Korleis har kvigene hatt det på beite ?

Av Kari

Om ein har eit mål om å ha store og fine kviger ved kalving, er det ofte god nok tilvekst i beiteperiodane til kvigene som er nøkkelen. Særleg er 1.beitesommar viktig. Kviga har då ei evne til å vekse mykje, og det er det viktig å få utnytta. Stoppar ho heilt opp i denne perioden, er det vanskeleg å ta igjen det tapte seinare.

Topp Team Fôring har laga ei ny kvigebrosjyre, som er omtala her på bloggen, der målet for kvigeoppdrettet er ei kvige som veg 560 kg når ho kalvar 24 mndr gammal. Det er viktig at kviga ikkje er for feit. Vekt og alder ved kalving må sjølvsagt tilpassast den enkelte gard. Ein må sette seg eigne mål der grovfôrgrunnlag, ytingsnivå, plass i fjøsen, konsentrert kalving eller ei, og kva tilvekst det er mogleg å oppnå på beite er nokre av faktorane ein må ta omsyn til.

Ei haustfødd kvige som skal på beite 1. gong  bør ut frå denne tabellen vekse 600 g pr dag. Dette er ein lågare tilvekst enn ein vil kunne oppnå med fôring inne i same perioden. Med dårleg kvalitet på innmarksbeite eller dårlege utmarksbeiter, kan sjølv denne tilveksten vere vanskeleg å oppnå. Ein må då velge å la kviga bli eldre når ho kalvar eller la ho kalve ved ei lågare vekt. Ei stor kvige ved kalving har eit høgare fôropptak etter kalving og klarer seg betre i konkurransen med eldre dyr der ein har lausdrift. Ho slepp å vekse så mykje i 1.laktasjon samtidig som ho skal mjølke. Kvigene har ei viss evne til kompensasjonsvekt når dei kjem i hus/ på betre beite og får god fôring. I tabellen er tilveksten over 900 g første månadane etter innsett. Då kan dei ta igjen ein del av det tapte om tilveksten ikkje har vore altfor låg – eller lik 0, som ein òg ser eksempel på. For å finne ut kva tilvekst dyr har på beite, kjem ein ikkje utanom å ta brystmål før og etter beiteslepp. Ein bør sjå på haldet på same tid. Ser ein at resultatet er svært dårleg, bør ein vurdere å endre på beiteopplegget. La dei yngste kvigene ha dei beste beita, og la dei ikkje gå altfor lenge på dårlege utmarksbeiter. I enkelte tilfeller burde ikkje kvigekalvane på utmarksbeite i det heile ut frå den stoggen dei får i tilvekst.

Andre beitesommar er kravet til tilvekst 500 g/dag, noko som er lettare å oppnå på beite enn 600 g første beitesommar. Her kan utfordringa vere å få dyra tidsnok heim frå dårlege utmarksbeiter, eventuelt starte tilleggsfôring, og ikkje minst få dei i hus og starte oppfôring før kalving i tide.

Snyltarbehandling før beiteslepp er viktig. Pass på at dyra har tilgong på rikeleg, reint vatn.

Dyra bør ha tilgong på mineral, men det er ikkje alltid like lett å få til på utmarksbeite. Då kan mineralbolusar vere eit alternativ.

Kva erfaringar har lesarane av bloggen ? Har kvigene god tilvekst på beite ? Kor mykje tilvekst har de erfart at dei kan ta igjen inne etter ein periode på dårleg beite ? Vert kviger med ujamn tilvekst  feitare ?

Brosjyre om oppdrett av kvige

Av Ingunn

Det har blitt skrive ein del om kvigeoppdrett her på bloggen, og vi i TTF har no laga ei brosjyre om oppdrett av kviger til rekruttering i mjølkeproduksjonen. Dette er ei brosjyre som tar for seg litt om mål for kvigeoppdrettet, kva som er viktig å legge vekt på, anbefalt vektutvikling og korleis ein skal gå fram for å nå måla. Det er også laga nokre eksempel på fôrplanar for både haust- og sommar fødde kalvar som blir sleppt på beite av ulik kvalitet. Brosjyra finn du i pdf-format i fagbiblioteket under fôring-kviger på medlem.tine.no, og ein treng ikkje å vere innlogga for å få tilgang til den.

I brosjyra er har vi anbefalt at kvigene bør vere 560 kg ved kalving på 24 månaders alder dersom ein ønskar ein årsavdrått på minst 8000 kg. Skal kvigene vere eldre ved kalving vil det ofte koste meir å fôre dei fram, medan ein innkalvingsalder på under enn 23 månader vil auke sjansen for kalvingsvanskar. Dersom ein ønskar høg avdrått er det viktig med store kyr fordi dei har ein større kapasitet til å ta opp fôr enn små kyr. Kviger som er store ved kalving vil også bruke mindre energi på å vokse etter kalving, men dette er relativt sett av mindre betyding enn eit auka fôropptak. Ei kvige er ikkje utvaksen før i 4-5 laktasjon og skal gjerne vekse 40-50 kg i 1.laktasjon. Eit stort behov for å vekse etter kalving og samtidig ha lågt fôropptak hos små dyr gir derfor dårlig utgangspunkt for ein høg avdrått. Figuren under viser utvikling i kroppsvekt gjennom laktasjonen for 1.laktasjonskyr i besetningar med høgast avdrått kontra besetningar med lågare avdrått. Det er her plukka ut dei 25% av besetningar med høgast avdrått (>7636 kg mjølk pr årsku) og samanlikna desse med dei andre besetningar (75% lågaste; <7636 kg pr årsku). Kroppsvektene er basert på brystmål registrert i kukontrollen med data for tre år (2007-2009) og inneheld 68.785 brystmålingar.

Figuren viser at innkalvingsvekta på kvigene i besetningar med høgast avdrått er på 562 kg. Dette er 14 kg høgare enn innkalvingsvektene i dei andre besetningane (548 kg). I gjennomsnitt for heile perioden er forskjellen i kroppsvekt på ca. 20 kg. Det går også kortare tid å få tilbake innkalvingsvekta for kvigene i besetningar med høgast avdrått (35-37 veker) enn for kvigene frå dei andre besetningane (43 veker). Det vil sei at kvigene brukar sinperioden til å oppnå kalvingsvekta i 2.laktasjon. Det vil krevje ein tilvekst på 580 g/dag med ein sinperiode på 60 dagar for å oppnå ei kroppsvekt på 583 kg, som er gjennomsnittsvekta ved kalving for 2.kalvskyr i kukontrollen basert på brystmålsdata.

Erfaringer med bruk av Tine Optifôr Ku

Av Ingvild

Mange forhold rundt bruk av fôrplanleggingsprogrammet er tatt opp andre steder i bloggen, og jeg har lyst til å ta opp noen av de praktiske erfaringer/forhold jeg har møtt på hos produsenter som bruker programmet.

I forhold til generelle fôrplaner gir Optifôr mulighet til å skreddersy en fôrplan til enkeltbesetninger og til enkeltdyr. For å utnytte denne muligheten bør forutsetningene i fôrplanen stemmer godt med virkeligheten. 

Hvor høyt er egentlig grovfôropptaket i min buskap?
Hvilken appetittfôringsprosent i Optifôr Ku tilsvarer grovfôropptaket i min buskap? To besetninger er ikke like, og i tillegg til forhold ved fôr og dyr som Optifôr tar hensyn til, spiller mange ”management” -faktorer inn på hvor mye grovfôr kyrne har tilgang på og i virkeligheten tar opp. En grov tommelfingerregel er at 100 % appetittfôring betyr 5-10 % rester på fôrbrettet. Kyrne skal altså ha mulighet til å vrake fôr, men rest-mengden kan være vanskelig å anslå på øyemål. Mange synes tvert om det virker som om kyrne eter mer grovfôr hvis de må ete tomt av og til, men er det virkelig sånn? En fôrkontroll over en eller flere dager vil gi et reelt svar på hvor mye grovfôr som faktisk tas opp i løpet av et døgn. Det vil være et godt utgangspunkt for å legge inn riktig appetittfôringsprosent i Optifôr. Forutsetter kjent tørrstoffinnhold i grovfôret.

Hvor store er egentlig kyrne mine? 
Standardvektene i Optifôr Ku er en beregning basert på gjennomsnittlig slaktevekt i Kukontrollen. Hvis det finnes slaktedata på minst 20 dyr innen et laktasjonsnummer i egen buskap vil dette være grunnlaget for hvilken vekt programmet foreslår der. Dette gir en indikasjon på hvor store dyr du har, men representerer ikke nødvendigvis de kyrne som står i fjøset og som det skal lages fôrplan for. Du har derfor mulighet til å endre både de generelle vektene og vekt på enkeltkyr. Husk å justere ned vekten på spesielt store kyr i programmet. Vurder også hvor mye av brystmålet som skyldes avvik fra holdpoeng 3, som jo er utgangspunktet for beregningene i Optifôr Ku.

Hvor mye melk har kua på prøvetakingsdagen?
Brunst, sykdom og andre forhold kan gjøre at enkelte kyr får store svingninger i melkemengde mellom veiinger uten at det er dette vi ønsker å fôre etter. Det kan være nødvendig å gå inn og justere melkemengden i slike tilfeller. En gårdbruker jeg snakket nylig med tente på ideen med strategifôring, men ønsker fortsatt å lage individuell fôrplan hver måned. Nå har hun lagret generelle fôrplaner etter laktasjonsuke for noen aktuelle avdråttsnivåer. Hun vil ha et sideblikk på disse planene når hun lager individuell fôrplan etter ny veiing. Sånn får hun et inntrykk av hvordan enkeltkyrne ligger an i forhold til forventa utvikling fram mot avsining. Melkemengde på de tre siste kontrollene sees også i skjermbilde ”dyr” og gjør det lett å oppdage avvikende melkemengder som kan skyldes spesielle forhold på veiedatoen.

Avstand ingen hindring for oppfølging
Kukontroll – medlem og rådgiver kan være pålogget medlemssiden til produsenten samtidig, og rådgiver kan også opprette ”nettmøte” mellom seg og produsent der begge ser samme skjermbilde. Dette gjør det enkelt for rådgiver og produsent å samarbeide om å lage gode kraftfôrlister.

Brystmålsdata frå kukontrollen 2007-2009

Av Ingunn

Informasjon om dyra sine levandevekter er viktig for å finne behovet for næringsstoff til vedlikehold og vekst. Ein praktisk og relativt enkel måte å finne kroppsvektene på er bruk av brystmål. Då kan ein lese av på målebåndet forventa kroppsvekt eller ein kan bruke formel til å berekne kroppsvekta. Med brystmåling kan ein følgje vektutviklinga til ei ku gjennom laktasjonen eller korleis eit dyr veks i oppdrettsperioden. Med basis i data frå brystmålingane kan vi også få informasjon om vekstutvikling frå nyfødd kalv til kalveferdig kvige eller slaktemoden okse, eller korleis vektene til kyr endrar seg gjennom laktasjonen. Denne informasjonen kan då brukast i rådgjevinga.

Eg har plukka ut data på registrerte brystmål i kukontrollen frå 2007 til 2009, og vil her vise nokre statistikkar over disse dataene. I alt vart det gjort 128 868 brystmålingar på desse tre åra, og 125 971 av dei er på NRF. Antal brystmål registrert på NRF-dyr er vist i figuren under. Det er skuffande å sjå at det totale antal brystmålingar har gått ned frå 2007 til 2009, og det er målingar på mjølkekyr som er redusert. I 2009 var det 32 874 brystmål på mjølkekyr (32 181 på NRF). Desse tala betyr at det blir tatt brystmål av omtrent 15 % av alle kyr. Det er først og fremst 1.laktasjonskyr som blir brystmålt, og dei utgjer ca. 70 % av alle målingane innan mjølkekyr. På ungdyr derimot har antal brystmålingar hatt ein gledelig auke frå 630 i 2007 til 6538 i 2009. Denne auken kjem nok som følgje av innføring av TINE OptiFôr Ungdyr og TINE Produksjonskontroll kjøtt, der brystmål ligg til grunn for å kontrollere om dyra har hatt ein forventa vekst. Det er spesielt kvigekalvar som er registrert (4828 i 2009), men også antal brystmålte oksekalvar har auka og var på 1402 i 2009.

Ungdyr

Figuren under viser kor gamle ungdyra er når det er blitt tatt brystmål, og alderen på dyra er då inndelt i 100 dagars-intervall. For kviger så ser vi at det er jamn bruk av brystmål fram til kvigene er 400-500 dagar, og så går frekvensen ned. På oksar er det mange målingar dei første 100 dagane og så går antal brystmål hurtig nedover etter det.

I figurane under er alle brystmål registrert på okser og kviger frå 2007 til 2009 plotta som funksjon av alder. Som forventa så viser plotta at utvikling i brystmål er litt forskjellig på okser og kviger. Oksane har ei tilnærma lineær kurve fram til ca. 500 dagar før den bøyer litt av, medan kvigene har ei meir krumma linje. Ellers ser vi at det er ein del feilregistreringar ved at det er enkelte plott som ligg langt frå ”kurvene” og gir unormale verdiar.

   Kviger                                                         Oksar

God tilvekst på kviga første beitesommer er en forutsetning for å få ei stor og velutvikla melkeku

Av Hege

I jobben som fôrrådgiver har jeg observert og brystmålt kviger i mange forskjellige fjøs. Så langt sitter jeg igjen med en oppfatning av at de kvigene som melker godt etter første kalving også har vært store og velutvikla før kalving. Dyra som gjør det godt står i besetninger med godt kalvestell og de har vokst godt på beite første beitesommer.

Betydningen av avl, grovfôrkvalitet og kraftfôrstrategi etter kalving, har selvsagt mye å si for melkeavdråtten, men dette kommer jeg ikke mer inn på her. Les forøvrig Haralds innlegg på bloggen om kalvefôring. Her vil jeg fokusere på betydningen av jevn og god tilvekst første beitesommer og fram mot inseminering. Dette fordi jeg tror for få produsenter har et bevist forhold til hvilken vekstutvikling de har på rekrutteringskvigene sine.

På Tines Medlemssider under «Produksjonskontroll» (må være pålogget) finner du et godt hjelpemiddel til å evaluere om dyra dine vokser i takt med ønska tilvekstutvikling (se figur). Den blå streken illustrerer hvor stor tilveksten må være i gram per dag for å få dyrets totalvekt, skissert med rød strek. Når du går inn på ditt eget bruk vil grafen som kommer opp være et resultat av gårdens gjennomsnittelige innkalvingsalder samt beregna levendevekt ut fra slaktevekt på førstegangskalverne. Den grafen gir ikke et godt bilde av hvordan vektutviklinga på gårdens kviger bør være, ettersom det i de fleste tilfeller er de dårligste kvigene som blir slakta, og historisk innkalvingsalder kanskje ikke er optimal. Når jeg skal sammenligne målte kviger med en ideell vekstutvikling bruker jeg alltid «planlagt lev.vekt 560 kg og planlagt alder 24 mnd. Da er kviga ca 168-170 cm eller rundt 400 kg ved 15 mnd og inseminering (inntegna som grønn strek).

Mal for vektutvikling hos kviger

Dette mener jeg er en god kurve å sammenligne seg med. Erfaringsmessig følger flertallet av dyra vektutviklinga fram til inseminering. Veksten på dyra etter 15 mnd ser ut til å være mer individuell, og vektvariasjonen på dyra innen samme besetning er større i denne vekstfasen. Enkelte dyr kan komme godt over den ideelle grafen uten å være feite og da er det greit. Viser de tegn på fettavleiring er det imidlertid grunn til å se nærmere på fôringspraksisen i tida etter 15 måneder. Gå ut i fjøset og mål noen kviger i ulike aldere. Rapporter brystmål i cm til Kukontrollen, og du vil neste dag finne dyra plotta i forhold til grafen. Da får du et godt øyeblikksbilde over hvordan du fôrer. Ligger dyra dine over eller under grafen, og/eller er det tydelig avvik i en bestemt del av oppdrettet?

