Posts tagged ‘fett%’

Nytt kvoteår – hva nå ?

Av Lars Terje

Andre halvår 2012 og så langt i 2013 har vi hatt en betydelig økning i middel dagsavdrått i KK. Det ser ut til at denne avdråttsøkningen kommer som et resultat av økt bruk av kraftfôr. Dårlig grovfôrkvalitet, for lite grovfôr samt ekstra kvote er naturlige årsaker til at mange har valgt å bruke mer kraftfôr i denne perioden. Men hva gjør vi fra 1. mars 2013? (nytt kvoteår).

LTN1

LTN2Hvis jeg tar ei gjennomsnittlig 2. kalvs ku som mjølker 7500 kg, så vil den ha behov for 7,1 kg kraftfôr (Energi 80, ut fra Tine Optifôr) og 41,4 kg med surfôr (006-0462) pr dagi gjennomsnitt. Hvis jeg har brukt kraftfôr for å holde mjølkemengden oppe, og kanskje ligger 1 kg over norm på kraftfôr (8,1 kg) så vil ikke grovfôropptaket bli mer enn 38,4 kg med surfôr pr dag. Overforbruket av kraftfôr vil med andre ord fortrenge grovfôr. Dvs en differanse på 3 kg surfôr pr dag. I 305 dager blir det 915 kg surfôr. Dvsca en rundball med 28% tørrstoff. Hvis man har for mye grovfôr bør man med andre ord søke å tilpasse mengden kraftfôr slik at man får utnyttet dyras kapasitet til å ete grovfôr, og ikke ender opp med et overskudd av surfôr/rundballer til sommeren.

Når energitilførselen er god (over norm) så er det også sannsynlig at man får en økning i proteinprosent. Fettprosenten derimot har en tendens til å bli lavere hvis energioverskuddet kommer fra økt kraftfôrandel. Hvis andelen grovfôr i rasjonen er høg vil ofte fettprosenten være høg, mens når grovfôrandelen er låg, vil fettprosenten bli låg. I starten på et nytt kvoteår er det vel derfor ingen grunn til å overfôre med kraftfôr når fettbetalinga er såpass stor. Overfôring med kraftfôr vil også øke risikoen for feite dyr.

Sammen med fôringsrådgiveren kan man få registrert grovfôropptaket, og sjekket dette mot forbruket av kraftfôr. Å veie litt fôr, er nyttig og interessant også for å få et innblikk i hvor godt management man har med tanke på tildeling av grovfôr. Hvor nær beregningene i Tine optifôr er man. Hvor godt utnytter man dyras potensiale til å ete grovfôr. Mange har blitt forundret når de har sett hvor mye dyra kan ete.

Effektivitetskontrollen beregner grovfôropptak baklengs. Alt som ikke er kraftfôr eller andre innkjøpte fôrmidler, det er grovfôr. De besetningene med det lågeste grovfôropptaket ligger rundt 6 Fem mens de besetningene med det høgeste grovfôropptaket ligger rundt 12 Fem. Dobbelt så høgt!

Hvor høgt grovfôropptak har du?

Bruker du unødvendig mye kraftfôr?

Utnytter du dyras kapasitet til å ete grovfôr?

Har du unødvendig låg fettprosent?

Alle disse spørsmåla er det mulig å finne svar på. Det er bare å kontakte fôringsrådgiveren!

mars 10, 2013 at 7:42 pm 2 kommentarer

Godt gjort !

Av Åse

Vi fylgjer spent med på resultata i Kukontrollen på landsbasis månad for månad.  Og det ser bra ut !  Kyrne mjølkar meir enn i 2011, og gjev samtidig høgare fett-%. Kraftfôrmengda pr. ku pr. dag har auka litt.  Det er naturleg når det er plussa på 7 % på grunnkvotene (3 % på enkeltbruk med  400.000 liter og samdrifter med 750.000 liter kvote).   Meir kraftfôr senkar eigentleg fett-innhaldet i mjølka, men sannsynlegvis et kyrne også meir grovfôr etter at vi kom over på 2012-avlinga. Både høgt grovfôropptak  i seg sjølv og mykje sukker i surfôret påvirkar vomgjæringa slik at det blir meir byggestoff til mjølkefett.   Grovfôranalyser av 2012-avling viser i gjennomsnitt meir energi, meir sukker og lågare fylleverdi enn i 2011-avlinga. Sjå tabell 1.  Riktig kraftfôrvalg  har sikkert også betydning for dei gode fett-%-resultata. 

Grovfôrkvalitet nov.12

Sjølv om fett-% i middel for alle buskapar er bra i haust, slit enkelte med «tynn» mjølk.  Ingunn Schei  i TINE Rådgjeving har plukka ut resultata på tankanalysene i sep.+okt.+halve nov. og lista ut alle med under 4,0 % gjennomsnitt i perioda.  Dermed kan nøkkelrådgjevarane fort sjå korleis det står til med «sine» buskapar. Tiltak for å auke fettprosenten er mest aktuelt for dei  som ligg godt ân i kvotelfylling, i tilfelle avdråtten skulle gå litt ned samtidig.

På landsbasis var middel fett-% 4,18, og ca. 10 % av buskapane låg under 3,9 % fett.  Om lag kvar fjerde buskap var under 4,0 % denne perioda.   Det såg ikkje ut til å vera nokon samanheng mellom størrelsen på mjølkekvote og fett-% i mjølka. Regionane Vest og Nord hadde lågare fett-% enn resten av landet. Det kan skuldast meir bruk av kraftfôr og for Vest sin del avspeglar det kanskje også at det er mykje tidleg haustkalving i regionen.

Ein auke på 0,5 tidelar fettprosent (f.eks. frå 4,15 til 4,20%) på 1500 mill. liter mjølk vil gje 750 tonn meire mjølkefett, som kan bli 915 tonn smør.  Altså meir enn importen som er venta å bli rundt 735 tonn smør i 2012. 

Dette viser kor viktig den auken i fett-% som vi har fått nå i haust er; og vi får tru at fortsettelsen blir minst like bra.  Vi håpar at mange vil dele egne erfaringar om tiltak som har gjeve feitare mjølk her på bloggen! Kraftfôrindustrien har kome med spesialblandingar og «råvarer» som kan virke positivt. Men kanskje er det fyrst og fremst betre og meir grovfôr som har gjeve resultat ?

desember 1, 2012 at 11:26 am Legg igjen en kommentar

KORLEIS FÅ MEIR MJØLKEFEITT ?

Av Kari og Line

*Auke totalmengde feitt ved å få kua til å produsere meir mjølk. Minus at ein får ein uttynningseffekt ved høgare mjølkeproduksjon.

Ulempe at lageret av skummamjølkpulver aukar.

*Auke feitt % i mjølka:

 Momentliste for tiltak :

Sikre god eddiksyre-og smørsyregjæring i vomma:

Nok fiber:

-tilleggsfôring med fôr med høgare fiberinnhald, td halm på beite

-tilsetting av halm i grunnblanding og TMR

-blande grovfôr med lågt fiberinnhald med grovfôr med høgare fiberinnhald

 

Ved mykje kraftfôr:

-fordele kraftfôret over fleire tildelingar pr dag. Ved 4 tildelingar auk til 6 ved 6 tildelingar auk til 8. Minst 1,5 time mellom kvar tildeling, best effekt når det er tilgong på grovfôr mellom kraftfôrtildelingane

-vurdere kraftfôr med mindre stivelse til vom,td Formel Energi, Fiskå Toplac, Drøv Fase 1

-vurdere å gje betfiber som eit ekstra kraftfôrslag

 

Ved lite grovfôr/lågt fôropptak:

 – fordele både kraftfôr og grovfôr over fleire tildelingar

 – sikre høgast mogleg grovfôropptak ved å bruke det best gjæra surfôret til mjølkekyr

 – tilsette salt i grunnblandinga for å få meir smakeleg fôr

 – vurdere fiberkraftfôrblandingar, td Formel fiber grovfôrmangel, Drøv Fiber Storfe, Fiskå fibermix

-Vurdere kraftfôrslag med auka innhald av betfiber,td ProFet, Melketopp Boost

-Ved 60% kraftfôr eller meir: Vurdere kraftfôrslag med gjær, td Drøv Fase 1, eller gje Yeasacc som tilskotsfôr

– Inneheld rasjonen nok sukker? Gje byggpellets om sukkerinnhaldet i grovfôret er under 50 g/kg t.s.

 -Gje tilskot av feitt i fôret, td AkoFeed Gigant

-Varierande resultat ved utprøving i felt. Mest aktuelt til raigrasbeite. I Danmark er det tilrådd å ikkje bruke feitt før i laktasjonsveke 8, max effekt ved 45 g/kg ts. Der er det best resultat for kyr som mjølkar under 30 kg mjølk/dag.

 

For meir om korleis ein får til høgare feitt% i mjølka, sjå Harald Volden sin artikkel i Buskap nr. 6/2012.  Det kjem ut ca. 8. oktober.

 

september 22, 2012 at 8:11 am 2 kommentarer

Fettprosent i mjølk

Av Anita

Årets grovfôrsesong er utfordrende for mange på flere vis: Lite grovfôr og fôr av svært varierende kvalitet har gjort fôrplanleggingen vanskelig, men likevel svært viktig, i store deler av landet. Lite melk og lite melkefett har også preget mediene den siste tiden, og som kjent ført til fjerning av overproduksjonsavgiften for resten av inneværende kvoteår. Som stimulans for å øke fettinnholdet i kumelk, har TINE også besluttet å øke pristillegget for fett fra 0,7% til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.januar 2012. Tilsvarende vil trekket (under 4% fett) økes fra 0,7 til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.juli 2012. Å opprettholde en stabil og tilstrekkelig høy fettprosent i mjølka vil med andre ord svare seg fremover. Hvordan kan vi påvirke dette gjennom fôringa?

Det er en rekke faktorer som bidrar til både mengde fett i mjølka og til sammensetningen av mjølkefettet. Mjølkefettet blir dannet i juret fra fett i fôret, mobilisert fett og fra vomgjæringsproduktene eddiksyre og β-hydroksysmørsyre. Høy propionsyreandel på bekostning av eddiksyre i vomma vil altså kunne virke negativt inn på fettprosenten i mjølka. Propionsyregjæring får vi ved høy andel av lettfordøyelige karbohydrater i rasjonen (høy kraftfôrandel med mye vomnedbrytbar stivelse), mens eddiksyregjæringa blir fremmet av fiberrike rasjoner. Rasjoner med tilstrekkelig struktur er derfor viktig for å opprettholde fettprosenten, dette kan styres både gjennom grovfôrmengde men også grovfôrkvalitet (NDF-innhold og fysisk struktur) i rasjonen. Høye kraftfôrmengder i rasjonen kan, som hos mange i år, være nødvendig i situasjoner med dårlig grovfôrtilgang. Propionsyregjæringen i vomma vil dermed øke på bekostning av eddiksyre, samtidig som det kan ha betydning for omfanget av mobilisering og tilførsel av langkjeda fettsyrer til juret. Den negative virkningen på fettprosenten kan imidlertid reduseres gjennom bevisst forhold til flere faktorer: Fordeling av kraftfôr på flere fôringer, samt grovfôr før kraftfôr, vil bidra til bedre eddiksyregjæring, og har derfor positiv effekt på fettprosenten. Type kraftfôr vil også kunne virke inn på fettprosenten, siden andel lettfordøyelige karbohydrater og vombestandig stivelse varierer mellom sortene.

Tilførsel av fett i rasjonen kan ha positiv påvirkning på mjølkemengde og fettinnhold i mjølka, men dette er avhengig av mengde og sammensetning av fôrfettet. For høye fett-tildelinger har vist negativ påvirkning på vomomsetting, appetitt og mjølkeytelse, og det er derfor viktig å fôre med riktig nivå og type fett. Kraftfôrtypene varierer i innhold av fett: Felleskjøpets Energiblandinger har for eksempel høyere råfettinnhold enn Favør-blandingene.

I den situasjonen mange befinner seg i i år, med lite grovfôr av til dels dårlig kvalitet, er det nødvendig å øke innslaget av kraftfôr i rasjonen for å opprettholde mjølkemengden (les i Bondebladet 24.november 2011). Marginalutbyttet av økt kraftfôrandel i rasjonen er imidlertid avhengig av laktasjonsstadium, og dette er viktig å ha med seg i tankene. Det er med andre ord vesentlig å planlegge fôringa godt gjennom sesongen. Blanding av ulike grovfôrkvaliteter vil for eksempel gi en jevnere fôring, også med tanke på fibertilførsel og dermed eddiksyregjæring i vomma. Kraftfôrvalg og fôringsstrategi vil gi utslag på både mjølkemengde og kjemisk innhold i mjølka, og bevisste og riktige valg rundt dette vil følgelig gi økonomiske utslag.

Siden vi ser at grovfôrkvaliteten varierer svært mye i år, er det spesielt viktig å ta grovfôranalyse for å vite hva du har som fôrgrunnlag. Ta kontakt med fôringsrådgiveren din om valg av kraftfôr og fôringsstrategi.

desember 8, 2011 at 7:50 pm 7 kommentarer

Slaktevekt og fett

Av Lars Terje

En rådgiver stiller spørsmålet om de kraftfôrslaga vi har tilgjengelige pr i dag er gode nok, særlig da med tanke på proteinkvaliteten i blandingene. Bakgrunnen for spørsmålet er at i følge rådgiveren har gjennomsnittlig slaktevekt i Nortura økt med 26 kg de siste 15 åra,  og alt er fett.

Hva har skjedd de seinere åra?

I 2000 var gjennomsnittsavdråtten i Kukontrollen 6094 kg, med 3,20 i proteinprosent og 4,15 i fettprosent. I 2009 var avdråtten økt til 7057 kg og fettprosenten har økt til 4,22% og proteinprosenten til 3,39%. Slaktevekta for ung ku + ku var i 2004 247 kg mens den i 2009 var økt til 268 kg. Altså en økning på 21 kg de siste 5 år. I 2004 var 15% av slakta fra ku og ung ku klassifisert i fettklasse 4 og 5. I 2009 var fortsatt 15% av slakta i disse to fettgruppene.

Økningen i kg mjølk er 963 kg. Økningen i EKM er noe større, siden også  tørrstoffet i mjølka også har økt. I samme periode har antallet fôrenheter kraftfôr økt fra 1694 til 2052 Fem pr årsku. Kraftfôrprosenten har fra 2000 til 2009 økt fra 36,4 til 40,1%. Dvs at andelen av kraftfôr i rasjonen til kyrne har økt. Det vil si at det meste av økningen i mjølkemengde har skjedd på tilført kraftfôr. Økningen i antall Fem grovfôr er bare 104 Fem i samme periode.

I tillegg har sannsynligvis bøndene endret utrangeringsstrategi. Fjøsene er fullere, kvotene er større. Det gjør at mange har kyrne lenger utover i laktasjonen før de blir slaktet. Noe som også sannsynligvis medfører at mange dyr også er noe tyngre og kanskje også noe feitere enn de har vært tidligere, selv om statistikken fra kukontrollen ikke viser dette. Der er andelen overfeite kyr konstant på 15% de siste 5 år.

Rådgiveren viser til Nortura sin statistikk. Den inkluderer også kjøttfe. Antall mjølkekyr har i denne perioden gått nedover mens antallet ammekyr har økt. Det medfører at også andelen av kjøttfe i Nortura sin statistikk for ku og ung ku øker. Jeg vil anta at kjøttfekyrne som slaktes i gjennomsnitt er feitere enn mjølkekyrne som slaktes.

Min konklusjon er at proteinet i de kraftfôrblandingene vi har i dag er godt nok.

Økningen i slaktevekt og fettmengde på kyrne skyldes:

  • Sterkere fôring, mer bruk av kraftfôr
  • Endret utrangeringsstrategi hos mjølkeprodusentene
  • Økt andel kjøttfe i Nortura sin statistikk

