Posts tagged ‘TINE OptiFôr Ku’

Holdvurdering av melkeku

Av Ingvild

I løpet av høsten er det sendt inn en del holdvurderinger av kyr i distriktet vårt. For å komme i gang med fôringsrådgivinga hos produsenter som har langt til nærmeste fôringsrådgiver har nøkkelrådgiver startet jobben med å finne forutsetningene på brukene, blant annet gjennom holdvurdering av kyrne. Inntrykket så langt er at det er vanligere at kyrne ligger over øvre grense for anbefalt hold enn under.

På gårdsbesøk bruker bonde og rådgiver holdvurderingsplansjen fra GENO som hjelp til ei systematisk vurdering av hele besetninga eller et tilfeldig utplukk av kyr i større besetninger.

Holdregistrering som utgangspunkt for vurdering av fôringsstrategi

Når holdvurderingene registreres i Kukontrollen kan de importeres i GENOs holdvurderingsprogram;

Gjentatte holdvurderinger vil gi et godt bilde på holdutviklingen gjennom laktasjonen og kan være en viktig forklaringsvariabel ved måling av fôreffektivitet og vurdering av fôringsstrategi.

Holdvurdering på individnivå

Selv om de fleste har godt øyemål på dette med hold, tror jeg nesten alle jeg har vært hos har fått seg en overraskelse på ett eller flere dyr når de bruker holdvurderingsskjemaet og noterer systematisk – «oi, nå ser jeg at denne har blitt stående for lenge på høyt kraftfôrnivå – den var så tynn etter kalving, så den har fått litt ekstra».

Holdvurderinger som registreres i Kukontrollen kan f.eks hentes opp i «Egne lister» under Kukontrollen på Min Buskap Ku, der du får en grei oversikt over holdutviklingen på enkeltkyr;

Ønsket hold ved kalving er 3- 3,5 litt avhengig av hva som er målet for avdrått. Etter kalving bør holdtapet ikke være større enn 0,6 poeng, og gjennom sintida bør holdet være rimelig stabilt. Les mer i sinkubrosjyra om holdutvikling gjennom laktasjonen (logg inn på medlem.tine.no på God drift; eller spør rådgiver om papirutgave).

Registrerte holdpoeng i Kukontrollen overføres også til TINE OptiFôr Ku. Hvordan holdpoengene brukes i programmet kan du lese om her. Fôrplanen påvirkes både av hold ved kalving og innlagt ønsket hold ved avsining. Grundigere forklaringer om hvordan NorFor-systemet tar hensyn til kuas hold gjennom laktasjonen finner du i Buskap nr 6/2012, i artikkelen «NorFor tek hensyn til holdendring».

Hvor ofte holdvurderes kyrne hos deg, og hvordan blir registreringene brukt i praksis ?

Advertisements

november 22, 2012 at 1:48 pm Legg igjen en kommentar

Grovfôrprøver II

Av Anitra

Selv om tyngden av grovfôrprøver fra årets vekstsesong ventes å komme etter utgangen av september, har det kommet inn spredte analyser til Eurofins (grovfôrlaboratoriet i Moss som gjør de fleste av grovfôranalysene i Norge) helt fra juli av. Foreløpig kan vel de færreste skryte på seg å ha full oversikt over stoda etter vekstsesongen for landet totalt sett, men inntrykket vi sitter med er at det har vært en katastrofal sesong for indre deler av Norge sør for Trondheim. Vestlandet og sør-Vestlandet tør ikke undertegnede uttale seg om, her på Nordmøre har det vært en sommer som har gitt kollektiv værsjuke, men dårlig tima regnvær er egentlig en del av livet her hvert år. Dermed er det ikke sikkert fôret er så mye dårligere enn vanlig, antakelig er det et større problem at jorda ikke har hatt en sjanse til å tørke opp, med det resultat det kan ha for jordpakking og avlinger seinere år. Og det er kanskje å forvente at konserveringa gjør kål på mer av fôrverdien utover høst, vinter og neste vår når de fleste ikke har hatt sjans for å fortørke graset. En får bare krysse fingre for at det ikke slår inn med 10 minus fra november i år også, det høres lite inspirerende ut å ha en diger haug med flate klinkekuler å hanskes med allerede i julestria…..

 Men tilbake til fôranalyser: Fra våren 2011 har Eurofins tatt med analyse av ammoniakk, melkesyre, eddiksyre og sukker på den vanlige standard NIR-analysen.

 Det ligger i sakens natur at en NIR-analyse er mindre pålitelig enn en kjemisk analyse, ettersom det er en analysemetode som baserer seg på at måten prøvematerialet reflekterer en belysning med infrarødt lys har en sammenheng med innholdet av forskjellige næringsstoffer, og fra nå av også gjæringsprodukter som melkesyre, eddiksyre og ammoniakk.

 Den store fordelen med å bestemme kvaliteten etter NIR er at det er meget arbeidsbesparende sammenlignet med kjemisk analyse, og dermed blir analysen atskillig rimeligere og prøvesvaret kommer en uke etter innsending av prøva i stedet for to uker.

Helt fram til i vår har alle grovfôranalyser automatisk fått tabellverdier på 80 g ammoniakk, 74 g melkesyre og 19 g eddiksyre i TINEs fôrplanleggingsprogram OptiFôr når det ikke har vært bestilt gjæringskvalitetsanalyse. Men nå har vi startet den første sesongen der det sendes inn mer eller mindre ferdiggjæra surfôrprøver som får bestemt innhold av gjæringsprodukter etter NIR istedenfor tabellverdier, og det kan være grunn til spesielt å vurdere analysert innhold av ammoniakk kritisk før du ‘rått’ henter inn fôrprøva i OptiFôr for å gjøre beregninger.

 I et fôr som er en mellomting av gras og surfôr vil det skje en del endringer etter at prøva er tatt ut – grovt sett kan en anta at innholdet av ammoniakk og melke- og eddiksyre vil fortsette å øke en stund, mens sukkerinnholdet antakelig vil gå ned.

 For deg som bruker OptiFôr selv er det viktig å ha i bakhodet at beregna kraftfôrbehov er veldig følsomt for mengden ammoniakk-nitrogen i surfôret. Bare for å ta et eksempel: for en stund siden stusset en kollega av meg på et fôranalysesvar som var kommet for 1.slåttball, der det var bare 24 g ammoniakk (altså bare en tredel av det vi anser som et normalt nivå i ferdiggjæra surfôr), 1 g melkesyre og 1 g eddiksyre. På et surfor med bare 22% tørrstoff virka dette mildt sagt påfallende. Imidlertid viste en kjemisk gjæringsanalyse av fôret som ble gjort etterpå svært likt resultat med NIR-analysen, så det virker som prøva som ble sendt inn faktisk hadde denne gjæringskvaliteten ved uttakstidspunkt.

 Ved å bruke prøva som den var i OptiFôr  kom det ut svar om at det ville være tilstrekkelig med ca 12 kg kraftfôr per dag på det meste for ei voksen ku på 590 kg som en ønsker 9 000 i årsytelse på (100% appetittfôring på grovfôr). Det må sies at fôret for øvrig hadde middels fordøyelighet og ganske mye fiber – NDF på 558 g. Da jeg justerte opp innholdet av ammoniakk-nitrogen til 65 g (som fortsatt er et lavt, men mer normalt nivå) og kjørte ny beregning, økte beregna kraftfôrbehov i OptiFôr med ca 1 kg per dag gjennom hele laktasjonen på kua, slik at hun nå trengte ca 13 kg daglig for å dekke energibehovet i topplaktasjon.

 Jeg føler dette er en viktig fallgrube å være klar over nå som en altså får analyserte verdier på gjæringskvalitet på fôrprøver som ikke nødvendigvis er helt ferdiggjæra – tidligere tror jeg ikke dette har vært noen problemstilling fordi folk ikke koster på en kjemisk gjæringskvalitetsanalyse med mindre de vet fôret er ferdiggjæra.

september 9, 2011 at 7:00 pm Legg igjen en kommentar

Tør døkk stole på høgt grovfôropptak ?

Av Åse

Nå har eg lyst til å skrive litt om fôrplanlegging når grovfôrkvaliteten er god. Da blir tilrådde kraftfôrmengder i TINE OptiFôr såpass låge at nokre bønder kvir seg for å gje så lite….

Eg har samanlikna fôrrasjonar for to surfôrprøver på ein gard:

* uNDF er gram ufordøyeleg NDF / kg NDF (NDF er fiber). Gjæringskvaliteten var litt betre i den energirike prøva enn i den seint hausta.

Eg rekna fôrplan for ei vaksen NRF-ku, 600 kg levandevekt, i laktasjonsveke 10, og med ulike dagsavdråttar. Resultata vart slik:

For kua på 32 kg EKM vart berekna surfôropptak 15,6 kg TS av «energirikt surfôr», og 12,0 kg TS av «seint hausta surfôr».

Tør døkk bruke så lite kraftfôr som tabellen viser for det energirike grovfôret ? Går det bra, eller minkar mjølka for fort da ?

Eg var så heldig å få delta på ein fôringsdag for rådgjevarar i Danmark nyleg. Åshild Taksdal Randby hadde to innlegg om resultat i forskningsprosjektet «Mer og bedre grovfôr» ved UMB, eitt på mjølkekyr og eitt på oksar. Nokre av desse resultata vart også presentert på sluttseminaret til prosjektet, og den presentasjonen finn de her. Det eg har kalla «energirikt surfôr» i tabellen min, er ørlite dårlegare enn «Svært tidlig høsta surfôr» i UMB-forsøket.

Stutt fortalt viste UMB-forsøket at kyrne som fekk det nevnte surfôret og 0, 4 el. 8 kg kraftfôr attåt, åt 15-18 kg TS surfôr. OptiFôr’s utrekningar gjev altså omlag det same. Forsøkskyrne som ikkje fekk kraftfôr, mjølka 20-24 kg på berre grovfôr. Kyrne som fekk 12 kg kraftfôr mjølka mindre enn dei som fekk 8 kg!

Med godt gjennomført appetittfôring med energirikt grovfôr skal det vera mogleg å produsere mykje mjølk på lite kraftfôr. Det må vera noko å satse på for alle som har rikeleg fôrgrunnlag.

I eit dansk forsøk som også vart gjennomgått på fôringsdagen i Danmark, prøvde dei 4 ulike kvalitetar av gras/kløver-surfôr. Det vart brukt 1/3 maissurfôr og 2/3 gras/kløver-surfôr, og fôrrasjonar der grovfôret utgjorde 50 % eller 80 % av tørrstoffet. Forsøket viste berre litt høgare ytelse på lågaste grovfôrandel (+0,5 kg EKM). Men samansetjinga av mjølka var nokså forskjellig; 80 % grovfôr i rasjonen gav klart høgare fett-% og lågare protein-% enn berre 50 % grovfôr i rasjonen. Tidleg slått (NEL20 6,5-6,6 MJ/ kg TS) gav 1,7-2,0 kg EKM høgare dagsytelse enn sein slått (NEL20 6,0-6,1 MJ/ kg TS).

Det skulle vore artig å høyrt litt her på bloggen om kva erfaringar døkk har med kraftfôrlister oppsatt i OptiFôr. Får døkk den forventa avdråtten – enten døkk har eit «energirikt surfôr» som i eksemplet mitt, eller når døkk har noko som liknar meir på «seint hausta surfôr» ?

september 21, 2010 at 1:33 pm 8 kommentarer

Erfaringer med bruk av Tine Optifôr Ku

Av Ingvild

Mange forhold rundt bruk av fôrplanleggingsprogrammet er tatt opp andre steder i bloggen, og jeg har lyst til å ta opp noen av de praktiske erfaringer/forhold jeg har møtt på hos produsenter som bruker programmet.

I forhold til generelle fôrplaner gir Optifôr mulighet til å skreddersy en fôrplan til enkeltbesetninger og til enkeltdyr. For å utnytte denne muligheten bør forutsetningene i fôrplanen stemmer godt med virkeligheten. 

Hvor høyt er egentlig grovfôropptaket i min buskap?
Hvilken appetittfôringsprosent i Optifôr Ku tilsvarer grovfôropptaket i min buskap? To besetninger er ikke like, og i tillegg til forhold ved fôr og dyr som Optifôr tar hensyn til, spiller mange ”management” -faktorer inn på hvor mye grovfôr kyrne har tilgang på og i virkeligheten tar opp. En grov tommelfingerregel er at 100 % appetittfôring betyr 5-10 % rester på fôrbrettet. Kyrne skal altså ha mulighet til å vrake fôr, men rest-mengden kan være vanskelig å anslå på øyemål. Mange synes tvert om det virker som om kyrne eter mer grovfôr hvis de må ete tomt av og til, men er det virkelig sånn? En fôrkontroll over en eller flere dager vil gi et reelt svar på hvor mye grovfôr som faktisk tas opp i løpet av et døgn. Det vil være et godt utgangspunkt for å legge inn riktig appetittfôringsprosent i Optifôr. Forutsetter kjent tørrstoffinnhold i grovfôret.

Hvor store er egentlig kyrne mine? 
Standardvektene i Optifôr Ku er en beregning basert på gjennomsnittlig slaktevekt i Kukontrollen. Hvis det finnes slaktedata på minst 20 dyr innen et laktasjonsnummer i egen buskap vil dette være grunnlaget for hvilken vekt programmet foreslår der. Dette gir en indikasjon på hvor store dyr du har, men representerer ikke nødvendigvis de kyrne som står i fjøset og som det skal lages fôrplan for. Du har derfor mulighet til å endre både de generelle vektene og vekt på enkeltkyr. Husk å justere ned vekten på spesielt store kyr i programmet. Vurder også hvor mye av brystmålet som skyldes avvik fra holdpoeng 3, som jo er utgangspunktet for beregningene i Optifôr Ku.

Hvor mye melk har kua på prøvetakingsdagen?
Brunst, sykdom og andre forhold kan gjøre at enkelte kyr får store svingninger i melkemengde mellom veiinger uten at det er dette vi ønsker å fôre etter. Det kan være nødvendig å gå inn og justere melkemengden i slike tilfeller. En gårdbruker jeg snakket nylig med tente på ideen med strategifôring, men ønsker fortsatt å lage individuell fôrplan hver måned. Nå har hun lagret generelle fôrplaner etter laktasjonsuke for noen aktuelle avdråttsnivåer. Hun vil ha et sideblikk på disse planene når hun lager individuell fôrplan etter ny veiing. Sånn får hun et inntrykk av hvordan enkeltkyrne ligger an i forhold til forventa utvikling fram mot avsining. Melkemengde på de tre siste kontrollene sees også i skjermbilde ”dyr” og gjør det lett å oppdage avvikende melkemengder som kan skyldes spesielle forhold på veiedatoen.

Avstand ingen hindring for oppfølging
Kukontroll – medlem og rådgiver kan være pålogget medlemssiden til produsenten samtidig, og rådgiver kan også opprette ”nettmøte” mellom seg og produsent der begge ser samme skjermbilde. Dette gjør det enkelt for rådgiver og produsent å samarbeide om å lage gode kraftfôrlister.

mai 11, 2010 at 8:01 am Legg igjen en kommentar

Fôring og fruktbarhet

Av Harald

Godt nytt år til alle lesere av bloggen!

