Slaktevekt og fett

februar 2, 2011 at 9:24 pm 2 kommentarer

Av Lars Terje

En rådgiver stiller spørsmålet om de kraftfôrslaga vi har tilgjengelige pr i dag er gode nok, særlig da med tanke på proteinkvaliteten i blandingene. Bakgrunnen for spørsmålet er at i følge rådgiveren har gjennomsnittlig slaktevekt i Nortura økt med 26 kg de siste 15 åra,  og alt er fett.

Hva har skjedd de seinere åra?

I 2000 var gjennomsnittsavdråtten i Kukontrollen 6094 kg, med 3,20 i proteinprosent og 4,15 i fettprosent. I 2009 var avdråtten økt til 7057 kg og fettprosenten har økt til 4,22% og proteinprosenten til 3,39%. Slaktevekta for ung ku + ku var i 2004 247 kg mens den i 2009 var økt til 268 kg. Altså en økning på 21 kg de siste 5 år. I 2004 var 15% av slakta fra ku og ung ku klassifisert i fettklasse 4 og 5. I 2009 var fortsatt 15% av slakta i disse to fettgruppene.

Økningen i kg mjølk er 963 kg. Økningen i EKM er noe større, siden også  tørrstoffet i mjølka også har økt. I samme periode har antallet fôrenheter kraftfôr økt fra 1694 til 2052 Fem pr årsku. Kraftfôrprosenten har fra 2000 til 2009 økt fra 36,4 til 40,1%. Dvs at andelen av kraftfôr i rasjonen til kyrne har økt. Det vil si at det meste av økningen i mjølkemengde har skjedd på tilført kraftfôr. Økningen i antall Fem grovfôr er bare 104 Fem i samme periode.

I tillegg har sannsynligvis bøndene endret utrangeringsstrategi. Fjøsene er fullere, kvotene er større. Det gjør at mange har kyrne lenger utover i laktasjonen før de blir slaktet. Noe som også sannsynligvis medfører at mange dyr også er noe tyngre og kanskje også noe feitere enn de har vært tidligere, selv om statistikken fra kukontrollen ikke viser dette. Der er andelen overfeite kyr konstant på 15% de siste 5 år.

Rådgiveren viser til Nortura sin statistikk. Den inkluderer også kjøttfe. Antall mjølkekyr har i denne perioden gått nedover mens antallet ammekyr har økt. Det medfører at også andelen av kjøttfe i Nortura sin statistikk for ku og ung ku øker. Jeg vil anta at kjøttfekyrne som slaktes i gjennomsnitt er feitere enn mjølkekyrne som slaktes.

Min konklusjon er at proteinet i de kraftfôrblandingene vi har i dag er godt nok.

Økningen i slaktevekt og fettmengde på kyrne skyldes:

  • Sterkere fôring, mer bruk av kraftfôr
  • Endret utrangeringsstrategi hos mjølkeprodusentene
  • Økt andel kjøttfe i Nortura sin statistikk

Advertisements

Entry filed under: Kraftfôrråvarer og kraftfôrproduksjon. Tags: , , , , , .

NorFor-boka er komt! Konferanse-tider

2 kommentarer Add your own

  • 1. olav liseter  |  februar 2, 2011, kl. 11:23 pm

    i våres foringsoppleg har oss hatt ytterst lite feite slakt.
    kyra er stort sett fettklasse 2 og P. stusser litt på at folk har så feite kyr som 4 og 5. har stort sett liggi rundt 7000 i ytelse med 25fem mjøl på 100kg melk. noen ganger mindre.
    har stort sett brukt elite 80 og 90. men har prøvd favør 80 den siste tia med like godt resultat.
    gir 12 kg delt på 4 ganger som tak hvis magan holder, også på kviger. og trapper ned når e har fått dr.undersøkt.
    kalvene avvenner jeg på 6-8 uker. og prøver å gi 3 kg til okser fra 3,5-4 måneder gamle.
    slakter ut stort sett på 16mnd. da med slakte vekt rundt 275kg.
    prøver å få dem på 2+ og 3- i fett, regner dem som ferdig vokst da.
    har vurdert seinere utslakting slik at man kanskje kunne få en bedre klasse på dem. men er i beit på areal, så jeg er usikker på butikken i å ha dem tyngere.
    ps. kunne vært greit å lagt litt fokus på silokvaliteten og foropptaket til oksene også. synes det kan ha en tendens til å bli mye snakk om kraftfor type å mengde.

    Svar
    • 2. Åse Flittie Anderssen  |  februar 3, 2011, kl. 12:55 pm

      Hei, det var godt å sjå at vektauken på kyr ikkje har ført til vesentleg auke i feite kuslakt ! Men vi ser jo at enkelte buskaper slit med stor andel kyr med fett-trekk. Tine Rådgivning håpar å få sett nærare på KK-data i buskapar med fullfôr kontra separat utfôring i denne samanhengen. Det kan kanskje tenkjast at sterk fullfôrmix – gjerne kombinert med robot og bruk av ei minstemengde kraftfôr som «lokkemat» der – kan gje feite kyr ? Vidare finst det undersøkingar som tyder på at fôring etter standard laktasjonskurve fører til mindre hold-auke utover i laktasjonen enn ved «vanleg» fôring etter avdrått.

      Til Olav: Eg er enig i det du skriv om oksefôringa. I prosjektet «Mer og bedre grovfôr» (UMB m.fl) påviste Åshild Randby i forsøk med oksar at dei som fekk tidleg hausta surfôr hadde ein fantastisk god tilvekst utan kraftfôr. Og at oksar som fekk ca. 3 kg kraftfôr attåt dette gode grovfôret ikkje voks veldig mykje meir enn dei som fekk 0. Derimot gjorde kraftfôret «underverker» til oksar som fekk ganske middels godt surfôr. Det kan tyde på at bønder med næringsrikt surfôr tildelt etter appetitt kan våge å redusere kraftfôr-tildelinga til oksane betydeleg. Når vi brukar OptiFôr Ungdyr for oppsett av fôrplaner til oksar ser det også slik ut. Men det virkar litt skummelt å prøve når vi er vant til både 3 og 4 kg til dei nå…
      Skulle vore artig og høyrt om erfaringar frå bønder som har prøvd !

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: