Posts tagged ‘fôrutnyttelse’

Alarmerende nedgang i melkeytelse?

De siste månedene har vi registrert en negativ utvikling i gjennomsnittlig dagsytelse over hele landet. Det er helt normalt at innveid melke-mengde faller om sommeren. Det har også vært en trend de siste åra at kutallet går ned med mer enn det produsentene som slutter representerer. Hittil har statistikken vist at produksjonsvolumet har holdt seg nokså stabilt selv med betydelig færre kyr. Dette skyldes økt fokus på høyere avdrått i veldig mange besetninger. 

Nå viser imidlertid ferske tall fra juli måned, at mange tydeligvis ikke lenger klarer å opprettholde ytelsen på samme nivå som tidligere i år. Dette kan få  følger både for økonomien i produksjonen og råvaresituasjonen i TINE  framover.

Hva kan være årsakene til ytelsesnedgangen?

Trenden begynner allerede på tampen av foregående fôringsperiode. En kald vinter har nok gjort at mange sparte det bløteste surfôret til vårløsninga.

Alle snakker om været og klimasituasjonen vår må nok bære en del av skylda, men vi kan ikke alltid skylde på været. Det kan se ut som de har fått rett nok en gang de som valgte å høste ei uke for tidlig i pent vær istedenfor å vente……!

Jeg fikk en stemningsrapport fra en produsent som akkurat hadde fått avslutta 2.slåtten (30.juli), skjønt noe av det var rester av 1. slått som han ikke hadde fått høsta. Noe av graset var slått første gang 1.juni, mens det beste var slått første uka i juli. Nå var håpet en jevn og god 3. slått. Man trenger ikke være noen stor spåmann for å se hvilke utfordringer som venter han i tida som kommer.

Sikkert er det i alle fall at det gjelder å holde god kontroll på grovfôrlageret sitt når kvaliteten er variabel. Det kan bli nødvendig å ta mange surfôrprøver for å skaffe seg god nok oversikt. For de som har utstyr til å blande ulike grovfôrkvaliteter, er det viktig å utnytte denne muligheten til fulle for å oppnå størst mulig kontinuitet i fôringa.

Dersom man tenker litt godt etter og vurderer grovfôrkvaliteten som i overkant utfordrende, kan det være lurt allerede nå å sette på flere kyr for å fylle kvota!

Eksempel til ettertanke:

Med surfôr høsta ved begynnende skyting  hvor  fiberinnholdet (NDF) ligger rundt 43 prosent og andelen ufordøyelig fiber (iNDF) ligger under 12 prosent, vil ei voksen ku behøve ca. 8 kg kraftfôr for å melke 35 kg.

Fôreffektivitet: 35 kg melk/22,3 kg TS=1,5 (nær optimalt)

Den samme kua vil måtte ha 16,3 kg kraftfôr for å melke det samme med seint høsta gras hvor fiberinnholdet ligger over 60 prosent og andelen totalt ufordøyelig fiber er over 25 prosent (slett ikke uvanlig)

Alle med erfaring fra melkeproduksjon vet at dette ikke vil fungere i praksis! Kraftfôrandelen i rasjonen vil sannsynligvis overstige 60 prosent av kuas tørrstoffopptak og vomaktiviteten vil bli satt betydelig tilbake.

Resultat: Kua vil melke betydelig mindre, det totale tørrstoffopptaket vil øke og fôrutnyttelsen vil gå dramatisk ned

Mager trøst:

Du er ikke alene om å ha utfordringer og selv de dyktigste produsentene gjør av og til brølere! Søk kontakt med gode kolleger, rådgivere eller noen av oss i Topp Team Fôring. Blogger som dette er også en glimrende arena for å lufte meninger og hente inspirasjon til videre innsats.

Advertisements

august 11, 2011 at 8:04 pm 1 kommentar

Fôringsstrategier for melkerobot – del 1

Av Jørn

Sammen med andre i Topp Team Fôring har jeg i over ett år jobbet med å utvikle fôringsstrategier som kan programmeres inn i de ulike programvarene for melkerobot. Temaet har vi beskrevet nærmere i en artikkel i BUSKAP nr 06/09, og der står det også mer om hvordan dette løses i de ulike programvarene. For de som ønsker mer info om teamet anbefales det å lese artiklene det er referert til. Vi får mye spørsmål ang. dette og derfor vil jeg ta opp temaet her på bloggen også.

Disse fôringsstrategiene kan selvfølgelig også brukes fullt ut i andre løsdriftssystemer og i tradisjonelle båsfjøs. Når man utarbeider en optimal fôringsstrategi for sin egen gård, så er det viktig å vurdere alle faktorene som spiller inn på produksjonsøkonomien. Vi anbefaler at du legger en økonomisk analyse til grunn for valg av avdråttsnivå i besetningen.

Etter at det optimale ytelsesnivået på gården er kartlagt deles besetningen opp i ulike ytelsesgrupper, det vil si at en planlegger avdråttsnivået for 1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr. Noen besetningsstyringssystemer opererer kun med 1.kalvere og eldre kyr, mens andre systemer kan inkludere 2.kalvere som egen gruppe ganske enkelt. For å lage en mest mulig nøyaktig og optimal fôringsstrategi anbefaler vi at man skiller ut 2.kalvere som en egen gruppe. Det er fordi 2.kalvere på en generell basis har litt lavere ytelse enn eldre kyr, samt at laktasjonskurven er litt flatere. Det vil gi en annen kraftfôrkurve gjennom laktasjonen (se Husdyrforsøksmøtet 2007).

Fôringsstrategiene bygger på det danske prinsippet hvor det fôres etter planlagt avdrått, og det vil si at disse strategiene er langsiktige. Man kan ikke forvente å se effekt på ytelse, fôrutnyttelse eller produksjonsøkonomi i løpet av noen uker bare ved å lage seg en slik strategi. I tillegg er det veldig viktig at det ligger en grovfôrprøve til grunn for beregningene, da vil man kunne finne et passende kraftfôr, kartlegge grovfôropptakskapasiteten og så planlegge fôringa lagt frem i tid.

Fôringsstrategiene er utviklet for å oppnå høy fôrutnyttelse, maksimere opptak av grovfôr og optimalisere produksjonsøkonomien. Samtidig tar strategiene hensyn til at ei melkeku har ulike krav til energi, protein, struktur, mineraler og vitaminer i de forskjellige fasene av laktasjonen. Strategiene utnytter også mobiliseringsevnen til kua, og legger dermed opp til en viss underfôring av energi i begynnelsen av laktasjonen.

Prinsippskissen under viser hvordan kraftfôrtildelingen er tenkt gjennom laktasjonen. Den uthevede linjen er den planlagte kraftfôrtildelingen ut fra ønsket melkeytelse. I tillegg er det en høy-kurve som ligger 5 kg EKM over den planlagte linja i dagsytelse, og tilsvarende er det en lav-kurve som ligger 5 kg EKM under. Forskjellen mellom planlagt avdrått og den høye kurva er 1500 kg EKM over en 305-dagers laktasjon, og det vil si at disse strategiene med høy- og lavkurve tar hensyn til en ytelsesvariasjon på 3000 EKM innen hver dyregruppe (1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr). Strategiene er laget slik at laktasjonen deles opp i flere stadier for å ta hensyn til de ulike behovene melkekua har i de ulike fasene.

0 – 60 dager: Opptrappingsfasen. Optimal opptrappingshastighet vil variere fra produsent til produsent. Noen har gode erfaringer med å trappe opp både 0,7 og 1 kg per ku per dag opp til et gitt nivå, mens andre har en opptrappingshastighet på 0,5 kg per ku per dag som standard. Enkelte fullfôrbesetninger praktiserer også ned mot 0,3kg per ku per dag, fordi mye av energien tas opp på fôrbrettet. Opptrappingshastigheten vil ha betydning for når topp-punktet på laktasjonskurven blir nådd, og samtidig vil ytelsesnivået i et tidlig stadie av laktasjonen påvirke totalytelsen som oppnås. Derfor anbefaler vi å trappe opp kraftfôret etter kalving så raskt som mulig uten at det forårsaker problemer for dyrene, vær obs på at de tre første ukene etter kalving er en særlig kritisk fase fordi grovfôropptaket kan være ekstra lavt i denne perioden. Som prinsippskissa viser så legges det laveste kraftfôrnivået til den planlagte kurven i den første fasen. Grunnen til det er at de fleste dyrene som har en normal ytelsesutvikling vil nå toppen på laktasjonskurven 40-50 dager etter kalving, og dermed har vi lagt et «kontrollpunkt» på dag 60 for å vurdere om dyret burde få kraftfôrtildeling etter høy, planlagt eller lavnivå. De som melker mer enn den planlagte avdråtten vil få mer kraftfôr som tilsvarer 5 kg EKM mer (i praksis rundt 2 kg kraftfôr), mens de dyrene som melker under planlagt avdrått vil ikke få en lavere tildeling. Kraftfôrnivåene i denne perioden er beregnet slik at dyrene er i ca 95 % energibalanse, og det er for å utnytte kuas mobiliseringsevne i denne delen av laktasjonen.

 I neste uke vil jeg fortsette beskrivelsen av fôringsstrategiene fra 60 dager og ut resten av laktasjonen. Har du spørsmål og kommentarer så tar vi gjerne imot det!

februar 4, 2010 at 7:53 pm 2 kommentarer

Velg riktig fôringsstrategi !

kumåltid_2Av Harald

Etter å ha jobbet 20 år med forskning og utvikling innen fôring og fôrmiddelvurdering på mjølkeku har jeg endelig innsett hvor stor betydning fôringsstrategien har for produksjonsresultatet. Det er fordi fôringsstrategien påvirker fôrutnyttelsen (se Buskap nr 7, 2009) og dermed hvor effektivt fôret blir omdannet til mjølk. Hva legger vi så i begrepet fôringsstrategi? For meg betyr det hvilket fôringsprinsipp vil følger (normfôring, fôring etter standard laktasjonskurve og fullfôr) og hvordan vi legger opp fôringa i ulike laktasjonsstadier (tørrperioden, første del av laktasjonen og midt-seinlaktasjonen). Tradisjonell normfôring bygger på prinsippet at vi fôrer etter kyrnes individuelle mjølkeytelse og at vi endrer kraftfôrmengden etter hvert som kyrne endrer ytelsen. Det betyr at det i hovedsak er kraftfôrmengden som bestemmer ytelsesutviklinga. Det andre fôringsprinsippet er fôring etter standard laktasjonskurve) (planlagt avdrått). Det betyr at vi planlegger fôringa ut fra en gitt laktasjonskurve, og kraftfôrmengden blir bestemt av ønsket avdråttsnivå og grovfôrkvaliteten. I tillegg skjer det en systematisk nedtrapping av kraftfôrmengden utover i laktasjonen. Når vi fôrer på denne måten blir det mer gruppefôring enn individuell fôring. Jeg anbefaler at man minst deler besetningen inn i tre grupper: førstekalvskyr, andrekalvskyr og eldre kyr.

            Min påstand er at tradisjonell normfôring er en defensiv måte å fôre på: ”veien blir til mens man går”. Fôring etter standard laktasjonskurve (planlagt avdrått) er derimot en offensiv fôring. Vi utfordrer kyrnes ytelse og grovfôrkapasitet, og fôringa vil hele tiden ligg et skritt foran ytelsen. Jeg har i flere artikler i Buskap argumentert og vist til de positive effektene av dette fôringsprinsippet (Buskap nr 2, 2003; Buskap nr 3, 2003; Buskap nr 4, 2004; Buskap nr 8, 2004). Likevel blir jeg ofte møtt med stor skepsis når jeg presenterer og argumenter for dette fôringsprinsippet. Hvorfor?

En av de største fôringsutfordringene i dagens mjølkeproduksjon er risikoen for feite kyr mot slutten av laktasjonen. Vi vet at det virker negativt på fôropptaket i påfølgende laktasjon og at det er negativt for fruktbarheten. Min påstand er at fôring etter planlagt avdrått også gir større mulighet for å regulere holdet til kyrne (se Buskap nr 6 og 7, 2009) og unngå at de blir for feite mot slutten av laktasjonen. Et aktuelt tema omkring fôring og feite kyr er AAT nivået i fôrrasjonen i midt og seinlaktasjonen. Vil det virke forebyggende? Det får vi ta opp som tema i bloggen ved en senere anledning.

            Vi har i disse dager avsluttet et større fôringsforsøk hvor vi primært har testet ulik opptrappingsstrategier for kraftfôr i begynnelsen av laktasjonen. Totalt har 30 besetninger vært med i forsøket og mange av disse har valgt å fôre etter planlagt avdrått. Vi venter med stor spenning på resultatene og de vil vi presentere på bloggen så snart de er klare.

november 4, 2009 at 2:37 pm 13 kommentarer


Arkiv