Sinperiode og neste laktasjon

Av Bozena

Tidligere forskning har nesten entydig konkludert med at sinperioder under 60 dager fører til store produksjonstap i neste laktasjon.  TTF- anbefalinger er en sinperiode på 7-8 uker (les Sinkubrosjyra). I praksis har vi en del variasjoner mellom besetninger når det gjelder lengde av sinperiode, og ikke minst mellom kyr innen samme besetning.  Det finnes mange grunner til det. Det kan være bevisst planlegging i forhold til valgt opplegg med konsentrert kalving, beitesesong, eller kvotetilpasning at vi velger å sine kyrne tidligere enn 7-8 uker før kalving. Men det kan også være pga dårlig fruktbarhet, fôring, helse eller driftsledelse at melka uteblir alt for tidlig i laktasjonen og kyrne må avsines.  Kyr inseminert 4-5 måneder ut i laktasjonen eller senere, får forlenget laktasjon og dermed større sannsynlighet for lang sinperiode.  Noen av disse kyrne produserer såpass mye i senlaktasjon at det ikke vil være et økonomisk tap for produsenten. Men kyr med lav ytelse vil få forlenget sinperiode da de produserer så lite at det er lite hensiktsmessig å melke dem. Det er nesten umulig å styre med kuas hold når melkemengden har gått under 20 kg og det er fortsatt noen måneder til kalvingsdato. En må velge mellom noen få melkeliter per dag og overfeit ku (om kua står videre på melkekufôring), eller tidlig avsining og sinkurasjon for å unngå fedme.

Hva velger du i en situasjon når kua melker under 20 liter, går i løsdrift og har 3-4 måneder til kalving? Det enkleste er kanskje å sende kua til slakt. Men om du har flere kyr i samme situasjon og samtidig stort behov for melk. Hva gjør du da? En sinperiode på 70-90 dager er et alternativ, og har du godt fungerende sinkuavdeling, så unngår du fete kyr. Men hvordan påvirker det avdråtten i neste laktasjon?

O. Aas og A.M. Kjeldsen har analysert data fra danske KK-besetninger fra perioden 2009-2011 med hovedfokus på betydningen av sinperiodenslengde på ytelse og helse. De analyserte 2.kalvskyr som ei gruppe og eldre kyr som ei annen. I tillegg så de på forskjeller mellom kuraser: RDM, DH og Jersey.

Oppsummering av resultater:

1. Stor spredning i sinperiodens lengde.

Det er registrert stor variasjon i sinperiodens lengde. Helt fra noen få dager til over 130 dager. Snittet var på 52-53 dager.

2. Melkeytelsen første 100 dager i laktasjonen var påvirket av sinperiodens lengde og melkemengden ved avsining.

Korte sinperioder reduserte betydelig dagsavdrått de første 100 dager av neste laktasjon. Forlenging av sinperiode ut over 6-7 uker hadde liten eller ingen betydning på ytelse. Sinperioder på over 10 uker hadde negativ virkning på ytelse. Bare høyest ytende kyr responderte positivt på forlenging av sinperiode utover 6-7 uker. Høy dagsavdrått ved avsining ga høy melkeproduksjon første 100 dager etter kalving, Figur 1 og 2.

3. Proteinprosenten i neste laktasjon var redusert med økende sinperiodelengde.

Høyest proteinprosent var registrert ved korte sinperioder. Fettprosenten var påvirket i veldig liten grad.

4. Det var færre mastittilfeller med lengre sinperiode.

5. Lengre sinperiode ga større risiko for ketose. Men kyr med høy melkemengde ved avsining hadde mindre ketose enn de med lav melkemengde. En kan tenke at årsaken til det ligger i holdet.

Konklusjon fra Danmark:

Sinperiode på 6-7 uker er optimal, men det er ikke stor ulempe hverken med 5 eller 8 uker.  Det er ingen fordeler med lange sinperioder.

Hva er dine erfaringer med sinperiodens lengde?

Per i dag foreligger det ikke en liknende oppsummering for NRF-kyr, så jeg vil gjerne be om lesernes kommentarer. Hva er optimal sintid for NRF-kyr? Er det 40, 50 eller 60 dager?

 Figur 1. Betydning av sinperiodenslengde for ytelse av EKM de første 100 dager i laktasjonen (Aas,O. 2012)

Figur 2. Ytelse de første 100 dager etter kalving avhengig av sinperiodens lengde og ytelsen ved avsining (eldre Dansk Holstein) (Aas,O. 2012)

Hva er felles rangeringskriteriet for «suksess» og «fiasko» 1. kalvsku?

Av Bozena

Rundt 30 melkeprodusenter deltok på et fagmøte sist januar, hvor 1. kalvskuavdrått var et tema. I forkant av møtet var de utfordret til å vurdere 1. gangskalvere i egen besetning og å peke ut tre «suksess» og tre «fiasko» 1. kalvskyr ut i fra egne kriterier og ønsker. Over 100 kyr ble vurdert. Følgende vurderingskriterier var brukt: melk, lynne, klauver/bein, fruktbarhet, størrelse, jur osv.

Det var store forskjeller i gruppa når det gjelder avdråttsnivå på 1. kalvsku. Snittavdrått for gruppa (21 besetninger) var på 6980 kg melk per ku (25 % laveste hadde 5581 og 25 % høyeste hadde 8307 kg/ku). Avdråtts oversikt for hele gruppa er vist i Fig.1

Spredningen i avdråtten var enorm., og derfor  forventet jeg  tydelige forskjeller i vektlegging av egenskaper som var benyttet i rangeringen av egne 1. gangskalvere.  Men det viste seg at melkemengden i tidlig laktasjon var avgjørende for de fleste produsentene om kua var «god» eller ikke.

1. Avdrått har vært brukt som den viktigste egenskapen ved vurdering om ei 1. kalvsku fikk status som «suksess» eller «fiasko». Avdråtten var nevnt som faktor nr.1, både ved suksess- og fiaskoku ved 69 % av vurderte individer.
2. Deretter kom lynne og andre (jur, klauver, fruktbarhet, størrelse, mj.hastighet, etc).

Eksempel på kommentarer fra oppmøtte:

«Ei god 1. gangskalver synes jeg skal melke brukbart ca. 30 liter i roboten»

«369: Har ligget på over 40 liter i over 100 dager. Hun ordner seg selv, og er aldri på noen avviksliste».

«Jeg har mange kviger som kalva 2. halvår som melker mellom 15 og 20 kg (det er alt for lite), men ellers er de OK.»

«En dårlig 1. gangskalver er som oftest dårlig melker, er lita, dårlig jur og høyt celletall».

For å finne ut mer om 1.gangskalvere klassifisert av eiere som «suksess» eller «fiasko» har jeg sett på avlspoeng, melkeindeks og kalvingsmåned hos disse. Konklusjonen er følgende:

1. Avl: Andelen av «God/suksess» ku var stigende ved stigende melkeindeks og avlspoeng.

1.  Kalvingsmåned: Kalvinger i perioden november – februar ga flest «suksess» 1. kalvskyr, mens kalvinger i løpet av sommeren og tom oktober ga færrest «suksess» 1. gangskalvere, Tabell 1.

Hva hadde kalvingsmåned med avdråtten hos 1. gangskalvere å gjøre?

Kvigekalvinger på sommeren og tidlig høst påvirker kvotelevering i det aktuelle kvoteåret.  Høy andel lavytende 1.kalvskyr har stor betydning på økonomi i melkeproduksjonen.

Fôringa legger grunnlag for det meste: Melkeytelse, fruktbarhet, helse og holdbarhet, mm.  Optimal kvigefôring er viktig, og ikke minst forberedelses fôring av ei høydrektig kvige til kalving. Mer informasjon finnes i «Kvigebrosjyra».

Mulige årsaker til dårligere avdrått hos 1. kalvere som kalvet i perioden juli-oktober i fjor:

1. Dårligere fôr på våren/sommeren?
2. Mindre tid/fokus på fôring i denne perioden av året?
3. Ferieavvikling?
4. Beitekvalitet, for langt opphold på dårlig beite?
5. Andre årsaker. Hva tror dere?
6. Trenges det mer kontinuitet i fôringsoppfølging? Mer helhetlig rådgiving? Kom med egne innspill.