Fra Tomas har jeg fått et viktig spørsmål omkring fôring og fruktbarhet som jeg veldig gjerne kommenterer. I Buskap nr 1 i 2009 skrev jeg om dette temaet, men jeg gjentar gjerne noen av hovedpunktene her. Det er først og fremst to fôringsmessige forhold som er satt i sammenheng med dårlig fruktbarhet. Det er sterk energimobilisering i første del av laktasjonen og en fôrrasjon med høy PBV. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse to faktorene som gir den største negative effekten. En høy PBV og samtidig en god energiforsyning behøver derfor ikke gi en negativ effekt på fruktbarheten. Dårligere fruktbarhet er observert når urea i mjølk kommer over 7,3-7,5 mmol/L. Av andre fôringsrelaterte faktorer som har vist seg å ha betydning er god glukoseforsyning viktig. En forbedra glukoseforskyning i begynnelsen av laktasjonen kan man oppnå ved å velge kraftfôrblandinger som har stivelseskilder som er motstandsdyktig mot nedbryting i vomma. Slike stivelseskilder er først og fremst mais og durra. Kraftfôrblandinger med en høy andel av disse råvarene har også en lavere vombelastning (se et tidligere innlegg på bloggen om sur vom) og vil derfor indirekte være gunstig for å sikre en bedre energiforsyning i begynnelsen av laktasjonen ved å forebygge sur vom. For de som ønsker høy ytelse og som samtidig har erfaringer med dårligere fruktbarhet hos kyrne vil jeg ha valgt en energirik kraftfôrblanding med en lav vombelastning. Studer derfor innleggsedlene for innhold av råvarer i kraftfôrblandingene. Beregninger som jeg tidligere har gjort viser til dels store forskjeller mellom kraftfôrblandingene i vombelastning. Ved siden av riktig kraftfôrblanding er det viktig å tilpasse kraftfôrnivået til grovfôrkvaliteten og ønska ytelsesnivå. Det er godt dokumentert at et høyt holdpoeng (>4) ved kalving fører til et høyt holdtap i påfølgende laktasjon, og at det fører til en dårligere fruktbarhet. For å unngå et høyt holdtap bør holdet ved kalving ikke overstige 3,5 poeng. Deretter er det viktig å velge riktig fôringsstrategi i første del av laktasjonen som ikke gir for stort holdtap. I praksis betyr det at holdtapet de første 6-7 ukene ikke bør overstige 0,5 poeng. I TINE OptiFôr legges det opp til en fôringsstrategi med styrt energimobilisering de første 80 dagene av laktasjonen (Figur 1).

Figur 1. Styring av energibalansen i første del av laktasjonen i TINE OptiFôr

Denne strategien innebærer en moderat underfôring for å unngå for stort holdtap (om lag 7 % underfôring på dag 20). Eksempelvis vil en fôring etter standard laktasjonskurve og en avdrått på 8500 gi et holdtapet de første 80 dagene på 0,35 poeng. Ved en avdrått på 10 000 kg blir det beregnede holdtapet 0,4 poeng. Det betyr at TINE OptiFôr legger opp til en fôringsstrategi i første del av laktasjonen som forebygger for høyt holdtap i den kritiske perioden frem til inseminering. Effekten av AAT på fruktbarheten er uklar. Det er imidlertid godt dokumentert at en høy AAT tilførsel stimulerer mjølkeytelsen i begynnelsen i laktasjonen ved at det stimulerer mobiliseringen av fett og dermed reduserer holdtapet (Figur 2). For å unngå for stort holdtap er det derfor viktig at man kombinerer en høy energi og AAT tilførsel dersom man ønsker økt avdrått og samtidig redusere risikoen for fruktbarhetsproblemer.  

Figur 2. Effekt av fôrrasjonens energi (Netto-Energi Laktasjon per kg tørrstoff) og AAT innhold på holdendringen de første 10 ukene av laktasjonen (Etter Schei et al., 2005)

 Et annet interessant tema i forhold til fôring og fruktbarhet er opptrappingshastigheten på kraftfôret de første dagene av laktasjonen. Som jeg har nevnt tidligere har vi nettopp gjennomført et større feltforsøk hvor dette er tema. For tiden pågår oppgjør av dette forsøket og vi vil presentere resultater fra forsøket så snart de er klare.

januar 4, 2010 at 9:18 pm 18 kommentarer

Kva er ein god fôrplan ?

Av Åse

GrovfôrkvalitetEtter å ha vore med på å utvikle dataverktøyet TINE OptiFôr Ku er eg spent på korleis produktet blir motteke av mjølkebøndene. Det blir lagra 13.-14.000 fôrplaner på TINE OptiFôr Ku pr. år nå. Dette er jeg bare delvis fornøgd med. Dette tyder på at mange buskapar fortsatt brukar ein standard fôrplan som grunnlag for å fastsetja kraftfôrmengder til kyrne.  Altså ein plan som ikkje direkte er basert på grovfôranalyse på garden, og heller ikkje er tilpassa den aktuelle buskapen når det gjeld kor store kyrne er, fett- og protein-% i mjølka, om det er lausdrift eller båsfjøs, og om det er 100 % appetittfôring med grovfôr. Dette synest eg er litt rart…

TINE utvikla OptiFôr Ku av to hovudgrunnar:  For å ta i bruk den beste fôrvurderinga (NorFor), og for at det skal vera lettvint og dermed billig å lage fôrplaner spesielt tilpassa kvar enkelt buskap. Dette meiner vi skal bidra til best mogleg økonomisk resultat hjå mjølkeprodusentane.

For å lage ein god fôrplan må eg veta kvaliteten på hovudgrovfôret som buskapen skal eta.  Og nå legg laboratoria (Eurofins og FKRA) analyseresultata direkte inn i OptiFôr – veldig lettvint! Tilsvarande legg kraftfôrbransjen inn opplysningar om alle kraftfôrtypene og mineralblandingane. Andre fôrmiddel kan eg enkelt hente inn normale fôrverdiar for. Vidare må eg veta ”alt” om kyrne i buskapen; kor lenge etter kalving, kor mykje dei mjølkar, rase og gjerne kor store dei er.  OptiFôr hentar dette rett frå Kukontrollen. Dermed ligg alt til rette for effektiv fôrplanlegging. Og OptiFôr (via NorFor-serveren som står i Danmark !) kan rekne ut billegaste fôrrasjon til kvar enkelt ku veldig fort. Derfor kan eg setja opp fagleg og økonomisk gode kraftfôrlister kjapt – også i store buskaper.  Det kan TINE-bønder sjølve gjera også. Men det er nok lurt å gå på kurs fyrst.

OptiFôr tilbyr ulike typer fôrplaner, alt etter bondens behov og ynskje. Oftast er det mest praktisk med individuelle kraftfôrlister. Da reknar OptiFôr ut rett mengde til kvar ku spesielt. Du velger sjølv om den skal setjast opp ut frå avdrått på siste mjølkeveging, eller ut frå planlagt avdrått. Da set du inn mål for kva 1. kalvskyr, 2.kalvskyr og eldre kyr skal mjølke i heile laktasjonen.  Slik er det mogleg å styre mot bestemte avdråttsmål, og likevel få ferdig ”kraftfôrliste” til kvar ku for eksempel kvar månad. ”

Så eg vil påstå at OptiFôr gjev meir praktiske og betre fôrplaner enn standard fôrplaner, som du kan få for eksempel frå kraftfôr-leverandøren din.  Desse er ei grov hjelp, og foreslår kraftfôrmengder gjennom laktasjonen ved for eksempel tre ulike grovfôrkvalitetar og ulike avdråttsnivå. Du kan sjølvsagt ha grovfôranalyse og dermed velja plan for omlag riktig energi-innhald i fôret, men korleis velja riktig kraftfôrtype? Det er ikkje alle fôrprøver som fylgjer vanlege samanhengar mellom energi og protein.   Og du får ein jobb kvar månad med å plassere kvar ku riktig i høve til standardplanen for å finne riktig kraftfôrmengde. Eller du må greie å legge standardplanen inn i fôrtabellane i fjøs-PC’n din. 

Nå er eg spent på andres synspunkt her på bloggen…..

Utan grovfôranalyse er det fort gjort å bomme dugeleg på kor godt grovfôret eigentleg er. Berre les meir her…….

november 11, 2009 at 8:15 pm 12 kommentarer


Arkiv