Posts tagged ‘tilvekst’

Kalven treng meir enn mjølk

Av Åse

I to tidlegare blogg-innlegg har vi skrivi om betydning av råmjølka, og om mjølkefôringa vidare. Kalven skal utvikle seg til å bli ein drøvtyggar.  På ein nyfødt kalv utgjer vomma rundt 7 % av samla magevolum, og i ein vakse drøvdyggar knapt 70 %.

Utviklinga av drøvtyggarfunksjonen blir stimulert av at kalven et kraftfôr og høy.  Derfor skal dei ha tilgang på dette alt frå ei vekes alder.  Det er viktig at tilvenjinga til å eta kraftfôr skjer tidleg.  Mjølkefôringa kan avsluttast når kalvane tek opp ca. 1 kilo kraftfôr per dag.  Både tankmjølk og mjølkeerstatning er mykje dyrare fôrmiddel enn kraftfôr.  I tabellen  er eksempel på prisar.

Tabell kalv_Åse

Tankmjølka er berre eit billig fôrmiddel  når den ellers vil blitt levert som overproduksjonsmjølk. Forutsatt 5,00 kr/liter i utgangspunktet her også og 3,20 kr/liter i fråtrekk  for leveranse over kvote, blir verdien av overproduksjonsmjølk levert til meieri berre 7,92 kr/FEm.

Kraftfôret stimulerer vomutviklinga, slik bilde-serien nedanfor viser.  Ved tidleg avslutning av mjølkefôringa, bør ein bruke spesielt kalvekraftfôr.  Dette har betre proteinkvalitet, betre smakelegheit og tilpassa pelletsstruktur for dei yngste kalvane.  Dermed vil dei fortare lære seg å eta kraftfôr.  Samtidig er det viktig at dei har god tilgang på vatn; det vil styrke interessa for å eta kraftfôr.  Overdriv ikkje mjølkemengdene.  Da vil kalven bli mett av mjølka og bry seg mindre om andre fôrmiddel.   Mange erfarer at gruppe-oppstalling stimulerer kraftfôropptaket, og sjølvsagt at kraftfôret er ferskt og reint.  Gje derfor lite om gongen, eller bruk kraftfôrflaske.

Utvikling vom kalv

Kalvane skal også ha grovfôr frå dei er ei veke gamle; det må vera godt surfôr eller høy.  Seint slått grovfôr er ikkje egna til småkalvane !

Korleis kontrollere at kalvane dine får ein god start ?

Mykje er lett å bedømme ut frå trivselen dei viser.  Kalvar som er matte i hårlaget og har lang pels under buken tilseier dårleg start.  Ved diarê, luftvegsinfeksjonar og leddbetennelse taper dei seg fort. Brystmåling av kalvane vil gje ein god peikepinn på oppdrettet.  Målingar utplukka frå Kukontrollen i åra 2009-2013 viste at oksekalvane i middel var 105 cm ved 3 månaders alder, og 130 cm ½ år gamle. Kukalvane var hhv. 3  og 5 cm mindre i brystmål på same alder.  Sjå brystmål-kurvene i  Buskap-artikkel i nr. 7/2013 «Å lykkes med kalvefôringa».

For nokre dagar sidan var eg på gardsbesøk i samband med driftsplanlegging.  Der var kalvane veldig pene, og slaktedata på oksar dei to siste åra viser 605 g slaktetilvekst/dag i middel (rein NRF).   Her fekk kalvane suge mora i ca. 2 veker, så det forsvinn noko potensiell tankmjølk.  Men det viser at god start er viktig ! Korleis gjer andre med liknande tilvekst på oksane det ?  Håpar mange vil dele kunnskap og erfaringar her på bloggen ! Norsk middel er ca. 520 g slaktetilvekst/dag.

Advertisements

januar 23, 2014 at 11:06 am 10 kommentarer

Auka pris for gode okseslakt – vil du få full uttelling ?

Av Åse
Det ligg an til ca. 10.000 tonn for lite norsk storfekjøtt i år. Det vart gjort enkelte grep i jordbruksoppgjøret for å få opp produksjonen. Eitt tiltak er å etablere eit kvalitetstilskott for alt storfeslakt med kvalitet O og betre, med unntak av kategorien ku. Det er lagt til grunn at 55 prosent av samla slaktekvantum på storfe vil fylle krava. Da vil avsatte midler til dette kvalitets-tilskottet rekke til ein sats på om lag 3,70 kroner per kg. Tilskottet skal utbetalast via slakteria til produsent for slakt levert frå og med januar 2014. I praksis bør dei fleste i kategorien Ung okse oppfylle kravet til kvalitetstilskott, medan ein nokså beskjeden andel av Ung ku vil gjera det.
Oksar som har att velså ½ år til slakting er altså potensielle kandidatar for kvalitets-tilskottet. Målet bør vera å greie minst 90 – 95 % av Ung okse-slakta i så god klasse (O el. bedre) at dei får tilskottet. På ein 300 kg ‘s okse utgjer det 1.110 kr. ekstra.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA I eit utplukk av 20 tilfeldige buskapar som alle leverte minst 15 okseslakt i 2012, fann eg fylgjande resultat på ung okse i middel: Tabell okseslakt

Det er logisk at «store» buskapar oppnår noko betre resultat enn i mindre buskapar fordi det er lettare å få til jevngamle dyr i kvar binge når det er mange å ta av. Variasjonen i talmaterialet var likevel påfallande stor. Nokre buskapar hadde låge tilvekst-tal; heilt ned mot 400 g slaktevekt /dag. Dei same buskapane hadde låge slaktevekter. Med andre ord tek oksane opp fjøsplass lenge, men veks sakte og har låge slaktevekter trass i «normal» alder. I denne gruppa fanst det buskapar der berre 50 % av oksane havna i O el. bedre. I 4 av dei 20 buskapane oppnådde kvar einaste okse O el. bedre. Slaktevektene hjå desse varierte frå 281 til 313 kg, og slaktetilveksten frå 490 til 580 g/dag.
Vinteren 2013/14 vil bli utfordrande for mange når det gjeld grovfôrtilgang. Korleis få til gode okseslakt med lite grovfôr ? Dette blir ekstra viktig nå når slakteprisen i enda større grad er avhengig av kvaliteten på slakta ! Vi veit om buskapar som oppnår over 600 g/dag på lite grovfôr og istaden mykje og fiberrikt kraftfôr. Det kan vera ei løysing der tilgang og frakt-kostnader gjer det dyrare å kjøpe grovfôr enn kraftfôr.
Vi vil gjerne høyre om både gode og dårlege erfaringar her på bloggen om planer for okse-framfôringa i forhold til både fôrsituasjon og styrka økonomi for gode slakt ! Det kan koma mange til nytte.

juni 21, 2013 at 5:15 pm 2 kommentarer

Hvor godt har kvigene dine vokst i sommer?

Av Hege

I vår oppfordra jeg flest mulig produsenter til å brystmåle kvigene før beiteslipp. Nå håper jeg dere husker å måle de samme dyra når de kommer inn fra beite. Får vi inn mange måledata, kan vi systematisere opplysningene for så å se hvor stor tilvekstvariasjon kvigene har innen ei besetning, men også innen landsdel og beitetype. Du vil i første omgang få tilbakemelding på tilveksten på dine dyr per e-post.

Ønsker du å bli med må du gjøre følgende:

1)      Registrer kvigenes brystmål i Kukontrollens Registreringsprogram på TINE Medlemssider (under HENDELSER – BRYSTMÅL), eller send måledata inn med veielappen. Oppgi brystomfang målt i centimeter, ikke meld inn vekter, da vektene på ulike målebånd kan ha litt ulik skala.

2)      Send e-post til hege.overrein@tine.no

3)      Fint om du også kan sende med informasjon som vist i tabellen nedenfor.  Vi trenger ditt prod.nummer for å finne måleresultatene, deretter vil resultatene anonymiseres.   Håper dere blir med på denne undersøkelsen om kvigenes tilvekst i beitesesongen !

Sett kryss for beitetyper osv.  og evt. kg daglig mengde kraftfôr.

Prod. nr. …………………………………..

september 16, 2011 at 8:51 pm 2 kommentarer

Snyltere på beite

Av Eirin

Nå har vel de fleste fått ut kvigene på beite, med eller uten snylterbehandling. Det er flere måter å forebygge snyltere (innvollsorm) på. Ved sent utslipp (juli) vil smittefare være betydelig lavere enn ved utslipp i mai/juni, men beiteperioden vil jo naturlig nok bli betydelig kortere. Beiteskifte med sau/hest (bruke beitet til kviger annethvert år) er meget effektiv mot snyltere, men de fleste av oss har vel ikkje mulighet til denne vekslingen.

Det mest effektive er nok å snylterbehandle kvigene ved utslepp hvis de ikkje har vært ute før. Har de tidligere vært eksponert for snyltere, skal de være immune.

 Tørre somre, harde vintre, store beiter og få dyr, er faktorer som vil begrense smitterisiko på beite. Det er en økonomisk kostnad både å behandle og la være å behandle kvigene, så å vurdere smittafare vil være viktig. Får de innvollssnyltere er det ikke tvil om at dette vil gå voldsomt utover tilveksten over sommeren. Det er mange som sender kvigene ubehandlet på beite, og dette går bra i mange år. Men hva gjør vi om de blir angrepet i løpet av sommeren? Ser kvigeflokken litt skral ut, og de vokser lite; skal vi da sette i gang tiltak?

Om det fortsatt er en måned eller to igjen av beiteperioden vil det være effektivt, og sannsynligvis økonomisk lønnsomt, å behandle kvigene så fort som mulig i beiteperioden. Det mest effektive vil være (hvis du får fanget dem) å legge inn en ”vanlig” snylterbolus. Den vil ta knekken på de voksne snylterne i systemet nå, og etter hvert også egg og larver på sikt.

MEN: tilbakeholdelsesfrist på kjøtt og melk på ei kvige er 6 mnd etter innlegging av bolusen. Så her må det tas en vurdering. Alternativet er subkutan sprøyte med betraktelig kortere tilbakeholdelsesfrist. Problemet er at effekten av sprøyten vil ta livet av eksisterende voksne snyltere, men ikkje eggene.

 Følg med ekstra godt på kvigene om de er ubehandlet, og diskuter med din veterinær om hvilke tiltak som er best om du ser de er angrepet av noe. Har du råd til en sommer uten tilvekst på dine kviger?

Lykke til med kvigene i sommer, og følg oppfordringen til Hege om å måle dem ved ut- og innslepp!

juli 14, 2011 at 8:00 am 2 kommentarer

Bli med å kartlegge beitetilveksten på kvigene dine i sommer!

Av Hege

Mange jeg snakker med har ingen anelse om hvor mye kvigene vokser i løpet av beitesommeren: 700 g/dag, 600, 300 eller 0 g per dag … eller kanskje går de ned i vekt?

Er det stor variasjon mellom dyr i samme aldersgruppe? Hvorfor?

Bli med på en fellesdugnad nå i sommer. Mål kvigene dine ved beiteslipp og beiteinnsett i år, så kan vi diskutere resultatene og utveksle erfaringer her på bloggen til høsten.

PS! Ikke glem målelappen i fjøset, men sørg for å få brystmålene tasta inn TINE’s registreringsprogram. Les av målet i cm, ikke bruk vekta på målebandet!

Snakkes til høsten!

juni 1, 2011 at 7:18 am 3 kommentarer

Bli med å kartlegge beitetilveksten på kvigene dine i sommer!

Av Hege

Mange jeg snakker med har ingen anelse om hvor mye kvigene vokser i løpet av beitesommeren: 700 g/dag, 600, 300 eller 0 g per dag … eller kanskje går de ned i vekt?

Er det stor variasjon mellom dyr i samme aldersgruppe? Hvorfor?

Bli med på en fellesdugnad nå i sommer. Mål kvigene dine ved beiteslipp og beiteinnsett i år, så kan vi diskutere resultatene og utveksle erfaringer her på bloggen til høsten.

PS! Ikke glem målelappen i fjøset, men sørg for å få brystmålene tasta inn TINE’s registreringsprogram. Les av målet i cm, ikke bruk vekta på målebandet!

Snakkes til høsten!

april 25, 2011 at 6:21 pm 1 kommentar

Har du lite grovfôr og lave slaktetilvekster?

Prøv annen fôringsstrategi – det lønner seg.

Av Bozena

Nåværende innefôringssesong har skapt store utfordringer for mange storfeprodusenter rundt om i landet. Tilgangen på silo har vært begrenset og mange har justert opp karftfôrmengder for å redusere grovfôrunderskuddet. Det lønner seg å bruke mer kraftfôr, særlig når grovfôret er mangelvare. Men det finnes noen produsenter som mener at

Kraftfôret er dyrt og det er bedre økonomi å bruke lite kraftfôr per okse”.

I innlegget mitt vil jeg beskrive et konkret tilfelle jeg var borti for noen uker siden. Produsenten har for lite grovfôr i forhold til dyretallet. Kvoten har vokst og den skal leveres. Kutallet har gått opp og det er blitt flere kalver av den grunn. Men grovfôrarealet er uforandret. Ikke tale om å kutte ut oksekjøttproduksjon. Viktig å ha okseinntekter. Og det er greit. Det kunne ha gått bra med begge deler, både melkeku og okse. Norge trenger storfekjøtt. Men en kan ikke underfôre okse med grovfôr og gi han bare 2-2,5 kg kraftfôr. Resultater fra bruket er presentert i tabell 1.

Tab. 1. Produksjonsresultater i okseoppdrett på et bruk med for lite grovfôr og lavt kraftfôrforbruk (maks 2,5 kg per okse).

For å vise lønnsomheten i høyere kraftfôrforbruk på det konkrete bruket, har jeg benyttet TINE Optifôr – ungdyr.

  1. I utgangspunktet har jeg tatt slakteresultater fra år 2010, og beregnet fôrforbruket ut i fra slaktevekt på 261 kg ved 16 mnd. Brukt kraftfôr Favør 80, grovfôret er av middels fordøyelighet: NELp20- 6,26 MJ, NDF-560g, AATp20 – 79g, og PBV20 -38g /kgTS. Ved kraftfôrforbruket på ca 2-2,5 kg per okse, og med hensyn til oppnådd produksjonsresultat, måtte grovfôrtildelingen være på ca 80 % i forhold til appetitt. Utregningsresultater er presentert i tabell 2.
  2. Siden grovfôret har vært begrensende faktor på bruket over lengre tid, har jeg til sammenligning regnet på fôrbehovet ved samme slaktevekt, altså 261 kg, men framfôringstid på 12 mnd. Utregningsresultatet er presentert i tabell 3.

Tab. 2. Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 16 mnd og slaktevekt på 261 kg.

Tab. 3.  Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 12 mnd og slaktevekt på 261 kg

Oppsummering

Verktøyet TINE Optifôr-ungdyr beregner fôrrasjoner for dyr fom 100 kg levendevekt. Intensiv fôringsstrategi (her 261 kg på 12 mnd.) krever i utgangspunktet høyere tilvekster i melkeperioden enn ved en mer ekstensiv strategi (her 261 kg ved 16 mnd.). Fôrplaner i Tab. 2 og 3, viser at 100 kg i levendevekt bør være oppnådd ved alder 103 (ekstensiv) og 77 (intensiv) dager. Godt kalvefôring og stell er grunnleggende ved valg av kortere framfôringstid.

Sammenligning av fôrbehovet ved opplegget fra år 2010, slaktevekt 261 kg og slaktealder på 16 mnd, mot mer intensivt opplegg, slaktevekt på 261 kg ved 12 mnd, er oppsummert i tabell 4.

Tab.4. Grovfôr- og kraftfôrbehovet ved samme slaktevekt (261 kg), men oppnådd ved forskjellig alder.

Konklusjon

Kortere framfôring av okser lønner seg. Utregningene viser, at brukeren i den konkrete situasjonen, kan spare både silo og kraftfôr, og samtidig oppnå samme slaktevekt på okser han hadde i 2010.

april 8, 2011 at 1:08 pm 2 kommentarer

Eldre innlegg


Arkiv