februar 2, 2011 at 9:24 pm 2 kommentarer

Høg avdrått og feittprosent

Av Ingunn

I forrige innlegg lurte eg på om sur vom (SARA) er eit problem i Norge. I den forbindelse kom det opp dette med feittprosenten i mjølka, og at den ofte er låg når innhaldet av lettfordøyelege karbohydrat i fôrrasjonen er høgt. Eg har plukka ut ein del tal frå besetningar med høg avdrått i kukontrollen for å sjå korleis feittprosenten og ein del andre tal for desse besetningane ser ut. Besetningar med høg avdrått er plukka ut fordi desse må ha eit høgt fôrnivå på kyrne, og fordi det set større krav til energiinnhald i fôrrasjonen. Besetningar med over 9000 kg mjølk per årskyr i 2009 vart satt som grense og då fekk eg ut 230 besetningar. Tabellen under viser gjennomsnittstal for desse besetningane. I gjennomsnitt låg besetningane på knapt 9500 kg/årsku i avdrått, men dei leverte ca. 10% mindre mjølk enn dei har kvote for. Feittprosenten er over 4 og kan derfor ikkje relaterast til noko problem med for mykje lettfordøyelege karbohydrat i rasjonen. Når eg så tel opp antal besetningar med feittprosent under 3,8 så får eg fram 43, eller 19% av dei 230 besetningane, altså ein høg andel! Her kan vi kanskje sjå eit potensiale for å nøste i noko! Motsatt så er det 64 av besetningane som har feittprosent høgare enn 4,2 (og har også bra protein%). Eg skulle gjerne visst kor mange av dei 230 produsentane som brukar TINE Optifôr til å balansere fôrrasjonane? TINE Optifôr er eit godt hjelpemiddel for å oppnå høg avdrått og samtidig ha kontroll på vomma gjennom variablar som ”vombelastning” og ”tyggetidsindeksen”. Desse dataene tyder også på at mange produsentar er dyktige med å få til både høg avdrått og god feitt- og proteinprosent. Lurer på kva desse produsentane legg vekt på i fôringa, t.d. grovfôrkvalitet og om dei vel kraftfôrblandingar med låg vombelastning (t.d. mais, durra)?

Mjølk pr årsku 9486
Leverings% 89,7
Antal årskyr 27,7
Feitt% 4,05
Protein% 3,38
Laktose% 4,68

oktober 27, 2010 at 7:46 pm 20 kommentarer

Hva kan årsutskriften fortelle oss om fôringen?

Av Ann Turi

Kukontrollen inneholder store mengder informasjon om den enkelte besetning, og der er mange resultater som kan linkes opp mot hvordan fôringen i bestningen fungerer.

Årsutskriften fra kukontrollen er et sammendrag av registreringene som blir gjort gjennom året, og vi skal her se litt på  hva denne kan fortelle oss om hvordan fôringen har fungert i året som gikk.

Kvotefylling, avdrått og melkekvalitet

Kg melk pr årsku – er denne som ønsket/forventet? Klarer du å fylle kvota? NRF-kua har et potensiale til å produsere 10.000 kg melk pr år (og kanskje ennå mer enn det), og om man gjennom avlsarbeidet har lagt til rette for at det genetiske potensialet i kua er til stede, er det først og fremst fôringen som styrer ytelsen. I KK får man også oppgitt ytelsen pr årsku som kg EKM (energikorrigert melk). Dette vil si at ytelsen i kg melk er korrigert ut i fra TS-innholdet i melka, og kg EKM bør i utgangspunktet være høgere enn kg melk. Lav EKM tyder på et TS-innhold i melka som ligger under normalområdet. (Man skal være oppmerksom på at stort fettavvik (forskjell i fett% mellom kukontrollprøvene og tankprøvene) gir feil i beregnigen av energikorrigert melk). TS-innholdet i melka får man oppgitt både under ”Avdrått i kontrollen” og under Meierileveranse”. Normalområdet er for fett 3,9-4,0 og for protein 3,2. Produksjonen av TS i melka er kompleks, men i grove trekk kan man si at det er grovfôret (innholdet og kvaliteten på NDF) som styrer produksjonen av melkefett, mens det er AAT- og energitilgangen som styrer produksjonen av melkeprotein.

Melka analyseres også for andre verdier som kan fortelle oss noe om fôringen, og da spesielet urea og frie fettsyrer. Urea kan brukes som et mål på om fôringa er riktig balansert med hensyn til energi- og proteinforsyningen, og ureaverdier i området mellom 3 og 6 mmol/l regnes som normale. Verdier under 3 kan tyde på at fôrrasjonen har negativ PBV (dvs lite nedbrytbart protein i vom), mens verdier over 6 kan tyde på at fôrrasjonen inneholder unødvendig mye protein, for lite energi eller en kombinasjon av disse to. Både lavere og høgere ureaverdier enn det som er anbefalt normalområde, kan ha negativ innvirkning på produksjon, fruktbarhet og helse. Frie fettsyrer (FFS) i melk er et indirekte mål på om melka har besk/harsk smak. Elitemelksgrensa for FFS er på 1,1 (fra 1.mai 2010 vil denne grensa være 0,9). Det er flere forhold som kan påvirke FFS, men underfôring med energi er antakeligvis den viktigste årsaken til høge frie fettsyrer.

Helse og fruktbarhet

Ketose og melkefeber er to produksjonssykdommer som er direkte relatert til fôringen. Ketose er en stoffskiftelidelse hos melkeku som skyldes sterk nedbryting av fett og lavt innhold av glukose i blodet i første delen av laktasjonen. Kuas hold ved kalving (feite dyr er mer utsatt) og passe rask opptrapping av fôringen etter kalving er de to viktigste faktorene i forhold til forebygging av ketose. Melkefeber opptrer først og fremst i tiden rundt kalving, og er en stoffskiftelidelse som kommer av at kalsiumkonsentrasjonen i blodet blir for lav. Også for melkefeber vil riktig hold være en viktig faktor i forhold til forebygging. I tillegg er fôringen i sinperioden avgjørende, og da spesielt balansering av mineraler i fôrrasjonen (kation/anion-balansen og tilgangen på magnesium).

Fruktbarhet og fôring er relatert til hverandre, og ved å se på ant omløp (ikke omløps-prosent), måneder mellom kalvingene, FS-tallet og behandlinger for brunstproblemer kan vi se om det er problemer med fruktbarheten i besetningen. Ved å se på fruktbarhetsproblemene opp mot resultatene for bl.a FFS, urea, ytelse, helsestatus og hold på dyrene kan vi avgjøre om problemet er fôringsbetinget.

Under fruktbarhet får vi også oppgitt alder ved første kalving, noe som kan gi oss en pekepinn på kvigeoppdrettet i besetningen (høg innkalvingsalder kan tyde på lav tilvekst). For mer info om kvigefôring og tilvekst på kviger henviser jeg til tidligere blogg av Hege Overein.

Slakteresultat

Slakteresultatene gir oss grunnlag for å vurdere resultatene i okseoppdrettet, og også for oksene er fôringen en av de viktigste faktorene for å lykkes. Både tilvekst/slaktevekt og fettklassifiseringen forteller oss om fôringen har fungert ut i fra de målene som er satt.

Men slakteresultatene kan også fortelle oss noe om fôringen av kyr og kviger. Fettklassifiseringe på kyr som er slakta kan gi oss informasjon om det generelle holdet i besetningen, og om det er slaktet kviger kan disse resultatene gi oss en indikasjon på kvigefôringen (forutsetter at de kvigene som er slakta er representativ for resten av kvigeoppdrettet). 

Fôring

Det er en egen bolke på årsutskriften som omhandler fôring, og flere produsenter (og rådgivere) er nok vant til å bruke FEm kr.fôr pr 100 kg EKM som et mål på fôringen i besetningen. Det man skal være oppmerksom på, er at dette er et tall som baserer seg på den beregna kg EKM pr årsku og de kraftfôrmengdene som registreres inn sammen med melkeveiingen. Som tidligere nevnt, så vil kg EKM være feil om der er et fettavvik mellom KK-prøvene og tankprøven. I tillegg kan mengden kraftfôr som rapporteres inn i KK være feil på grunn av f.eks manglende kalibrering av tildelingsutstyr for kraftfôr (evt manuell tildeling med tilhørende ”trynefakor”) eller ved at det rapporteres i kg kr.fôr og det er forskjell mellom kg og FEm (1 kg kraftfôr inneholder mer eller mindre enn 1 FEm. Dette er noe som vi nå kan ta hensyn til ved innrapportering). Begge disse forholdene vil utgjøre en usikkerhet i forhold til forbruket av kraftfôr pr 100 kg EKM. For å se på effektiviteten i fôringen, vil jeg heller anbefale at det beregnes en fôreffektivitet med bakgrunn i det faktiske fôrfôrbruket og ytelsen i besetningen.

Kort oppsummert så er fôringen en viktig faktor for de fleste forholdene i melkeproduksjonen, og en balansert og tilpasset fôring er derfor avgjørende for å oppnå gode resultater og dermed også god økonomi.

mars 10, 2010 at 7:25 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Arkiv