Hva har skjedd de seinere åra?

I 2000 var gjennomsnittsavdråtten i Kukontrollen 6094 kg, med 3,20 i proteinprosent og 4,15 i fettprosent. I 2009 var avdråtten økt til 7057 kg og fettprosenten har økt til 4,22% og proteinprosenten til 3,39%. Slaktevekta for ung ku + ku var i 2004 247 kg mens den i 2009 var økt til 268 kg. Altså en økning på 21 kg de siste 5 år. I 2004 var 15% av slakta fra ku og ung ku klassifisert i fettklasse 4 og 5. I 2009 var fortsatt 15% av slakta i disse to fettgruppene.

Økningen i kg mjølk er 963 kg. Økningen i EKM er noe større, siden også  tørrstoffet i mjølka også har økt. I samme periode har antallet fôrenheter kraftfôr økt fra 1694 til 2052 Fem pr årsku. Kraftfôrprosenten har fra 2000 til 2009 økt fra 36,4 til 40,1%. Dvs at andelen av kraftfôr i rasjonen til kyrne har økt. Det vil si at det meste av økningen i mjølkemengde har skjedd på tilført kraftfôr. Økningen i antall Fem grovfôr er bare 104 Fem i samme periode.

I tillegg har sannsynligvis bøndene endret utrangeringsstrategi. Fjøsene er fullere, kvotene er større. Det gjør at mange har kyrne lenger utover i laktasjonen før de blir slaktet. Noe som også sannsynligvis medfører at mange dyr også er noe tyngre og kanskje også noe feitere enn de har vært tidligere, selv om statistikken fra kukontrollen ikke viser dette. Der er andelen overfeite kyr konstant på 15% de siste 5 år.

Rådgiveren viser til Nortura sin statistikk. Den inkluderer også kjøttfe. Antall mjølkekyr har i denne perioden gått nedover mens antallet ammekyr har økt. Det medfører at også andelen av kjøttfe i Nortura sin statistikk for ku og ung ku øker. Jeg vil anta at kjøttfekyrne som slaktes i gjennomsnitt er feitere enn mjølkekyrne som slaktes.

Min konklusjon er at proteinet i de kraftfôrblandingene vi har i dag er godt nok.

Økningen i slaktevekt og fettmengde på kyrne skyldes:

  • Sterkere fôring, mer bruk av kraftfôr
  • Endret utrangeringsstrategi hos mjølkeprodusentene
  • Økt andel kjøttfe i Nortura sin statistikk

Advertisements

februar 2, 2011 at 9:24 pm 2 kommentarer

305-dagars avdrått for ulike rasar

Av Ingunn

Her i vinter fikk vi spørsmål om vi kunne lage statistikkar som viser avdrått for dei ulike rasane tilsvarande det som blir vist i årsstatistikkane. Dette er vanskeleg å få til, men eg har gjort eit kjapt utplukk av 305-dagars avdrått og -kraftfôrforbruk for dei 5 vanlegaste rasane som er registrert i kukontrollen. I desse berekningane er det tatt med kyr som har kalva etter 1/1-08 og som har fullført 305 dagar av laktasjonen. Videre har dei fått berekna ein 305-dagars avdrått etter dette. Kyr som ikkje har fått berekna 305-d avdrått innan 1.mars 2010 er  ikkje med. Det betyr at ei ku kan vere med fleire gongar dersom ho har fullført 305-d laktasjon og fått berekna avdrått i denne perioden. Sidan ei ku kan gå igjen med fleire laktasjonsavdråttar i desse berekningane så har eg valgt å referere til antal laktasjonar istadenfor antal kyr som ligg bak berekningane.

Det er desidert flest NRF kyr med i kukontrollen og desse utgjer heile 210 414 laktasjonar fordelt på 11 485 unike produsentar. Den nest største rase-gruppa er krysningar som også er tatt med her, og dei har 7330 laktasjonar fordelt på 2356 produsentar. Kva som inngår i desse krysningane har eg ikkje sjekka, men det er sannsynlegvis mykje krysningar med NRF. Vidare er det 1506 laktasjonar frå Jersey (frå 433 produsentar), 743 laktasjonar med Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN; frå 229 produsentar) og 924 laktasjonar med Holstein (frå 243 produsentar).

Avdrått og kraftfôrforbruk (305-d) for dei ulike rasane er vist i figuren under (Figur 1). Her ser vi at NRF og krysningane ligg omtrent likt i 305-d avdrått med ca. 6800 kg. Jersey og STN ligg 1440 og 2600 kg under, medan Holstein ligg1380 kg over NRF. Holstein har høgast kraftfôrforbruk, tett etterfølgt av NRF og krysningane, medan STN ligg atskilleg lågare. Reknar ein ut kva kraftfôrforbruket blir pr.100 kg mjølk viser det at Holstein har lågast med 25,8 FEm medan STN har 26,1 FEm. NRF, krysningane og Jersey har resp. 28,8 FEm, 27,2 FEm og 31,3 FEm per 100 kg produsert mjølk. Så kan ein jo spekulere i kva desse forskjellane skuldast, om det er forskjell i grovfôropptak og/eller mobiliseringsevne.

Figur 1. 305 dagars avdrått og kraftfôrforbruk hos 5 ulike rasar registrert i kukontrollen. 

Figuren (Figur 2) under viser kva innhald av feitt- og protein% dei ulike rasane har. Også desse dataene er henta frå 305-dagars avdråtten, og er altså berekna gjennomsnittsverdiar ut frå det som er registrert av kontrollar på kvart dyr. Som venta ligg Jersey atskilleg høgare spesielt i feitt%, men også i protein%, medan feitt og protein er ganske likt mellom dei andre rasane.

Figur 2. Gjennomsnittleg feitt- og protein% berekna for 305 dagars avdrått for ulike rasar i kukontrollen.

Til slutt vil eg stille eit par spørsmål: kan NRF-kua bli like god som Holstein på ytelse og effektivitet eller krev den mykje kraftfôr for å prestere? Kva med STN som til tross for låg ytelse kjem ut som ei relativt effektiv ku dersom ein reknar effektivitet som kraftfôr per mengde produsert mjølk?

oktober 4, 2010 at 11:41 am 3 kommentarer

Fjernstyring av melkerobot gir nye muligheter

Av Ann Turi og Cathinka

Valg av riktig fôringsstrategi i kombinasjon med internettbasert fjernstyring åpner en unik mulighet til å gi besetningen bedre og mer effektiv fôringsrådgiving enn tidligere.

Muligheten til å koble melkeroboten opp mot internett åpner døren for det vi kaller fjernrådgiving.

Gjennom internettoppkobling åpnes muligheten til å gi en bedre og mer effektiv fôringsoppfølging, og fjernstyring vil være et supplement til fôringsbesøk og jevnlig telefonkontakt. Fjernstyring gir deg som bonde mulighet til å la rådgiveren kople seg opp mot din PC og melkerobot via internett, uten at du behøver å være fysisk tilstede i fjøset. Ved å ta i bruk denne teknikken kan rådgiveren kontinuerlig følge opp og evaluere produksjonen, og kontrollere at dyreflyt, fôring og melking går som planlagt. Dette vil være viktig for å sikre at man oppnår de ønskede resultatene.

Topp Team Fôring har utarbeidet en fôringsstrategi for melkerobot. Denne er utarbeidet for å sikre en høy fôrutnyttelse gjennom hele laktasjonen, maksimere grovfôropptaket og gi en god utnyttelse av kyrnes genetiske kapasitet. En prinsippskisse av strategien er vist i Figur 1. De planlagte kraftfôrkurvene baserer seg på en økonomisk optimering av fôringen i TINE Optifôr med utgangspunkt i planlagt avdråttsnivå og en kjent grovfôrkvalitet. Nye beregninger må gjennomføres ved skifte av grovfôrkvalitet eller endringer i fôrmiks. Strategien er til enhver tid forankret i driftens økonomisk optimale avdråttsnivå. I blogginnlegget ”Fôringsstrategi i melkerobot” del 1 og del 2 kan du lese mer om fôringsstrategien.

Figur 1. Planlagte kraftfôrkurver basert på fôring etter standard laktasjonskurve.

Som en del av rådgiverens oppfølging, vil det gjennomføres målinger av fôreffektiviteten i melkeproduksjonen. Fôreffektivitet er en vurdering av hvordan energien og proteinet i fôret blir utnyttet til omdanning av husdyrprodukter som kjøtt og melk. I melkeproduksjonen måles fôreffektiviteten som hvor mye energikorrigert melk (EKM) man får igjen for hvert kilo tørrstoff med fôr som kyrne har tatt opp. I praksis betyr dette at det på de aktuelle dagene registreres både melkemengde og kraftfôrforbruk, samtidig som det utføres reelle målinger av grovfôropptaket.  For å oppnå sikrere verdier vil det bli tatt ut egne prøver for bestemmelse av tørrstoffinnholdet i grovfôret eller fullfôrmiksen. Fôropptaket bør veies i tre dager for å få et sikkert grunnlag for beregningene. I besetninger hvor det ikke er praktisk gjennomførbart med direkte måling, kan man bruke TINE Optifôr til å beregne grovfôropptaket og der igjennom beregne en alternativ fôreffektivitet. Figur 2 viser at det er stor variasjon i fôreffektivitet og dermed hvor mye melk man får igjen per ekstra kg kraftfôr innen en besetning. Dette illustrerer hvor viktig det er å ha et bevisst forhold til fôringen og at valget av riktig fôringsstrategi har betydning for produksjonsøkonomien. Se Buskap 6/09 og 7/09 for mer info om fôringsstrategi og fôreffektivitet.  

Figur 2. Eksempel på fôreffektivitet (EKM per kg TS) over tid i en besetning.

Praktisk erfaring så langt

Hvor lenge tilbudet om fjernrådgiving har vært tilgjengelig varierer i henhold til oppkoblingsmulighetene til de ulike typene melkerobot på markedet. Figur 3 viser produksjonskontrollen for melk i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år. Den røde linjen i figuren viser laktasjonskurven for det planlagte avdråttsnivået på 9000 kg melk, og den blå linjen viser gjennomsnittlig melkeytelse for de eldre kyrne i besetningen.

Figur 3. Produksjonskontroll melk for eldre kyr i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år.

Av tilbakemeldingene så langt, har vi fått signaler om at strategifôringen har resultert i økt avdrått og redusert kraftfôrforbruk, der dette har vært målet. Jevnlige fôreffektivitetsmålinger har først og fremst hatt en gunstig effekt i forhold til å oppnå ønsket hold på kyrne gjennom laktasjonen.

Tror du fjernstyring og bruk av strategifôring kan hjelpe deg som melkeprodusent inn i fremtiden? Det mener nemlig vi!

september 3, 2010 at 7:54 pm 11 kommentarer

Sanne og usanne avdråtts- og kraftfôr-tal i Kukontrollen

Av Åse

Omlag ein femtedel av alle buskapar har eit avvik på meir enn 0,5 prosent-einingar mellom fett-% i Kukontrollen og fett-% i tankmjølka. I alle desse buskapane er avdråttstala i kg EKM (EKM = energikorrigert mjølk) og kraftfôrforbruket målt i FEm/kg EKM heilt feil.

Korleis dette påverkar det berekna kraftfôrforbruket er vist i tabellen nedanfor. I tankmjølka er fett-% 4,0 %, protein-% 3,3 % laktose-% 4,7 % i alle eksempla. Men i eksempel nr. 2 og 3 er det feil fettprøve-uttak, slik at fett-% i kukontrollen viser 4,5 og 5,0. Tabellen viser at buskap nr. 2 og 3 får berekna høgare EKM-avdrått og lågare kraftfôrforbruk enn buskap nr. 1, men det er berre «takka vera» feil prøveuttak !

Eksempel

Fett% KK

Kg mjølk

Kg EKM

FEm kraftfôr / årsku

FEm kraftfôr /100 kg EKM

Nr. 1

4,0 %

7000

7008

2200

31,4

Nr. 2

4,5 %

7000

7435

2200

29,6

Nr. 3

5,0 %

7000

7862

2200

28,0

 

Kva må til for å få riktige «fettprøver» ?

  1. Ta ut både av kvelds- og morgon-mjølka
  2. Blande mjølka i målerøyret nøye (tømme over i mugge, og så over i begeret til kua).

TINE har laga instruks for «vanleg» uttak: http://medlem.tine.no/trm/tp/binary?id=4770, og ein spesiell instruks for mjølkemåling og prøveuttak med AMS: http://medlem.tine.no/trm/tp/binary?id=4771.

Kvifor kan mjølkeprognosa bli feil ved feil prøveuttak ?

Prognoseverktøyet på http//medlem.tine.no brukar planlagt 305-dagars EKM-avdrått som ein viktig forutsetning. Programmet foreslår å setja planlagt 305-dagars EKM-avdrått lik buskapens historiske 305-dagars EKM-avdrått dei siste 12 månadane. Dersom denne er feil på grunn av feil fettprøver, må planlagt 305-dagars EKM-avdrått korrigerast både for 1.kalvskyr, 2.kalvskyr og eldre kyr. Ellers reknar mjølkeprognosa seg fram til meir mjølk enn det som er realistisk dersom KK-prøvene har for høg fettprosent, og motsatt ved for låg fettprosent. Kanskje du tenkjer at feilen ikkje er så stor at det gjer noko ?

I ein artikkel i Buskap (nr 7, 2009) er det vist eit eksempel som fortel noko anna. Det ligg hjelpetekst i mjølkeprognose-verktøyet om kor mykje avdråttstala må skrivast ned eller opp ved fett-avvik for å stemme med den reelle avdråtten i buskapen. Men det er betre å ta riktige «fettprøver» enn å måtte drive med dette!.

Kva har feil fettprøver med fôrplanlegginga å gjera?

Viss fôrplanen skal setjast opp etter Planlagt avdrått i OptiFôr Ku kan feil fettprøver få konsekvensar. I skjermbildet Buskap vist nedanfor får vi opp informasjon om 305-dagars laktasjonsavdrått siste 12 månader, og i tillegg er det redigerbar plass for å setja inn andre verdiar under planlagt avdrått. I den aktuelle buskapen viste KK-prøvene nesten 1,0 % for høg fett-%, og det betyr at avdråttstala for siste 12 mnd. er skikkeleg misvisande – ca. 800 kg EKM for høge.

Å lage fôrplan basert på planlagt avdrått som her (1.kalv 6300 , 2.kalv 7500 og eldre 8200 kg EKM) vil iallfall bety å forvente ein dugeleg avdråttsauke på eitt år !

Nå startar snart eit nytt kontrollår. Eg vil derfor oppfordre dei som har store avvik på fett-% i KK i høve til i tankmjølka, til å finne årsaken og i neste omgang endre uttaks-rutinene. Det gjev pålitelege tal på periode- og års-utskrifter, meir treffsikker mjølkeprognose og betre OptiFôr-planer for dei som velger «planlagt avdrått » der.

januar 6, 2010 at 10:21 am 13 kommentarer


Arkiv