Posts filed under ‘Fôringsstrategier’

Sinkufôring – grunnlaget for neste laktasjon

Av Åse

Vi i Topp Team Fôring har fokusert mykje på sinkufôringa i det siste, og nå har vi laga ei brosjyre om dette.  Mykje av grunnlaget for gode produksjonsresultat og god dyrehelse blir lagt nettopp i sintida.

Brosjyra innheld litt om mål og problemstillingar i sintida, ein teoridel om fôropptak og næringsbehov, praktiske råd i dei tre periodene vi deler sintida inn i , og til slutt eksempel på fôrplaner for sinkyr.  Brosjyra omhandlar i hovudsak fôringsspørsmål, slik tittelen tilseier.  Men vi har fått Helsetjeneste storfe til å skrive om sjølve avsininga, med fokus på korleis ein skal sikre god jurhelse i komande laktasjon.  Brosjyra inneheld også aktuelle tiltak for å redusere faren for mjølkefeber.  Heile brosjyra finn du i pdf-format i fagbiblioteket under fôring –> mjølkeku medlem.tine.no, og ein treng ikkje å vera innlogga for å få tilgang til den. Eller du kan kontakte TINE-rådgjevar for å få brosjyra.

Vi deler inn sintida i tre perioder slik figur 1 viser, og her er det også vist kva som er hovudfokus i dei tre periodene. Legg merke til at vi tek med dei tre fyrste vekene etter kalving som ein del av sintida, sjølv om det pr. definisjon ikkje er heilt rett.  Men vi gjer dette fordi opptrappinga med kraftfôr etter kalving er så viktig for å få ein god start på ny laktasjon.   

Figur 1.  Inndeling av sintida i tre perioder.

I brosjyra tilrår vi at kyrne får 7- 8 veker sintid.  Færre veker kan gje redusert avdrått og auka risiko for dårleg jurhelse. Lengre sintid fører lett til for feite kyr som er meir utsatt for sjukdomsproblem og dårleg fruktbarheit. Lang sintid vil også gje høgare fôrkostnader.     

Det er ein stor fordel å kunne skilje sinkyrne frå mjølkande kyr og gje sinkyrne mindre energirikt grovfôr for å unngå at dei legg veldig på seg. Fôrplanane er satt opp med utgangspunkt i ulike praktiske situasjonar; f.eks. om det er tilgang på halm eller ikkje, eventuell bruk av fullfôr og om det er ein eteplass pr. ku i sinku-avdelinga i lausdriftsfjøs. Utan tilgang på halm bør noko av graset haustast ved blomstring for å kunne gje sinkyrne nokonlunde fri tilgang på surfôr utan at dei blir feite.  Idêelt grovfôr for sinkyr er noko anna enn det som er idêelt for mjølkande kyr !

Med dette håpar vi at mange av lesarane våre får lyst til å lesa den nye brosjyra vår også !

Reklamer

januar 23, 2012 at 4:47 pm 2 kommentarer

Også norske melkeprodusenter bør øke fokus på fôreffektivitet.

Av Noralv

Det er i mange blogginnlegg skrevet en del omkring fôringsstrategi og fôreffektivitet (velg riktig fôringsstrategi, Harald Volden 2009., Fôringsstrategi for melkerobot, Jørn Eiksen, feb 2010., Hvor mye kraftfôr kan kua tåle., Erik Brodshaug, okt.2011). Det er bare å klikke på «taggene» på siden av bloggen så finner du mye omkring dette meget viktige temaet.

Det er mange faktorer som påvirker fôreffektiviteten. Energi og protein brukes til produksjon av melk, tilvekst og til fosterproduksjon i tillegg går noe til vedlikehold. I tillegg er det stor forskjell på dyremateriale innen og mellom besetninger. En god strategi omkring utvalg av avlsdyr spiller en sentral rolle når en skal skape en effektiv melkeproduksjon.  

Fôringsstrategi og rasjonsbalansering

Jeg har hele tiden argumentert for at fôring etter planlagt avdrått (strategifôring) er den mest effektive fôringsstrategien. Da planlegger en med en kontrollert mobilisering i tidliglaktasjonen og når laktasjonskurven er fallende (omkring fire måneder ute i laktasjonen), så styres også kraftfôrnivået gradvis nedover. Erfaringsmessig er dette en fôringsstrategi der fôreffektiviteten ligger i området 1,45- 1,60 kg EKM pr. kg TS.  Om en har ei besetning der effektiviteten ligger på 1,50 kg EKM pr. kg TS. er kyrne i snitt i energibalanse (figur 1).

Figur 1: viser at når ei ku er i energidekning er effektiviteten ca 1,50 kg EKM pr. kg TS. Typisk for ei besetning med lav fôreffektivitet er stor grad av overfôring utover i laktasjonen.

Hva kan vi måle og fremskaffe resultater om?

Fôreffektivitet målt som kg EKM pr. kg TS er en enkelt kalkulert verdi. I Figur 2 kan du se et sammendrag av noen verdier vi presenterer etter en fôreffektivitetsmåling. Når vi kjenner til fôropptaket og rasjonssammensetning (krever fôrprøver) kan vi ved bruk av TINE Optifôr ku, i tillegg til fôreffektiviteten, kalkulere forventet fôropptak og forventet melkeproduksjon. Dette gir oss nyttig informasjon om hvordan fôringa er i forhold til forventning. Og kan være med å avdekke f.eks. mangel på protein, feil forhold mellom protein og energi, mangel på stivelse, for lav nedbrytingsgrad av stivelse, for høy eller lav vombelastning, lav vitamin- og mineraldekning og mye mer.  Vi kan også beregne effekten av tilleggsfôr, eksempelvis kraftfôr.

Når det gjelder skala for den kalkulerte fôreffektiviteten så er den gjengitt i tabell 1.

Figur 2: Dette er noen av resultatene vi kan presentere for deg etter en fôreffektivitetsmåling.

 

 

 

 

Tabell 1: Viser skalaen for fôreffektivitet (kg energikorrigert melk pr. kilo tørrstoff). Skalaen har en tredeling.

1,0- 1,2 Lav
1,2- 1,4 Middels
1,4- 1,6 Høy

Veien videre for deg og for oss….

Vi i Topp Team Fôring fortsetter å øke fokuset på fôreffektivitet. Målinger er naturligvis enklest å gjøre i utfôringssystemer med vekt, men lar seg gjennomføre hos de fleste med litt ekstra innsatsvilje.

Vi anbefaler å ha regelmessige fôreffektivitetsmålinger. Det bør minimum være seks målinger i året. Og spesielt ved fôrskifter eller endring i miks. For få målinger gir lav forklaringsgrad ved endringer i fôringsregime og rasjon. Om det endres i f.eks. fullfôrmiks så er det klart å anbefale ny måling. Det er også svært viktig at besetninger med fullfôr (PMR eller TMR) har god kontroll på tørrstoffinnholdet i de enkelte råvarene. Det er ofte relativt stor variasjon i en stakk/plansilo og mellom rundballer, det er for usikkert å bruke tørrstoffprosenten som fremkommer på analysebeviset. