Posts tagged ‘opptakskapasitet’

Hva betyr kuas vekt i optimeringen av fôrrasjoner?

Av Jon Kristian

I TINE Optifôr får hver enkelt ku beregnet en opptakskapasitet av fôr. Hvor stor denne er avhenger av mange faktorer, som bl.a. rase, alder, laktasjonsstadium, evt. drektighet og vekt. Alle disse dataene henter TINE Optifôr fra Kukontrollen, og her finnes stort sett alt av data. Det store unntaket er den faktoren som har mest å si for opptakskapasiteten, nemlig vekt.

Har dette noe å si da? Man får jo opp forlag til vekt ved kalving basert på siste 20 slakt for 1. og 2. kalvskyr og eldre kyr. Og har man ikke så mange slakt ligger det inne standardtall for vekt. Vel, det har ikke noe å si hvis man kan si ja til en av følgende påstander:

1.  Kyr som slaktes i min besetning er representative for resten av kyrne som melker

2.  Kyrne mine er like store som landsgjennomsnittet

Jeg tror ikke man skal stole for mye på at en av disse påstandene stemmer. For å se hva vekt har å si på beregnet fôropptakskapasitet har jeg sett på 6 ulike kyr. Tre førstekalvskyr med lik avdrått og ulik vekt, og det samme for eldre kyr. Resultatene fra beregningene ser dere i tabellen under.

Er det noen av bloggens lesere som har erfaringer om betydningen av vekt i fôrplanleggingen?

Advertisements

august 16, 2012 at 8:49 pm Legg igjen en kommentar

Hvor mye kraftfôr kan kyrne tåle?

Av Erik

Det et brennaktuelt spørsmål for alle som har dårligere grovfôr i år enn vanlig, etter en meget vanskelig høstesesong. Svaret er naturlig nok ikke enkelt, og leder oss mot flere spørsmål vi må ta stilling til;

Hvorfor skal kua ete så mye kraftfôr, hun er jo en drøvtygger?

Gjæringa og omdanninga av fiberrikt materiale som skjer ved hjelp av mikroorganismene i vomma står for en stor del av energitilførselen hos kua. Allikevel er det slik at når grovfôrkvaliteten blir for dårlig dels på grunn av utsatt høstetid, men kanskje også dårlig gjæringskvalitet under ensileringa, reduseres kyrnes evne til å fordøye det fiberrike grovfôret. Det er dette vi i NorFôr betegner som grovfôrets fylleverdi. Seint slått gras har mer fiber med lavere fordøyelighet enn gras som er slått på et tidligere utviklingsstadium og vil oppta større plass. Ofte kan fiberandelen komme over 600 gram NDF per kilo tørrstoff (60 prosent av tørrstoffet) etter at skytinga har starta. I tillegg er kanskje en stor andel av fibrene totalt ufordøyelige (iNDF) selv for kua.

Hver ku har en gitt kapasitet til å ta opp fôr. Den vil variere med rase, oppstalling, størrelse, hold, alder, melkeytelse og hvilket laktasjonsstadium kua befinner seg i. Når grovfôret er av en slik karakter at det fyller opp ekstra mye av kuas totale opptakskapasitet og samtidig representerer en for kua begrenset næringsmengde, må vi nødvendigvis supplere med mer kraftfôr som har betydelig lavere fylleverdi, slik at vi kan supplere kua med den mengden næringsstoffer vi vil for at hun skal kunne melke som vi ønsker.

Vil ikke økt kraftfôrandel påvirke vommiljøet?

Vombelastningen er en viktig parameter i NorFôr som beskriver forholdet mellom lettløselige stivelse og sukkerforbindelser og mer tregt fordøyelige celleveggstoffer (NDF) som krever gjæring i vomma for at kua skal få nytte av energien. Enkelt forklart kan en si at vombelastningen angir kuas totale opptak av kraftfôrmidler i forhold til grovfôr.

Dersom vi må øke kraftfôrmengden for at kyrne skal kunne ta opp mer energi innenfor den opptakskapasiteten de har, økes vombelastningen ettersom andelen lettløselig sukker og stivelse stiger på bekostning av fiber.

Vi definerer vanligvis en kritisk grense for vombelastningen på 0,6. Sukker og stivelse utgjør da vanligvis om lag 30 prosent av totalrasjonen. Vomma og livet der vil nok i mange tilfeller bli påvirket lenge før vi når den kritiske grensen for vombelastningen, så pass på!

Hvor stor vombelastningen blir vil ikke bare avhenge av mengde kraftfôr. Kraftfôrmidlene er ulike både med tanke på energikonsentrasjon og innhold av sukker og stivelse. De ulike kraftfôrtypene har også stivelse som i større eller mindre grad lar seg bryte ned i vomma for på den måten å skåne vommiljøet litt ekstra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Får kua nok å tygge på?

Et annet mål på om hvor godt kua fungerer er den totale tyggetida. I NorFôr beregner vi tyggetida som summen av tiden kua bruker på å ete, tygge og drøvtygge en gitt rasjon. Mens kyrne bruker under 60 minutter på å tygge ett kilo tørrstoff av et grovfôr med under 100 gram iNDF, bruker de 80 min på grovfôr med 200 g iNDF pr kg tørrstoff. Til opplysning viser landsgjennomsnittet av innsendte surfôrprøver i år en beregnet tyggetid på rundt 75 minutter pr kg tørrstoff. Til sammenligning er beregnet tyggetid for kraftfôr 4 minutter pr kg tørrstoff.

Når vi optimerer en rasjon vil vi at den totale tyggetida aldri skal gå under 32 minutter pr kg tørrstoff. Med seint slått surfôr skal det mye til at beregnet tyggetid kommer under dette nivået, selv ved svært høye kraftfôrnivåer. Et annet spørsmål er om ekstremt høy kraftfôrandel kan påvirke den faktiske tyggetida.   

Management, har det noen betydning?

Alle beregninger og grenseverdier i NorFôr bygger på forsøksdata. En eller flere av forutsetningene vi beregner rasjoner ut i fra vil ofte svikte i praksis.

Er det appetittfôring med grovfôr, slik at vi sikrer at alle dyr får utnyttet sitt fulle opptakspotensiale?

Hvordan er holdet i besetningen, vi vet at feite kyr har begrenset evne til å ta opp fôr?

På hvilken måte skjer tildelingen av kraftfôr ? –  store porsjoner kan gjøre stor skade.

Vomma kan derimot fungere rimelig bra selv om vombelastningen er nokså høy, forutsatt at alle fôrskifter og endring av fôrstyrke skjer gradvis.

Hvordan få svar på disse spørsmålene?

  1. 1.      Gjør beregninger, selv om det kan være krevende og ofte belemret med grad av usikkerhet er det langt bedre enn prøve og feile metoden!
  2. 2.      Gjennomfør jevnlige målinger av fôreffektiviteten, det hjelper for å få en pekepinn på om forutsetningene som er satt i beregningene stemmer med virkeligheten! 

Slik måler du fôreffektivitet

Vei opp alt fôret til melkekyrne i et eller flere døgn avhengig av hvor nøye du vil være. Ta ut en tørrstoffprøve av grovfôret for å kontrollere tørrstoffinnholdet eller bruk analyseresultat om du har.  Summer opp hvor mange kg tørrstoff fôr (alle fôrmidler) kyrne eter i døgnet. Del så på antallet melkende kyr, så finner du kyrnes gjennomsnittlige tørrstoffopptak.

Gjennomsnittlig melkemengde regnes ut ved å summere melkemengden som havner i tanken og melka som skilles ut til kalvemelk eller unormal melk og dele på antallet melkende kyr. For at det skal bli helt korrekt bør det regnes om til energikorrigert melk.

Fôreffektivitet =               Melkemengde (kg EKM pr ku) / Mengde fôr (kilo tørrstoff pr ku)

TTF stiller gjerne opp for å hjelpe til med å komme i gang med målinger av fôreffektivitet og tolkninger av resultatet. Resultatet av målingen gir samtidig et bedre grunnlag for videre beregninger av fôringsregime.

