Posts tagged ‘TINE Optifôr’
TINE OptiFôr Ku og andre raser enn NRF
Av Åse
NorFor er godt gjennomarbeidd for alle store raser i Norden; der dei viktigaste er kombinasjonsraser som NRF, SRB, RDM og islandske kyr, og mjølkeraser som holstein og jersey.
Vi får av og til spørsmål om NorFor «stemmer» for holstein og jersey. Det meiner vi absolutt! Hugs at holstein er viktigaste rase i både Sverige og Danmark, og det er mange jerseykyr i Danmark. NorFor har derfor hatt god tilgang på forsøksresultat med desse rasene som grunnlag for utviklinga av NorFor-systemet, f.eks. ved utrekning av fôrbehov, fôropptak osv. Det beste beviset for at NorFor passar for desse rasene også, er at bruken av NorFor-fôrplaner aukar fort i Sverige og Danmark. Danskane køyrer mykje eindags-forkontroll, og desse viser at både fôropptak og produksjon stemmer godt med det NorFor bereknar.
Her vil eg fortelja litt om kva TINE OptiFôr / NorFor har gjort for å ta omsyn til ulike raser.
- Alle listevalg-alternativa kan brukast på alle raser, bortsett frå at «Laktasjonsuke 1 – 43» ikkje er tilrettelagt for «gamle» norske raser.
- I «Buskap»-bildet kjem middeltal i buskapen opp, uansett rase. Men ver obs dersom buskapen har f.eks. både NRF og jersey. Levandevekter (omrekna fra slaktevekter) og historisk 305-dagars laktasjonsavdrått avspeglar da sjølvsagt midlet for rasene. Tala kan redigerast og tilpassast ei rase om gongen.
- I «Dyr»-bildet ved bruk av KK-data kjem rasekode fram, og dersom dyra har innrapportert brystmål el. levandevekt kjem desse med på kvar enkelt ku.
- I «Fôrmidler» og i «Beregning» er det ikkje behov for spesielle tilpassingar. Jersey har lågare minstegrense på tyggetid enn dei andre rasene, og det kjem fram automatisk.
- Med listevalg «Pr. gruppe/ku (Egendefinert)» er både holstein og jersey valgbare raser. Pass på å legge inn fornuftige levandevekter og kjemisk innhald i mjølka ut frå rasevalget. Velger du Planlagt avdrått er det viktig å tilpasse tala i «Buskap»-bildet under Planlagt avdrått til den rasen du set opp fôrplan for (skal oppgjevast i kg EKM). Sannsynleg tilvekst på 1. og 2. kalvskyr er tilpassa dei ulike rasene og kjem automatisk.
- Listevalget «Dagsavdrått 0 – 50 kg» inneheld ikkje rasevalg, og det trengs ikkje heller. Men det er sjølvsagt viktig at levandevekter på kyrne og kjemisk innhald i mjølka innlagt i «Buskap»-bildet er logisk ifht. til kva for rase fôrplanen skal gjelde for.
- Ved bruk av listevalget «Laktasjonsuke 1 – 43» må du vera nøye med å legge inn høvelege levandevekter og Planlagt avdrått i «Buskap»-bildet. I «Dyr»-bildet velger du rase (valga er NRF, holstein, jersey) og lakt.nr. Laktasjonskurva som kjem opp er litt forskjellig for dei ulike rasene. Sidan Planlagt avdrått er oppgjeve i kg EKM er det riktig med 4,0 % fett – 3,3 % protein – 4,7 % laktose i «Dyr»-bildet uansett rasevalg.
TINE OptiFôr skal altså gjera ein like god jobb med fôrplaner til holstein- og jersey-kyr som til NRF-kyr så sant brukar passar på å legge inn logiske data for levandevekter, kjemisk innhald i mjølka og evt. planlagt avdrått. Det er sjølvsagt lite norsk datagrunnlag frå KK og forskninga bak holstein og jersey, og forma på laktasjons-kurva kan kanskje vera litt annleis under norske forhold. Eg tenkjer da spesielt på dansk fôring med mykje fullfôr (TMR) som nok gjev flatare laktasjonskurver enn tradisjonell norsk fôring.
Fødselsvekt og utvaksen vekt inngår i ein del NorFor-formlar. Norfor brukar fylgjande:
| Fødselvekt, kg | Utvaksen vekt, kg | ||||
| Oksekalv | Kukalv | Oksar | Kviger | Kastrater | |
| NRF | 41 | 39 | 950 | 600 | 750 |
| Jersey | 30 | 28 | 650 | 440 | 550 |
| SLB (holstein) | 41 | 39 | 950 | 640 | 750 |
NorFor har sjølvsagt rase-tilpassingar i alle nødvendige formlar. Det gjeld f.eks. kor mange kilo kroppsvekt ei gitt hold-endring representerer, berekning av fôropptak, laktasjonskurver og behov for og utnytting av fosfor. Når det gjeld jerseykyr og bruk av OptiFôr skreiv eg ein artikkel i Buskap (nr. 3 i 2008) spesielt om dette.
Det er altså all grunn til å bruke OptiFôr-forplaner i buskapar med holstein og jersey også, enten ein vil setja opp individuelle kraftfôrlister til kyrne eller lage generelle fôrplaner som grunnlag for fôrtabellar i datastyrte fôringssystemer !
Svensk film som skryter av NorFor
Av Åse
Lantbrukarnas Riksförbund i Sverige har produsert ein film som marknadsfører NorFor. Den fokuserer på betre økonomi, mindre importert fôr og dermed miljø- og klima-venleg drift ved hjelp av NorFor-baserte fôrrasjonar. Filmen er laga som ein reportasje fra Komstadgården i Skåne, og bonden seier at NorFor-baserte fôrplaner har ført til vesentleg meir grovfôrbasert fôrrasjon i buskapen, og at han nå erstattar store mengder importert soya med proteinråvarer som han dyrkar sjølv (mykje luserne og kløver). Buskapen får ein fullfôrmix som skal dekke 27 kg EKM, og inntil 5 kg kraftfôr i tillegg i roboten. I intervjuet pratar han også om kor viktig det er å gje kvigene mykje grovfôrvolum for at dei skal bli flinke til å eta grovfôr når dei blir mjølkekyr.
Skåne-dialekta er ikkje så enkel å forstå for oss nordmenn, men eg sender med linken til den svenske filmen for dei som har lyst til å sjå og høyre: http://www.youtube.com/user/Lantbrukarnas#p/u/5/HxYwJl9W5eg
Etter ein heller treg NorFor-start både i Sverige og Danmark virkar det som at NorFor nå er godt etablert i desse landa. I Norge blir det lagra velså 12.000 fôrplaner pr. år i TINE OptiFôr – som altså brukar NorFor fôrvurderingssystem. Med velså 10.000 mjølkeprodusentar i landet skulle vi ynskje at dette talet var mykje høgare. NorFor er unikt fordi det tek omsyn til samspelet mellom dyret og fôrrasjonen , og like eins at fôrverdien er avhengig av både fôrsamansetjinga og fôropptaket. Derfor meiner vi at NorFor-fôrplanene vil gje auka fôreffektivitet, bidra til god helse og dyrevelferd, mindre miljøbelastning og auka inntjening for bonden. Kvotefyllinga er nå nede på rundt 90 % i middel for landet, og det ligg sannsynlegvis mykje tapt inntekt i dei prosentane som manglar. Det kan vera mange grunnar til låg kvotefylling, men eg reknar med at fôringa er ein svært avgjerande faktor.
Statistikken over lagra fôrplaner i OptiFôr viser at ca. 22 % er satt opp av bonde, og resten av rådgjevar. Rådgjevarane veit kvar dei skal sende eventuelle forslag til forbetring av verktøyet, men vi har neppe vore flinke til å etterlyse slike innspel frå døkk bønder som brukar OptiFôr sjølve ? Vi samlar på alle gode idêar inntil vi får programmerings-kapasitet til å gjennomføre det viktigaste. Bønder er sjølvsagt også velkomne til å koma med forbetringsynskje– skriv gjerne her på bloggen eller send til meg på e-post (ase.anderssen@tine.no).
Ellers ser vi at ein del islandske kyr nå får fôrplaner ved hjelp av TINE OptiFôr etter at vi laga ein spesialversjon til Island for eit knapt år sidan. Den største mjølkebonden på Færøyane har faktiskt også teke kontakt i håp om å få ei løysing som gjer at han kan bruke NorFor-planlegging i buskapen! 
Har du lite grovfôr og lave slaktetilvekster?
Prøv annen fôringsstrategi – det lønner seg.
Av Bozena
Nåværende innefôringssesong har skapt store utfordringer for mange storfeprodusenter rundt om i landet. Tilgangen på silo har vært begrenset og mange har justert opp karftfôrmengder for å redusere grovfôrunderskuddet. Det lønner seg å bruke mer kraftfôr, særlig når grovfôret er mangelvare. Men det finnes noen produsenter som mener at
”Kraftfôret er dyrt og det er bedre økonomi å bruke lite kraftfôr per okse”.
I innlegget mitt vil jeg beskrive et konkret tilfelle jeg var borti for noen uker siden. Produsenten har for lite grovfôr i forhold til dyretallet. Kvoten har vokst og den skal leveres. Kutallet har gått opp og det er blitt flere kalver av den grunn. Men grovfôrarealet er uforandret. Ikke tale om å kutte ut oksekjøttproduksjon. Viktig å ha okseinntekter. Og det er greit. Det kunne ha gått bra med begge deler, både melkeku og okse. Norge trenger storfekjøtt. Men en kan ikke underfôre okse med grovfôr og gi han bare 2-2,5 kg kraftfôr. Resultater fra bruket er presentert i tabell 1.
Tab. 1. Produksjonsresultater i okseoppdrett på et bruk med for lite grovfôr og lavt kraftfôrforbruk (maks 2,5 kg per okse).
For å vise lønnsomheten i høyere kraftfôrforbruk på det konkrete bruket, har jeg benyttet TINE Optifôr – ungdyr.
- I utgangspunktet har jeg tatt slakteresultater fra år 2010, og beregnet fôrforbruket ut i fra slaktevekt på 261 kg ved 16 mnd. Brukt kraftfôr Favør 80, grovfôret er av middels fordøyelighet: NELp20- 6,26 MJ, NDF-560g, AATp20 – 79g, og PBV20 -38g /kgTS. Ved kraftfôrforbruket på ca 2-2,5 kg per okse, og med hensyn til oppnådd produksjonsresultat, måtte grovfôrtildelingen være på ca 80 % i forhold til appetitt. Utregningsresultater er presentert i tabell 2.
- Siden grovfôret har vært begrensende faktor på bruket over lengre tid, har jeg til sammenligning regnet på fôrbehovet ved samme slaktevekt, altså 261 kg, men framfôringstid på 12 mnd. Utregningsresultatet er presentert i tabell 3.
Tab. 2. Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 16 mnd og slaktevekt på 261 kg.
Tab. 3. Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 12 mnd og slaktevekt på 261 kg
Oppsummering
Verktøyet TINE Optifôr-ungdyr beregner fôrrasjoner for dyr fom 100 kg levendevekt. Intensiv fôringsstrategi (her 261 kg på 12 mnd.) krever i utgangspunktet høyere tilvekster i melkeperioden enn ved en mer ekstensiv strategi (her 261 kg ved 16 mnd.). Fôrplaner i Tab. 2 og 3, viser at 100 kg i levendevekt bør være oppnådd ved alder 103 (ekstensiv) og 77 (intensiv) dager. Godt kalvefôring og stell er grunnleggende ved valg av kortere framfôringstid.
Sammenligning av fôrbehovet ved opplegget fra år 2010, slaktevekt 261 kg og slaktealder på 16 mnd, mot mer intensivt opplegg, slaktevekt på 261 kg ved 12 mnd, er oppsummert i tabell 4.
Tab.4. Grovfôr- og kraftfôrbehovet ved samme slaktevekt (261 kg), men oppnådd ved forskjellig alder.
Konklusjon
Kortere framfôring av okser lønner seg. Utregningene viser, at brukeren i den konkrete situasjonen, kan spare både silo og kraftfôr, og samtidig oppnå samme slaktevekt på okser han hadde i 2010.
Er du flink til å utnytte muligheter som ligger i godt grovfôr?
Av Bozena
Kraftfôrforbruket har ligget på 35 kg pr 100 kg EKM siste 12 mnd. Du ser det hver gang du åpner konvolutten med en ny periodeutskrift. Du vil ha det ned. Grovfôrprøva blir tatt og du får vite at siloen er god. Både energi- og proteininnholdet er du fornøyd med. Strukturmengde er derimot i det laveste laget. Har jeg slått for tidlig?, tenker du. Hva gjør du da? Våger du å ta ned kraftfôret, eller kjører du videre etter det samme prinsippet, som du har gjort år etter år: Kraftfôr utgjør en tredje del av melkemengde. Denne regelen lever fortsatt i en del norske fjøs.
Det finnes mange produsenter, som viser for lite hensyn til fôrkvaliteten når de tildeler kraftfôret til melkeku. Sammenligning av to forskjellige grovfôrblandinger (Tab.1), benyttet i to besetninger med like avdråttsmålsetninger gir muligheter til store kraftfôrbesparelser hos den ene vs den andre. Og det er viktig både økonomisk og ernæringsmessig å justere kraftfôrmengder i forhold til innholdet i grovfôret. Men mange glemmer den lønnsomme jobben.
Optifôr-verktøyet gir m.a. mulighet til å finne ut kraftfôrbehovet til bestemt melkemengde når næringsinnholdet i grovfôret er kjent. Alle KK-medlemmer har tilgang til programmet og kan ved noen tasteklikk finne ut kraftfôrmengder tilpasset eget grovfôr (eller overlatte jobben til sin rådgiver). Det gir økonomisk gevinst å utnytte kuas evne til ta opp grovfôret og produsere mest mulig melk på det. Appetitten på grovfôret er bestemt av dets smaklighet og næringssammensetning, tildelingsrutiner samt det mest viktige – gitt kraftfôrmengde.
Utregningen i Tabell 2 er utført ut i fra følgende forutsetninger: Ei eldre ku med 640 kg, 140 dager ut i laktasjonen.
Tabell 1. Grovfôrblandinger fra to besetninger brukt i beregninger.
Tabell 2. Beregna kraftfôrbehov ved ulikt grovfôr.
Utregningen er gjort for to konkrete besetninger med samme produksjonsmål når det gjelder avdrått, altså over 9.000 kg. Men besetningen med godt grovfôr har som mål å produsere kvoten på 25 kyr og ved lavt kraftfôrforbruk. Det gjør dem ekstra fokusert på grovfôrproduksjon, og det gir økonomisk gevinst, se tabell 2. Kraftfôrutregninger baserer på 105 % appetittfôring med grovfôr, og det er disse mengder som brukes i praksis etter overgang på produksjonstabell.
Utenlandske undersøkelser (Nederland og Danmark) viser at mange besetninger lider av subklinisk acidose. Vomma fungerer ikke optimalt og ytelsen går ned. Hva ser vi i Norge? I mange besetninger er kraftfôrforbruket per 100 kg EKM mye over 30 FEm, mens avdråtten ligger på rundt eller under 7500 kg melk. Mange av disse har godt og mye grovfôr. Men store kraftfôrmengder reduserer både avdrått og økonomisk gevinst. Det kan tyde på at sur vom fenomenet finnes i mange norske fjøs. Data i tabell 3 viser store inntjeningsmuligheter i en del norske besetninger på fôringssiden.
Tabell 3. Kraftfôrnivå fra en besetning med melkekvote på 415 tonn.
Fjøs med AMS har flere muligheter til å følge opp kraftfôrforbruket pr kg EKM, og der er det muligheter for daglig oppfølging av kraftfôrstrategien. Men det produseres fortsatt mye melk på bås og for mange av disse produsentene er periodeutskriften den eneste rapporten som forteller om kraftfôrforbruket.
Høg avdrått og feittprosent
Av Ingunn
I forrige innlegg lurte eg på om sur vom (SARA) er eit problem i Norge. I den forbindelse kom det opp dette med feittprosenten i mjølka, og at den ofte er låg når innhaldet av lettfordøyelege karbohydrat i fôrrasjonen er høgt. Eg har plukka ut ein del tal frå besetningar med høg avdrått i kukontrollen for å sjå korleis feittprosenten og ein del andre tal for desse besetningane ser ut. Besetningar med høg avdrått er plukka ut fordi desse må ha eit høgt fôrnivå på kyrne, og fordi det set større krav til energiinnhald i fôrrasjonen. Besetningar med over 9000 kg mjølk per årskyr i 2009 vart satt som grense og då fekk eg ut 230 besetningar. Tabellen under viser gjennomsnittstal for desse besetningane. I gjennomsnitt låg besetningane på knapt 9500 kg/årsku i avdrått, men dei leverte ca. 10% mindre mjølk enn dei har kvote for. Feittprosenten er over 4 og kan derfor ikkje relaterast til noko problem med for mykje lettfordøyelege karbohydrat i rasjonen. Når eg så tel opp antal besetningar med feittprosent under 3,8 så får eg fram 43, eller 19% av dei 230 besetningane, altså ein høg andel! Her kan vi kanskje sjå eit potensiale for å nøste i noko! Motsatt så er det 64 av besetningane som har feittprosent høgare enn 4,2 (og har også bra protein%). Eg skulle gjerne visst kor mange av dei 230 produsentane som brukar TINE Optifôr til å balansere fôrrasjonane? TINE Optifôr er eit godt hjelpemiddel for å oppnå høg avdrått og samtidig ha kontroll på vomma gjennom variablar som ”vombelastning” og ”tyggetidsindeksen”. Desse dataene tyder også på at mange produsentar er dyktige med å få til både høg avdrått og god feitt- og proteinprosent. Lurer på kva desse produsentane legg vekt på i fôringa, t.d. grovfôrkvalitet og om dei vel kraftfôrblandingar med låg vombelastning (t.d. mais, durra)?
| Mjølk pr årsku | 9486 |
| Leverings% | 89,7 |
| Antal årskyr | 27,7 |
| Feitt% | 4,05 |
| Protein% | 3,38 |
| Laktose% | 4,68 |
Fjernstyring av melkerobot gir nye muligheter
Av Ann Turi og Cathinka
Valg av riktig fôringsstrategi i kombinasjon med internettbasert fjernstyring åpner en unik mulighet til å gi
besetningen bedre og mer effektiv fôringsrådgiving enn tidligere.
Muligheten til å koble melkeroboten opp mot internett åpner døren for det vi kaller fjernrådgiving.
Gjennom internettoppkobling åpnes muligheten til å gi en bedre og mer effektiv fôringsoppfølging, og fjernstyring vil være et supplement til fôringsbesøk og jevnlig telefonkontakt. Fjernstyring gir deg som bonde mulighet til å la rådgiveren kople seg opp mot din PC og melkerobot via internett, uten at du behøver å være fysisk tilstede i fjøset. Ved å ta i bruk denne teknikken kan rådgiveren kontinuerlig følge opp og evaluere produksjonen, og kontrollere at dyreflyt, fôring og melking går som planlagt. Dette vil være viktig for å sikre at man oppnår de ønskede resultatene.
Topp Team Fôring har utarbeidet en fôringsstrategi for melkerobot. Denne er utarbeidet for å sikre en høy fôrutnyttelse gjennom hele laktasjonen, maksimere grovfôropptaket og gi en god utnyttelse av kyrnes genetiske kapasitet. En prinsippskisse av strategien er vist i Figur 1. De planlagte kraftfôrkurvene baserer seg på en økonomisk optimering av fôringen i TINE Optifôr med utgangspunkt i planlagt avdråttsnivå og en kjent grovfôrkvalitet. Nye beregninger må gjennomføres ved skifte av grovfôrkvalitet eller endringer i fôrmiks. Strategien er til enhver tid forankret i driftens økonomisk optimale avdråttsnivå. I blogginnlegget ”Fôringsstrategi i melkerobot” del 1 og del 2 kan du lese mer om fôringsstrategien.
Figur 1. Planlagte kraftfôrkurver basert på fôring etter standard laktasjonskurve.
Som en del av rådgiverens oppfølging, vil det gjennomføres målinger av fôreffektiviteten i melkeproduksjonen. Fôreffektivitet er en vurdering av hvordan energien og proteinet i fôret blir utnyttet til omdanning av husdyrprodukter som kjøtt og melk. I melkeproduksjonen måles fôreffektiviteten som hvor mye energikorrigert melk (EKM) man får igjen for hvert kilo tørrstoff med fôr som kyrne har tatt opp. I praksis betyr dette at det på de aktuelle dagene registreres både melkemengde og kraftfôrforbruk, samtidig som det utføres reelle målinger av grovfôropptaket. For å oppnå sikrere verdier vil det bli tatt ut egne prøver for bestemmelse av tørrstoffinnholdet i grovfôret eller fullfôrmiksen. Fôropptaket bør veies i tre dager for å få et sikkert grunnlag for beregningene. I besetninger hvor det ikke er praktisk gjennomførbart med direkte måling, kan man bruke TINE Optifôr til å beregne grovfôropptaket og der igjennom beregne en alternativ fôreffektivitet. Figur 2 viser at det er stor variasjon i fôreffektivitet og dermed hvor mye melk man får igjen per ekstra kg kraftfôr innen en besetning. Dette illustrerer hvor viktig det er å ha et bevisst forhold til fôringen og at valget av riktig fôringsstrategi har betydning for produksjonsøkonomien. Se Buskap 6/09 og 7/09 for mer info om fôringsstrategi og fôreffektivitet.
Figur 2. Eksempel på fôreffektivitet (EKM per kg TS) over tid i en besetning.
Praktisk erfaring så langt
Hvor lenge tilbudet om fjernrådgiving har vært tilgjengelig varierer i henhold til oppkoblingsmulighetene til de ulike typene melkerobot på markedet. Figur 3 viser produksjonskontrollen for melk i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år. Den røde linjen i figuren viser laktasjonskurven for det planlagte avdråttsnivået på 9000 kg melk, og den blå linjen viser gjennomsnittlig melkeytelse for de eldre kyrne i besetningen.
Figur 3. Produksjonskontroll melk for eldre kyr i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år.
Av tilbakemeldingene så langt, har vi fått signaler om at strategifôringen har resultert i økt avdrått og redusert kraftfôrforbruk, der dette har vært målet. Jevnlige fôreffektivitetsmålinger har først og fremst hatt en gunstig effekt i forhold til å oppnå ønsket hold på kyrne gjennom laktasjonen.
Tror du fjernstyring og bruk av strategifôring kan hjelpe deg som melkeprodusent inn i fremtiden? Det mener nemlig vi!
Hvor mye kraftfôr skal jeg gi kvigene mine?
Av Bozena
Den Faglige rapporten for 2009 er kommet. Alle landets produsentlag er rangert etter mange kriterier, alt fra;
melkeproduksjon, melkekvalitet, dyrehelse, fruktbarhet og slakteresultater. Variasjonen er stor, både på distrikts- og selskapsnivå. Men felles for alle produsentlag, uansett av landsdel, er den samme trenden som har vært i de siste tre åra når det gjelder ”Tall årskyr per bruk” (Fig. 9) og ”Kg EKM per årsku” (Fig. 11). Den er økende. Ser vi på ”Slaktevekt ku inkl. ungku”, er den også på vei opp i alle selskaper.
Økende besetningsstørrelser setter større avdråttskrav til den enkelte ku. Siden fôropptaket og deretter melkeproduksjon henger sammen med kustørrelse, er det blitt mer fokus på kvigeoppdrett med tanke på høyere innkalvingsvekt.
Som rådgiver får jeg ofte følgende spørsmål: Hvor mye kraftfôr skal jeg gi til kviger som er 5 -6 -8-9-12-15-måneder gamle etc.? Er det nok med 1kg? Hva med de drektige som er over 18 mnd? osv. Hva slags kraftfôrtype skal jeg gi og hvor mye? Det er kraftfôret som står i fokuset. Men hva med grovfôr? Hvor mye vet vi om kvaliteten på grovfôret som brukes på kviger? Jeg mener at grovfôret alt for ofte blir oversett og undervurdert. Grovfôret er noe som alle har, eller som noe man kan kjøpe ved behov. Vi ser for eksempel rundballer liggendes mange plasser.
Påstanden min underbygger Fig.1 i Faglig rapport KU2009: ”Antall grovfôrprøver per 100 medlemmer i husdyrkontrollen fra innehøstingssesongene 2007-2009”, er prøver som er analysert fra august til februar. Ved å summere prøver fra første og andre slått for 2009 får jeg fra 0,3 til 0,6 prøver per medlem i KK avhengig av selskap. Er det nok? Jeg vet at det finnes produsenter som tar mange prøver, og de er overbevisst at de gjør det riktige og tjener fort inn analysekostnaden og mye mer. Men det er mange som ikke har tatt en eneste prøve på mange år! Og i dette tilfelle er det vanskelig å svare riktig på det ”enkle” spørsmålet om det er nok med 1kg kraftfôr, eller for mye/for lite. Men har du tatt fôrprøve, og har klare mål til innkalvingsvekt og alder, så er det ganske enkelt. Med Tine Optifôr Ungdyr, kan både produsent og rådgiver, regne ut grovfôropptaket og kraftfôrbehovet m.m.
