Har du nok grovfôr?

desember 21, 2011 at 8:24 pm 2 kommentarer

Av Jon Kristian

Det har vært en vanskelig grovfôrsommer flere plasser i landet i år. Dette kan for mange igjen føre til utfordringer utover vinteren og våren. Mange har nok mindre grovfôr enn de har vært vant med fra tidligere år, og mange går også og lurer på om de har nok grovfôr fram til beiteslipp. Dersom man har lite grovfôr er det viktig å sette i gang tiltak tidlig. Jo tidligere man får oversikt over situasjonen, jo bedre kan man planlegge for å unngå potensielt negative konsekvenser av lite grovfôr.

 TINE Fôrdisponering er et verktøy som hjelper deg med nettopp dette. I TINE Fôrdisponering legger man inn en rekke data, bl.a. hvor lang planperioden skal være, alder og vekt på okser/kastrater ved slakting, innkalvingsalder og -vekt på kviger, antatt melkeytelse og vekt på kyr, evt mellomkalvproduksjon og om der er andre grovfôretere som sau eller hest på gården. Deretter legger man inn opplysninger om fôret. Her er det viktig at man vet mest mulig om fôret, så fôranalyser er en forutsetning for at beregningene skal bli mest mulig korrekte.  Nedenfor er et eksempel der man har regnet på fôrmengden i 3 tårnsiloer og rundballer.

Videre importerer man buskapsdata fra Kukontrollen. En korrekt og oppdatert Kukontroll er viktig for en god beregning. Der det er dyr som er registrert drektige vil disse «kalve automatisk» i programmet dersom de skal gjøre det i planperioden. Fordelingen av kvige- og oksekalver blir 50/50. Okser som i løpet av planperioden oppnår satt slaktealder går automatisk ut av beregningen og kviger som kalver blir automatisk melkekyr. Planlagte utrangeringer i planperioden må legges inn. Nå vet programmet hvor mange dyr det er hver dag i planperioden, og fôrforbruket beregnes ut fra dette.

Når man til slutt kjører beregningen vil man få en utskrift som vist under. I dette eksemplet ser vi at det er planlagt med 100 % appetittfôring, men at det i dette tilfellet mangler 12 % av grovfôret som trengs for å få dette til. Det er også beregnet at innkjøp av 75 rundballer av lik kvalitet som de bonden allerede har vil dekke dette behovet. Eventuelt kan man redusere tildelingen ut fra den mengden man har (dvs 88 % appetitt i dette tilfellet). Da kan man redusere grovfôropptaket i TINE OptiFôr tilsvarende, og finne ut om man kan erstatte deler av eller hele grovfôrmangelen med ulike typer kraftfôr, eller om man må/burde kjøpe grovfôr.

Når man har tatt en TINE Fôrdisponering anbefales det sterkt å ta minst en til i løpet av innefôringssesongen for å følge opp at fôrforbruket er som forventet. Jo større fôrmangel, jo viktigere er det å sjekke status jevnlig på restlageret.

Er du i tvil om du har nok fôr i vinter? Ta kontakt med din TINE-Rådgiver og be om en TINE Fôrdisponering! Dersom noen av leserne på bloggen har erfaringer med TINE Fôrdisponering, eller andre kommentarer, settes det pris på tilbakemeldinger her på bloggen!

Bildet viser antall fôrdager for de ulike dyregruppene i planperioden, grovfôrbehovet og hvor mye fôr som mangler. Dyrene blir «prioritert» i rekkefølgen melkekyr, kviger, okser og sauer. Videre ser man tildeling i FEm/dag til de ulike dyregruppene av eget og innkjøpt fôr. Forventa lager 1. januar og en selvalgt dato (her 1.februar) kommer også opp, samt svinnberegninger.

Advertisements

Entry filed under: Grovfôr og ensilering. Tags: , , , .

Også norske melkeprodusenter bør øke fokus på fôreffektivitet. God Jul !

2 kommentarer Add your own

  • 1. Knut  |  januar 13, 2012, kl. 1:45 am

    Hei! Flere som sliter med nok gròvfor i år, rundt om i landet. Og kraftfòrleverandørene selger vel krattfòr og ulike grovfòrerstattere som aldrig før. Leste tidligere på nationen,no om en bonde som hadde gått fra 4-3 runballer på kufòringa og erstatta dette med ei blanding av fiskå toplac og fibermix (halvblanda 5 kilo prku og dag). Summen av dette var ei billigere foring,med tanke på dagens ballepris (min 3 kroner fem), pluss en bonus på 2 liter melk pr ku og dag. Hvor mye grovfòr kan en egentlig erstatte med dette opplegget? Og vil en ved fibermixen, få ei drøvtygging og «mettehetsfølelse» på kua som er bra nok? Eller kan en risikere at kua har fått sin nødvendige rasjon, men rauter etter mer fòr fordi det er tomt på fòrbrettet? Eller er rett og slett dette en mulighet til å kunne produsere mer melk på samme arealet, da det i mange områder med mye «melkesatsing» faktisk i flere år har vært manko på grovfòr.

    Svar
  • 2. Jon Kristian  |  januar 13, 2012, kl. 10:24 am

    Hei! Ja, det er nok mange som har for lite grovfôr i år, og har måttet basere seg på innkjøp av grovfôr eller økt kraftfôrtildelingen for å kompensere for dette. Jeg har ikke lest den artikkelen i nationen du refererer til, men at denne bonden har hatt en slik effekt kan godt tenkes. Siden det ikke bare er mindre fôr enn vanlig mange plasser, men også dårligere fôrverdi på det fôret som er, vil jeg anbefale alle som kjøper fôr å be om analyse av fôret før de kjøper. Dersom fôret er energifattig (og dyrt?) kan det være vel så smart å øke kraftfôrandelen i rasjonen. Hvor mye grovfôr som kan erstattes med kraftfôr og såkalte «grovfôrerstattere» varierer fra gård til gård, avhengig av bl.a. det grovfôret som brukes, og hvilket kraftfôrnivå som allerede brukes, hvordan fôringsrutiner er etc… For å få et godt svar på dette bør du eller rådgiveren din se på dette i TINE OptiFôr med forutsetningene som ligger på din gård.

    Hvorvidt fibermix og andre vanlige grovfôrerstattere gir drøvtyggingseffekt avhenger av partikkelstørrelsen (hvor fint kornet er malt). En kritisk grense her er 5 mm. Partikler under 5 mm gir ingen drøvtyggingseffekt, og så vidt jeg kjenner til er disse grovfôrerstatterene gjerne malt på 3-3,5 mm. Fôringa vil dermed kunne dekke kuas ernæringsmessige behov, men likevel risikere mye rauting og bråk i fjøset siden metthetsfølelsen ikke er tilfredsstilt. Til slutt vil jeg si at i år er et «kriseår» (om man kan bruke det uttrykket) og da setter man inn tiltak utover normale, som f.eks. stor økning i kraftfôrforbruket. Dette kan jeg ikke anbefale å gjøre over lengre tid slik du skisserer på slutten av kommentaren din. I Forskrift om hold av storfe, § 21, står det om fôr og vann: «Fôret skal fremme god helse og velferd, herunder være tilpasset dyras alder, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.» Min påstand er at svært restriktiv grovfôrtildeling over tid (gir ikke mettehetsfølelse) ikke er forenelig med forskriften. Man bør alltid tilstrebe appetittfôring av grovfôr!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: