Grovfôrmangel – kan vi erstatte grovfôr med kraftfôr?

Av Ingvild

Ved grovfôrmangel vil det for de fleste være aktuelt å gå inn med mer kraftfôr for å erstatte noe av grovfôret. Fiberrike kraftfôrsorter kan til en viss grad erstatte grovfôr. – Men hvordan fungerer det i praksis? Vi vil gjerne høre erfaringer fra dere som har vært i denne situasjonen og hvordan dere lyktes med høye kraftfôrmengder i praksis.
De fiberrike kraftfôrsortene som er ment brukt som eneste kraftfôr har stort sett lavere energiinnhold enn de vanlige kraftfôrsortene. Dette betyr at man må opp i kraftfôrmengde. Et eksempel fra Optifôr:
I eksemplet er det brukt surfôrkvalitet som tilsvarer at graset var slått rundt skyting og fortørka til 28 % tørrstoff. I en normal fôringssituasjon hvor vi ønsker å maksimere grovfôropptaket må kraftfôrmengden i eksemplet økes med 1,5 kg ved overgang fra en kraftfôrsort beregnet for middels til høy ytelse til en fiberrik kraftfôrsort. Når appetittfôringsprosent på grovfôr settes ned til 75% i Optifôr vil kraftfôr inngå i større mengde for å fylle opptakskapasiteten til kua slik at grovfôr spares, og for den samme kua må kraftfôrmengden opp 2 kg ved overgang fra vanlig kraftfôr til en fiberrik kraftfôrsort. Dersom alle kyrne fikk samme mengde grovfôr ville kraftfôrbehovet sett annerledes ut, så her har vi gått ut fra at kyrne eter en kombinasjon av tildelt kraftfôr og grovfôr til de har fylt opptakskapasiteten sin.
Erfaringsmessig kan det ved normal grovfôrtilgang gis inntil 12-13 kg kraftfôr per dag, selv om det bare fordeles på 4 tildelinger. Når det derimot er grovfôrmangel og kraftfôrmengdene må opp, må kraftfôret fordeles over flere tildelinger. Her er det ulike erfaringer, noen gir tilbakemelding om at de synes kua blir for laus i magen hvis de gir mer enn 2,5 kg per tildeling. Noen har mulighet til å gi grovfôr oftere, og da vil erfaringa kanskje være at kyrne tåler litt større porsjoner. Vi har sagt aldri over 3 kg kraftfôr – hva er din erfaring?
For kua som melker 35 kg i eksemplet kunne det vært en mulighet i båsfjøs å sørge for at denne fikk tilgang på et par –tre kilo mer grovfôr enn de andre slik at vi kom ned på f.eks 16,5 kg kraftfôr. Et alternativ kunne også vært å erstatte noe av kraftfôret med en mer energirik kraftfôrsort.
Del dine erfaringer med andre som kan trenge det nå; hvordan fôrer du for å drøye grovfôret? Hvilke erfaringer har du gjort deg med fiberrikt kraftfôr; hva må til for å lykkes?

Har du nok grovfôr?

Av Jon Kristian

Det har vært en vanskelig grovfôrsommer flere plasser i landet i år. Dette kan for mange igjen føre til utfordringer utover vinteren og våren. Mange har nok mindre grovfôr enn de har vært vant med fra tidligere år, og mange går også og lurer på om de har nok grovfôr fram til beiteslipp. Dersom man har lite grovfôr er det viktig å sette i gang tiltak tidlig. Jo tidligere man får oversikt over situasjonen, jo bedre kan man planlegge for å unngå potensielt negative konsekvenser av lite grovfôr.

 TINE Fôrdisponering er et verktøy som hjelper deg med nettopp dette. I TINE Fôrdisponering legger man inn en rekke data, bl.a. hvor lang planperioden skal være, alder og vekt på okser/kastrater ved slakting, innkalvingsalder og -vekt på kviger, antatt melkeytelse og vekt på kyr, evt mellomkalvproduksjon og om der er andre grovfôretere som sau eller hest på gården. Deretter legger man inn opplysninger om fôret. Her er det viktig at man vet mest mulig om fôret, så fôranalyser er en forutsetning for at beregningene skal bli mest mulig korrekte.  Nedenfor er et eksempel der man har regnet på fôrmengden i 3 tårnsiloer og rundballer.

Videre importerer man buskapsdata fra Kukontrollen. En korrekt og oppdatert Kukontroll er viktig for en god beregning. Der det er dyr som er registrert drektige vil disse «kalve automatisk» i programmet dersom de skal gjøre det i planperioden. Fordelingen av kvige- og oksekalver blir 50/50. Okser som i løpet av planperioden oppnår satt slaktealder går automatisk ut av beregningen og kviger som kalver blir automatisk melkekyr. Planlagte utrangeringer i planperioden må legges inn. Nå vet programmet hvor mange dyr det er hver dag i planperioden, og fôrforbruket beregnes ut fra dette.

Når man til slutt kjører beregningen vil man få en utskrift som vist under. I dette eksemplet ser vi at det er planlagt med 100 % appetittfôring, men at det i dette tilfellet mangler 12 % av grovfôret som trengs for å få dette til. Det er også beregnet at innkjøp av 75 rundballer av lik kvalitet som de bonden allerede har vil dekke dette behovet. Eventuelt kan man redusere tildelingen ut fra den mengden man har (dvs 88 % appetitt i dette tilfellet). Da kan man redusere grovfôropptaket i TINE OptiFôr tilsvarende, og finne ut om man kan erstatte deler av eller hele grovfôrmangelen med ulike typer kraftfôr, eller om man må/burde kjøpe grovfôr.

Når man har tatt en TINE Fôrdisponering anbefales det sterkt å ta minst en til i løpet av innefôringssesongen for å følge opp at fôrforbruket er som forventet. Jo større fôrmangel, jo viktigere er det å sjekke status jevnlig på restlageret.

Er du i tvil om du har nok fôr i vinter? Ta kontakt med din TINE-Rådgiver og be om en TINE Fôrdisponering! Dersom noen av leserne på bloggen har erfaringer med TINE Fôrdisponering, eller andre kommentarer, settes det pris på tilbakemeldinger her på bloggen!

Bildet viser antall fôrdager for de ulike dyregruppene i planperioden, grovfôrbehovet og hvor mye fôr som mangler. Dyrene blir «prioritert» i rekkefølgen melkekyr, kviger, okser og sauer. Videre ser man tildeling i FEm/dag til de ulike dyregruppene av eget og innkjøpt fôr. Forventa lager 1. januar og en selvalgt dato (her 1.februar) kommer også opp, samt svinnberegninger.

Høg avdrått og høgt grovfôropptak heng saman

Av Åse

Eg har drivi mykje med  TINE Effektivitetsanalyse i det siste. Da får vi blant anna rekna ut grovfôropptaket pr. ku og dag på ein svært god måte.  Programmet reknar ut sannsynleg totalt fôrbehov for alle kyrne, og trekker frå kraftfôret ut frå faktisk innkjøp, status-korreksjon og fordeling mellom kyr og ungdyr. Så blir sum grovfôr til kyrne delt med antal fôrdagar.  Sikrare måte å etterrekne grovfôropptaket på finst neppe. Men det er stor variasjon i tala, og på landsbasis har det auka frå 7,9 FEm / ku / dag i år 2000, til 8,4 FEm i middel i 2010.

Eg vart nysgjerrig på kva som evt. skiljer mjølkebruk med høgt grovfôropptak på kyrne frå dei med lågt grovôropptak. Tabellen viser nokre resultat basert på EK-tal frå heile landet ; riktignok i 2008.  Men eg tippar mønsteret er det same nå.

Grovfôr-opptak, FEm / ku / dag	Kg EKM / årsku	Liter levert / årsku	Brutto grovfôrpris, kr/ FEm	Kraftfôrkostnad, kr/liter levert mjølk	Mjølk – fôr, kr. / liter
< = 7,0	6831	6190	2,87	1,31	2,31
7,1 < = 7,5	6963	6213	2,75	1,18	2,40
7,6 < = 8,0	7094	6296	2,55	1,12	2,46
8,1 < = 8,5	7088	6249	2,44	1,07	2,54
8,6 < = 9,0	7293	6404	2,33	1,01	2,62
9,1 < = 9,5	7466	6531	2,37	0,97	2,68
9,6 < = 10,0	7757	6748	2,25	0,93	2,73
> = 10,1	7858	6704	2,08	0,87	2,86

Dess høgare grovfôropptak, dess høgare avdrått er det altså jevnt over i buskapane.  Og dei som får i kyrne mest grovfôr produserer også det billegaste grovfôret og har naturleg nok lågare kraftfôrkostnad pr. liter mjølk.  Dermed oppnår dei høgare ”Mjølk – fôr”. EK-tala tyda ikkje på at grovfôropptaket er annleis i småe enn i store buskapar.

 Så er spørsmålet om kva som er årsak og kva som er verknad her ?  Har dei med lågt grovfôropptak så lite grovfôr å ta av at dei like godt kan bruke meir kraftfôr heller enn å kjøpe inn ekstra grovfôr ?  Eller hadde det vore betre om kyrne åt meir grovfôr likevel, for da ville kanskje kvar ku mjølka meire ?  Og færre kyr for å fylle kvota ville spart mykje grovfôr….

Eller dreier ikkje dette seg om graden av tildelt appetittfôring, men om kvaliteten på grovfôret kanskje ? Utviklingsstadium i graset ved hausting og gjærings-kvaliteten i surfôret spelar opplagt også ei rolle på grovfôropptaket. Nå i desse slåttetider legg vi derfor i stor grad grunnlaget for kor mykje grovfôr kyrne vil eta i komande innefôringssesong.

Erfaringer med bruk av Tine Optifôr Ku

Av Ingvild

Mange forhold rundt bruk av fôrplanleggingsprogrammet er tatt opp andre steder i bloggen, og jeg har lyst til å ta opp noen av de praktiske erfaringer/forhold jeg har møtt på hos produsenter som bruker programmet.

I forhold til generelle fôrplaner gir Optifôr mulighet til å skreddersy en fôrplan til enkeltbesetninger og til enkeltdyr. For å utnytte denne muligheten bør forutsetningene i fôrplanen stemmer godt med virkeligheten. 

Hvor høyt er egentlig grovfôropptaket i min buskap?
Hvilken appetittfôringsprosent i Optifôr Ku tilsvarer grovfôropptaket i min buskap? To besetninger er ikke like, og i tillegg til forhold ved fôr og dyr som Optifôr tar hensyn til, spiller mange ”management” -faktorer inn på hvor mye grovfôr kyrne har tilgang på og i virkeligheten tar opp. En grov tommelfingerregel er at 100 % appetittfôring betyr 5-10 % rester på fôrbrettet. Kyrne skal altså ha mulighet til å vrake fôr, men rest-mengden kan være vanskelig å anslå på øyemål. Mange synes tvert om det virker som om kyrne eter mer grovfôr hvis de må ete tomt av og til, men er det virkelig sånn? En fôrkontroll over en eller flere dager vil gi et reelt svar på hvor mye grovfôr som faktisk tas opp i løpet av et døgn. Det vil være et godt utgangspunkt for å legge inn riktig appetittfôringsprosent i Optifôr. Forutsetter kjent tørrstoffinnhold i grovfôret.

Hvor store er egentlig kyrne mine? 
Standardvektene i Optifôr Ku er en beregning basert på gjennomsnittlig slaktevekt i Kukontrollen. Hvis det finnes slaktedata på minst 20 dyr innen et laktasjonsnummer i egen buskap vil dette være grunnlaget for hvilken vekt programmet foreslår der. Dette gir en indikasjon på hvor store dyr du har, men representerer ikke nødvendigvis de kyrne som står i fjøset og som det skal lages fôrplan for. Du har derfor mulighet til å endre både de generelle vektene og vekt på enkeltkyr. Husk å justere ned vekten på spesielt store kyr i programmet. Vurder også hvor mye av brystmålet som skyldes avvik fra holdpoeng 3, som jo er utgangspunktet for beregningene i Optifôr Ku.

Hvor mye melk har kua på prøvetakingsdagen?
Brunst, sykdom og andre forhold kan gjøre at enkelte kyr får store svingninger i melkemengde mellom veiinger uten at det er dette vi ønsker å fôre etter. Det kan være nødvendig å gå inn og justere melkemengden i slike tilfeller. En gårdbruker jeg snakket nylig med tente på ideen med strategifôring, men ønsker fortsatt å lage individuell fôrplan hver måned. Nå har hun lagret generelle fôrplaner etter laktasjonsuke for noen aktuelle avdråttsnivåer. Hun vil ha et sideblikk på disse planene når hun lager individuell fôrplan etter ny veiing. Sånn får hun et inntrykk av hvordan enkeltkyrne ligger an i forhold til forventa utvikling fram mot avsining. Melkemengde på de tre siste kontrollene sees også i skjermbilde ”dyr” og gjør det lett å oppdage avvikende melkemengder som kan skyldes spesielle forhold på veiedatoen.

Avstand ingen hindring for oppfølging
Kukontroll – medlem og rådgiver kan være pålogget medlemssiden til produsenten samtidig, og rådgiver kan også opprette ”nettmøte” mellom seg og produsent der begge ser samme skjermbilde. Dette gjør det enkelt for rådgiver og produsent å samarbeide om å lage gode kraftfôrlister.