Posts tagged ‘kalv’

Syrning av mjølk med kulturmjølk/skumma kultur – vanskelegare enn før ?

Av Kari

kalv2Det er mange mjølkeprodusentar som har nytta/nyttar kulturmjølk til å syrne mjølk til kalvedrikke. Dette vert vanlegvis godt kalvefôr. Det vanlege har vore at ein med jamne mellomrom startar med ny kultur ved å kjøpe ny kulturmjølk på butikken. I år har vi som er rådgjevarar på Nordvestlandet fått tilbakemeldingar frå bønder om at konsistensen på det ferdige produktet er merkeleg. Nokon samanliknar den med tapetlim ! Etter å ha snakka med meieriet på Byrkjelo har vi fått vite at dei har skifta ut bakteriekulturen dei brukar til syrning av kulturmjølk og skumma kulturmjølk. Dette pga negative tilbakemeldingar frå forbrukarane på konsistensen på kulturmjølka sist sommar. Denne bakteriekulturen skal òg vere brukt i Bergen. Vi sjekkar no ut kor mange andre bakteriekulturar som vert brukt andre stader.

Vi går ut frå at korleis det ferdige resultatet ser ut òg heng saman med at ein har rett temperatur på mjølka og i rommet når ein startar syrninga, at ein brukar reine kar( gjerne av stål) og at ein nyttar rett mengde surmjølk i forhold til kor mykje mjølk ein skal syrne.

Vi vil svært gjerne ha erfaringar frå praksis når det gjeld dette ! Kva erfaringar har de rundt om i landet?

mars 4, 2014 at 4:55 pm 14 kommentarer

Kalven treng meir enn mjølk

Av Åse

I to tidlegare blogg-innlegg har vi skrivi om betydning av råmjølka, og om mjølkefôringa vidare. Kalven skal utvikle seg til å bli ein drøvtyggar.  På ein nyfødt kalv utgjer vomma rundt 7 % av samla magevolum, og i ein vakse drøvdyggar knapt 70 %.

Utviklinga av drøvtyggarfunksjonen blir stimulert av at kalven et kraftfôr og høy.  Derfor skal dei ha tilgang på dette alt frå ei vekes alder.  Det er viktig at tilvenjinga til å eta kraftfôr skjer tidleg.  Mjølkefôringa kan avsluttast når kalvane tek opp ca. 1 kilo kraftfôr per dag.  Både tankmjølk og mjølkeerstatning er mykje dyrare fôrmiddel enn kraftfôr.  I tabellen  er eksempel på prisar.

Tabell kalv_Åse

Tankmjølka er berre eit billig fôrmiddel  når den ellers vil blitt levert som overproduksjonsmjølk. Forutsatt 5,00 kr/liter i utgangspunktet her også og 3,20 kr/liter i fråtrekk  for leveranse over kvote, blir verdien av overproduksjonsmjølk levert til meieri berre 7,92 kr/FEm.

Kraftfôret stimulerer vomutviklinga, slik bilde-serien nedanfor viser.  Ved tidleg avslutning av mjølkefôringa, bør ein bruke spesielt kalvekraftfôr.  Dette har betre proteinkvalitet, betre smakelegheit og tilpassa pelletsstruktur for dei yngste kalvane.  Dermed vil dei fortare lære seg å eta kraftfôr.  Samtidig er det viktig at dei har god tilgang på vatn; det vil styrke interessa for å eta kraftfôr.  Overdriv ikkje mjølkemengdene.  Da vil kalven bli mett av mjølka og bry seg mindre om andre fôrmiddel.   Mange erfarer at gruppe-oppstalling stimulerer kraftfôropptaket, og sjølvsagt at kraftfôret er ferskt og reint.  Gje derfor lite om gongen, eller bruk kraftfôrflaske.

Utvikling vom kalv

Kalvane skal også ha grovfôr frå dei er ei veke gamle; det må vera godt surfôr eller høy.  Seint slått grovfôr er ikkje egna til småkalvane !

Korleis kontrollere at kalvane dine får ein god start ?

Mykje er lett å bedømme ut frå trivselen dei viser.  Kalvar som er matte i hårlaget og har lang pels under buken tilseier dårleg start.  Ved diarê, luftvegsinfeksjonar og leddbetennelse taper dei seg fort. Brystmåling av kalvane vil gje ein god peikepinn på oppdrettet.  Målingar utplukka frå Kukontrollen i åra 2009-2013 viste at oksekalvane i middel var 105 cm ved 3 månaders alder, og 130 cm ½ år gamle. Kukalvane var hhv. 3  og 5 cm mindre i brystmål på same alder.  Sjå brystmål-kurvene i  Buskap-artikkel i nr. 7/2013 «Å lykkes med kalvefôringa».

For nokre dagar sidan var eg på gardsbesøk i samband med driftsplanlegging.  Der var kalvane veldig pene, og slaktedata på oksar dei to siste åra viser 605 g slaktetilvekst/dag i middel (rein NRF).   Her fekk kalvane suge mora i ca. 2 veker, så det forsvinn noko potensiell tankmjølk.  Men det viser at god start er viktig ! Korleis gjer andre med liknande tilvekst på oksane det ?  Håpar mange vil dele kunnskap og erfaringar her på bloggen ! Norsk middel er ca. 520 g slaktetilvekst/dag.

januar 23, 2014 at 11:06 am 10 kommentarer

Sett mål for kalveoppdrettet

Av Ingvild

Noen momenter fra Workshop om Kalv-Kalvefôring på Husdyrforsøksmøtet 2011

En stor bolk på Husdyrforsøksmøtet 2011 (HFM) var avsatt til workshop om kalv –melkefôring. Utgangspunktet for workshoppen var en ny utredning om melkefôring på kalv, utarbeidet av ei prosjektgruppe satt sammen av forskere og rådgivere fra HiNT, IHA/UMB, TINE og Nortura. De har hatt som mål å komme fram til et felles grunnlag for rådgivingen på kalv. Prosjektgruppa hadde tre innlegg på workshopen der de fokuserte på kalvehelse, og energi- og proteinbehov hos kalv, og presentasjon av generelle fôrplaner for kalv. Stine Gulliksen (Helsetjenesten for storfe/TINE), Hanne Hansen (HINT), og Øystein Havrevold (Nortura) fra prosjektgruppa stilte til paneldebatt sammen med Marthe Engesland fra Felleskjøpet Fôrutvikling.

Engasjement fra salen med representanter fra både forskning, næring og rådgiving viste et bredt bilde av hvordan man lykkes med kalveoppdrettet i praksis, og at det fortsatt er behov for mer kunnskap, blant annet om vurdering av proteinkvalitet i melkefôrmidler og kraftfôr til kalv. 

Prosjektgruppa oppfordret til å sette mål for kalveoppdrettet. Skal kvigekalven bli ei god og robust førstekalvsku må det settes mål for tilveksten alt i kalveperioden. Hvordan målet nås må diskuteres og tilpasses den enkelte gården, f.eks ved valget mellom helmelk og melkeerstatninger som det er skrevet om tidligere på TTF- bloggen.

Betydningen av nok råmelk med god kvalitet kan ikke gjentas ofte nok. Panelet viste til to norske prosjekter (Beitstad-prosjektet og Kalvehelseprosjektet) som viser at det er et stort forbedringspotensiale med hensyn til immunstatus hos kalver i norske besetninger ved at en stor andel av kalvene hadde for lavt innhold av IgG i   blodserum. De oppfordrer til å overvåking av immunstatus hos kalv i alle besetninger.

Refraktometer. Bilde fra Helsetjenesten for storfe.

Refraktometer måler totalmengde protein i prøven, som hos ukesgamle kalver samsvarer godt med innhold av IgG i serum, og er et aktuelt verktøy i overvåking av immunstatus hos spekalv.

Kolostrometer. Bilde fra Go’kalven (Helsetjenesten for storfe) 
 
Kolostrometer er et enkelt verktøy som alle kan bruke for å få en indikasjon på råmelkskvalitet.
 

Prosjektgruppa understrekte at råmelka er den viktigste enkeltfaktoren for kalvens helse og livskraft. Det ble også pekt på studier som viser sammenheng mellom kalvens helse og tilvekst, og fruktbarhet, mastitt og melkeproduksjon i første laktasjon. Det er imidlertid ikke gjort mye forskning på dette området enda.