Se etter faresignalene

  • Dårlig drøvtygging/Gulpeballer foran i båsen/liggebåsen
  • Sløve kyr med dårlig vomfylling, se etter varseltrekanten oppe på kyrnes venstre flanke
  • Mye lange ufordøyde fiber og boblete konsistens på møkka
  • Fallende forhold mellom fett og protein i melka (individnivå)
  • Nedgang i fettprosenten i tankmelka
  • Høye ureaverdier i tankmelka

 

Lykke til med en krevende øvelse!

 Topp Team Fôring oppfordrer leserne om å dele egne erfaringer og gode råd med alle de som akkurat nå sliter med langt dårligere surfôr enn hva som var planlagt!    

 

oktober 24, 2011 at 7:06 pm 1 kommentar

Sluttseminar ”Mer og bedre grovfôr”

Av Ingunn

Fredag 12.februar var vi på slutt-seminar for prosjektet ”Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon”. Ifølge IHA’s hjemmeside så har prosjektet hatt som hovedmål å finne ut hvordan en med godt økonomisk utbytte kan utnytte grovfôr med høy potensiell næringsverdi i kjøtt- og mjølkeproduksjonen uten at det går på bekostning av dyras helse og velferd og viktige miljømål for norsk landbruksproduksjon. Prosjektet har gått over 5 år, og det har i den tiden blitt sett på effekten av grovfôrkvalitet til både på mjølkekyr, okser, sau og geit. Mer om prosjektet og lenker til presentasjonene finner du her….. På seminaret ble det gitt en presentasjon av de viktigste resultatene fra prosjektet. Vi synes resultatene var spennende, og at det er viktig å formidle de videre her på bloggen. Vi vil derfor skrive litt fra noen av resultatene som ble lagt frem, og starter med innlegget til Egil Prestløkken (FKF/IHA) og medforfatter Torstein Garmo (IHA). Her ble det fortalte om opplegget for høstinga og hvordan en oppnådde de ulike surfôrkvalitetene. Innlegget hadde tittelen:

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk

Bakgrunnen for prosjektet er at en mener at drøvtyggere har potensial til større grovfôropptak enn det som blir utnyttet i dag. Den viktigste faktoren som påvirker opptakskapasiteten av surfôr er fordøyeligheten av organisk stoff og da spesielt fiber (NDF). En høg fordøyelighet av NDF og andre næringsstoff forklarer i stor grad hvorfor tidlig høsta surfôr gir et høyere fôropptak enn om surfôret blir høsta t.d. to uker senere. For at opptakskapasiteten skal utnyttes er det imidlertid behov for en vesentlig bedring i surfôrkvaliteten i forhold til det som er gjennomsnitt for surfôret i dag. Spørsmålet er om det vil være lønnsomt å ha en større andel av surfôr i rasjonen ved å øke kvaliteten gjennom høsting av gras og kløver på svært tidlige utviklingstrinn. For å øke opptakskapasiteten ble det lagt opp til et regime med tre surfôrkvaliteter med ulike høstetider; svært tidlig høsta, tidlig høsta og normalt høsta.

Grashøstinga ble gjort både i 2005 (2 høstinger), 2006 (3 høstinger) og 2007 (3 høstinger). Det ble brukt en blandingseng av timotei (60 %), engsvingel (30 %) og rødkløver (10 %). Høstetida ble vurdert ut fra utviklingsstadiet til timotei. Graset ble slått til rundballer og tørket mellom 2 og 22 timer. Det ble brukt GrasAAT Lacto som tilsetingsmiddel.

Høstinga gikk bra alle tre årene. Selv om en hadde mye fôr med lavt tørrstoff, og grovfôret var fiberfattig og proteinrikt, så oppnådde en ønsket gjæringskvalitet og fôrverdi alle tre årene. Høstedata og fôrverdi av surfôret i 2007 er vist i tabellen under. Avlingsmengden var som forventet mindre ved svært tidlig slått (H1) enn ved normal slått (H3). Mens en med H1 oppnådde i underkant av 60 % av avlingsmengda av H3 oppnådde en ved tidlig høsta (H2) fôr ca. 85 % av avlingsmengda. Det var relativt liten forskjell i fôrverdi mellom årene. Proteinet var opp mot 18 % i svært tidlig høsta fôr og nede i 10 % i normalt høsta fôr. Videre varierte NDF fra ca 40 til 60 %. Det svært tidlig høsta surfôret oppnådde en høy fôrverdi, ca 1 FEm/kg tørrstoff mens det som var normalt høsta var nede på 0,76 FEm/kg tørrstoff i 2007.

 Høstetid

H1

22.-24. mai

H2

4.-6. juni

H3

13.juni

Avling (kg TS/daa)

335

521

625

MSW

2,30

2,94

3,23

Tørrstoff (g/kg)

253

242

246

Protein (g/kg TS)

179

135

102

NDF (g/kg) TS

399

524

594

FEm(/kg TS)

1,04

0,90

0,76

Det ble gjort fordøyelsesforsøk både på ku og sau, men det som ble presentert her var fra sau. Fordøyeligheten av organisk stoff og NDF for alle årene er vist i figurer på side 11 og 12 i presentasjonen. Som forventet viste utsatt høsting at fordøyeligheten ble redusert for alle næringsstoff.

Det ble konkludert med at høstinga av surfôret hadde gått som forventet og surfôrkvalitetene skulle egne seg godt for å studere i produksjonsforsøk på de ulike dyreslagene. I neste innlegg vil jeg presentere noen av resultatene som ble oppnådd på mjølkeku.

februar 19, 2010 at 2:48 pm 7 kommentarer

Bruk av standard kraftfôrlister

Av Jon Kristian

DisKUsjon (Gunilla Holm Platou)

Enkelte kraftfôrleverandører tilbyr kundene sine standard kraftfôrlister. Ut fra disse listene kan man se hvor mange kilo kraftfôr kyrne skal ha ved ulike ytelser og ved ulike tidspunkt i laktasjonen. Dette er en enkel og grei måte å legge opp fôringen på. I tillegg tilpasses kraftfôrnivået til grovfôrkvaliteten enten ut fra analyse eller skjønn. Slike lister kan man også lage i TINE OptiFôr hvis man velger å optimere etter standard laktasjonskurve. MEN, når man har tilgang på slike enkle hjelpemidler kan man kanskje spørre seg hvorfor man skal bruke tid og ressurser på å lære seg å lage kraftfôrlister i OptiFôr selv eller få rådgiveren til å gjøre det? Jeg skal nedenfor gi noen eksempler som jeg mener gir et godt svar på dette spørsmålet.

Jeg tok for meg en strategifôrplan fra en kraftfôrleverandør og sammenlignet denne med det som OptiFor regnet ut. Utgangspunktet er ei voksen ku (600 kg levendevekt) og en ønsket ytelse på 8000 kg EKM. Først så jeg om det var avvik mellom ønsket ytelse og beregnet ytelse ut fra begge fôrplanene. Leverandørens liste viste en ytelse på ca 8750 kg EKM, mens OptiFor regnet ut en ytelse på 8013 kg EKM. Med andre ord, laktasjonskurvene som ligger til grunn for leverandørens ytelsesberegninger er ikke helt de samme som i OptiFôr. I begge eksemplene er det benyttet et grovfôropptak på 90 % av appetitt. Dette er gjort for å unngå at det i beregningene oppstår bedre forhold enn det man opplever i praksis.

Eksempel 1: Ytelse 7000 kg EKM, tre grovfôrkvaliteter (tidlig høsta (TH; 0,90 FEm), middels høsta (MH; 0,84 FEm) og seint høsta (SH; 0,75 FEm)) tilsvarende høy, middels og lav fordøyelighet i NorFors fôrmiddeltabell. OptiFôr beregnet kraftfôrforbruket til å være fra ca 500 kg mindre ved SH til ca 900 kg mindre ved TH enn det kraftfôrleverandøren oppgir i sine planer. Grovt regnet utgjør dette mellom 1600 og 2300 kr per ku per laktasjon. For en besetning på 20 kyr kan man altså spare mellom 32 000 og 46 000 kr i kraftfôrkostnader per år ved å benytte OptiFôr framfor ferdige kraftfôrlister fra leverandør.

Eksempel 2: Ytelse 8000 kg EKM, samme grovfôrkvalitet som i eksempel 1. OptiFôr beregner kraftfôrforbruket til å være fra ca 100 kg over det kraftfôrleverandøren oppgir ved SH til ca 900 kg under ved TH. Selv om det ved SH brukes ca 100 kg mer i OptiFôr, er det en annen type kraftfôr enn leverandøren anbefaler, slik at prisen blir ca 720 kr lavere per ku og laktasjon. Ved MH og TH grovfôr vil OptiFôr bruke hhv ca 215 kg og 900 kg mindre enn leverandøren, og også andre kraftfôrtyper. For MH utgjør det i overkant av 1400 kr per ku/laktasjon mens for TH ca 2315 kr. Ved å bruke OptiFôr framfor kraftfôrleverandørens liste i en besetning på 20 kyr kan man altså spare mellom 14 300 – 46 300 kr per år.

Som tidligere nevnt vil man få igjen mer melk ved å bruke leverandørens liste, men dersom man planlegger å fylle kvota med 8000 kg per ku og i stedet produserer 8700 kg vil man oppnå en betydelig overproduksjon (noe som kan være veldig kostbart). Årsakene til dette kan være flere. For det første kan det skyldes avvik i laktasjonskurvene, noe som tydeligvis er reelt. En annen årsak til de store forskjellene kan være at kraftfôrleverandøren undervurderer kuas opptakskapasitet av grovfôr i forhold til OptiFôr. Figur 1 viser en test av fôropptakssystemet i NorFor. Figuren viser at det er en meget god sammenheng mellom grovfôropptak observert i forsøk (x-aksen) og det som systemet beregner (y-aksen). Et viktig spørsmål er da om praksis avviker med forsøk og om det gjennomføres appetittfôring i praksis, noe som er en forutsetning for å oppnå et høyt grovfôropptak.

Dette er kun teoretiske beregninger, og jeg har selv ingen erfaring med å bruke kraftfôrlister fra kraftfôrleverandører. Nylig ble det presentert en artikkel i Buskap hvor det ble fôret etter standard laktasjonskurve og fôrrasjoner optimert i TINE OptiFôr. Resultatene viste at besetningen nådde sitt planlagte ytelsesmål og at fôreffektiviteten var høy. Er det noen av dere lesere av bloggen som har erfaringer med dette? Det hadde vært interessant med noen betraktninger omkring dette temaet og hvordan dere oppfatter at resultatet er i samsvar med planen, både for kraftfôrlister fra kraftfôrleverandør og lister laget i OptiFôr.

Figur 1. Sammenheng mellom grovfôropptak observert i forsøk og grovfôropptak beregnet i NorFor.

februar 16, 2010 at 1:56 pm 2 kommentarer

Fôringsstrategier for melkerobot – del 1

Av Jørn

Sammen med andre i Topp Team Fôring har jeg i over ett år jobbet med å utvikle fôringsstrategier som kan programmeres inn i de ulike programvarene for melkerobot. Temaet har vi beskrevet nærmere i en artikkel i BUSKAP nr 06/09, og der står det også mer om hvordan dette løses i de ulike programvarene. For de som ønsker mer info om teamet anbefales det å lese artiklene det er referert til. Vi får mye spørsmål ang. dette og derfor vil jeg ta opp temaet her på bloggen også.

Disse fôringsstrategiene kan selvfølgelig også brukes fullt ut i andre løsdriftssystemer og i tradisjonelle båsfjøs. Når man utarbeider en optimal fôringsstrategi for sin egen gård, så er det viktig å vurdere alle faktorene som spiller inn på produksjonsøkonomien. Vi anbefaler at du legger en økonomisk analyse til grunn for valg av avdråttsnivå i besetningen.

Etter at det optimale ytelsesnivået på gården er kartlagt deles besetningen opp i ulike ytelsesgrupper, det vil si at en planlegger avdråttsnivået for 1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr. Noen besetningsstyringssystemer opererer kun med 1.kalvere og eldre kyr, mens andre systemer kan inkludere 2.kalvere som egen gruppe ganske enkelt. For å lage en mest mulig nøyaktig og optimal fôringsstrategi anbefaler vi at man skiller ut 2.kalvere som en egen gruppe. Det er fordi 2.kalvere på en generell basis har litt lavere ytelse enn eldre kyr, samt at laktasjonskurven er litt flatere. Det vil gi en annen kraftfôrkurve gjennom laktasjonen (se Husdyrforsøksmøtet 2007).

Fôringsstrategiene bygger på det danske prinsippet hvor det fôres etter planlagt avdrått, og det vil si at disse strategiene er langsiktige. Man kan ikke forvente å se effekt på ytelse, fôrutnyttelse eller produksjonsøkonomi i løpet av noen uker bare ved å lage seg en slik strategi. I tillegg er det veldig viktig at det ligger en grovfôrprøve til grunn for beregningene, da vil man kunne finne et passende kraftfôr, kartlegge grovfôropptakskapasiteten og så planlegge fôringa lagt frem i tid.

Fôringsstrategiene er utviklet for å oppnå høy fôrutnyttelse, maksimere opptak av grovfôr og optimalisere produksjonsøkonomien. Samtidig tar strategiene hensyn til at ei melkeku har ulike krav til energi, protein, struktur, mineraler og vitaminer i de forskjellige fasene av laktasjonen. Strategiene utnytter også mobiliseringsevnen til kua, og legger dermed opp til en viss underfôring av energi i begynnelsen av laktasjonen.

Prinsippskissen under viser hvordan kraftfôrtildelingen er tenkt gjennom laktasjonen. Den uthevede linjen er den planlagte kraftfôrtildelingen ut fra ønsket melkeytelse. I tillegg er det en høy-kurve som ligger 5 kg EKM over den planlagte linja i dagsytelse, og tilsvarende er det en lav-kurve som ligger 5 kg EKM under. Forskjellen mellom planlagt avdrått og den høye kurva er 1500 kg EKM over en 305-dagers laktasjon, og det vil si at disse strategiene med høy- og lavkurve tar hensyn til en ytelsesvariasjon på 3000 EKM innen hver dyregruppe (1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr). Strategiene er laget slik at laktasjonen deles opp i flere stadier for å ta hensyn til de ulike behovene melkekua har i de ulike fasene.

0 – 60 dager: Opptrappingsfasen. Optimal opptrappingshastighet vil variere fra produsent til produsent. Noen har gode erfaringer med å trappe opp både 0,7 og 1 kg per ku per dag opp til et gitt nivå, mens andre har en opptrappingshastighet på 0,5 kg per ku per dag som standard. Enkelte fullfôrbesetninger praktiserer også ned mot 0,3kg per ku per dag, fordi mye av energien tas opp på fôrbrettet. Opptrappingshastigheten vil ha betydning for når topp-punktet på laktasjonskurven blir nådd, og samtidig vil ytelsesnivået i et tidlig stadie av laktasjonen påvirke totalytelsen som oppnås. Derfor anbefaler vi å trappe opp kraftfôret etter kalving så raskt som mulig uten at det forårsaker problemer for dyrene, vær obs på at de tre første ukene etter kalving er en særlig kritisk fase fordi grovfôropptaket kan være ekstra lavt i denne perioden. Som prinsippskissa viser så legges det laveste kraftfôrnivået til den planlagte kurven i den første fasen. Grunnen til det er at de fleste dyrene som har en normal ytelsesutvikling vil nå toppen på laktasjonskurven 40-50 dager etter kalving, og dermed har vi lagt et «kontrollpunkt» på dag 60 for å vurdere om dyret burde få kraftfôrtildeling etter høy, planlagt eller lavnivå. De som melker mer enn den planlagte avdråtten vil få mer kraftfôr som tilsvarer 5 kg EKM mer (i praksis rundt 2 kg kraftfôr), mens de dyrene som melker under planlagt avdrått vil ikke få en lavere tildeling. Kraftfôrnivåene i denne perioden er beregnet slik at dyrene er i ca 95 % energibalanse, og det er for å utnytte kuas mobiliseringsevne i denne delen av laktasjonen.

 I neste uke vil jeg fortsette beskrivelsen av fôringsstrategiene fra 60 dager og ut resten av laktasjonen. Har du spørsmål og kommentarer så tar vi gjerne imot det!

februar 4, 2010 at 7:53 pm 2 kommentarer


Arkiv