Nytt kvoteår – hva nå ?

Av Lars Terje

Andre halvår 2012 og så langt i 2013 har vi hatt en betydelig økning i middel dagsavdrått i KK. Det ser ut til at denne avdråttsøkningen kommer som et resultat av økt bruk av kraftfôr. Dårlig grovfôrkvalitet, for lite grovfôr samt ekstra kvote er naturlige årsaker til at mange har valgt å bruke mer kraftfôr i denne perioden. Men hva gjør vi fra 1. mars 2013? (nytt kvoteår).

Hvis jeg tar ei gjennomsnittlig 2. kalvs ku som mjølker 7500 kg, så vil den ha behov for 7,1 kg kraftfôr (Energi 80, ut fra Tine Optifôr) og 41,4 kg med surfôr (006-0462) pr dagi gjennomsnitt. Hvis jeg har brukt kraftfôr for å holde mjølkemengden oppe, og kanskje ligger 1 kg over norm på kraftfôr (8,1 kg) så vil ikke grovfôropptaket bli mer enn 38,4 kg med surfôr pr dag. Overforbruket av kraftfôr vil med andre ord fortrenge grovfôr. Dvs en differanse på 3 kg surfôr pr dag. I 305 dager blir det 915 kg surfôr. Dvsca en rundball med 28% tørrstoff. Hvis man har for mye grovfôr bør man med andre ord søke å tilpasse mengden kraftfôr slik at man får utnyttet dyras kapasitet til å ete grovfôr, og ikke ender opp med et overskudd av surfôr/rundballer til sommeren.

Når energitilførselen er god (over norm) så er det også sannsynlig at man får en økning i proteinprosent. Fettprosenten derimot har en tendens til å bli lavere hvis energioverskuddet kommer fra økt kraftfôrandel. Hvis andelen grovfôr i rasjonen er høg vil ofte fettprosenten være høg, mens når grovfôrandelen er låg, vil fettprosenten bli låg. I starten på et nytt kvoteår er det vel derfor ingen grunn til å overfôre med kraftfôr når fettbetalinga er såpass stor. Overfôring med kraftfôr vil også øke risikoen for feite dyr.

Sammen med fôringsrådgiveren kan man få registrert grovfôropptaket, og sjekket dette mot forbruket av kraftfôr. Å veie litt fôr, er nyttig og interessant også for å få et innblikk i hvor godt management man har med tanke på tildeling av grovfôr. Hvor nær beregningene i Tine optifôr er man. Hvor godt utnytter man dyras potensiale til å ete grovfôr. Mange har blitt forundret når de har sett hvor mye dyra kan ete.

Effektivitetskontrollen beregner grovfôropptak baklengs. Alt som ikke er kraftfôr eller andre innkjøpte fôrmidler, det er grovfôr. De besetningene med det lågeste grovfôropptaket ligger rundt 6 Fem mens de besetningene med det høgeste grovfôropptaket ligger rundt 12 Fem. Dobbelt så høgt!

Hvor høgt grovfôropptak har du?

Bruker du unødvendig mye kraftfôr?

Utnytter du dyras kapasitet til å ete grovfôr?

Har du unødvendig låg fettprosent?

Alle disse spørsmåla er det mulig å finne svar på. Det er bare å kontakte fôringsrådgiveren!

Nytt målebånd

Av Lars Terje

I vinter ble et nytt målebånd for storfe lansert av Tine og Geno. Bakgrunnen for det nye målebåndet var at det kom tilbakemeldinger om at de gamle båndene ikke alltid gav tilfredstillende resultat. I 2010 ble kvigebrosjyra lansert for å få økt fokus på et vellykket kvigeoppdrett som grunnlag for robuste gode mjølkekyr. Noen av de som målte kukalver og kviger erfarte at målinger med det gamle We-Bo-målebåndet ikke stemte så godt med faktiske levendevekter.  Derfor ble det målt hodyr ved UMB, som altså resulterte i litt justert omregning fra centimeter til kilo i 2.utgave av kvigebrosjyra.  Og videre at Tine og Geno fikk laget nye måleband.  I kjølvannet har det naturligvis kommet spørsmål om hvor godt det nye målebåndet er. I figuren under er sammenhengen mellom målt vekt og veid vekt vist. Stigningstallet er 1,00 og R² er praktisk talt 0,99. Dette indikerer en meget god sammenheng. Det ligger ca 1000 målinger bak denne figuren.

