Fôring og fruktbarhet

januar 4, 2010 at 9:18 pm 18 kommentarer

Av Harald

Godt nytt år til alle lesere av bloggen!

Fra Tomas har jeg fått et viktig spørsmål omkring fôring og fruktbarhet som jeg veldig gjerne kommenterer. I Buskap nr 1 i 2009 skrev jeg om dette temaet, men jeg gjentar gjerne noen av hovedpunktene her. Det er først og fremst to fôringsmessige forhold som er satt i sammenheng med dårlig fruktbarhet. Det er sterk energimobilisering i første del av laktasjonen og en fôrrasjon med høy PBV. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse to faktorene som gir den største negative effekten. En høy PBV og samtidig en god energiforsyning behøver derfor ikke gi en negativ effekt på fruktbarheten. Dårligere fruktbarhet er observert når urea i mjølk kommer over 7,3-7,5 mmol/L. Av andre fôringsrelaterte faktorer som har vist seg å ha betydning er god glukoseforsyning viktig. En forbedra glukoseforskyning i begynnelsen av laktasjonen kan man oppnå ved å velge kraftfôrblandinger som har stivelseskilder som er motstandsdyktig mot nedbryting i vomma. Slike stivelseskilder er først og fremst mais og durra. Kraftfôrblandinger med en høy andel av disse råvarene har også en lavere vombelastning (se et tidligere innlegg på bloggen om sur vom) og vil derfor indirekte være gunstig for å sikre en bedre energiforsyning i begynnelsen av laktasjonen ved å forebygge sur vom. For de som ønsker høy ytelse og som samtidig har erfaringer med dårligere fruktbarhet hos kyrne vil jeg ha valgt en energirik kraftfôrblanding med en lav vombelastning. Studer derfor innleggsedlene for innhold av råvarer i kraftfôrblandingene. Beregninger som jeg tidligere har gjort viser til dels store forskjeller mellom kraftfôrblandingene i vombelastning. Ved siden av riktig kraftfôrblanding er det viktig å tilpasse kraftfôrnivået til grovfôrkvaliteten og ønska ytelsesnivå. Det er godt dokumentert at et høyt holdpoeng (>4) ved kalving fører til et høyt holdtap i påfølgende laktasjon, og at det fører til en dårligere fruktbarhet. For å unngå et høyt holdtap bør holdet ved kalving ikke overstige 3,5 poeng. Deretter er det viktig å velge riktig fôringsstrategi i første del av laktasjonen som ikke gir for stort holdtap. I praksis betyr det at holdtapet de første 6-7 ukene ikke bør overstige 0,5 poeng. I TINE OptiFôr legges det opp til en fôringsstrategi med styrt energimobilisering de første 80 dagene av laktasjonen (Figur 1).

Figur 1. Styring av energibalansen i første del av laktasjonen i TINE OptiFôr

Denne strategien innebærer en moderat underfôring for å unngå for stort holdtap (om lag 7 % underfôring på dag 20). Eksempelvis vil en fôring etter standard laktasjonskurve og en avdrått på 8500 gi et holdtapet de første 80 dagene på 0,35 poeng. Ved en avdrått på 10 000 kg blir det beregnede holdtapet 0,4 poeng. Det betyr at TINE OptiFôr legger opp til en fôringsstrategi i første del av laktasjonen som forebygger for høyt holdtap i den kritiske perioden frem til inseminering. Effekten av AAT på fruktbarheten er uklar. Det er imidlertid godt dokumentert at en høy AAT tilførsel stimulerer mjølkeytelsen i begynnelsen i laktasjonen ved at det stimulerer mobiliseringen av fett og dermed reduserer holdtapet (Figur 2). For å unngå for stort holdtap er det derfor viktig at man kombinerer en høy energi og AAT tilførsel dersom man ønsker økt avdrått og samtidig redusere risikoen for fruktbarhetsproblemer.  

Figur 2. Effekt av fôrrasjonens energi (Netto-Energi Laktasjon per kg tørrstoff) og AAT innhold på holdendringen de første 10 ukene av laktasjonen (Etter Schei et al., 2005)

 Et annet interessant tema i forhold til fôring og fruktbarhet er opptrappingshastigheten på kraftfôret de første dagene av laktasjonen. Som jeg har nevnt tidligere har vi nettopp gjennomført et større feltforsøk hvor dette er tema. For tiden pågår oppgjør av dette forsøket og vi vil presentere resultater fra forsøket så snart de er klare.

Reklamer

Entry filed under: Fôringsstrategier, Helse og produksjonssykdommer. Tags: , , , , , .

En riktig God Jul! Sanne og usanne avdråtts- og kraftfôr-tal i Kukontrollen

18 kommentarer Add your own

  • 1. Tomas  |  januar 5, 2010, kl. 7:06 pm

    Interessant. Men eg byrjar å verta veldig frustrert her…Me har ikkje så mange kyr, 13 stk. skal inseminerast. Kvigene er ikkje noko problem å få kalv i, men kyrne er no vorte eit problem. Hittil er 5 tre veker og 4 av dei hadde omløp. Dette er ikkje slik det ein gang var. For 3 år sidan gjekk me over frå Elite med Chrina til formel 40, no heiter den vel 90 det kraftforet me brukar, etter den tid har mjølkeytelsen auka med 60 – 70% og fruktbarheita slik som skildra over, meir omløp. Har dette nødvendigvis ein samanheng?
    Me hadde låg ytelse før, 4500 kg/ku, no 7500kg/ku. Før gav me 4-5 kg kraftfor/dag, no 10 kg/dag, fordelt på 5-6 ganger. Grovforet er av middels kvalitet, men tidleg slått, gamla eng.

    Det er ikkje problem at kyrne visar brunst, dei syner god brunst, men det er akkurat som om me skulle ha gjeve dei p-pillar! Virkar som egget ikkje festar seg i livmora eller egget ikkje vert befrukta av sædcella! HJELP!

    Svar
    • 2. Jørn V  |  januar 7, 2010, kl. 8:39 am

      Hei. Av og til vil ikkje kyrne bli drektige om me treff tidspunktet for inseminering aldri så bra, mens andre ganger tar de mest uansett er mitt inntrykk. Men eg trur ikkje på tilfeldighetene og me har i dag gode verktøy til å hjelpe oss med.
      Eg forutsetter at du har brukt tine OptiFòr ku med dine egne grovfòrprøver, og at kraftfòret du bruker er valgt ut fra det. Mi erfaring er at billige kraftfòrtyper faktisk kan være dei dyraste i bruk, målt pr ku (kg melk)/dag.
      Ein annan ting eg har erfart er at ubalanse i mineralforsyninga kan ha betydning. Innhaldet i grovfòret er påvirka av gjødsling / jordart / været i vekstsesongen / haustetidspunktet osv. så difor er fòrprøver viktig. Lag et eget oppsett i optifòr og få berekna innhaldet av Ca, P, Mg, Na og K. Pass på at forholdet mellom K/Na er under 10. Er forholdet over 10 kan du gi litt salt. Sjølv så ha eg opplevd at 20-30 gram salt forandra situasjonen fra at kyrne ikkje vil bli drektige til at det blei ein klar forbetring. (NB gjeldkyrne skal ikkje ha ekstra salt (Na og K) det gir visst meir ødem i juret ved kalving) (Dette året gir eg ikkje ekstra salt.)

      Er mineralnormane i OptiFòr ein minimumsnorm eller ein optimumsnorm.? Eg fekk ein norm for mineraller fra Cornell for fleire år sidan, og den er høgare enn kva som ligg inne i OptiFòr? Er det mulig å få lagt inn normane fast som gram pr kg ts og ikkje bare som gram pr dag?

      Svar
      • 3. Jørn V  |  januar 7, 2010, kl. 8:45 am

        K – Na pumpa
        Ei utfordring til nokon med bedre utdanning enn meg. På inseminørutdanninga lærte me noko om K – Na pumpa og forholdet til cellene i kroppen. Kan nokon gi ei forklaring på korleis dette fungerer? Har dette noko betydning for kor vellykka eggløysinga blir?

      • 4. Harald  |  januar 11, 2010, kl. 8:59 pm

        Hei Jørn. Na-K pumpa er et vanskelig tema. det som også kommer inn i den situasjonen er syre-base regulering i blod som også kan ha betydning for fruktbarheten. jeg er helt enig at minealforsyninga er viktig. har litt for mye å gjøre om dagen, men jeg skal srive et nytt innlegg hvor jeg forklarer syre base regylering og hvorfor kalium er så viktig for pH i blodet. det som også er interessant i den sammenehngen er at surt fôr, f.eks. surfôr med lav pH ikke har noen betydning for pH i blodet. det ee det som sagt andre mekanismer som styrer. når det gjelder mineralbehov og hvordan det angis har vi i NorFor valgt å bruke gram per dag. det er fordi flere mineraler blir skilt ut i melk og foster og dermed er relatert til fosterveksten og mjølketyelsen. Alternativet er som du sier å anngi det per kg tørrstoff opptak, men da må man legge inn noen forutsetinger om forventa föropptak. men jeg er enig at i en del praktiske samenehenger er det greit å anngi det per kg tørrstoff, mvh Harald

  • 5. Tomas  |  januar 8, 2010, kl. 9:25 pm

    No har eg våre i direktekontakt med Harald, og me er vel nokså sikre på at Pluss multitilskudd magnesium i tillegg tilegg til roe super skal inn i foringa til kyrne. For høg pH i livmora skal prøvast å fåast ned, i tillegg skal PBV-nivået ned og meir energirikt kraftfor inn!

    Så får me håpa det betrar seg. Men nokon der ute som har nytta ROE SUPER? For å få feittprosenten i mjølka opp. Finn den ikkje på heimesida til FK.

    Svar
    • 6. Noralv  |  januar 12, 2010, kl. 9:14 pm

      Hei Thomas!

      Jeg er fôringsrådgiver hos en produsent i Trøndelag. Vi valgte å gå inn med Roetopp fra Fiskå (som tilsvarer Roe super). Årsaken var for å komme ned på PBV og stabilisere vomma.

      Resultat så langt:
      Protein har økt fra 3,3 til snitt på 3,6
      Fett har økt fra 4,0–>4,3 (har i en liten periode vært på 4,5)
      Urea er mer normal (ligger på ca 5)

      Avdrått har økt og fôreffektiviteten har ligget i området 1,45-1,6 kg EKM pr kg TS.

      Noralv

      Svar
  • 7. Tomas  |  januar 13, 2010, kl. 7:43 pm

    Urea og frie feittsyrer ligg stabilt på høvesvis 4,5 og 0,2 i heile haust. Så det det er jo veldig bra. Protein: 3,4 og feitt 3,3. Me byrja som sagt med sluttspurt sis veka og tankprøve i dag syner: urea og feittsyrer: som før. Protein%: 3,6 Feitt: 3,9!!! Med sluttspurt! Snakka med Harald nettopp, han sa det kunne ver anna struktursamansetjing i sluttspurt og derfor feittet steig, men me skal likevel til å supplera med FK btfor(same som roetopp)
    So langt har 9 av 10 kyr hatt omløp i tillegg til kviger. Nesten alle…
    Veldig fortvilande. Me har byrja med Mg-rik tilskotfor, viss det er for lite mineral i foringa…skulle tru dei fekk nok når gjev 8-10 kg kraftfor. Hadde ein del mjølkefeber i haust, og det var mykje regn i sommar. Kanskje minerala er utvaska i graset…?

    Svar
    • 8. Harald  |  januar 13, 2010, kl. 10:38 pm

      Hei. jeg er enig at 10 kg kraftfôr bør gi nok mineraler. det som bekymrer meg her er høye kalium verdier. Hvis det er brukt mye husdyrgjødsel på eng, gir det høye kaliumverdier, spesielt hvis det er mye reserver i jorda. Når jeg da foreslår ekstra med mineraler er det på grunn av magnesium som påvirkes negativt av høye kalium verdier. Problem med mjølkefeber tyder på det samme. Vi er også involvert i en annen besetning med lav fettprosent. Også der mistenker vi høye kalium verdier og dermed en en effekt de osmotiske forholdene i mjølk (det som bestemmer mjlkevolumet). kalium er det mineralet vi finner høyest konsentrasjon av i mjølk. Vi har tatt mjølkerøve for å se på kalium innholdet og resultatene tyder på høye verdier.
      mvh
      Harald

      Svar
  • 9. Noralv  |  januar 13, 2010, kl. 8:58 pm

    Hei Thomas!

    Hvordan vil du anslå holdet på kyrne til å være ved avsining og kalving? Er det stor grad av holdtap i startlaktasjonen? En viss grad av mobilisering skal det være, men blir denne for høy får du problemer.

    Regner med du har forprøve og bruker OptiFor. Jeg vet ikke hvordan du begrunner/velger kraftfôrnivå etter kalving. Kan det tenkes at det blir for lavt?? Vi beregner kraftfortaket ut fra forventet avdrått i uke 7 (se standardlaktasjonskurve i Optifôr. Kyr som presterer ut over planlagt avdrått får noe mer kraftfôr. Denne strategien holdes i to måneder. Da er det aktuelt å fôre etter avdrått eller planlagt avdrått (strategifôring)

    Faren er jo at du, som mange andre i samme «situasjon», holder et høyt kraftfôrnivå for lenge om de ikke tar seg kalv. Noe som vi ser gjenspeiler seg i feite kyr ved sining (>3,75). Det gir seg så negativt utslag i neste laktasjon.

    Ville normalt trodd at det var god nok mineraldekning med de mengdene kraftfor.

    Svar
  • 10. Tomas  |  januar 13, 2010, kl. 9:08 pm

    Hei igjen. Me har så mange teiger så me haustar at me har ikkje teke grovforanalyse, då det er vanaskleg å finna noko «gjennomsnittsgrovfor». Men kyrne har fått 2. og 3. slått rundballar + høy om natta. I tillegg til å vera ute på 3. slått i sept. og okt. Holdtapet er ikkje stort! Kyrne varierar noko i hold, men er relativt stabile i høve før kalving/ ei stund etter kalving. Me byrja med to trinns hausting for 3 år sidan i tillegg til å byta kraftfor frå elite m/chrina til formel 40, no formel format 90. Ser no at det vart mykje proteinrik for/kraftfor i haust, men kyrne har mjølka enormt og hatt fin avføring, med fine urea og frie feittsyrer. Så alt såg så fint ut…Me kan mykje fortørking av 1. og 2. slått i tillegg til mykje regn før i sommar spela inn?

    Svar
    • 11. Tomas  |  januar 16, 2010, kl. 7:38 pm

      Hei! No, etter ei veke med MG rik tilskotsfor, er pH i urin på kyr måla med nytt pH-meter 7,7. Me fekk ikkje høve å måla før me byrja med Mg rik. Las ein plass at ideel pH i topplaktasjon var 8-8,4. Skal me stoppe med dette tilskotsforet no då eller?

      Svar
  • 12. Tomas  |  mars 14, 2010, kl. 9:51 am

    Hei igjen! Fortsatt er det kyr som har omløp, opptil 5 ganger…Siste kua kom igjenpå 5 veker no, me slutta med MG-rik for 3 veker sidan då det såg ut til at mange hadde teke seg…Kanskje det var for tidleg å slutta med MG-rik?

    Svar
  • 13. Harald  |  mars 16, 2010, kl. 5:31 pm

    Hei. En vanskelig og utfordrende situasjon. Hvor mange er det som har gått opp igjen den siste tiden? Ser du noen endringer på holdet til kyrne? Hvor lenge brukte dere Mg-rik mineralblanding?
    mvh
    Harald

    Svar
  • 14. Tomas  |  mars 16, 2010, kl. 7:57 pm

    Hei. Me nytta MG-rik i seks veker frå då me snakka med deg. Men litt positivt: etter at eg skreiv sist gang på bloggen her (14. mars), så var det feilinformasjon frå meg! Då eg skreiv omløp no igjen, så var det basert på at ho slima veldig, men det var berre ein kveld, noko som truleg er kjønnshormon som vert produsert uavhengig av kalv eller ikkje! Har ikkje sett noko meir av ho! Men verre var det med ei åringskviga som kom igjen etter seks veker. Ins. for 3 gang. Det har me aldri gjort på kviger før. Av 13 er det 9 som har kalv (trur me, alle er ikkje dr.het.kontr., men har ikkje sett noko. Så det går betre! 3 som endå ikkje er 3 veker, og ei som ikkje har synt brunst 23 veker etter kalving…Om det er MG.rik og kanskje lågare pH eller betre eggkvalitet er uvisst…Holdet er vanskleg å sjå endring påm kanskje ein noko «feitare». TINE-rådgjevaren var i fjøset for 2 veker sidan og tok holdpoeng, 3 av 10 va tynne, på 2 talet i holdpoeng, resten var rundt 3-3,5.

    EIN ting er sikkert ; frå hausten skal me auka kraftfornivået frå 8 kg til minst 12 kg, gå frå favør 90 til energi 80, og prøva å få eit endå betre grovfor. Har teke forprøve, resultat er venta denne veka. Har bestillt prøve med gjæring og kation/anion. Her ligg vel grunnlaget for neste års plan…!

    Kation/anion balansen skal ein vel og sjå i jordprøven…

    Svar
  • 15. Bozena  |  mars 17, 2010, kl. 4:50 pm

    Holdet på godt under 3 på ins.tidspunkt tilsier at kyrne har vært underfôret i første delen av laktasjonen. Lurer på hvordan vurderer du holdet ved kalvingstidspunktet? Om de som ligger på holdskala 2 per i dag var tynne ved kalving, eller har tatt mye etter kalving?
    I dag besøkte jeg en bonde som er i liknende sistuasjon. Mange kyr med holdpoeng <3. Men disse var i dårlig hold ved kalving og. Det var et resultat av fjorårets beite.
    Dyra ble fôret med Energi90 og grovfôr mye under middels kvalitet. Konklusjon fra vet.: For dårlig hold ved kalving gir dårligere eggkvalitet, som resulterer i flere omløp.
    Jeg kjenner ikke din besetning, så det jeg skriver er bare en tips til vurdering.

    Svar
  • 16. Tomas  |  mars 17, 2010, kl. 5:48 pm

    Hei! Dei har nok teke litt av holdet, då dei beste mjølkar omlag 45 kg/dagpå 8 kg. kraftfor og middels grovfor. Grovforanalysen kom i dag! Fem/kgt.s. 0,87. Skal få litt hjelp å tolka analysen først…Harald eller andre, noko eg skal undersølja spesieltgodt på foranalysen no i vår ståa?

    Svar
  • 17. Harald  |  mars 17, 2010, kl. 8:58 pm

    Hei. Send meg produsentnummeret ditt på tekstmelding til meg så skal jeg gå inn å se på analysen.
    mvh
    Harald

    Svar
  • 18. Tomas  |  mars 17, 2010, kl. 9:20 pm

    Hei! Eg har sendt analysen på mail til deg:)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: