AAT-boost til nykalvere

Av Jon Kristian Sommerseth

På Dansk Kvegkongress i slutten av februar var det et foredrag om AAT-boost til nykalvere, der de presenterte noen resultater fra kontrollerte forsøk ved Aarhus Universitet – Foulum og Kvægbrugets Forsøgscenter (KFC) (Larsen, M., Kristensen, N.B. & Weisbjerg, M.R., 2014). I dette blogginnlegget vil jeg kort oppsummere resultatene fra forsøket på Foulum, da resultatene fra KFC ikke er ferdigbehandlet enda. Nederst finner du også en lenke til presentasjonene fra dette forsøket, i tillegg til en presentasjon fra en utprøving i fire AMS-besetninger.

Kyrnes produksjon rett etter kalving begrenses tilsynelatende av proteinforsyningen, da danskene observerte store ytelsesmessige responser ved økt proteintildeling. Dette kan tyde på at høyere proteinforsyning de første ukene etter kalving setter kyrne bedre i stand til å utnytte sitt genetiske potensial for melkeproduksjon. Det er verdt å merke seg at kyrne ikke hadde høyere fôropptak ved AAT-behandlingene, og det kreves derfor videre undersøkelser for å finne ut av hvor kyrne henter energien til den ekstra produksjonen fra.

I tillegg til økt utnytting av ekstra AAT til melk var det også tegn til en forbedret evne til å opprettholde normale kroppsfunksjoner, samt bedre immunforsvar og produksjon av plasmaproteinet albumin som er viktig for å transportere ulike stoffer i blodet. Generell helsetilstand og velferd blir i stor grad avgjort de første ukene etter kalving, der ca 90 % av sykdomstilfellene inntreffer. Negativ energibalanse som følge av mobilisering av kroppsreserver blir ofte nevnt som primær risikofaktor for dette, men danskene mener at resultatene tyder på at betydningen av negativ proteinbalanse har vært undervurdert.

 

I forsøket på Foulum fikk fire 2. kalvskyr tilført ekstra AAT ved innpumping av kasein til løpen via en vomfistel. De fikk halv dose på kalvingsdagen, full dose på dag 2-3 og deretter nedtrapping mot dag 29. Fire andre kyr (kontrollgruppe) fikk kaseinet erstattet med vann. Alle kyr fikk samme fôrrasjon både i sinperioden og etter kalving. Melkekurasjonen var basert på maisensilasje, kløvergrasensilasje og sodahvete.

 

Som tidligere nevnt påvirket ikke den ekstra AAT-forsyningen tørrstoffopptaket etter kalving, men likevel steg melkeytelsen kraftigere umiddelbart etter kalving ved AAT-behandlingen enn ved kontrollbehandlingen. Forskjellen i ytelse var oppe i ca 7 kg melk pr dag etter 3-4 dager, og dette holdt seg i store trekk fram til forsøket ble avsluttet 29 dager etter kalving da AAT-forsyningen var lik mellom de to gruppene (Figur 1). Proteinytelsen var markant større dag 4 etter kalving ved ekstra AAT-tilførsel, men etter 29 dager var forskjellen utlignet (Figur 1). Proteinytelsen på dag 4 etter kalving tilsvarer en utnyttelse på ca 60 % av ekstra tilført AAT, som er meget høyt sammenlignet med 20 % utnyttelse som er vanlig senere i laktasjonen.

 

Mer fra dette forsøket, og resultater fra utprøving i AMS-besetninger kan du lese om her.

Urea og FFS i mjølka målt 2-5 veker etter kalving

Av Ingunn

På Husdyrforsøksmøtet i februar så hadde vi ein poster om ureanivået i mjølk målt 2-5 veker etter kalving, og kva effekt dette har på mjølkeavdråtten og kjemisk innhald i mjølka basert på data frå kukontrollen. Urea i mjølk er som kjent eit mål på proteinutnyttinga i kroppen, og seier først og fremst noko om kor mykje nitrogen som går tapt gjennom urin. Sidan urea i stor grad er påverka av energibalansen, særleg gjennom PBV i vomma, men også intermediær utnytting av AAT, er ureaverdiane vanskeleg å tolke. Det er særleg første tida etter kalving at energibalansen er negativ, og i denne tida er kua mest sårbar for i forhold til korleis mjølkeavdråtten utviklar seg, og i forhold til fruktbarheit og helse. Vi har derfor plukka ut ureaverdiar fra KK i tida då ein forutset at kua er i størst negativ energibalanse for å sjå kva effektar ein kan sjå på mjølkeavdrått og kjemiske parametrar i mjølka. Urea frå KK målt 2-5 veker blei først grupper på nivå med 1 mmol’s intervaller frå 2 til 10. Eg har ikkje tenkt å gå nærare inn på samanhengar med avdrått og kjemiske komponentar i mjølka som blei presentert på HFM. Men eg har lyst til å vise nokre av resultata der urea vart kombinert med to nivå av frie feittsyrer (FFS) i mjølka med grense på 1,1 (gamle verdiar for kvalitetsbetaling). Frie feittsyrer reknar vi med kan seie noko om energibalansen i tidleg laktasjon, der høgt nivå kan tyde på mobilisering av kroppsfeitt. For å redusere antal kurver så er urea gruppert på 3 nivå etter dagens tolkingsrettleing; lågare enn 3, 3-6, høgare enn 6 mmol/l. Figur 1 viser mjølkekurver gjennom laktasjonen for kyr med ulike kombinasjonar av urea og FFS målt 2-5 veker etter kalving.

Figur 1. Modellerte mjølkekurver gjennom laktasjonen for kyr med 3 ureanivå kombinert med to FFS-nivå som kua hadde 2-5 veker etter kalving. 

Figur 1 viser at det er to kurver som skil seg klart ut med høgare nivå på mjølkekurvene enn dei resterande 4 kombinasjonane. Høgt nivå av FFS (>1,1 mmol/l) saman med dei to høgaste nivåa av urea (3-6 og >6 mmol/l) har på det meste, i toppavdrått, gitt ca. 2 kg høgare avdrått enn dei andre kurvene. Dette kan tyde på ei høgare mobilisering enn for dei andre kombinasjonane. Høgt ureanivå har først og fremst samanheng med PBV (proteinbalansen i vomma), men også utnyttinga av AAT (aminosyrer absorbert i tarmen) påverkar urea. God AAT forsyning fremmar mobilisering av kroppsfeitt (Schei et al., 2005), noko som kan ha påverka desse resultata i motsetning til kombinasjonen høge frie feittsyrer med urea ❤ mmol/l. Ved berekning av 305-dagars avdrått viser desse to kombinasjonane ein auka avdrått på ca. 6 % i forhold til dei andre kombinasjonane.

Figur 2 viser FFS nivået gjennom laktasjonen for kyrne som er plukka ut på grunnlag av nivået på urea og FFS 2-5 veker etter kalving. Av figuren kan vi sjå at kyrne som har høgt nivå av FFS 2-5 veker etter kalving aldri kjem ned på same nivået som dei som ikkje har høgt FFS-nivå 2-5 veker etter kalving. Dette gjeld uavhengig av mjølkeavdråtten som for to av gruppene var høg (Figur 1), men som for gruppa som hadde låge ureaverdiar (<3 mmol/l) ikkje hadde høgare avdrått.  Figur 3 viser feittprosenten i mjølka for dei same gruppene. Som vi ser er også feittprosenten forhøga 2-5 veker etter kalving når FFS er høgt for alle ureanivåa, og også desse kyrne har noko høgare feitt% resten av laktasjonen enn kyr som har låge FFS- nivå 2-5 veker etter kalving.

Figur 2. Gjennomsnittlege verdiar for frie feittsyrer (FFS) gjennom laktasjonen for kyr som hadde forhøga nivå av FFS 2-5 veker etter kalving i kombinasjon med ulike urea-nivå.

 

Figur 3. Gjennomsnittlege verdiar for feittprosent gjennom laktasjonen for kyr som hadde forhøga nivå av FFS 2-5 veker etter kalving i kombinasjon med ulike urea-nivå.

Fôring og fruktbarhet

Av Harald

Godt nytt år til alle lesere av bloggen!

