Ensileringsmiddel – er det nødvendig?

Av Ann Turi

I skrivende stund er det fortsatt vinter utenfor vinduet, og selv om det føles som om det er lenge til sommer er her igjen, tilsier erfaringen at månedene fram mot den grønne årstiden går rasende fort. Så kanskje er det ikke så dumt å allerede nå reflektere litt over den kommende grovfôrsesongen.

Ensilering vil si konservering av vannrikt fôr uten lufttilgang. Fôret blir lagringsstabilt om vi klarer å senke pH, stenge ute oksygenet og hindre oppblomstring av uønska mikroorganismer, og konserveringsprosessen kan gjøres både med og uten tilsetning av ensileringsmidler. Formålet ved tilsetting av ensileringsmiddel i gras er å oppnå et lagringsstabilt fôr hvor mest mulig av næringen i plantene blir tatt vare på. Og det er ikke slik at bruk av ensileringsmiddel kan erstatte en god innhøstingsprosess, men vi kan dele inn i tre situasjoner hvor vi vet at ensileringsmiddel trengs:

• Når det er nødvendig får å hindre feilgjæring
• Når vi ønsker høgt fôropptak i intensiv husdyrproduksjon
• Når vi har et problem (f.eks sporer i melk, listeriose e.l.) eller når vi vil forsikre oss mot problemer

Jeg vil alltid anbefale ensileringsmiddel i tårn-, plan- og stakksilo selv under gode forhold fordi tapet blir så stort hvis det skulle gå galt. Og spesielt for følgende graskvaliteter  /ensileringsforhold er det alltid behov for ensileringsmiddel for å hindre feilgjæring:

• Svært fuktig, energi- og proteinrikt gras
• Ved fare for jordinnblanding
• Ved fare for innblanding av husdyrgjødsel

I rundballer er det noen situasjoner hvor man kan tørre å droppe ensileringsmiddel:

• I ekstensive produksjoner når det er gode ensileringsforhold
• Når graset er gammelt, næringsfattig og relativt tørt
• Ved sterk fortørking

 Mange får til et godt surfôr uten bruk av tilsetning, men det er gjort flere forsøk som viser en tydelig gevinst i form av høgere fôropptak ved bruk av ensileringsmiddel. Dette kommer av et høgere innhold av restsukker i gras som er tilsatt ensileringsmiddel, i tillegg til en bedre smakelighet pga lavere innhold av organiske syrer. Men det finnes mange ulike midler på markedet, og for å lykkes er det viktig at man vet hva man ønsker å oppnå før man velger middel. Om man velger feil middel, eller om man bruker det valgte midlet feil, kan man risikere å få motsatt effekt enn det som var tenkt.

 Men husk: Surfôret kan aldri bli bedre enn det graset som høstes på enga.

Tabell  1: Anbefalt bruksområde for ensileringsmiddel

 

Bruker du nok ensileringsmiddel ?

Av Arnt Johan

Ved å se på mengde maursyre i analysert surfôr så kan en beregne at det er brukt ca 2 liter ensileringsmiddel pr tonn gras. Når anbefalt mengde syrebaserte ensileringsmiddel stort sett er 3 – 5 liter pr tonn, så kan en spekulere i om det er bevisst eller ubevisst underdosering. Beregningene ut fra maursyre-innholdet i surfôrprøvene tilsier at det var brukt over minste anbefalt dosering i 20% av prøvene.

Tilsetting av syre senker pH direkte i grasmassen og tap av sukker og protein blir redusert. Risikoen for oppformering av smørsyresporer blir også mindre. Ved tilsetting av syre blir det mindre gjæringsprodukter i (melkesyre, eddiksyre, smøresyre og ammoniakk) surfôret, noe som gir et høyre fôropptak og grunnlag for sparte kraftfôrkostnader.

I tillegg til tilstrekkelig mengde ensileringsmiddel så er selvfølgelig de andre T`ene: tempo, tidlig slått, tildekking, tette siloer, tråkking og tilstrekkelig press viktige for et godt resultat.

 Lykke til med slåtten!

 

Fortørking lønner seg

Av Åse

I dei tidlegaste områda av landet er vel 1.slåtten ferdig.  Andre stader nærmar det seg fort nå, når regnet stoppar.. Sannsynlegvis skal over halvparten av norsk gras-avling konserverast i rundballar.  Sjølvsagt er ikkje alltid vêret på bondens side i innhaustinga.  Men viss det er god tørk, vil det lønne seg å utnytte det !

 Tenk deg at vi skal hauste 100.000 FEm (for eksempel 250 dekar x 400 FEm / dekar), og leiger pressing og pakking i rundballer.  La oss her rekne 140 kr/ball for dette (inkl. plast).  Avhengig av pressetype og køyrekaren vil sjølvsagt innhaldet i rundballane variere noko.  Men tala i tabellen trur eg er rimeleg realistiske; det går mykje meir fôr-tørrstoff inn i ballen når graset er godt fortørka.

Tørrstoff-%	Kg / ball	FEm / ball *	Antal ballar	Kostnad pressing + pakking, kr.
20	750	128	781	109.400
30	680	173	578	80.900
40	630	214	467	65.400

 

Forbruket av ensileringsmiddel minkar ved fortørking. Viss doseringa skal vera 4 liter / tonn pressa gras, trengs det 1170 liter i alt ved 20 % TS, ca.790 liter ved 30 % TS og 590 liter ved 40 % TS.  Dersom literprisen for ensilerings-midlet er 13 kr, blir det fort 7-8000 kr. spart ved 40 % TS av dette også…

Mange har lang frakt frå jorde til fjøs (fôrdyrking i fjellet, samdrifter med spredte jorder osv.), og da vil det opplagt koste mykje mindre å frakte avlinga heim viss ballane er godt fortørka.  Det blir jo mange færre å transportere. 

Vidare stoppar formeringa av evt. smørsyrebakterier opp ved rundt 35-40 % TS, slik at vi får ein ekstra fordel på den måten også.

Og om vi har både presse og pakkar sjølve, er det  ein opplagt fordel å få den totale avlinga inn i færre rundballar med den same pressa. Det sparer iallfall nett og plast og ein del ensileringsmiddel og transport.  Det er herleg med sommar og lenge til vinteren nå, men tenk på kor mykje lettare det er å fôre med ”tørre” enn med blaute rundballar da !

 Så får vi håpe at vêret er samarbeidsvillig slik at vi får til den gode fortørkinga. Men for all del: Det er betre å presse litt råe rundballar enn å få ei skikkeleg regnskur oppi graset, for deretter å prøve å få fortørka det brukbart etterpå att. Og det er ikkje lurt å overdrive heller.  Ved veldig sterk fortørking aukar risikoen for mugg og at vi mistar næringsrikt bladmateriale under pressinga. 

Lykke til med slåtten !

 

 

Tiltak på jordet mot sporer

Av Åse

Om nokre dagar skal vi ha eit mini-kurs for entreprenørar som driv med slått, pressing og pakking av rundballar i Nord-Gudbrandsdal.  Sporer i fôret er eit aktuelt tema å ta opp da, så eg begynte å sjå litt i Fagleg Rapport 2010 om korleis situasjonen er.  Det er utruleg store skilnader rundt i landet når det gjeld anaerobe sporer.  På landsbasis var andelen i 2. og 3.klasse for sporer på 3,55 %, medan variasjonen mellom produsentlaga var frå 0 til 17 % !!

Eg lurer veldig på kvifor skilnadane er så store … Har det med vêret å gjera ?  bratte og travalege jorder ? ulik bruk av møkk på grasmarka ? vånd ? hausteteknikk ?  Det veit vi sjølvsagt lite om.  Men sporeproblema skriv seg fyrst og fremst frå forurensing av grovfôret. Derfor er det viktig med gode tiltak ute på jordet og i innhaustinga for å forebygge dette, og i prinsippet dreier det seg om to ting:

1.  Unngå at fôret blir forurensa med sporehaldig jord og husdyrgjødsel

2.  Unngå at sporer som likevel blir med på graset går over i aktiv form og formerer seg i siloen eller i rundballane.

Nokre praktiske tiltak for å unngå sporer i fôret er da:

• Sørge for jevn overflate på jorda, og gode tiltak mot vånd
• Riktig bruk av husdyrgjødsla, helst blande den ut med vatn. Graset bør vera i vekst, men ikkje langt. Spreiing i overskya vêr er best, og regn eller vatning like etterpå…..
• Stubbehøgde min. 10 cm, særleg viktig under råe forhold.
• Unngå at jord og møkk blir ”sparka opp” i fôret med feil innstilt rive eller  for låg pickup på hausteutstyret.
• Riktig dosering av effektive ensileringsmiddel
• Rask innlegging, hard pakking og press på siloen, rask innpakking av rundballar.
• I rundballar : Fortørking til 35 – 40 prosent tørrstoff om mogleg.
  

  Kretsløpet til sporene.

 

Valg av ensileringsmiddel er viktig.  I tårnsiloar og innebygde plansiloer er berre syremidla aktuelle; ikkje Kofasil-produkta av helsemessige grunnar. På direkte-hausta eller svakt fortørka materiale er Ensil1-Na, GrasAAT Lakto og Forsil mest aktuelle. Desse er dei mest effektive til å få rask pH-senking, og når vi kjem under ca. 4,2 slutter smørsyre-bakteriene å formere seg.  Biologiske middel er mindre effektive i denne jobben.  Ved fortørking til  25% tørrstoff og meir vil Pluss-variantene av syremidla kanskje vera enda betre.  Dei har ein hemmande effekt på mugg og gjær og er sjølvsagt også aktuelle på lågare tørrstoffnivå, men da må ein dosere sterkare sidan dei har svakare syreverknad. 

I rundballar kan Kofasil-produkta vera eit alternativ til syremidla – særleg ved stutt tid mellom pressing og pakking av ballane.  Kofasil-produkta inneheld kjemikalier som til ein viss grad kan inaktivere smørsyresporer direkte, men dei sørger ikkje for den same effektive pH-senkinga som syremidla.    

 Vi håpar at lesarar av bloggen som har erfaring med effektiv løysing av sporeproblem vil fortelja på bloggen om tiltaka som gav resultat !