Posts tagged ‘grovfôropptak’

Nytt kvoteår – hva nå ?

Av Lars Terje

Andre halvår 2012 og så langt i 2013 har vi hatt en betydelig økning i middel dagsavdrått i KK. Det ser ut til at denne avdråttsøkningen kommer som et resultat av økt bruk av kraftfôr. Dårlig grovfôrkvalitet, for lite grovfôr samt ekstra kvote er naturlige årsaker til at mange har valgt å bruke mer kraftfôr i denne perioden. Men hva gjør vi fra 1. mars 2013? (nytt kvoteår).

LTN1

LTN2Hvis jeg tar ei gjennomsnittlig 2. kalvs ku som mjølker 7500 kg, så vil den ha behov for 7,1 kg kraftfôr (Energi 80, ut fra Tine Optifôr) og 41,4 kg med surfôr (006-0462) pr dagi gjennomsnitt. Hvis jeg har brukt kraftfôr for å holde mjølkemengden oppe, og kanskje ligger 1 kg over norm på kraftfôr (8,1 kg) så vil ikke grovfôropptaket bli mer enn 38,4 kg med surfôr pr dag. Overforbruket av kraftfôr vil med andre ord fortrenge grovfôr. Dvs en differanse på 3 kg surfôr pr dag. I 305 dager blir det 915 kg surfôr. Dvsca en rundball med 28% tørrstoff. Hvis man har for mye grovfôr bør man med andre ord søke å tilpasse mengden kraftfôr slik at man får utnyttet dyras kapasitet til å ete grovfôr, og ikke ender opp med et overskudd av surfôr/rundballer til sommeren.

Når energitilførselen er god (over norm) så er det også sannsynlig at man får en økning i proteinprosent. Fettprosenten derimot har en tendens til å bli lavere hvis energioverskuddet kommer fra økt kraftfôrandel. Hvis andelen grovfôr i rasjonen er høg vil ofte fettprosenten være høg, mens når grovfôrandelen er låg, vil fettprosenten bli låg. I starten på et nytt kvoteår er det vel derfor ingen grunn til å overfôre med kraftfôr når fettbetalinga er såpass stor. Overfôring med kraftfôr vil også øke risikoen for feite dyr.

Sammen med fôringsrådgiveren kan man få registrert grovfôropptaket, og sjekket dette mot forbruket av kraftfôr. Å veie litt fôr, er nyttig og interessant også for å få et innblikk i hvor godt management man har med tanke på tildeling av grovfôr. Hvor nær beregningene i Tine optifôr er man. Hvor godt utnytter man dyras potensiale til å ete grovfôr. Mange har blitt forundret når de har sett hvor mye dyra kan ete.

Effektivitetskontrollen beregner grovfôropptak baklengs. Alt som ikke er kraftfôr eller andre innkjøpte fôrmidler, det er grovfôr. De besetningene med det lågeste grovfôropptaket ligger rundt 6 Fem mens de besetningene med det høgeste grovfôropptaket ligger rundt 12 Fem. Dobbelt så høgt!

Hvor høgt grovfôropptak har du?

Bruker du unødvendig mye kraftfôr?

Utnytter du dyras kapasitet til å ete grovfôr?

Har du unødvendig låg fettprosent?

Alle disse spørsmåla er det mulig å finne svar på. Det er bare å kontakte fôringsrådgiveren!

mars 10, 2013 at 7:42 pm 2 kommentarer

Mjølkekyr på beite gjev billig mjølkeproduksjon

Av Åse

Beite gjev i utgangspunktet den billegaste mjølkeproduksjonen vi kan få til. Det sparer mykje konserveringsmiddel og evt. plast, og maskin- og lager-kostnader.  Tala vil variere mykje mellom ulike geografiske område. Men grovt sett utgjer ofte syre og plast 20 – 30 øre/FEm , og slått, pressing og pakking 100 øre/FEm dersom vi lagar rundballar. Mange stader betyr også spart transport av fôr veldig mykje.

På den andre sida er det vanskeleg å få til jevn beitekvalitet og nok grastilgang til kvar tid. Fôringa har derfor lett for å bli meir ustabil, med dei svingningar som dette fører til i vommiljø og dermed produksjon. Sunt vommiljø er avhengig av nok struktur og balansert forhold mellom energi og protein tilgjengeleg for vommikrobene. Gjødselkonsistens og ureaverdi i tankmjølka er gode indikatorar på om dette går bra.  Ved vellykka beitedrift blir grovfôropptaket høgare enn på innefôring fordi ”haustinga” foregår på yngre og meir energirikt gras. Ei rask sortering av data frå EK-bruka i TINE Sør i 2009 viste dette:

Beitet’s andel av totalfôret til mjølkekyr FEm grovfôr/ku/dag Kg EKM / årsku
0 – 10 % (middel 7,0 %),  55 bruk 8,5 7570
10 – 15 % (middel 12,5 %),  92 bruk 8,7 7534
Over 15 % (middel 17,1 %),  69 bruk 9,1 7200

Både mengde og type av kraftfôr er viktig for resultata. Unødvendig mykje kraftfôr vil redusere beiteopptaket og gje blaut gjødsel.  Men for lite kraftfôr er like ille; da risikerer vi kanskje både låg protein-% i mjølka og høge frie fettsyrer som eit resultat av underfôring.  Kunsten er å bedømme mengde og kvalitet på beitegraset riktig og gje kraftôr ut frå det. Og i tillegg kanskje greie å justere litt opp på dagar med dårleg ”beitevêr”. I praksis nyttar det ikkje å ta fôranalyser av beitegraset til kvar tid, men vi kan setja opp fôrplaner i OptiFôr ut frå forventa standard-kvalitet på beitegraset.  Kraftfôrkurvene ved ulik beitekvalitet og avdrått i Harald Volden’s Buskap-artikkel  i nr. 4/2011 kan også vera til hjelp. 

Ungt beitegras er proteinrikt.  Men iallfall i fjellbygdene er det ei erfaring at protein-innhaldet i beitegras (også på gjødsla beiter) blir lågt frå rundt 1. august, og det kan vera nødvendig å skifte til kraftfôr med meir PBV på denne tida.

juni 29, 2011 at 7:49 pm Legg igjen en kommentar

Høg avdrått og høgt grovfôropptak heng saman

Av Åse

Eg har drivi mykje med  TINE Effektivitetsanalyse i det siste. Da får vi blant anna rekna ut grovfôropptaket pr. ku og dag på ein svært god måte.  Programmet reknar ut sannsynleg totalt fôrbehov for alle kyrne, og trekker frå kraftfôret ut frå faktisk innkjøp, status-korreksjon og fordeling mellom kyr og ungdyr. Så blir sum grovfôr til kyrne delt med antal fôrdagar.  Sikrare måte å etterrekne grovfôropptaket på finst neppe. Men det er stor variasjon i tala, og på landsbasis har det auka frå 7,9 FEm / ku / dag i år 2000, til 8,4 FEm i middel i 2010.

Eg vart nysgjerrig på kva som evt. skiljer mjølkebruk med høgt grovfôropptak på kyrne frå dei med lågt grovôropptak. Tabellen viser nokre resultat basert på EK-tal frå heile landet ; riktignok i 2008.  Men eg tippar mønsteret er det same nå.

Grovfôr-opptak, FEm / ku / dag Kg EKM / årsku Liter levert / årsku Brutto grovfôrpris, kr/ FEm Kraftfôrkostnad, kr/liter levert mjølk Mjølk – fôr, kr. / liter
< = 7,0 6831 6190 2,87 1,31 2,31
7,1 < = 7,5 6963 6213 2,75 1,18 2,40
7,6 < = 8,0 7094 6296 2,55 1,12 2,46
8,1 < = 8,5 7088 6249 2,44 1,07 2,54
8,6 < = 9,0 7293 6404 2,33 1,01 2,62
9,1 < = 9,5 7466 6531 2,37 0,97 2,68
9,6 < = 10,0 7757 6748 2,25 0,93 2,73
> = 10,1 7858 6704 2,08 0,87 2,86

Dess høgare grovfôropptak, dess høgare avdrått er det altså jevnt over i buskapane.  Og dei som får i kyrne mest grovfôr produserer også det billegaste grovfôret og har naturleg nok lågare kraftfôrkostnad pr. liter mjølk.  Dermed oppnår dei høgare ”Mjølk – fôr”. EK-tala tyda ikkje på at grovfôropptaket er annleis i småe enn i store buskapar.

 Så er spørsmålet om kva som er årsak og kva som er verknad her ?  Har dei med lågt grovfôropptak så lite grovfôr å ta av at dei like godt kan bruke meir kraftfôr heller enn å kjøpe inn ekstra grovfôr ?  Eller hadde det vore betre om kyrne åt meir grovfôr likevel, for da ville kanskje kvar ku mjølka meire ?  Og færre kyr for å fylle kvota ville spart mykje grovfôr….

Eller dreier ikkje dette seg om graden av tildelt appetittfôring, men om kvaliteten på grovfôret kanskje ? Utviklingsstadium i graset ved hausting og gjærings-kvaliteten i surfôret spelar opplagt også ei rolle på grovfôropptaket. Nå i desse slåttetider legg vi derfor i stor grad grunnlaget for kor mykje grovfôr kyrne vil eta i komande innefôringssesong.

juni 23, 2011 at 6:25 am Legg igjen en kommentar

Tør døkk stole på høgt grovfôropptak ?

Av Åse

Nå har eg lyst til å skrive litt om fôrplanlegging når grovfôrkvaliteten er god. Da blir tilrådde kraftfôrmengder i TINE OptiFôr såpass låge at nokre bønder kvir seg for å gje så lite….

Eg har samanlikna fôrrasjonar for to surfôrprøver på ein gard:

* uNDF er gram ufordøyeleg NDF / kg NDF (NDF er fiber). Gjæringskvaliteten var litt betre i den energirike prøva enn i den seint hausta.

Eg rekna fôrplan for ei vaksen NRF-ku, 600 kg levandevekt, i laktasjonsveke 10, og med ulike dagsavdråttar. Resultata vart slik:

For kua på 32 kg EKM vart berekna surfôropptak 15,6 kg TS av «energirikt surfôr», og 12,0 kg TS av «seint hausta surfôr».

Tør døkk bruke så lite kraftfôr som tabellen viser for det energirike grovfôret ? Går det bra, eller minkar mjølka for fort da ?

Eg var så heldig å få delta på ein fôringsdag for rådgjevarar i Danmark nyleg. Åshild Taksdal Randby hadde to innlegg om resultat i forskningsprosjektet «Mer og bedre grovfôr» ved UMB, eitt på mjølkekyr og eitt på oksar. Nokre av desse resultata vart også presentert på sluttseminaret til prosjektet, og den presentasjonen finn de her. Det eg har kalla «energirikt surfôr» i tabellen min, er ørlite dårlegare enn «Svært tidlig høsta surfôr» i UMB-forsøket.

Stutt fortalt viste UMB-forsøket at kyrne som fekk det nevnte surfôret og 0, 4 el. 8 kg kraftfôr attåt, åt 15-18 kg TS surfôr. OptiFôr’s utrekningar gjev altså omlag det same. Forsøkskyrne som ikkje fekk kraftfôr, mjølka 20-24 kg på berre grovfôr. Kyrne som fekk 12 kg kraftfôr mjølka mindre enn dei som fekk 8 kg!

Med godt gjennomført appetittfôring med energirikt grovfôr skal det vera mogleg å produsere mykje mjølk på lite kraftfôr. Det må vera noko å satse på for alle som har rikeleg fôrgrunnlag.

I eit dansk forsøk som også vart gjennomgått på fôringsdagen i Danmark, prøvde dei 4 ulike kvalitetar av gras/kløver-surfôr. Det vart brukt 1/3 maissurfôr og 2/3 gras/kløver-surfôr, og fôrrasjonar der grovfôret utgjorde 50 % eller 80 % av tørrstoffet. Forsøket viste berre litt høgare ytelse på lågaste grovfôrandel (+0,5 kg EKM). Men samansetjinga av mjølka var nokså forskjellig; 80 % grovfôr i rasjonen gav klart høgare fett-% og lågare protein-% enn berre 50 % grovfôr i rasjonen. Tidleg slått (NEL20 6,5-6,6 MJ/ kg TS) gav 1,7-2,0 kg EKM høgare dagsytelse enn sein slått (NEL20 6,0-6,1 MJ/ kg TS).

Det skulle vore artig å høyrt litt her på bloggen om kva erfaringar døkk har med kraftfôrlister oppsatt i OptiFôr. Får døkk den forventa avdråtten – enten døkk har eit «energirikt surfôr» som i eksemplet mitt, eller når døkk har noko som liknar meir på «seint hausta surfôr» ?

september 21, 2010 at 1:33 pm 8 kommentarer

Kraftfôrtildeling før kalving – hvor mye er passe?