Legg merke til at tilveksten per dag (blå kurve) er på topp når dyrene er i en alder på mellom 6 og 12 mnd (800-900 g per dag). Dette er en vesentlig høgere tilvekst enn råd gitt ut fra danske undersøkelser fra 70-tallet. Danskene fant at daglig tilvekst over ca 650 gram når dyra er mellom 100 og 300 kg, utvikla kjøttjur i stedet for kjerteljur. Det er fortsatt riktig at sterk fôring i denne fasen har negativ innvirkning på jurutviklinga, men dagens melkerase er avla for høg ytelse, og genetisk sett tåler NRF-kua sterkere fôring nå enn for 20-30 år siden. Nye studier viser at tilvekst som vist på grafen er tilrådelig om en vil ha høg avdrått.

I kvigas første leveår må det altså fôres godt dersom dyret skal følge vektuviklinga på grafen. Dyr under 6 mnd må ha kraftfôr, og beite som eneste fôr er ikke å anbefale. Å følge vekstutviklinga mellom 6 og 12 mnd går greit i vinterhalvåret når det er tilgang på kraftfôr, men denne tilveksten lar seg ikke like lett forene med dyr på beite. Her ser jeg dessverre litt for ofte at de yngste beitedyra (født på seinhøsten / etterjulsvinteren) vokser for dårlig første beitesommer. Ja, noen går til og med ned i vekt i løpet av sommeren. Bedre rusta er vår- og sommerfødte kviger som først får komme på beite når de er bortimot 12 måneder gamle. Her opplever jeg mindre avvik mellom beitetilvekst og ønska tilvekst. Trolig fordi dyra er eldre og har større kapasitet til fôropptak på beite, men også fordi tilvekstkravet i den alderen er avtagende.

Vær bevist på å benytte så godt beite som mulig til kviger under ett år! Om mulig fulldyrka beite. (Jeg har målt kviger med over 700 gram tilvekst per dag på slikt beite.) Tidlig beiteslipp på innmarksbeite fungerer også godt på forsommeren, men følg med når grasveksten og energiinnholdet avtar og andelen vrakgras øker. Da kan det være behov for suppleringsfôr (kraftfôr eller godt surfôr). Etter det jeg har erfart anbefaler jeg ikke å benytte utmarksbeite til dyr under ett år. Til det har jeg sett for mange små og puslete dyr komme heim på høsten.

Utmarksbeite og seinsommerbeiting på innmarksbeite er imidlertid perfekt for inseminerte kviger over 15 måneder som kun trenger moderat tilvekst.

Jeg forstår at ikke alle kan prioritere å bruke toppbeite til åringskviger, da fulldyrka areal i mange tilfeller må benyttes til grashøsting eller kubeite. Det er naturlig å sende kvigene på areal som ikke kan fulldyrkes, men følg da godt med dyras vekstutvikling. Om tilveksten ligger litt under det som er ønskelig om sommeren, går det som regel greit dersom du fôrer litt sterkere etter innsett. Da vil dyra hente inn den tapte tilveksten (kompensasjonsvekst). Er beitetilveksten veldig svak er jeg redd «toget har gått» i forhold til vekstutviklingskurven vist på figuren. Da vil sterk etterfôring kun gi feite dyr. Ønsker du fortsatt å få store kviger bør innkalvingsalderen utsettes. Vil du likevel ha kviger med liten beitetilvekst til å kalve som 2-åringer, er jeg redd disse forblir små av vekst. Jeg synes å se klare tendenser til at små dyr med ujevn tilvekst i oppdrettet aldri ender opp som stormelkere.

Oppsummering:

• Godt kalvestell legger grunnlaget for god tilvekstutvikling seinere i oppdrettet.
• Kviger som slippes på beite for første gang må prioriteres med godt beite.
• Utmarksbeite egner seg kun til ferdiginseminerte kviger
• Brystmåling av kvigene gir en god pekepinn på om tilveksten på beite og i vinterhalvåret er god nok.