Når skal jeg måle?

Akkurat nå er det et meget gunstig tidspunkt for å måle. Før beiteslipp. Hvis man da tar igjen de samme dyra til høsten får man en meget god indikator på hvor gode beiter man har og om man evt har parasittproblemer. I figuren under ser man et eksempel på en besetning som har hatt lavere tilvekst på beite enn planlagt. Dette må da i neste runde kompenseres med sterkere fôring for å oppnå rett vekt ved inseminering og seinere kalving, hvis målet om vekt ved kalving står ved lag. De som finner ut at de har bedre tilvekst enn planlagt i perioder av oppdrettet har selvsagt muligheten til å spare kostnader for eksempel mindre kraftfôr. Figuren er hentet fra Tine produksjonskontroll kjøtt.  Andre gunstige tidspunkt å måle på er når man slutter mjølkefôringa av kalvene, og ved inseminering og kalving.

Vatn til okser

Av Lars Terje

Vatn er det billigste fôrmiddelet vi har. Derfor er det ingen grunn til å spare på det. Vatn inngår praktisk talt i alle kroppens celler, og er viktig for alle prosessene i kroppen, så som temperaturregulering, vekst, reproduksjon, mjølkeproduksjon osv osv.

 Vannbehovet til drøvtyggere definerer vi som vatn i fôrmidlene + frivillig inntak av vatn. Restriksjoner i vanntilgang, gir reduksjon i fôropptak og dermed lavere produksjon.  I buskapen som vises nedenfor (TINE Produksjonskontroll kjøtt) er det mistanke om at de eldre oksene har litt dårlig tilgang på vatn.

 

  I valgforsøk er det vist at det er størst inntak av vatn når dyra får drikke av åpne drikkekar. I tradisjonelle oksebinger med spaltegulv opplever de fleste det som upraktisk med drikkekar. Drikkekar får mye juling og er ofte fulle av møkk. Mange velger derfor drikkenipler. Det finnes ulike typer og størrelser av nipler som egner seg til ulike dyregrupper. Til okser over 400 kg er det ikke krav om mer enn en nippel før man passerer 8 okser. Det forutsetter at nippelen er fritthengende. Hvis den ikke er fritthengende så er det krav om to nipler fra 5-6 dyr i bingen. På bildet henger nippelen langt fremme i bingen for å unngå vannsøl der de ligger mest. Bildet viser også at når oksene eter så har ingen tilgang på drikkenippelen. Spørsmålet her er om den er fritthengende? Drikkenippelen skal også være montert slik at den har en vinkel på 15°, og ca 100 mm høgere enn mankehøgden på oksene. På bildet ser vi at den henger for mye rett ned og for lavt. Drikkenipler til ungdyr bør ha en minste kapasitet på 2-4 liter pr minutt. Det anbefales at dette kontrolleres av og til.

Mengden vatn oksene trenger er oppgitt til 3-5 liter pr kg tørrstoffopptak. Dette inkluderer altså den fuktigheta som finnes i fôret. Hvis de får mye fuktig silo eller gras/beite vil vannbehovet være lavt sammenlignet med hvis de får mye kraftfôr og fortørket surfôr eller annet tørt fôr. Som praktikere er vi stort sett interessert i hvor mye vatn de trenger i tillegg til det de får gjennom fôret. Figuren under viser vannbehovet i tillegg til det vatnet som finnes i fôret i rasjoner med lave/moderate kraftfôrmengder. Det er her regnet med 5 liter pr kg tørrstoff.

Slaktevekt og fett

Av Lars Terje

En rådgiver stiller spørsmålet om de kraftfôrslaga vi har tilgjengelige pr i dag er gode nok, særlig da med tanke på proteinkvaliteten i blandingene. Bakgrunnen for spørsmålet er at i følge rådgiveren har gjennomsnittlig slaktevekt i Nortura økt med 26 kg de siste 15 åra,  og alt er fett.

Hva har skjedd de seinere åra?

I 2000 var gjennomsnittsavdråtten i Kukontrollen 6094 kg, med 3,20 i proteinprosent og 4,15 i fettprosent. I 2009 var avdråtten økt til 7057 kg og fettprosenten har økt til 4,22% og proteinprosenten til 3,39%. Slaktevekta for ung ku + ku var i 2004 247 kg mens den i 2009 var økt til 268 kg. Altså en økning på 21 kg de siste 5 år. I 2004 var 15% av slakta fra ku og ung ku klassifisert i fettklasse 4 og 5. I 2009 var fortsatt 15% av slakta i disse to fettgruppene.

Økningen i kg mjølk er 963 kg. Økningen i EKM er noe større, siden også  tørrstoffet i mjølka også har økt. I samme periode har antallet fôrenheter kraftfôr økt fra 1694 til 2052 Fem pr årsku. Kraftfôrprosenten har fra 2000 til 2009 økt fra 36,4 til 40,1%. Dvs at andelen av kraftfôr i rasjonen til kyrne har økt. Det vil si at det meste av økningen i mjølkemengde har skjedd på tilført kraftfôr. Økningen i antall Fem grovfôr er bare 104 Fem i samme periode.

I tillegg har sannsynligvis bøndene endret utrangeringsstrategi. Fjøsene er fullere, kvotene er større. Det gjør at mange har kyrne lenger utover i laktasjonen før de blir slaktet. Noe som også sannsynligvis medfører at mange dyr også er noe tyngre og kanskje også noe feitere enn de har vært tidligere, selv om statistikken fra kukontrollen ikke viser dette. Der er andelen overfeite kyr konstant på 15% de siste 5 år.

Rådgiveren viser til Nortura sin statistikk. Den inkluderer også kjøttfe. Antall mjølkekyr har i denne perioden gått nedover mens antallet ammekyr har økt. Det medfører at også andelen av kjøttfe i Nortura sin statistikk for ku og ung ku øker. Jeg vil anta at kjøttfekyrne som slaktes i gjennomsnitt er feitere enn mjølkekyrne som slaktes.

Min konklusjon er at proteinet i de kraftfôrblandingene vi har i dag er godt nok.

Økningen i slaktevekt og fettmengde på kyrne skyldes:

• Sterkere fôring, mer bruk av kraftfôr
• Endret utrangeringsstrategi hos mjølkeprodusentene
• Økt andel kjøttfe i Nortura sin statistikk

Mye krever mer!

Av Lars Terje

Alle besetninger har ikke et mål om høg avdrått, men alle som investerer i ny driftsbygning og/eller har kjøpt kvote, har stort sett et mål om å øke avdråtten til et høgere nivå. Særlig gjelder dette besetninger som kommer over 50 mjølkende dyr.

Therese Johaug (Aftenposten.no)

Å produsere 7000 kg på ei NRF-ku kan kanskje sammenlignes med å gjennomføre Birken. Det er noe som alle som har hatt ski på beina tidligere og er i vanlig fysisk form klarer. Skal man opp på 8500 kg er det å sammenligne med å klare merket i Birken. Da kreves det både trening og kosthold. Skal man over 10 000 kg så er det å sammenligne med å gå for seier i Birken. Trening over mange år, riktig utstyr og riktig kosthold er avgjørende for om det er mulig med seier. Med andre ord så er, det å fôre ei høgtytende mjølkeku  er som å fôre en toppidrettsutøver. Jeg tviler på at Therese Johaug sluntrer unna med kostholdet.

Øker man fra 7000 kg til 10000 kg på en eldre ku, øker energibehovet med 23% ca en måned etter kalving. Hvis dette ikke dekkes opp går det ut over kuas fruktbarhet men også proteinprosenten og produksjonen resten av laktasjonen. Med det resultat at man ikke når målet om økt avdrått. Behovet for AAT øker fra 1900 g/dag til 2500 g/dag. Mengden AAT fra mikrobeprotein øker pga økt effektivitet i mikrobeproteinsyntesen, men det som også skjer er at mengden AAT fra bypassprotein øker. Da må vi også stille strengere krav til kvaliteten på dette proteinet, som i stor grad kommer fra kraftfôret. Det vi også ser er at når vi planlegger med økt avdrått så får vi også mindre sikkerhetsmarginer. Pga at sikkerhetsmarginene blir mindre, blir det også viktigere å være sikker på at man tilfører nok vitaminer, mineraler og salt. Og sist men ikke minst så er tilførselen av vatn viktig. Det gjelder selvsagt både kvalitet, temperatur og mengde. NORFOR slik vi har det tilgjengelig i TINE Optifôr hjelper oss å holde rede på disse faktorene.

Når man har som mål å øke avdråtten er det viktig å vite hva innsatsfaktorene er verdt. Grovfôrprøver er i denne sammenheng viktige. Grovfôret er gårdens største og viktigste innsatsfaktor. Det blir ofte en diskusjon om hvor mange fôrprøver man må ha. Svaret er alltid at det er bedre å vite verdien av noe enn å gjette på alt. Jo flere prøver jo sikrere er vi på kvaliteten av grovfôret. Jo sikrere man er på grovfôrkvaliteten jo mindre sikkerhetsmarginer kan man tillate seg. En fôrrasjon med mindre sikkerhetsmarginer blir også en billigere fôrrasjon. Grovfôrprøvene kan på den måten være raskt inntjent.

Et uttrykk er ”Shit in, shit out!”. Jeg bruker å si ”Nothing in, nothing out!” Eller sagt på en annen måte ”More in, more out!”  Hvordan klarer man så å få kyrne til å ete mer?

Teknikkene er kjente for de fleste.

• Kraftfôr flere mange ganger pr dag for å holde en så stabil pH i vom som mulig.
• Rikelig med grovfôr på forbrettet hele døgnet.
• Grovfôr med god hygienisk kvalitet og lavt innhold av gjæringsprodukter
• Grovfôr høsta til riktig tid
• Ferskt fôr på fôrbrettet flere ganger pr dag ser også ut til å piffe opp appetitten
• Velge et kraftfôr som er bedre tilpasset høg avdrått

Men likevel ser vi at ikke alle klarer dette. Hvorfor? Jeg har i mange sammenhenger stilt spørsmålet: Hva er suksesskriteriene for å oppnå høg avdrått? Hva slags svar får jeg?

• Høste grovfôret til riktig tid
• Bruke nok ensileringsmiddel
• Ikke spare på kraftfôret (hvertfall ikke sette tak på kraftfôret)
• Sørge for god kvalitet på enga, med høgt innslag av de ønska grasartene
• Gode fôringsrutiner, samt gode rutiner på alle andre ting.

 Mao så er rådene og kunnskapen svært sammenfallende med bondens egen opplevelse av årsaken til at han lykkes.

Fôringa er den enkeltfaktoren som har størst betydning for resultatet, både mengde, kvalitet og økonomi. Men vi skal heller ikke glemme avl. Under er det vist gjennomsnittlig indekser for to naboer med jevnstore kvoter. Den ene er og har vært mer avlsinteressert enn den andre. Vedkommende har en gjennomsnittlig indeks for mjølkeevne på 113 mens den andre har bare 97. Det skiller ca 2000 liter i årsavdrått på disse to besetningene i 2009. De produserer om lag samme mjølkemengde på et svært forskjellig dyretall. Hele forskjellen i mjølkemengde pr ku  kan nok ikke tilskrives bare avl. Det er også forskjeller i bevissthet rundt fôring, og fôrkvalitet.

Til slutt har jeg lyst til å utfordre leserne av bloggen.

• Hva mener dere er suksesskriteriene deres?
• Hvorfor har dere lykkes?
• Eller kanskje dere heller vil svare på hvorfor andre ikke lykkes?