Martha Engesland viste i sin masteroppgave ved UMB våren 2010 gjennom Meta – analyse av uavhengige forsøk at intensiv fôring i spekalvperioden har effekt på daglig tilvekst før avvenning og melkeytelse første laktasjon.  Hun konkluderte i sitt innlegg på HFM blant annet med at det kan være grunn til å utvide horisonten på begrepet ”kritisk periode.”

Det ble også satt i gang et større prosjekt i Norge i 2010 der målet er å finne ut mer om hvordan kvigekalvens helse og strategier for tilvekst i ulike perioder av oppdrettet påvirker produksjonsresultater senere i livet.

Mange er flinke til å sette mål for ungdyra og følge opp med tilvekstmålinger. Konklusjon fra kalve – workshopen på HFM må bli at det er like viktig å sette mål for kalveoppdrettet. Bruk målbandet helt fra kalvestadiet, og lag rutine på å vurdere tilvekst og helse opp i mot målet. 

Normer til kalv (Hansen m.fl., Husdyrforsøksmøtet, 2011)

Hansen m.fl., Husdyrforsøksmøtet 2011

februar 23, 2011 at 10:26 pm 4 kommentarer

Melk eller melkeerstatning?

Av Eirin

Det er mange faktorer som skal avgjøre om vi skal velge egen melk (helmelk) eller melkeerstatning (pulvermelk) til kalvene. Har vi valgt melkeerstatning får vi igjen valget om type. Her skal vi se på noen faktorer som kan hjelpe på valgene.

Prismessig er egen melk, såfremt vi når kvoten, det mest økonomiske valget til kalven. Prisen per FEm (ca 4,1 liter melk) vil være svært avhengig av driften på gården, men rundt 5-8 kroner. Kvotemelk betales med 16-18 kroner pr. FEm. Melkeerstatning ligger et sted midt mellom. Forenhetskonsentrasjonen varierer sterkt i melkeerstatninger. Helmelk ligger i snitt på 1,86 FEm/kg tørrstoff.

Storparten av melkeerstatningene er basert på soya- og myseprotein som proteinkilde. Disse er rimeligere enn de få som er basert på melkeprotein. Her er det viktig å vite at kalv yngre enn tre uker har liten evne til å utnytte annet protein enn melkeprotein. Alternativene er å bruke egen melk til kalven er tre uker, bruke melkepulver basert på melkeprotein de første tre ukene, eller i hele melkefôringsperioden.

Hvor mye melk skal kalven få? Mange mener kalven spiser mer og tidligere kraftfôr om den får pulvermelk i stede for helmelk, en av årsakene til dette er nok at vi gir like mange liter pulvermelk som vi ville gitt helmelk. Pulvermelk har vanligvis en lavere forenhetskonsentrasjon enn helmelk, dette vil si at generelt for pulver vil det gå 4,5-5 liter (avhengig av anbefalt blandingsforhold) for å oppnå en FEm. Vi vil altså gi kalvene mindre næring på tross av like mange liter helmelk. Hvor mye og hvor lenge kalven skal og bør få melk, får vi diskutere en annet gang. Kanskje på et GoKalven kurs?

Det er for øvrig kommet et produkt på markedet, basert på melkeprotein, som har samme energikonsentrasjon som helmelk. Dette produktet ble utviklet i Sverige etter et stort prosjekt med blant annet fokus på høy tilvekst på kalv. Det blir spennende å se hvor effektivt det er, og om det vinner markedsandeler på tross av noe høyere pris.

Innenfor pulverproduktene er det mange forhold i tillegg til proteinkilde. Noen egner seg bedre enn andre til automat og noen er syrnet. Noen må brukes rett etter blanding, og noen tåler å stå en stund. Her spiller nok de praktiske erfaringene inn aller sterkest, og det er dere som vet best hva som fungerer.

Utover melk/melkeerstatning er godt grovfôr og vann en selvfølge. Kraftfôr er et annet valg vi må ta; hvilke type og hvor mye? Det viktigste er etter min mening å huske at selv det dyreste kalvekraftfôr er vesentlig billigere enn melk per FEm.

Hva ønsker og forventer dere av kalven i melkefôringsperioden?

januar 21, 2011 at 11:46 am 7 kommentarer


Arkiv