Forfatter arkiv

Automatisk måling av drøvtyggingstid

Av Sigmund

kuer 0152Automatiske drøvtyggingsmålere har vært på markedet en god stund nå, og i de siste årene har det blitt gjort en del forskning på disse. Drøvtyggermåleren består av en sensor/mikrofon som registrerer lyden av drøvtygging og oppgulping av fôrboller og omdanner denne til daglig drøvtyggingstid. Drøvtyggermåleren skal være plassert på venstre side av kuas halsbånd, ca 5-10 cm ifra nakken og ca 20 cm bak venstre øre.

Normal drøvtyggingstid for ei ku er 450-500 minutter om dagen i følge litteraturen. Det er i midlertid stor variasjon i drøvtyggingstid mellom dyr i en besetning. Dette kan skyldes individuell variasjon eller variasjon i fôropptak.

Drøvtyggingsmålere brukes til å fange opp unormale avvik i drøvtyggingstid. Forandringer i drøvtyggingstid kan skyldes fôringsmessige endringer, sykdomstegn, kalving og brunst. Et dropp i drøvtyggingstid er en indikasjon på at det er noe som påvirker vomfunksjonen eller dyrets velvære. Ei syk ku bruker mindre tid på drøvtygging enn ei frisk ku.

Forsøk har vist at automatisk måling av drøvtyggingstid stemmer meget godt overens med visuell observasjon av drøvtygging (Schirmann et. al., 2009).

Som regel kan man se et dropp i drøvtyggingstiden en god stund før man oppdager sykdomstegn på kua og før melkeproduksjon får et fall. Derfor kan drøvtyggingstiden gi en god indikasjon på hvilke dyr man bør følge opp på et tidlig tidspunkt for å unngå fall i produksjonen og eventuell sykdom.

I et forsøk (Adin et. al., 2009) observerte de drøvtyggingstiden på dyr gjennom sinperioden og frem til 150 dager etter kalving. Der fant de en nedgang i drøvtyggingstid de siste 2 ukene før kalving og en tydelig dropp i drøvtyggingstid på kalvingsdagen. Etter kalving så steg drøvtyggingstiden raskt og normalt så oppnår dyra maksimale drøvtyggingstid ca en uke etter kalving. Deretter er drøvtyggingstiden relativt stabil gjennom laktasjonen. Dyr som fikk en unormale dropp i gjennom laktasjonen var enten i brunst eller så var det stor sannsynlighet for at det var et sykdomstegn.

Sinku-grovfôr

Førsøk har også vist at dyr med lav drøvtyggingstids før kalving ofte har lav drøvtyggingstid etter kalving (Soriani et. al., 2012). Dyr med lav drøvtyggingstid hadde et lavere fôropptak enn dyr med høg drøvtygging. Det ble også bevist at dyr med lav drøvtyggingstid hadde større sykdomsfrekvens enn dyr med høg drøvtyggingstid.

Forsøk har også vist at ved å følge med på variasjon drøvtyggingstiden før og etter kalving så kan man fange opp dyr med ketosetilstand mye tidligere enn ved å studere visuelle tegn på ketose (Bar, 2012).

Det er også et dansk prosjekt på gang som indikerer en positiv effekt på EKM-ytelse i tidliglaktasjon når man tilpasser kraftfôrnivået etter kalving i forhold til drøvtyggingstiden før kalving. I dette prosjektet har dyr med høg drøvtygging blitt trappa opp til et høyere kraftfôrnivå enn dyr med normal og lav drøvtygging. Dette prosjektet er ikke ferdigstilt enda, men vi får vi komme tilbake med dette når det har blitt avslutta.

Jeg er interessert i å høre hvordan dere som har drøvtyggingsmåler her i Norge bruker denne, og om dere evt har noen tips og praktiske erfaringer å komme med.

Er det noen som bruker drøvtyggingstiden til å fastsette kalvingstidspunkt f.eks. ? Hva ser dere?

april 3, 2013 at 7:53 pm 3 kommentarer

Kalibrering av kraftfôr

Av Sigmund

Skal man oppnå ønsket resultat i fjøset så er kalibrering av kraftfôrausa, kraftfôrstasjonen eller roboten helt essensielt. Ulike råvarer og kvaliteten på råvarene, vil gjennom sesongen påvirke volumvekta på kraftfôr. I utfôringssystemer som er basert på volum kan dette gi forholdsvis store utslag. Erfaringer viser at egenvekta til kraftfôr kan variere med så mye som 10 %. I praksis betyr dette at ei ku som skal ha 10 kg kraftfôr får mellom 9 og 11 kg. Derfor er det viktig å kontrollere volumvekta ved hver kraftfôrlevering. Digital vekt bør derfor være tilgjengelig i alle fjøs.

Mine erfaringer er også at man like ofte finner feil på automatiske på utfôringssystem som at egenvekta på kraftfôret varierer. Dette kan være fremmedlegemer som blokkerer utfôringssystemet slik at det kommer for lite kraftfôr. Det kan også være feil som forårsaker at det kommer for store kraftfôrmengder.

Mugg eller belegg på utmateren som gir plass til mindre kraftfôr pr porsjon er noe som jeg ofte registrerer i besetninger som fôrer med «fettrike» kraftfôrslag. I enkelte besetninger har vi registrert at bare i løpet av et par måneder så har det dannet seg såpass stor belegg på utmateren at re-kalibrering eller rensing av utmateren er nødvendig. Pågår dette over lengre tid så får man ikke den produksjonsresponsen man ønsker. Det kan også føre til dårligere fruktbarhet og uro i besetningen generelt.

Vær også obs etter vasking av fjøset eller i perioder hvor det er store temperaturforandringer, da kan kondens være med på å danne belegg og fortettinger i utfôringssystemet. I enkelte fjøs har det blitt funnet alt fra skruer, plastbiter, og andre fremmedlegemer som har blokkert tilførsel av kraftfôr. I sommer fant jeg bl.a. 2 stk døde mus i en kraftfôrstasjon som forårsaket en feilkalibrering på over 300 %. Produsenten hadde slitt med dårlig respons i ytelse og fruktbarhet over lengre tid, men etter feilen ble rettet så steg melkeproduksjonen med nesten 10 kg pr ku pr dag innen en måned!!

Det er også viktig å ha kontroll på om roboten eller melkeveieutstyret måler riktig melkemengde. Hvis ikke risikerer man å gi kraftfôr på feil grunnlag. Fordi om du har investert i robot skal du ikke være trygg på at den måler riktig melkemengde. Hvis roboten veier for lite melk vil den også gi for lite kraftfôr og motsatt.

Flere av fôringsrådgiverne i Tine har opplæring i å kalibrere kraftfôr på ulike automatiske utfôringssystemer. Vi kan også bistå med å finne ut om roboten veier melka riktig, men her må kalibrering foretas av sertifisert personell.

Min oppfordring er derfor å få kontroll på kraftfôrmengdene som gis, samt og legg opp til rutiner på fjøset som oppdager eventuelle feil før det får økonomiske konsekvenser. Ta gjerne kontakt med en fôringsrådgiver i Tine hvis du ønsker hjelp.

oktober 8, 2012 at 11:29 am 5 kommentarer

Antall kraftfôrstasjoner i robotfjøs. Hva er deres erfaringer?

Av Sigmund

I tradisjonelle løsdriftsfjøs har det lenge vært en tommelfingerregel at det bør være en kraftfôrstasjon per 25 kyr. Men hva bør vi anbefale i robotfjøs?

Dette vil selvsagt avhenge av en del forutsetninger. Valg av fôringsstrategi (separat fôring eller fullfôr), ytelsesnivå og trafikksystem (fri eller styrt kutrafikk) m.m.

Jeg har mest erfaring med fri kutrafikk, siden jeg stort sett kjører oppstarts og fôringsbesøk i besetninger med Lely robot.

Mine erfaringer tilsier at det går å produsere opp mot 400 tonn med kraftfôrtildeling bare i robot, forutsatt at dyrematerialet, ytelse og fôrkvalitet er god nok.  Samtidig ser jeg en gunstig effekt ved å ta i bruk en kraftfôrstasjon, i tillegg til robot, når man passerer 35-40 kyr. Dette for å tildele kraftfôret i mindre porsjoner av gangen for å sikre et godt vommiljø med de positive effektene dette medfører.

Jeg synes også å se at besetninger som kjører med over 55-60 dyr på robot har en god effekt av å montere en kraftfôrstasjon nummer 2, da det ofte blir alt for store restkraftfôrmengder hvis de kun har en kraftfôrstasjon. Det er særlig små 1.kalvere som blir stående med for mye restkraftfôr i disse besetningene.  Ved å montere bakport på kraftfôrstasjonen så synes jeg også å se en god effekt på mindre restkraftfôr og at kraftfôrstasjonen får «større» kapasitet. Flere besetninger som har montert bakport i mitt område har rapportert om dette. De har også rapportert om lavere celletall og mindre dyr på jurhelserapporten etter montering av bakport. Etter mitt syn så burde det ikke være solgt/montert kraftfôrstasjoner uten bakport, når man ser hvordan enkelte dyr herjer med andre når de står i kraftfôrstasjonen.

Hvor kraftfôrstasjonen bør plasseres i fjøset er også et sentralt spørsmål. Min anbefaling er å plassere kraftfôrstasjonen mot yttervegg, og gjerne i sammenheng med en tverrgang da dette vil gi mer areal rundt kraftfôrstasjonen. Ikke plasser den i samme liggebåsrekke som fôrbrettet, da det er mye trafikk der allerede.

Jeg ønsker gjerne å høre andres erfaringer og få gode innspill rundt dette temaet.

april 13, 2012 at 4:54 am 3 kommentarer


Arkiv