Posts tagged ‘protein’

Bærekraftig mjølkeproduksjon

Av Åse

Vi fekk mykje interessant informasjon på møtet i Oslo 19.mars der forskarane i prosjektet «Er intensiveringen i norsk mjølkeproduksjon bærekraftig ?» la fram resultata, med påfylgjande politisk debatt. Eg vil oppfordre alle som ikkje var så heldige å vera i Oslo til å finne kaffekoppen, gå inn på www.fk.no og høyre paneldebatten i «live»-opptak og sjå gjennom plansjene som vart vist på fagmøtet. Her kjem likevel litt av det eg sit att med etter møtet.

I prosjektet tok forskarane utgangspunkt i Landbruks- og matmeldinga (St.mld. 9), med fylgjande ordlyd: Den landbaserte matproduksjonen økes i takt med befolkningsveksten   (+20 % mot 2030). Folketalet i Norge er venta å bli 5,9 mill. i 2030. Forskarane studerte behovet for spesialisert kjøttproduksjon (antal ammekyr), behovet for grovfôr og korn i Norge, arealbehov og utslepp av klimagassar i nokre ulike scenario:Scenario Bærekraftig mjølk

1500 mill. liter mjølk betyr redusert forbruk per innbyggjar ifht. til nå, medan 1770 mill.liter tilsvarar fortsatt 300 liter/innbyggjar. Vi et 18,6 kg storfekjøtt kvar oss nå, og med konstant forbruk treng vi 110.000 tonn i 2030. Nå produserer vi berre rundt 78.000 tonn, medan forbruket er ca. 95.000 tonn. Det pessimistiske scenariet D vart ikkje presentert.

Avdråtten hjå norske mjølkekyr er 7600 kg/årsku nå, og aukar med 2 % per år. Vidareføring i same takt betyr at kyrne vil vi vera på rundt 10.700 kg mjølk i middel i 2030. I så fall må talet på mjølkekyr ned med cirka 1/3 (- 72.000 kyr) fram mot 2030. Oppsummert blir iflg. forskarane konsekvensane slik:   Auka forbruk av kraftfôr, auka behov for import av protein (soya), mindre arealbehov til grovfôrdyrking. Altså lågare reell sjølvforsyning. Vidare vil det gje vesentleg mindre kjøtt frå mjølkeproduksjonen, og auka behov for ammekyr eller auka kjøttimport – båe delar gjev negativ miljøeffekt. Klimagass-utsleppa er ca. 50 % høgare per kg kjøtt i spesialisert enn i kombinert kjøttproduksjon. Kyr på beite, Tr.lag

B-alternativa vil gje meir moderate utslag enn scenario A med 2 % avdråttsauke. Scenario C – med krav om 60 % grovfôr i rasjonen og 85 % norsk råvare i kraftfôret – vil gje ein sannsynleg avdrått på 6500 kg / årsku. Slik drift vil gje god balanse mellom mjølk og storfekjøtt, og nåverande antal ammekyr vil vera høgt nok. Dersom ein legg sjølvforsyningsgraden til grunn for begrepet «bærekraftig» er dette beste alternativ. Men det skal mykje politisk styring og vilje til for at scenario C skal bli realitet..

Slik eg tolka forskarane hadde dei fylgjande klare meldingar til politkarar og faglag:

  • Korn-areala er flaskehalsen i ALLE scenario
  • Stor mangel på protein-råvarer uansett, og klimaet set stramme grenser for dyrking av proteinvekster i Norge. «Foods of Norway»-prosjektet for å skaffe alternative proteinkjelder frå skog og hav kan bidra etterkvart.
  • Mjølkeytelse og utnytting av grovfôr-ressursane heng nøye saman, og påvirkar sjølvforsyninga sterkt. Vi har ingen matjord å miste.
  • Klimabelastninga aukar dersom ein mindre del av storfekjøttet kjem frå kombinert mjølk/kjøtt og meir frå spesialisert kjøttproduksjon.

Ut frå paneldebatten å dømme var politikarane svært enige om fortsatt kanaliserings-politikk / behov for å styrke korn-økonomien. Og at jordvern er viktig. Høyr sjølv på opptaket.

Dette vart langt. Enda har eg att nokre gullkorn som kom i foredraga, men det får heller vente til eit anna innlegg på bloggen. Og det meste står i plansjene døkk finn på fk.no.

 

Advertisements

mars 26, 2015 at 9:29 am Legg igjen en kommentar

For høgt ureainnhold i mjølk

Av Ingunn

I siste nummer av Buskap (1/2012) hadde Harald ein artikkel om urea i mjølk, med fokus spesielt på for høgt ureanivå. Bakgrunnen var at urea i mjølk steig jamnt utover haustmånadene i fjor, og låg tett opp mot 6 mmol/l i gjennnomsnitt for haustmånadene. Trenden dei siste åra har også gått mot høgare ureaverdiar, og nokre regionar nærmar seg 6 mmol/l i gjennomsnitt for året. TINE brukar som kjent 6 mmol/l som øvre grense for kva som er anbefalt, og når gjennomsnittsverdiane kjem så høgt så er det på tide å reagere. Noko av fôrklaringa til høge ureaverdiar i haust kan vere at grovfôret hausta i sommar har høgare råprotein og lågare energiverdi og sukkerinnhald enn året før. 

Fôrrasjonar som gir høge ureaverdiar er dårleg balansert med omsyn til protein og energi. I artikkelen påpeikar Harald viktigheita med å synkronisere nedbrytinga mellom protein og karbohydrat i vomma. Når grovfôret inneheld meir råprotein og mindre sukker vil synkroniseringa mellom nedbrytinga av energi og protein for å danna mikrobeprotein bli dårlegare. Ved å velge kraftfôr med karbohydrat som har nedbrytingshastigheit som passar til nedbrytingshastigheita av proteinet, vil ein kunne redusere tap av protein i vomma i form av ammoniakk.

Les meir om synkronisering av protein og energi i vom, og kva ein høgare andel ufordøyeleg NDF i årets grovfôr vil bety, om kor stort energitapet ved høge ureaverdiar vil kunne utgjere i kg mjølk, om korleis du skal redusere ureaverdiane, om kvifor høge ureaverdiar er uheldig og mykje meir i den nevnte artikkelen i Buskap.

Eg oppfordrar sterkt til å lese artikkelen, og vil gjerne høyre dykkar erfaringar med å redusere ureaverdiane i mjølk. Kva gjer de for å redusere urea , og er det vanskeleg å få ned verdiane?

februar 16, 2012 at 8:56 pm 8 kommentarer

Høge ureaverdier i beiteperioden

Av Line

Ingunn skrev en utførlig artikkel om urea her på bloggen for ca et år siden. Jeg vil her ta for meg noen momenter som er spesielt aktuelle i forhold til å kunne holde ureaverdier innenfor ønskede verdier i beiteperioden. I det området jeg jobber i (hovedsakelig Jæren) er den typiske utviklingen at ureaverdier på beite er moderate fra starten av sesongen, mens fra slutten av juli og utover får mange problem med at urea ligger for høgt. Det er ikke uvanlig med tankmelkverdier på 7 tallet, mens noen få havner enda høgere. Beitene i området er for en stor del dyrka mark, men også en del kulturbeite. Det brukes en del raigras, men mange bruker også en del timoteiblandinger.

 Hvorfor får vi denne dårlige utnyttingen av proteinet som fører til at dyra må bruke energi for å kvitte seg med overskuddet i form av urea?

Målinger av PBV i graset gjennom sesongen i området har vist at urea svinger en hel del i løpet av sesongen, prøvene lå generelt på et høgt nivå gjennom hele beiteperioden. Spesielt høge prøver kunne relateres til at de var tatt ut forholdsvis kort tid etter gjødsling. Kontinuerlig beiting på samme areal er vel det som byr på mest utfordringer i denne sammenheng. I praksis prøver en del å unngå diss svingningene ved å dele opp gjødslingen av arealet dyra går på slik at halvdelen er nygjødsla.

 Tilleggsfôr med rundballer/silo inne kan med fordel ha et moderat proteininnhold og moderat/høgt innhold av fiber. Slik sett kan nok årets 1. slått i området her passe godt, da mange fikk en sein slått p.g.a. det dårlige været. Mange fôrer mer inn enn det som er vanlig dette året, da mye regn fører til opptråkkede beiter. Det skulle derfor ligge til rette for å kunne få til en fôrrasjon med nok fiber, noe som ofte er vanskelig i en beitesituasjon. Dette har nok i alle fall tidligere år vært en medvirkende årsak til høge ureaverdier, når spruten står ut bak er ikke utnytting av næringsstoffene (inkludert proteinet) på noen måte optimal.

 

Mange opplever for høge ureaverdier selv om de bruker et kraftfôr med lågt proteininnhold, hva gjør man så?

 Sjekk energitilførselen generelt. Får dyra nok kraftfôr i forhold til grovfôropptaket? Dårlig vær og til dels noe vanskelige beiteforhold kan gi et tildels betydelig nedsatt fôropptak. Lettest å følge med på dette om en gir rundballer/silo som tilleggsfôr og kan følge med på hvilke mengder som går med av dette.

Sjekk om den høge ureaverdien kan skyldes at vommikrobene får tilført for lite lettløselige karbohydrater til å utnytte proteinet i fôret. Sukkerinnholdet i graset har vel stort sett lagt på et labert nivå med det været vi har hatt i sommer. Gir du en kraftfôrtype som gir nok (men ikke for mye) stivelse til vommikrobene? Det kan være aktuelt å skifte til et kraftfôrslag som gir mer stivelse til vommikrobene eller å gi en  grunnrasjon av bygg til alle kyr i tillegg til det kraftfôrslaget man allerede gir. Bygg vil i tillegg bidra med en låg PBV verdi i seg selv.

Er avføringen for laus og du ikke har mulighet til å justere dette med annet tilleggsfôr, er det et alternativ å gi tilskudd av betfiber/roesuper eller lignende. I tillegg til å ha en positiv innvirkning på vommiljøet har dette fôrmidlet også et lågt innhold av PBV.

Aktuelt å skifte til et kraftfôr med enda lågere PBV? Hvis den høge ureaen skyldes svært høge PBV verdier i graset, kan det være aktuelt å skifte til kraftfôr med enda lågere PBV. Urea Respons fra Felleskjøpet er et eksempel på en slik type kraftfôr.

august 5, 2011 at 6:23 am Legg igjen en kommentar

Sett mål for kalveoppdrettet

Av Ingvild

Noen momenter fra Workshop om Kalv-Kalvefôring på Husdyrforsøksmøtet 2011

En stor bolk på Husdyrforsøksmøtet 2011 (HFM) var avsatt til workshop om kalv –melkefôring. Utgangspunktet for workshoppen var en ny utredning om melkefôring på kalv, utarbeidet av ei prosjektgruppe satt sammen av forskere og rådgivere fra HiNT, IHA/UMB, TINE og Nortura. De har hatt som mål å komme fram til et felles grunnlag for rådgivingen på kalv. Prosjektgruppa hadde tre innlegg på workshopen der de fokuserte på kalvehelse, og energi- og proteinbehov hos kalv, og presentasjon av generelle fôrplaner for kalv. Stine Gulliksen (Helsetjenesten for storfe/TINE), Hanne Hansen (HINT), og Øystein Havrevold (Nortura) fra prosjektgruppa stilte til paneldebatt sammen med Marthe Engesland fra Felleskjøpet Fôrutvikling.

Engasjement fra salen med representanter fra både forskning, næring og rådgiving viste et bredt bilde av hvordan man lykkes med kalveoppdrettet i praksis, og at det fortsatt er behov for mer kunnskap, blant annet om vurdering av proteinkvalitet i melkefôrmidler og kraftfôr til kalv. 

Prosjektgruppa oppfordret til å sette mål for kalveoppdrettet. Skal kvigekalven bli ei god og robust førstekalvsku må det settes mål for tilveksten alt i kalveperioden. Hvordan målet nås må diskuteres og tilpasses den enkelte gården, f.eks ved valget mellom helmelk og melkeerstatninger som det er skrevet om tidligere på TTF- bloggen.

Betydningen av nok råmelk med god kvalitet kan ikke gjentas ofte nok. Panelet viste til to norske prosjekter (Beitstad-prosjektet og Kalvehelseprosjektet) som viser at det er et stort forbedringspotensiale med hensyn til immunstatus hos kalver i norske besetninger ved at en stor andel av kalvene hadde for lavt innhold av IgG i   blodserum. De oppfordrer til å overvåking av immunstatus hos kalv i alle besetninger.

Refraktometer. Bilde fra Helsetjenesten for storfe.

Refraktometer måler totalmengde protein i prøven, som hos ukesgamle kalver samsvarer godt med innhold av IgG i serum, og er et aktuelt verktøy i overvåking av immunstatus hos spekalv.

Kolostrometer. Bilde fra Go’kalven (Helsetjenesten for storfe) 
 
Kolostrometer er et enkelt verktøy som alle kan bruke for å få en indikasjon på råmelkskvalitet.
 

Prosjektgruppa understrekte at råmelka er den viktigste enkeltfaktoren for kalvens helse og livskraft. Det ble også pekt på studier som viser sammenheng mellom kalvens helse og tilvekst, og fruktbarhet, mastitt og melkeproduksjon i første laktasjon. Det er imidlertid ikke gjort mye forskning på dette området enda.

Martha Engesland viste i sin masteroppgave ved UMB våren 2010 gjennom Meta – analyse av uavhengige forsøk at intensiv fôring i spekalvperioden har effekt på daglig tilvekst før avvenning og melkeytelse første laktasjon.  Hun konkluderte i sitt innlegg på HFM blant annet med at det kan være grunn til å utvide horisonten på begrepet ”kritisk periode.”

Det ble også satt i gang et større prosjekt i Norge i 2010 der målet er å finne ut mer om hvordan kvigekalvens helse og strategier for tilvekst i ulike perioder av oppdrettet påvirker produksjonsresultater senere i livet.

Mange er flinke til å sette mål for ungdyra og følge opp med tilvekstmålinger. Konklusjon fra kalve – workshopen på HFM må bli at det er like viktig å sette mål for kalveoppdrettet. Bruk målbandet helt fra kalvestadiet, og lag rutine på å vurdere tilvekst og helse opp i mot målet. 

Normer til kalv (Hansen m.fl., Husdyrforsøksmøtet, 2011)

Hansen m.fl., Husdyrforsøksmøtet 2011

februar 23, 2011 at 10:26 pm 4 kommentarer

Er det riktig å bruke ”toppkraftfôrene” og er de gode nok?

Av Noralv

Vi er alle enige i at vomma er selve motoren i kua. Omkring 70 % av energien og proteinet som kua har disponibelt til vedlikehold og produksjon stammer fra vomnedbrutte næringsstoffer. For å få vomma til å fungere er det behov for ulike næringstoffer. Proteiner som hovedsakelig er ”byggesteiner” samt karbohydrater som energikilder.

I ulike fagblader og tidsskrifter så nevnes oftest de protein- og energirike blandingene. Men er disse gode nok for å utnytte vomma?

Etter min mening er det få av dere som skal bruke disse blandingene. Jeg velger videre i innlegget å fokusere på det som er svært sentralt for å få vomma til å fungere. Foruten at det stilles krav til et gitt innhold av fiber (NDF) for å ha god vommotorikk er det viktig å tilføre nok stivelse. Stivelse er en svært viktig energikilde for mikrobepopulasjonen. Ulike råvarer har som de fleste kjenner til ulike egenskaper. Dette ble beskrevet av Anita Stevnebø i et blogginnlegg i fjor. I kraftfôr der det benyttes durra og mais har en mye av det en kaller resistent. I for eksempel hvete, havre og bygg vil ca 90 % av stivelsen bli brutt ned i vom.

Store mengder med stivelse (mye kraftfôr), hurtig nedbryting og få tildelinger kan gi kritisk lav pH og en lav fiberfordøyelighet (NDF) og økt risiko for bl.a. vomacidose (sur vom), ketose og klauvproblemer.

Men er det optimalt å ha kraftfôr med høyt innhold av råvarer som mais og/eller durra når en snakker om kraftfôrmengder under 14 kg?

Min påstand er at dette som oftest er dårlig utnyttelse av vomma. Det tilføres for lite lett nedbrytbar stivelse. Dette resulterer i at mye av tilgjengelige ”byggesteiner” går til spille. Det vil gi en lavere mikrobiel effektivitet og lavere mengde AAT disponibelt for melkeproduksjon.

I TINE Optifôr har vi mulighet til å se på flere ”ledd” av næringsstoffomsetning i kua. Effektiv nedbrytingsgrad stivelse (hvor stor andel som blir brutt ned i vomma. Uttrykt i prosent), og total mengde tilført stivelse (gram pr. dag) er to av disse. Flere av oss rådgivere i Topp Team Fôring bruker disse og flere andre parametre i tillegg til ”standardene” i optimering av rasjonene. I et regneeksempel, optimert for ca 40 kg EKM, hvor en bruker 11 kg tørrstoffopptak av ”toppkraftfôrene” og med 12,7 kg tørrstoffopptak av surfôr (NEL20 og PBV20 er henholdsvis 6,30 og 45) finner en stor variasjon både mellom og innen leverandør. Effektiv nedbrytingsgrad av stivelse varierer fra ca 72 prosent til 87 prosent. Mengde tilført stivelse varierer fra ca 3 500 gram pr. dag til 4 300 gram pr. dag. Optimeringsresultatene er presentert i tabell 1.

Tabell 1: Stivelsesopptak (gram pr. dag), effektiv nedbrytingsgrad stivelse (prosent) og vombelastning. Optimert med 11 kg tørrstoff kraftfôr og 12,7 kg TS av surfôr. Det er sammenlignet to ulike produksjonssteder innen leverandør

Jeg mener det er alt for stort fokus på å bruke importerte råvarer! Selv ser jeg at flere av de melkeprodusentene jeg følger opp, lykkes ved å bruke de ”billigste” sortene, de som ligger i mellomsjiktet eller en kombinasjon av bunn- og toppsortiment. Det skal mye til for å få for stor vombelastning. Jeg er bekymret for at den kan bli for lav hos en del av dere. Spesielt langt ute i laktasjonen og ved lave kraftfôrmengder. Det er viktig å se på råvaresammensetning av kraftfôret. Det er da mulig å ”simulere” hvor gode disse vil være. Det forklarer nok hvorfor noen kraftfôr gir bedre respons enn andre. Det er mange måter å få kraftfôrseddelen til å vise ønsket AAT, PBV og FEm, men hva er mest gunstig?

januar 11, 2011 at 12:46 pm 13 kommentarer

Grovfôrkvalitet 2010

Av Arnt Johan

Gjennomsnittsverdier fra årets surfôranalyser viser generelt en økning for både protein og energi, selv om variasjonen selvfølgelig er stor.

Grunnlaget for tabellene under er surfôr som er høstet i sesongen 2010 og analysert til og med november. Tallene i parentes er tilsvarende tall fra 2009. Totalt er det analysert like mange 1.slåtts prøver i 2010 som i 2009, mens det for 2. slått har vært en økning på 330 prøver. Gjennomsnittlig innhold av råprotein har økt i alle regioner. Innholdet av NDF har gått ned i alle regioner, og når innholdet av ufordøyelig fiber (iNDF) også har gått ned så fører det til en økning i energiverdi (NEl20). Dette gjelder for både for 1. og 2. slått.

Tabell 1. Antall prøver og gjennomsnittlig næringsverdi fra 1. slått

*NDF - fiber, **iNDF – ufordøyelig fiber, ***NEl20 – energiverdi i megajoue

Tabell 2 er antall og gjennomsnittstall fra 2.slått, men også prøver fra 3. og 4. slått inngår her.

Tabell 2. Antall prøver og gjennomsnittlig næringsverdi fra 2., 3. og 4. slått

*NDF - fiber, **iNDF – ufordøyelig fiber, ***NEl20 – energiverdi i megajoue

desember 21, 2010 at 8:54 pm 2 kommentarer

Følg med på urea i tankmjølka

Av Ingunn

Urea i mjølk gikk ned i gjennomsnittsverdi frå 5,7 i 2007 til 5,1 i 2009 (leverandørmjølk). TINE anbefalar at urea både i tankprøver og kukontrollprøver bør ligge mellom 3 og 6 mmol/l. Gjennomsnittsverdien ligg dermed godt innanfor anbefalt nivå, men med ein viss skjevheit i fordelinga. Figuren under viser korleis prøver av tankmjølk frå 2009 fordeler seg på ulike ureanivå. Der ser vi at det er ca 20% av prøvene som ligg over 6 mmol/l, medan berre 2,5% av prøvene ligg under 3. Det kostar pengar å sløse med proteinet, dessutan skal ein tenke miljø i desse tider. Derfor er det viktig å holde ureanivået nede på eit akseptabelt nivå. Det har vore mykje diskusjon om kor uheldig det er å komme over 6 mmol/l med tanke på redusert fruktbarheit. I litteraturen så er det registrert problem med fruktbarheit når urea kjem opp på ca. 7 mmol/l. Vi i TINE skulle ha kontrollert og revurdert anbefalte ureaverdiar på norske data, men dette er ein stor jobb og foreløpig forheld vi oss til vårt gamle anbefalte nivå (3-6 mmol).

Urea er først og fremst eit mål på utnyttelsen av protein, men den er i sterk grad påverka av energiforsyninga. Eg vil ikkje gå meir inn på teorien rundt urea i dette innlegget, men gi ei kort anbefaling om korleis ureaverdiane kan tolkast og justerast for å komme innanfor normal-området. For dei som er interessert så finst det mykje stoff om urea på nettet (søk t.d. i Google). Innholdet i den gamle ureabrosjyra finn du her. Ein skal også vere obs på at det er ein del forhold som vil ha betydning for tolking av urea i tankmjølk, t.d. om det er konsentrert eller spredd kalving og fôringsrutiner. Er det spredd kalving vil enkeltkyr kunne avvike mykje frå ei tankanalyse, men ei tankprøve vil gi nyttig informasjon om fôrrasjonen generelt er balansert når kurne får det same fôret.

Låge urea-verdiar

Lågare enn 3 mmol/l tyder på at kyrne har underskot på protein, men det kan også vere generell svak fôring. Viss kyrne mjølkar bra, protein % er god, og det elles ikkje er problem med helse og fruktbarheit, indikerar låge urea-verdiar at det er bra synkronisering mellom energi og protein, og at utnyttelsen av proteinet i rasjonen er god. Det er då ikkje nødvendig å endre på dette. Er nemnte faktorar ikkje gode bør ein auke PBV, og eventuelt vurdere å auke fôrnivået.

Høge urea-verdiar

Høgare enn 6 tyder på at proteinet vert dårleg utnytta. Det kan som skuldast fleire forhold som både overfôring med protein, underfôring på energi eller begge deler.

  • Viss kyrne mjølkar bra og protein % er bra men urea er høg (<6 mmol/l) indikerar dette at det er muligheit for å spare pengar og redusere N-tap, og mulig å oppnå ein helse/fruktbarheitsgevinst ved å redusere urea-nivået. Redusere den totale proteinforsyninga, med særleg vekt på PBV. Pass på at AAT-forsyninga er dekt. Slike endringar bør gjerast forsiktig, og ein bør følgje godt med på avdråtten, protein % og ureanivået. I fôringssituasjonar med høgt fôrnivå og gjerne god grovfôrkvalitet med relativt lågt fiber (NDF) innhald, kan det vere aktuelt å gi betefiber (roesnitter). Betefiber inneheld mindre protein og mykje celleveggstoff som blir langsomt brote ned i vomma, og har dermed positiv virkning på vom-miljøet. Samtidig har betefiber høg fordøyelegheit og derfor relativt høg fôrverdi. Det kan også vere aktuelt med betefiber som tilskudd til høgtytande kyr på godt beite med lite fiber (NDF lågare enn 42-45%).  
  • Viss kyrne ikkje mjølkar bra og protein % eventuelt er låg, tyder dette på at det er for mykje nedbrytbart protein i fôret og at vom-mikrobane ikkje er istand til å utnytte det. Vurder å redusere PBV. I slike tilfelle kan det vere nødvendig å gi meir raskt nedbrytbare karbohydrat, evt. auke mengda av ikkje-nedbrytbart protein i fôret eller begge deler. Meir raskt nedbrytbare karbohydrat får ein då lettast ved å auke kraftfôrmengda. Mykje NH3 i vomma gir ein høg omdanning til urea, og dette er ein er ein energikrevande prosess og vil derfor forsterke ein eventuell situasjon med energimangel.

Ein skal vere obs på at urea-verdiane kan ligge innanfor normal-området, men at ein likevel har underskot på næringsstoff, problem med protein%, fruktbarheit, osv. Det er derfor viktig å ta fôranalyser og bruke TINE Optifôr for å balansere fôringa på ein best muleg måte.

august 20, 2010 at 9:25 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Arkiv