 År 2011, spesielt sommeren og høsten, blir husket for sine store nedbørsmengder. I mange områder var det vanskelig å få avlingen i hus. Andreslåtten strekte seg ut i september (her Vestlandet). Noen klarte ikke å høste graset i det hele tatt. Beitesesongen var dårlig, spesielt på sen sommeren og høsten. Drektige kviger på dårlig beite i siste delen av drektigheten, og /eller kanskje i kombinasjon med for dårlig oppfôring før kalving  er mulige årsaker til at de ikke melka  som forventet.

Beitesesongen i år er allerede i gang, og det er fint å se mange flotte kviger på beite, men det er viktig med oppfølging av tilgjengelig fôrmengde gjennom sesongen og ta dyra inn tidsnok i forhold til kalvingstidspunktet eller begynne med tilleggsfôring på beite.

Når kviga blir melkeku

Av Bozena

Godt kvigeoppdrett er grunnleggende på veien mot høy avdrått, men vi kan ikke «glemme» kviga etter hun er blitt melkeku.

I det siste har det vært mye fokus på kvigeoppdrett. Både litteraturen og erfaringene fra mange hold, understreker viktigheten av godt stell og fôring av kviger for fremtidig melkeproduksjon. Store kviger (her 1. kalvskyr) er mer robuste, har høyere fôropptak og produserer mer melk. Men de kan ikke være feite.  Vi har mange erfaringsgrupper med kvigeoppdrett som hovedfokus spredt over hele landet. Målet er innkalvingsvekt på 560 kg ved 24 måneder. Kvigene følges opp gjennom oppveksten og fram til kalving. Registreringer av brystmåldata viser stort engasjement og interesse for faget, og mange har fått store 1. kalvskyr som melker mye. Hva gjør vi med disse flotte kyrne som vi har fått til å melke mye?  De krever oppfølging gjennom hele laktasjonen inkludert tørrprioden. “Glemmer” vi dem kan resultatet bli som vist i tabell 1.

Tabell 1.  Gjennomsnittlig levendevekt ved kalving og 305-dagers avdrått. Data fra en besetning med fokus på høy avdrått.

Innkalvingsvekta er på ca 600 kg ved 25 måneder. 305-dagers avdrått på 1. kalvskyr er på 8675 kg EKM. Resultatet samsvarer med dagens anbefalinger: Store 1. kalvskyr melker mye. Spørsmålet er: Hva skjer med eldre kyr hos denne produsenten? Hvorfor melker de så lite?

Forklaringen ligger i oppstallings- og fôringsregimet i denne besetningen. Dette er et båsfjøs med appetittfôringsvogn. Kvigene oppholder seg i binger inntil ca. 3-4 uker før kalving. Etterpå plasseres de på en bås og denne plassen beholder de helt til de sendes til slakt.  Fôringsvogna tildeler både silo og kraftfôr.  Silokvaliteten er omtrent den samme fra kalving til kalving. Ingen spesiell sinku-rasjon i tørrperiode. Ingen restriktiv tildeling av silo. Konsekvensene er synlige. Kyrne blir feite. 1. kalvskyrne legger på seg over 100 kg i løpet av laktasjonen. Melkeavdråtten i 2.laktasjon ligger på samme nivå som hos 1. kalvskyrne.  Besetningen har mange utrangeringer av eldre kyr pga dårlig avdrått og fruktbarhet (tabell 2).

Tabell 2. Slaktedata – fettgruppe  fra år 2011.

Eksempelet viser viktigheten av riktig valg av fôringsstrategi gjennom hele laktasjonen inkludert tørrprioden.  Kuas ernæringsbehov forandrer seg gjennom laktasjonen, men matlysta avtar ikke tilsvarende. Det er viktig å være foran med justering av fôrrasjonen for å forebygge fettavleiring.  Tørrperioden er en kjempestor utfordring for mange besetninger med båsfjøs.  Vanlig melkekufôr gitt uten begrensninger fører til feite kyr og kort levealder for disse.

Konklusjon: Store kviger ved kalving er et godt utgangspunkt på veien mot høy avdrått, men riktig foringsregime gjennom hele laktasjonen må til for å oppnå høy avdrått per årsku.

Har du lite grovfôr og lave slaktetilvekster?

Prøv annen fôringsstrategi – det lønner seg.

Av Bozena

Nåværende innefôringssesong har skapt store utfordringer for mange storfeprodusenter rundt om i landet. Tilgangen på silo har vært begrenset og mange har justert opp karftfôrmengder for å redusere grovfôrunderskuddet. Det lønner seg å bruke mer kraftfôr, særlig når grovfôret er mangelvare. Men det finnes noen produsenter som mener at

”Kraftfôret er dyrt og det er bedre økonomi å bruke lite kraftfôr per okse”.

I innlegget mitt vil jeg beskrive et konkret tilfelle jeg var borti for noen uker siden. Produsenten har for lite grovfôr i forhold til dyretallet. Kvoten har vokst og den skal leveres. Kutallet har gått opp og det er blitt flere kalver av den grunn. Men grovfôrarealet er uforandret. Ikke tale om å kutte ut oksekjøttproduksjon. Viktig å ha okseinntekter. Og det er greit. Det kunne ha gått bra med begge deler, både melkeku og okse. Norge trenger storfekjøtt. Men en kan ikke underfôre okse med grovfôr og gi han bare 2-2,5 kg kraftfôr. Resultater fra bruket er presentert i tabell 1.

Tab. 1. Produksjonsresultater i okseoppdrett på et bruk med for lite grovfôr og lavt kraftfôrforbruk (maks 2,5 kg per okse).

For å vise lønnsomheten i høyere kraftfôrforbruk på det konkrete bruket, har jeg benyttet TINE Optifôr – ungdyr.

1. I utgangspunktet har jeg tatt slakteresultater fra år 2010, og beregnet fôrforbruket ut i fra slaktevekt på 261 kg ved 16 mnd. Brukt kraftfôr Favør 80, grovfôret er av middels fordøyelighet: NELp20- 6,26 MJ, NDF-560g, AATp20 – 79g, og PBV20 -38g /kgTS. Ved kraftfôrforbruket på ca 2-2,5 kg per okse, og med hensyn til oppnådd produksjonsresultat, måtte grovfôrtildelingen være på ca 80 % i forhold til appetitt. Utregningsresultater er presentert i tabell 2.
2. Siden grovfôret har vært begrensende faktor på bruket over lengre tid, har jeg til sammenligning regnet på fôrbehovet ved samme slaktevekt, altså 261 kg, men framfôringstid på 12 mnd. Utregningsresultatet er presentert i tabell 3.

Tab. 2. Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 16 mnd og slaktevekt på 261 kg.

Tab. 3.  Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 12 mnd og slaktevekt på 261 kg

Oppsummering

Verktøyet TINE Optifôr-ungdyr beregner fôrrasjoner for dyr fom 100 kg levendevekt. Intensiv fôringsstrategi (her 261 kg på 12 mnd.) krever i utgangspunktet høyere tilvekster i melkeperioden enn ved en mer ekstensiv strategi (her 261 kg ved 16 mnd.). Fôrplaner i Tab. 2 og 3, viser at 100 kg i levendevekt bør være oppnådd ved alder 103 (ekstensiv) og 77 (intensiv) dager. Godt kalvefôring og stell er grunnleggende ved valg av kortere framfôringstid.

Sammenligning av fôrbehovet ved opplegget fra år 2010, slaktevekt 261 kg og slaktealder på 16 mnd, mot mer intensivt opplegg, slaktevekt på 261 kg ved 12 mnd, er oppsummert i tabell 4.

Tab.4. Grovfôr- og kraftfôrbehovet ved samme slaktevekt (261 kg), men oppnådd ved forskjellig alder.

Konklusjon

Kortere framfôring av okser lønner seg. Utregningene viser, at brukeren i den konkrete situasjonen, kan spare både silo og kraftfôr, og samtidig oppnå samme slaktevekt på okser han hadde i 2010.

Er du flink til å utnytte muligheter som ligger i godt grovfôr?

Av Bozena

Kraftfôrforbruket har ligget på 35 kg pr 100 kg EKM siste 12 mnd. Du ser det hver gang du åpner konvolutten med en ny periodeutskrift. Du vil ha det ned. Grovfôrprøva blir tatt og du får vite at siloen er god. Både energi- og proteininnholdet er du fornøyd med. Strukturmengde er derimot i det laveste laget. Har jeg slått for tidlig?, tenker du.  Hva gjør du da? Våger du å ta ned kraftfôret, eller kjører du videre etter det samme prinsippet, som du har gjort år etter år: Kraftfôr utgjør en tredje del av melkemengde. Denne regelen lever fortsatt i en del norske fjøs.