Av Anitra

Det er to hovedårsaker til at det er anbefalt å gi kraftfôr til kyr i god tid (2-3 uker) før de kalver. Da responderer kyrne både med å melke bedre frå starten, og de tåler bedre videre kraftfôropptrapping etter kalving når dette blir gjort.

1)      Kua har et helt mikrobesamfunn i vomma med mange ulike arter. Grovt sagt kan en si at hver stamme har sine egne spesialiteter og fôrtyper som de foretrekker å leve på og fordøye, og dermed vil sammensetninga av mikrobesamfunnet i vomma bli tilpassa den fôrrasjonen som kua eter. Det å bygge opp og ned bakteriestammer i fordøyelsessystemet er ikke gjort over natta. Ved å gi kua gradvis økende mengde kraftfôr fra noen uker før kalving, vil hun bygge opp de mikrobestammene som er gode på kraftfôrfordøyelse, slik at ikke livet som nykalva ku med relativt store daglige kraftfôrrasjoner kommer som ’julekvelden på kjerringa’ på fordøyelsen hennes.

2)      Kraftfôret kua får før kalving gir henne ekstra energi og signal om gode tider, og at her er det bare å sette i gang og melke mye.

Men – det er også en del negative effekter av å gi betydelige kraftfôrmengder før kalving, slik at prinsippet ’jo mer jo bedre’ er en dårlig regel for forberedelsesfôringa.

Kua har lavt energibehov de månedene hun bare går høydrektig uten å melke, og for mye kraftfôr for lenge får henne til å legge på seg. Det er sjelden noe problem at kyrne er for tynne når de sines her i landet, og da er det lite heldig at de legger på seg enda mer før de kalver igjen. At kua har godt hold når hun kalver virker positivt på melkeytelsen, fordi holdet på samme måte som kraftfôr i tida før kalving gir kua signal om å melke. Men en negativ bieffekt av godt hold, er redusert grovfôropptak og økt fare for produksjonssjukdommer. Det å få mest mulig energi inn i ei nykalva ku vil være en målsetning for de som ønsker høy ytelse. Men ei ku vil begynne å fungere rimelig dårlig når kraftfôret begynner å komme over 60-70% av tørrstoffet av det hun eter. Dess mer grovfôr ei ku eter, dess større daglige kraftfôrrasjoner kan hun altså takle. Ei feit nykalva ku vil altså fortere få trøbbel med å takle store kraftfôrrasjoner etter kalving enn ei som er i passe hold. Det vil også være en mye større utfordring å fôre slik at en unngå mjølkefeber ved kalving og for stort tap i hold med påfølgende fare for husmannssjuke/ketose hos ei feit ku. Fokus på holdet ved kalving er derfor svært viktig, og vi anbefaler at det bør ligge på 3,5-3,75.

En annen negativ bieffekt av for store kraftfôrmengder før kalving, er faren for melkespreng før kua har kalvet og dermed jurhelseproblemer.

Vi vet altså en god del om HVORFOR en verken skal gi for mye eller for lite kraftfôr før kua kalver, men det er mye vanskeligere å svare på hvor mange kg som er akkurat passe på kalvingsdatoen til ei ku. Ute i det praktiske liv vet jeg at det går helt greit i besetninger som har rutine på å trappe opp til både 1, 2, 3 og 4 kg kraftfôr på beregna kalvingsdato, mens andre besetninger som gjør akkurat det samme har problemer. Vil en fremme et godt grovfôropptak er det viktig at kraftfôrmengda ikke er for høy (substitusjonseffekt). Kraftfôr er dyrt og derfor bør en heller ikke gi mer enn det som det er behov for.

Etter diskusjon og vurderinger internt i Topp Team Foring har vi kommet fram til følgende opptrappingsanbefalinger, som er lagt ut som en lenke under ’Hjem/arkiv’ under fôrplanleggingsprogrammet Optifôr.

Dette er noe svakere anbefalt tildeling før kalving enn det som har vært anbefalt tidligere – hvordan stemmer anbefalingene overens med erfaringer og rutiner hos dere ’ute i felten’? I tabellen ovenfor er kraftfôrmengden før kalving relatert til ønska årsytelse, men noe som også har svært stor betydning er grovfôrkvaliteten – hvis man har en grovfôrkvalitet som tilsier at en jevnt over må opp på 14 kg kraftfôr på topp til kyr som skal få 9000 kg i årsytelse skal man kanskje ligge på 3-4 kg på kalvingsdato, mens de som oppnår 9000 kg på kyr som ikke får mer enn 10-11 kg kraftfôr på topp heller ikke gir mer enn et par kg før kua faktisk har kalva.

september 10, 2010 at 1:38 pm 11 kommentarer

Fjernstyring av melkerobot gir nye muligheter

Av Ann Turi og Cathinka

Valg av riktig fôringsstrategi i kombinasjon med internettbasert fjernstyring åpner en unik mulighet til å gi besetningen bedre og mer effektiv fôringsrådgiving enn tidligere.

Muligheten til å koble melkeroboten opp mot internett åpner døren for det vi kaller fjernrådgiving.

Gjennom internettoppkobling åpnes muligheten til å gi en bedre og mer effektiv fôringsoppfølging, og fjernstyring vil være et supplement til fôringsbesøk og jevnlig telefonkontakt. Fjernstyring gir deg som bonde mulighet til å la rådgiveren kople seg opp mot din PC og melkerobot via internett, uten at du behøver å være fysisk tilstede i fjøset. Ved å ta i bruk denne teknikken kan rådgiveren kontinuerlig følge opp og evaluere produksjonen, og kontrollere at dyreflyt, fôring og melking går som planlagt. Dette vil være viktig for å sikre at man oppnår de ønskede resultatene.

Topp Team Fôring har utarbeidet en fôringsstrategi for melkerobot. Denne er utarbeidet for å sikre en høy fôrutnyttelse gjennom hele laktasjonen, maksimere grovfôropptaket og gi en god utnyttelse av kyrnes genetiske kapasitet. En prinsippskisse av strategien er vist i Figur 1. De planlagte kraftfôrkurvene baserer seg på en økonomisk optimering av fôringen i TINE Optifôr med utgangspunkt i planlagt avdråttsnivå og en kjent grovfôrkvalitet. Nye beregninger må gjennomføres ved skifte av grovfôrkvalitet eller endringer i fôrmiks. Strategien er til enhver tid forankret i driftens økonomisk optimale avdråttsnivå. I blogginnlegget ”Fôringsstrategi i melkerobot” del 1 og del 2 kan du lese mer om fôringsstrategien.

Figur 1. Planlagte kraftfôrkurver basert på fôring etter standard laktasjonskurve.

Som en del av rådgiverens oppfølging, vil det gjennomføres målinger av fôreffektiviteten i melkeproduksjonen. Fôreffektivitet er en vurdering av hvordan energien og proteinet i fôret blir utnyttet til omdanning av husdyrprodukter som kjøtt og melk. I melkeproduksjonen måles fôreffektiviteten som hvor mye energikorrigert melk (EKM) man får igjen for hvert kilo tørrstoff med fôr som kyrne har tatt opp. I praksis betyr dette at det på de aktuelle dagene registreres både melkemengde og kraftfôrforbruk, samtidig som det utføres reelle målinger av grovfôropptaket.  For å oppnå sikrere verdier vil det bli tatt ut egne prøver for bestemmelse av tørrstoffinnholdet i grovfôret eller fullfôrmiksen. Fôropptaket bør veies i tre dager for å få et sikkert grunnlag for beregningene. I besetninger hvor det ikke er praktisk gjennomførbart med direkte måling, kan man bruke TINE Optifôr til å beregne grovfôropptaket og der igjennom beregne en alternativ fôreffektivitet. Figur 2 viser at det er stor variasjon i fôreffektivitet og dermed hvor mye melk man får igjen per ekstra kg kraftfôr innen en besetning. Dette illustrerer hvor viktig det er å ha et bevisst forhold til fôringen og at valget av riktig fôringsstrategi har betydning for produksjonsøkonomien. Se Buskap 6/09 og 7/09 for mer info om fôringsstrategi og fôreffektivitet.  

Figur 2. Eksempel på fôreffektivitet (EKM per kg TS) over tid i en besetning.

Praktisk erfaring så langt

Hvor lenge tilbudet om fjernrådgiving har vært tilgjengelig varierer i henhold til oppkoblingsmulighetene til de ulike typene melkerobot på markedet. Figur 3 viser produksjonskontrollen for melk i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år. Den røde linjen i figuren viser laktasjonskurven for det planlagte avdråttsnivået på 9000 kg melk, og den blå linjen viser gjennomsnittlig melkeytelse for de eldre kyrne i besetningen.

Figur 3. Produksjonskontroll melk for eldre kyr i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år.

Av tilbakemeldingene så langt, har vi fått signaler om at strategifôringen har resultert i økt avdrått og redusert kraftfôrforbruk, der dette har vært målet. Jevnlige fôreffektivitetsmålinger har først og fremst hatt en gunstig effekt i forhold til å oppnå ønsket hold på kyrne gjennom laktasjonen.

Tror du fjernstyring og bruk av strategifôring kan hjelpe deg som melkeprodusent inn i fremtiden? Det mener nemlig vi!

september 3, 2010 at 7:54 pm 11 kommentarer

Erfaringer med bruk av Tine Optifôr Ku

Av Ingvild

Mange forhold rundt bruk av fôrplanleggingsprogrammet er tatt opp andre steder i bloggen, og jeg har lyst til å ta opp noen av de praktiske erfaringer/forhold jeg har møtt på hos produsenter som bruker programmet.

I forhold til generelle fôrplaner gir Optifôr mulighet til å skreddersy en fôrplan til enkeltbesetninger og til enkeltdyr. For å utnytte denne muligheten bør forutsetningene i fôrplanen stemmer godt med virkeligheten. 

Hvor høyt er egentlig grovfôropptaket i min buskap?
Hvilken appetittfôringsprosent i Optifôr Ku tilsvarer grovfôropptaket i min buskap? To besetninger er ikke like, og i tillegg til forhold ved fôr og dyr som Optifôr tar hensyn til, spiller mange ”management” -faktorer inn på hvor mye grovfôr kyrne har tilgang på og i virkeligheten tar opp. En grov tommelfingerregel er at 100 % appetittfôring betyr 5-10 % rester på fôrbrettet. Kyrne skal altså ha mulighet til å vrake fôr, men rest-mengden kan være vanskelig å anslå på øyemål. Mange synes tvert om det virker som om kyrne eter mer grovfôr hvis de må ete tomt av og til, men er det virkelig sånn? En fôrkontroll over en eller flere dager vil gi et reelt svar på hvor mye grovfôr som faktisk tas opp i løpet av et døgn. Det vil være et godt utgangspunkt for å legge inn riktig appetittfôringsprosent i Optifôr. Forutsetter kjent tørrstoffinnhold i grovfôret.

Hvor store er egentlig kyrne mine? 
Standardvektene i Optifôr Ku er en beregning basert på gjennomsnittlig slaktevekt i Kukontrollen. Hvis det finnes slaktedata på minst 20 dyr innen et laktasjonsnummer i egen buskap vil dette være grunnlaget for hvilken vekt programmet foreslår der. Dette gir en indikasjon på hvor store dyr du har, men representerer ikke nødvendigvis de kyrne som står i fjøset og som det skal lages fôrplan for. Du har derfor mulighet til å endre både de generelle vektene og vekt på enkeltkyr. Husk å justere ned vekten på spesielt store kyr i programmet. Vurder også hvor mye av brystmålet som skyldes avvik fra holdpoeng 3, som jo er utgangspunktet for beregningene i Optifôr Ku.

Hvor mye melk har kua på prøvetakingsdagen?
Brunst, sykdom og andre forhold kan gjøre at enkelte kyr får store svingninger i melkemengde mellom veiinger uten at det er dette vi ønsker å fôre etter. Det kan være nødvendig å gå inn og justere melkemengden i slike tilfeller. En gårdbruker jeg snakket nylig med tente på ideen med strategifôring, men ønsker fortsatt å lage individuell fôrplan hver måned. Nå har hun lagret generelle fôrplaner etter laktasjonsuke for noen aktuelle avdråttsnivåer. Hun vil ha et sideblikk på disse planene når hun lager individuell fôrplan etter ny veiing. Sånn får hun et inntrykk av hvordan enkeltkyrne ligger an i forhold til forventa utvikling fram mot avsining. Melkemengde på de tre siste kontrollene sees også i skjermbilde ”dyr” og gjør det lett å oppdage avvikende melkemengder som kan skyldes spesielle forhold på veiedatoen.

Avstand ingen hindring for oppfølging
Kukontroll – medlem og rådgiver kan være pålogget medlemssiden til produsenten samtidig, og rådgiver kan også opprette ”nettmøte” mellom seg og produsent der begge ser samme skjermbilde. Dette gjør det enkelt for rådgiver og produsent å samarbeide om å lage gode kraftfôrlister.

mai 11, 2010 at 8:01 am Legg igjen en kommentar


Arkiv