For å illustrere betydningen av grovfôrkvalitet på kraftfôrbehovet for kviger, som skal kalve ved 24 mnd og ha innkalvingsvekt på 560kg, benytter jeg meg av to grovfôrkvaliteter fra Sunnmøre.
Tab. 1. Grovfôrkvaliteter brukt i utregningen.
| Næringsinnhold | Grovfôr 1 | Grovfôr 2 |
| TS, % | 23,8 | 27 |
| Råprotein, (g/kg TS) | 106 | 143 |
| NDF, (g/kg TS) | 545 | 481 |
| Uford. NDF, (g/kg NDF) | 220 | 111 |
| Fylleverdi, (FV/kg TS) | 0,55 | 0,48 |
| AAT 20kg TS,(g/kg TS) | 74 | 79 |
| PBV 20kg TS, (g/kg TS) | -8 | 23 |
| Nettoenergi 20kg TS, (MJ/kg TS) | 5,73 | 6,33 |
For å finne ut kraftfôrbehovet bruker jeg verktøyet Optifôr Ungdyr.
Tab. 2. Utregnet kraftfôrbehov f.o.m. 4 mnd. t.o.m.24 mnd. (kalving).
| Alder, mnd. | Lev. vekt, kg | Grovfôr1, kg | Elite80, kg | Grovfôr2, kg | Elite80, kg |
| 4 | 114 | 5,4 | 2,3 | 8,9 | 1,0 |
| 6 | 164 | 8,8 | 2,6 | 12,8 | 1,1 |
| 8 | 221 | 12,7 | 2,8 | 17,1 | 0,9 |
| 10 | 278 | 17,0 | 2,6 | 21,6 | 0,456 |
| 12 | 334 | 21,9 | 2,0 | 25,1* | |
| 14 | 386 | 26,6 | 1,3 | 25,9* | |
| 16 | 432 | 30,6 | 0,59 | 26,3* | |
| 18 | 472 | 33,5 | 26,3* | ||
| 20 | 507 | 34,2 | 26,8* | ||
| 22 | 536 | 35,9 | 0,113 | 28,5* | |
| 24 | 560 | 27,2 | 3,2 | 23,6 | 0,002 |
*Nødvendig med halm for å unngå fete kviger.
** Mineraltilskudd
De to forskjellige grovfôrkvaliteter viser at det er vanskelig å anbefale riktig kraftfôrmengde til kviger uten å ha kjennskap til næringsinnholdet i silo. 1 kg kraftfôr i lag med Grovfôr1 sikrer ikke den planlagte innkalvingsvekt på 560kg. 1 kg kraftfôr i lag med Grovfôr2 gir mye høyere tilvekster enn den planlagte, og gir dermed fete kviger ved kalving.
Konklusjon:
Har du klare målsettinger for kvigeoppdrett og derigjennom melkeproduksjon, så bør du kjenne til innholdet i grovfôret ditt. Det kan bli dyrt å bomme alt for mye på under- eller overvurdering av grovfôrkvaliteten i forhold til kraftfôrbruket, innkalvingsvekt og hold på kviger.
Kraftfôrmengde henger sammen med kvaliteten på det grovfôret som en har til disposisjon. Det samme gjelder både for melke- og kjøttproduksjon
Mye krever mer!
Av Lars Terje
Alle besetninger har ikke et mål om høg avdrått, men alle som investerer i ny driftsbygning og/eller har kjøpt kvote, har stort sett et mål om å øke avdråtten til et høgere nivå. Særlig gjelder dette besetninger som kommer over 50 mjølkende dyr.
Therese Johaug (Aftenposten.no)
Å produsere 7000 kg på ei NRF-ku kan kanskje sammenlignes med å gjennomføre Birken. Det er noe som alle som har hatt ski på beina tidligere og er i vanlig fysisk form klarer. Skal man opp på 8500 kg er det å sammenligne med å klare merket i Birken. Da kreves det både trening og kosthold. Skal man over 10 000 kg så er det å sammenligne med å gå for seier i Birken. Trening over mange år, riktig utstyr og riktig kosthold er avgjørende for om det er mulig med seier. Med andre ord så er, det å fôre ei høgtytende mjølkeku er som å fôre en toppidrettsutøver. Jeg tviler på at Therese Johaug sluntrer unna med kostholdet.
Øker man fra 7000 kg til 10000 kg på en eldre ku, øker energibehovet med 23% ca en måned etter kalving. Hvis dette ikke dekkes opp går det ut over kuas fruktbarhet men også proteinprosenten og produksjonen resten av laktasjonen. Med det resultat at man ikke når målet om økt avdrått. Behovet for AAT øker fra 1900 g/dag til 2500 g/dag. Mengden AAT fra mikrobeprotein øker pga økt effektivitet i mikrobeproteinsyntesen, men det som også skjer er at mengden AAT fra bypassprotein øker. Da må vi også stille strengere krav til kvaliteten på dette proteinet, som i stor grad kommer fra kraftfôret. Det vi også ser er at når vi planlegger med økt avdrått så får vi også mindre sikkerhetsmarginer. Pga at sikkerhetsmarginene blir mindre, blir det også viktigere å være sikker på at man tilfører nok vitaminer, mineraler og salt. Og sist men ikke minst så er tilførselen av vatn viktig. Det gjelder selvsagt både kvalitet, temperatur og mengde. NORFOR slik vi har det tilgjengelig i TINE Optifôr hjelper oss å holde rede på disse faktorene.
Når man har som mål å øke avdråtten er det viktig å vite hva innsatsfaktorene er verdt. Grovfôrprøver er i denne sammenheng viktige. Grovfôret er gårdens største og viktigste innsatsfaktor. Det blir ofte en diskusjon om hvor mange fôrprøver man må ha. Svaret er alltid at det er bedre å vite verdien av noe enn å gjette på alt. Jo flere prøver jo sikrere er vi på kvaliteten av grovfôret. Jo sikrere man er på grovfôrkvaliteten jo mindre sikkerhetsmarginer kan man tillate seg. En fôrrasjon med mindre sikkerhetsmarginer blir også en billigere fôrrasjon. Grovfôrprøvene kan på den måten være raskt inntjent.
Et uttrykk er ”Shit in, shit out!”. Jeg bruker å si ”Nothing in, nothing out!” Eller sagt på en annen måte ”More in, more out!” Hvordan klarer man så å få kyrne til å ete mer?
Teknikkene er kjente for de fleste.
- Kraftfôr flere mange ganger pr dag for å holde en så stabil pH i vom som mulig.
- Rikelig med grovfôr på forbrettet hele døgnet.
- Grovfôr med god hygienisk kvalitet og lavt innhold av gjæringsprodukter
- Grovfôr høsta til riktig tid
- Ferskt fôr på fôrbrettet flere ganger pr dag ser også ut til å piffe opp appetitten
- Velge et kraftfôr som er bedre tilpasset høg avdrått
Men likevel ser vi at ikke alle klarer dette. Hvorfor? Jeg har i mange sammenhenger stilt spørsmålet: Hva er suksesskriteriene for å oppnå høg avdrått? Hva slags svar får jeg?
- Høste grovfôret til riktig tid
- Bruke nok ensileringsmiddel
- Ikke spare på kraftfôret (hvertfall ikke sette tak på kraftfôret)
- Sørge for god kvalitet på enga, med høgt innslag av de ønska grasartene
- Gode fôringsrutiner, samt gode rutiner på alle andre ting.
Mao så er rådene og kunnskapen svært sammenfallende med bondens egen opplevelse av årsaken til at han lykkes.
Fôringa er den enkeltfaktoren som har størst betydning for resultatet, både mengde, kvalitet og økonomi. Men vi skal heller ikke glemme avl. Under er det vist gjennomsnittlig indekser for to naboer med jevnstore kvoter. Den ene er og har vært mer avlsinteressert enn den andre. Vedkommende har en gjennomsnittlig indeks for mjølkeevne på 113 mens den andre har bare 97. Det skiller ca 2000 liter i årsavdrått på disse to besetningene i 2009. De produserer om lag samme mjølkemengde på et svært forskjellig dyretall. Hele forskjellen i mjølkemengde pr ku kan nok ikke tilskrives bare avl. Det er også forskjeller i bevissthet rundt fôring, og fôrkvalitet.
Til slutt har jeg lyst til å utfordre leserne av bloggen.
- Hva mener dere er suksesskriteriene deres?
- Hvorfor har dere lykkes?
- Eller kanskje dere heller vil svare på hvorfor andre ikke lykkes?
Eksempel på fôrplan til okser med TINE Optifôr ungdyr
Av Line
og kastrater fra 3 mnd alder. Jeg kommer ikke inn på alle detajer om bruk av programmet her, men vil kort presentere et bruk der bonden har tatt i bruk TINE Optifôr og laget fôrplan til oksene. Gården slakter ca. 10 okser i året, bare eget påsett. Etter plassen i fjøset og standard på innredning passer det at oksene er 17 -18 mnd og om lag 300 kg i snitt ved utslakting. Det er god tilgang på tidlig høsta raigrassurfôr med god gjæringskvalitet og moderat proteininnhold. Kraftfôrmengdene som er brukt er som i tabell 1. Oksene går i lausdrift i et eldre fjøs, der verken ventilasjon eller oppstallingsfohold ellers er helt optimale. Det er til nå slakta 11 okser som er fôra etter dette opplegget.
Bruk av standard kraftfôrlister
Av Jon Kristian
DisKUsjon (Gunilla Holm Platou)
Enkelte kraftfôrleverandører tilbyr kundene sine standard kraftfôrlister. Ut fra disse listene kan man se hvor mange kilo kraftfôr kyrne skal ha ved ulike ytelser og ved ulike tidspunkt i laktasjonen. Dette er en enkel og grei måte å legge opp fôringen på. I tillegg tilpasses kraftfôrnivået til grovfôrkvaliteten enten ut fra analyse eller skjønn. Slike lister kan man også lage i TINE OptiFôr hvis man velger å optimere etter standard laktasjonskurve. MEN, når man har tilgang på slike enkle hjelpemidler kan man kanskje spørre seg hvorfor man skal bruke tid og ressurser på å lære seg å lage kraftfôrlister i OptiFôr selv eller få rådgiveren til å gjøre det? Jeg skal nedenfor gi noen eksempler som jeg mener gir et godt svar på dette spørsmålet.
Jeg tok for meg en strategifôrplan fra en kraftfôrleverandør og sammenlignet denne med det som OptiFor regnet ut. Utgangspunktet er ei voksen ku (600 kg levendevekt) og en ønsket ytelse på 8000 kg EKM. Først så jeg om det var avvik mellom ønsket ytelse og beregnet ytelse ut fra begge fôrplanene. Leverandørens liste viste en ytelse på ca 8750 kg EKM, mens OptiFor regnet ut en ytelse på 8013 kg EKM. Med andre ord, laktasjonskurvene som ligger til grunn for leverandørens ytelsesberegninger er ikke helt de samme som i OptiFôr. I begge eksemplene er det benyttet et grovfôropptak på 90 % av appetitt. Dette er gjort for å unngå at det i beregningene oppstår bedre forhold enn det man opplever i praksis.
Eksempel 1: Ytelse 7000 kg EKM, tre grovfôrkvaliteter (tidlig høsta (TH; 0,90 FEm), middels høsta (MH; 0,84 FEm) og seint høsta (SH; 0,75 FEm)) tilsvarende høy, middels og lav fordøyelighet i NorFors fôrmiddeltabell. OptiFôr beregnet kraftfôrforbruket til å være fra ca 500 kg mindre ved SH til ca 900 kg mindre ved TH enn det kraftfôrleverandøren oppgir i sine planer. Grovt regnet utgjør dette mellom 1600 og 2300 kr per ku per laktasjon. For en besetning på 20 kyr kan man altså spare mellom 32 000 og 46 000 kr i kraftfôrkostnader per år ved å benytte OptiFôr framfor ferdige kraftfôrlister fra leverandør.
Eksempel 2: Ytelse 8000 kg EKM, samme grovfôrkvalitet som i eksempel 1. OptiFôr beregner kraftfôrforbruket til å være fra ca 100 kg over det kraftfôrleverandøren oppgir ved SH til ca 900 kg under ved TH. Selv om det ved SH brukes ca 100 kg mer i OptiFôr, er det en annen type kraftfôr enn leverandøren anbefaler, slik at prisen blir ca 720 kr lavere per ku og laktasjon. Ved MH og TH grovfôr vil OptiFôr bruke hhv ca 215 kg og 900 kg mindre enn leverandøren, og også andre kraftfôrtyper. For MH utgjør det i overkant av 1400 kr per ku/laktasjon mens for TH ca 2315 kr. Ved å bruke OptiFôr framfor kraftfôrleverandørens liste i en besetning på 20 kyr kan man altså spare mellom 14 300 – 46 300 kr per år.
Som tidligere nevnt vil man få igjen mer melk ved å bruke leverandørens liste, men dersom man planlegger å fylle kvota med 8000 kg per ku og i stedet produserer 8700 kg vil man oppnå en betydelig overproduksjon (noe som kan være veldig kostbart). Årsakene til dette kan være flere. For det første kan det skyldes avvik i laktasjonskurvene, noe som tydeligvis er reelt. En annen årsak til de store forskjellene kan være at kraftfôrleverandøren undervurderer kuas opptakskapasitet av grovfôr i forhold til OptiFôr. Figur 1 viser en test av fôropptakssystemet i NorFor. Figuren viser at det er en meget god sammenheng mellom grovfôropptak observert i forsøk (x-aksen) og det som systemet beregner (y-aksen). Et viktig spørsmål er da om praksis avviker med forsøk og om det gjennomføres appetittfôring i praksis, noe som er en forutsetning for å oppnå et høyt grovfôropptak.
Dette er kun teoretiske beregninger, og jeg har selv ingen erfaring med å bruke kraftfôrlister fra kraftfôrleverandører. Nylig ble det presentert en artikkel i Buskap hvor det ble fôret etter standard laktasjonskurve og fôrrasjoner optimert i TINE OptiFôr. Resultatene viste at besetningen nådde sitt planlagte ytelsesmål og at fôreffektiviteten var høy. Er det noen av dere lesere av bloggen som har erfaringer med dette? Det hadde vært interessant med noen betraktninger omkring dette temaet og hvordan dere oppfatter at resultatet er i samsvar med planen, både for kraftfôrlister fra kraftfôrleverandør og lister laget i OptiFôr.
Figur 1. Sammenheng mellom grovfôropptak observert i forsøk og grovfôropptak beregnet i NorFor.
Topp Team Fôring 
Siste kommentarer