Det finnes mange produsenter, som viser for lite hensyn til fôrkvaliteten når de tildeler kraftfôret til melkeku. Sammenligning av to forskjellige grovfôrblandinger (Tab.1), benyttet i to besetninger med like avdråttsmålsetninger gir muligheter til store kraftfôrbesparelser hos den ene vs den andre. Og det er viktig både økonomisk og ernæringsmessig å justere kraftfôrmengder i forhold til innholdet i grovfôret. Men mange glemmer den lønnsomme jobben.

Optifôr-verktøyet gir m.a. mulighet til å finne ut kraftfôrbehovet til bestemt melkemengde når næringsinnholdet i grovfôret er kjent. Alle KK-medlemmer har tilgang til programmet og kan ved noen tasteklikk finne ut kraftfôrmengder tilpasset eget grovfôr (eller overlatte jobben til sin rådgiver). Det gir økonomisk gevinst å utnytte kuas evne til ta opp grovfôret og produsere mest mulig melk på det. Appetitten på grovfôret er bestemt av dets smaklighet og næringssammensetning, tildelingsrutiner samt det mest viktige – gitt kraftfôrmengde.

Utregningen i Tabell 2 er utført ut i fra følgende forutsetninger: Ei eldre ku med 640 kg, 140 dager ut i laktasjonen.

Tabell 1. Grovfôrblandinger fra to besetninger brukt i beregninger.

Tabell 2. Beregna kraftfôrbehov ved ulikt grovfôr.

Utregningen er gjort for to konkrete besetninger med samme produksjonsmål når det gjelder avdrått, altså over 9.000 kg. Men besetningen med godt grovfôr har som mål å produsere kvoten på 25 kyr og ved lavt kraftfôrforbruk. Det gjør dem ekstra fokusert på grovfôrproduksjon, og det gir økonomisk gevinst, se tabell 2. Kraftfôrutregninger baserer på 105 % appetittfôring med grovfôr, og det er disse mengder som brukes i praksis etter overgang på produksjonstabell.

Utenlandske undersøkelser (Nederland og Danmark) viser at mange besetninger lider av subklinisk acidose. Vomma fungerer ikke optimalt og ytelsen går ned. Hva ser vi i Norge? I mange besetninger er kraftfôrforbruket per 100 kg EKM mye over 30 FEm, mens avdråtten ligger på rundt eller under 7500 kg melk. Mange av disse har godt og mye grovfôr. Men store kraftfôrmengder reduserer både avdrått og økonomisk gevinst. Det kan tyde på at sur vom fenomenet finnes i mange norske fjøs. Data i tabell 3 viser store inntjeningsmuligheter i en del norske besetninger på fôringssiden.

Tabell 3. Kraftfôrnivå fra en besetning med melkekvote på 415 tonn.

Fjøs med AMS har flere muligheter til å følge opp kraftfôrforbruket pr kg EKM, og der er det muligheter for daglig oppfølging av kraftfôrstrategien. Men det produseres fortsatt mye melk på bås og for mange av disse produsentene er periodeutskriften den eneste rapporten som forteller om kraftfôrforbruket.

Hvor mye kraftfôr skal jeg gi kvigene mine?

Av Bozena

Den Faglige rapporten for 2009 er kommet. Alle landets produsentlag er rangert etter mange kriterier, alt fra; melkeproduksjon, melkekvalitet, dyrehelse, fruktbarhet og slakteresultater.  Variasjonen er stor, både på distrikts- og selskapsnivå. Men felles for alle produsentlag, uansett av landsdel, er den samme trenden som har vært i de siste tre åra når det gjelder ”Tall årskyr per bruk” (Fig. 9) og ”Kg EKM per årsku” (Fig. 11). Den er økende. Ser vi på ”Slaktevekt ku inkl. ungku”, er den også på vei opp i alle selskaper.

Økende besetningsstørrelser setter større avdråttskrav til den enkelte ku. Siden fôropptaket og deretter melkeproduksjon henger sammen med kustørrelse, er det blitt mer fokus på kvigeoppdrett med tanke på høyere innkalvingsvekt.

Som rådgiver får jeg ofte følgende spørsmål: Hvor mye kraftfôr skal jeg gi til kviger som er 5 -6 -8-9-12-15-måneder gamle etc.? Er det nok med 1kg? Hva med de drektige som er over 18 mnd? osv. Hva slags kraftfôrtype skal jeg gi og hvor mye? Det er kraftfôret som står i fokuset. Men hva med grovfôr? Hvor mye vet vi om kvaliteten på grovfôret som brukes på kviger? Jeg mener at grovfôret alt for ofte blir oversett og undervurdert. Grovfôret er noe som alle har, eller som noe man kan kjøpe ved behov. Vi ser for eksempel rundballer liggendes mange plasser.

Påstanden min underbygger Fig.1 i Faglig rapport KU2009: ”Antall grovfôrprøver per 100 medlemmer i husdyrkontrollen fra innehøstingssesongene 2007-2009”, er prøver som er analysert fra august til februar. Ved å summere prøver fra første og andre slått for 2009 får jeg fra 0,3 til 0,6 prøver per medlem i KK avhengig av selskap. Er det nok? Jeg vet at det finnes produsenter som tar mange prøver, og de er overbevisst at de gjør det riktige og tjener fort inn analysekostnaden og mye mer. Men det er mange som ikke har tatt en eneste prøve på mange år! Og i dette tilfelle er det vanskelig å svare riktig på det ”enkle” spørsmålet om det er nok med 1kg kraftfôr, eller for mye/for lite. Men har du tatt fôrprøve, og har klare mål til innkalvingsvekt og alder, så er det ganske enkelt. Med Tine Optifôr Ungdyr, kan både produsent og rådgiver, regne ut grovfôropptaket og kraftfôrbehovet m.m.

For å illustrere betydningen av grovfôrkvalitet på kraftfôrbehovet for kviger, som skal kalve ved 24 mnd og ha innkalvingsvekt på 560kg, benytter jeg meg av to grovfôrkvaliteter fra Sunnmøre.

Tab. 1. Grovfôrkvaliteter brukt i utregningen.

Næringsinnhold	Grovfôr 1	Grovfôr 2
TS, %	23,8	27
Råprotein, (g/kg TS)	106	143
NDF, (g/kg TS)	545	481
Uford. NDF, (g/kg NDF)	220	111
Fylleverdi, (FV/kg TS)	0,55	0,48
AAT 20kg TS,(g/kg TS)	74	79
PBV 20kg TS, (g/kg TS)	-8	23
Nettoenergi 20kg TS, (MJ/kg TS)	5,73	6,33

 

For å finne ut kraftfôrbehovet bruker jeg verktøyet Optifôr Ungdyr.

Tab. 2. Utregnet kraftfôrbehov f.o.m. 4 mnd. t.o.m.24 mnd. (kalving).

Alder, mnd.	Lev. vekt, kg	Grovfôr1, kg	Elite80, kg	Grovfôr2, kg	Elite80, kg
4	114	5,4	2,3	8,9	1,0
6	164	8,8	2,6	12,8	1,1
8	221	12,7	2,8	17,1	0,9
10	278	17,0	2,6	21,6	0,456
12	334	21,9	2,0	25,1*
14	386	26,6	1,3	25,9*
16	432	30,6	0,59	26,3*
18	472	33,5		26,3*
20	507	34,2		26,8*
22	536	35,9	0,113	28,5*
24	560	27,2	3,2	23,6	0,002

*Nødvendig med halm for å unngå fete kviger.

** Mineraltilskudd

De to forskjellige grovfôrkvaliteter viser at det er vanskelig å anbefale riktig kraftfôrmengde til kviger uten å ha kjennskap til næringsinnholdet i silo. 1 kg kraftfôr i lag med Grovfôr1 sikrer ikke den planlagte innkalvingsvekt på 560kg. 1 kg kraftfôr i lag med Grovfôr2 gir mye høyere tilvekster enn den planlagte, og gir dermed fete kviger ved kalving.

Konklusjon:

Har du klare målsettinger for kvigeoppdrett og derigjennom melkeproduksjon, så bør du kjenne til innholdet i grovfôret ditt. Det kan bli dyrt å bomme alt for mye på under- eller overvurdering av grovfôrkvaliteten i forhold til kraftfôrbruket, innkalvingsvekt og hold på kviger.

Kraftfôrmengde henger sammen med kvaliteten på det grovfôret som en har til disposisjon. Det samme gjelder både for melke- og kjøttproduksjon