Fra Tomas har jeg fått et viktig spørsmål omkring fôring og fruktbarhet som jeg veldig gjerne kommenterer. I Buskap nr 1 i 2009 skrev jeg om dette temaet, men jeg gjentar gjerne noen av hovedpunktene her. Det er først og fremst to fôringsmessige forhold som er satt i sammenheng med dårlig fruktbarhet. Det er sterk energimobilisering i første del av laktasjonen og en fôrrasjon med høy PBV. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse to faktorene som gir den største negative effekten. En høy PBV og samtidig en god energiforsyning behøver derfor ikke gi en negativ effekt på fruktbarheten. Dårligere fruktbarhet er observert når urea i mjølk kommer over 7,3-7,5 mmol/L. Av andre fôringsrelaterte faktorer som har vist seg å ha betydning er god glukoseforsyning viktig. En forbedra glukoseforskyning i begynnelsen av laktasjonen kan man oppnå ved å velge kraftfôrblandinger som har stivelseskilder som er motstandsdyktig mot nedbryting i vomma. Slike stivelseskilder er først og fremst mais og durra. Kraftfôrblandinger med en høy andel av disse råvarene har også en lavere vombelastning (se et tidligere innlegg på bloggen om sur vom) og vil derfor indirekte være gunstig for å sikre en bedre energiforsyning i begynnelsen av laktasjonen ved å forebygge sur vom. For de som ønsker høy ytelse og som samtidig har erfaringer med dårligere fruktbarhet hos kyrne vil jeg ha valgt en energirik kraftfôrblanding med en lav vombelastning. Studer derfor innleggsedlene for innhold av råvarer i kraftfôrblandingene. Beregninger som jeg tidligere har gjort viser til dels store forskjeller mellom kraftfôrblandingene i vombelastning. Ved siden av riktig kraftfôrblanding er det viktig å tilpasse kraftfôrnivået til grovfôrkvaliteten og ønska ytelsesnivå. Det er godt dokumentert at et høyt holdpoeng (>4) ved kalving fører til et høyt holdtap i påfølgende laktasjon, og at det fører til en dårligere fruktbarhet. For å unngå et høyt holdtap bør holdet ved kalving ikke overstige 3,5 poeng. Deretter er det viktig å velge riktig fôringsstrategi i første del av laktasjonen som ikke gir for stort holdtap. I praksis betyr det at holdtapet de første 6-7 ukene ikke bør overstige 0,5 poeng. I TINE OptiFôr legges det opp til en fôringsstrategi med styrt energimobilisering de første 80 dagene av laktasjonen (Figur 1).

Figur 1. Styring av energibalansen i første del av laktasjonen i TINE OptiFôr

Denne strategien innebærer en moderat underfôring for å unngå for stort holdtap (om lag 7 % underfôring på dag 20). Eksempelvis vil en fôring etter standard laktasjonskurve og en avdrått på 8500 gi et holdtapet de første 80 dagene på 0,35 poeng. Ved en avdrått på 10 000 kg blir det beregnede holdtapet 0,4 poeng. Det betyr at TINE OptiFôr legger opp til en fôringsstrategi i første del av laktasjonen som forebygger for høyt holdtap i den kritiske perioden frem til inseminering. Effekten av AAT på fruktbarheten er uklar. Det er imidlertid godt dokumentert at en høy AAT tilførsel stimulerer mjølkeytelsen i begynnelsen i laktasjonen ved at det stimulerer mobiliseringen av fett og dermed reduserer holdtapet (Figur 2). For å unngå for stort holdtap er det derfor viktig at man kombinerer en høy energi og AAT tilførsel dersom man ønsker økt avdrått og samtidig redusere risikoen for fruktbarhetsproblemer.  

Figur 2. Effekt av fôrrasjonens energi (Netto-Energi Laktasjon per kg tørrstoff) og AAT innhold på holdendringen de første 10 ukene av laktasjonen (Etter Schei et al., 2005)

 Et annet interessant tema i forhold til fôring og fruktbarhet er opptrappingshastigheten på kraftfôret de første dagene av laktasjonen. Som jeg har nevnt tidligere har vi nettopp gjennomført et større feltforsøk hvor dette er tema. For tiden pågår oppgjør av dette forsøket og vi vil presentere resultater fra forsøket så snart de er klare.