Hvor mye kraftfôr skal jeg gi kvigene mine?

mars 24, 2010 at 7:26 am 4 kommentarer

Av Bozena

Den Faglige rapporten for 2009 er kommet. Alle landets produsentlag er rangert etter mange kriterier, alt fra; melkeproduksjon, melkekvalitet, dyrehelse, fruktbarhet og slakteresultater.  Variasjonen er stor, både på distrikts- og selskapsnivå. Men felles for alle produsentlag, uansett av landsdel, er den samme trenden som har vært i de siste tre åra når det gjelder ”Tall årskyr per bruk” (Fig. 9) og ”Kg EKM per årsku” (Fig. 11). Den er økende. Ser vi på ”Slaktevekt ku inkl. ungku”, er den også på vei opp i alle selskaper.

Økende besetningsstørrelser setter større avdråttskrav til den enkelte ku. Siden fôropptaket og deretter melkeproduksjon henger sammen med kustørrelse, er det blitt mer fokus på kvigeoppdrett med tanke på høyere innkalvingsvekt.

Som rådgiver får jeg ofte følgende spørsmål: Hvor mye kraftfôr skal jeg gi til kviger som er 5 -6 -8-9-12-15-måneder gamle etc.? Er det nok med 1kg? Hva med de drektige som er over 18 mnd? osv. Hva slags kraftfôrtype skal jeg gi og hvor mye? Det er kraftfôret som står i fokuset. Men hva med grovfôr? Hvor mye vet vi om kvaliteten på grovfôret som brukes på kviger? Jeg mener at grovfôret alt for ofte blir oversett og undervurdert. Grovfôret er noe som alle har, eller som noe man kan kjøpe ved behov. Vi ser for eksempel rundballer liggendes mange plasser.

Påstanden min underbygger Fig.1 i Faglig rapport KU2009: ”Antall grovfôrprøver per 100 medlemmer i husdyrkontrollen fra innehøstingssesongene 2007-2009”, er prøver som er analysert fra august til februar. Ved å summere prøver fra første og andre slått for 2009 får jeg fra 0,3 til 0,6 prøver per medlem i KK avhengig av selskap. Er det nok? Jeg vet at det finnes produsenter som tar mange prøver, og de er overbevisst at de gjør det riktige og tjener fort inn analysekostnaden og mye mer. Men det er mange som ikke har tatt en eneste prøve på mange år! Og i dette tilfelle er det vanskelig å svare riktig på det ”enkle” spørsmålet om det er nok med 1kg kraftfôr, eller for mye/for lite. Men har du tatt fôrprøve, og har klare mål til innkalvingsvekt og alder, så er det ganske enkelt. Med Tine Optifôr Ungdyr, kan både produsent og rådgiver, regne ut grovfôropptaket og kraftfôrbehovet m.m.

For å illustrere betydningen av grovfôrkvalitet på kraftfôrbehovet for kviger, som skal kalve ved 24 mnd og ha innkalvingsvekt på 560kg, benytter jeg meg av to grovfôrkvaliteter fra Sunnmøre.

Tab. 1. Grovfôrkvaliteter brukt i utregningen.

Næringsinnhold Grovfôr 1 Grovfôr 2
TS, % 23,8 27
Råprotein, (g/kg TS) 106 143
NDF, (g/kg TS) 545 481
Uford. NDF, (g/kg NDF) 220 111
Fylleverdi, (FV/kg TS) 0,55 0,48
AAT 20kg TS,(g/kg TS) 74 79
PBV 20kg TS, (g/kg TS) -8 23
Nettoenergi 20kg TS, (MJ/kg TS) 5,73 6,33

 

For å finne ut kraftfôrbehovet bruker jeg verktøyet Optifôr Ungdyr.

Tab. 2. Utregnet kraftfôrbehov f.o.m. 4 mnd. t.o.m.24 mnd. (kalving).

Alder, mnd. Lev. vekt, kg Grovfôr1, kg Elite80, kg Grovfôr2, kg Elite80, kg
4 114 5,4 2,3 8,9 1,0
6 164 8,8 2,6 12,8 1,1
8 221 12,7 2,8 17,1 0,9
10 278 17,0 2,6 21,6 0,456
12 334 21,9 2,0 25,1*  
14 386 26,6 1,3 25,9*  
16 432 30,6 0,59 26,3*  
18 472 33,5   26,3*  
20 507 34,2   26,8*  
22 536 35,9 0,113 28,5*  
24 560 27,2 3,2 23,6 0,002

*Nødvendig med halm for å unngå fete kviger.

** Mineraltilskudd

De to forskjellige grovfôrkvaliteter viser at det er vanskelig å anbefale riktig kraftfôrmengde til kviger uten å ha kjennskap til næringsinnholdet i silo. 1 kg kraftfôr i lag med Grovfôr1 sikrer ikke den planlagte innkalvingsvekt på 560kg. 1 kg kraftfôr i lag med Grovfôr2 gir mye høyere tilvekster enn den planlagte, og gir dermed fete kviger ved kalving.

Konklusjon:

Har du klare målsettinger for kvigeoppdrett og derigjennom melkeproduksjon, så bør du kjenne til innholdet i grovfôret ditt. Det kan bli dyrt å bomme alt for mye på under- eller overvurdering av grovfôrkvaliteten i forhold til kraftfôrbruket, innkalvingsvekt og hold på kviger.

Kraftfôrmengde henger sammen med kvaliteten på det grovfôret som en har til disposisjon. Det samme gjelder både for melke- og kjøttproduksjon 

Advertisements

Entry filed under: Kvigeoppdrett og kjøttproduksjon. Tags: , , .

Mye krever mer! Godt utvikla kviger er viktig for avdrått, men de må ikke bli for feite

4 kommentarer Add your own

  • 1. Tomas  |  mars 24, 2010, kl. 4:25 pm

    Har vanlegvis kalving i sept./okt. Når det gjeld kviger og storleik: Ei kvige som var fødd i midten av sept. 2007, var i midten av mars 540 kg på 18 månadar. Kvigekalvane er litt for godt hold når dei vert slept på beite i byrjinga av mai, beite er surt og dei tek ein del av holdet sitt. Men etter to månadar ute er det håbeite på kvigene resten av sommaren og hausten. Når me sit dei inn uti november er dei godt i hold! Det holdet held dei heile vinteren til beiteslepp til fjells året etter, og følgjande til haustne igjen. Me gjev dei ikkje kraftfor inne. Kvigene får restene av siloen til kyrne, då me gjev kraftfor i siloen, får kvigene i seg restane, og då nok, kanskje litt over 0,5 kg/dag. Om hausten er dei som sagt i godt hold, og mjølkar over 30 kg på 8 kg kraftfor.

    Svar
  • 2. Bozena  |  mars 25, 2010, kl. 5:56 pm

    Hei. Den «kjempe» kviga di har hatt gjennomsnitlig tilvekst på ca. 910g/dag. Det er noe over dagens anbefalinger; Danmark 750g/dag, Sverige 650-750g/dag, USA 800-900g/dag. Kommer hun på fjellbeite da stopper tilveksten. Det blir interessant å følge opp kviga etter kalving.
    Du gir ikke mye kraftfôr til kvigene,som du sier, men det kan tyde på at du har godt grovfor siden holdet er godt gjennom hele vinteren. Har en godt grovfôr og fôrer etter appetitt, så trenges ikke mye kraftfôr (det vises i tabellen over).Og når kvigene dine produserer over 30kg melk på 8 kg kraftfôr så tyder det at de er flinke til å ta opp silo. I tillegg så må du ha silo som er enrgirik og med god gjæringskvalitet.

    Svar
  • 3. Tomas  |  mars 25, 2010, kl. 6:27 pm

    Hei. Tok nettopp grovforprøve med nærings-, gjærings og mineralanalyse. Prøven var jamt over god ja. Sjølv tykkjer eg ikkje at dyra får i seg nok grovfor, som sagt før manglar det smak i grovforet. Satsar på at auka ensilering ska hjelpa på, i tillegg til tidlegare slått.

    Holdet til dyra er stabilt eller går noko «nedover» i fjellet. Kan nemna at beste gourmetkalven hadde 856 gram slaktetilvekst/dag, eller oppunder 1700g/dag levendevekt! Men der skal ikkje grovforet få æra!

    Svar
    • 4. Noralv  |  april 1, 2010, kl. 9:14 am

      Hei Thomas!
      Hvordan opplever du det er å få kalv i disse førstekalvskyrne, ettersom at de, etter din mening, er feite?

      De mjølker jo rimelig bra på topp, men hvor lenge holder de seg i området 27 kg ++. Og
      legger du merke til noen stor grad av holdtap?

      Hvordan blir disse så fôret gjennom laktasjonen, som da sikrer at de blir store også som 2.kalvskyr?

      Jeg er tilhenger av å teste kyrne mot et bunnivå på kraftfôr i startlaktasjonen (eksempelvis 8 kg på førstekalvskyr, slik du gjør), men å kunne gi mer om de virkelig presterer (begrenset til et øvre kraftfôrtak). Hvordan stiller du deg til en slik strategi?

      Ble en del spørsmål til slutt, men håper du kan ressonere litt rundt de 🙂

      mvh Noralv

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: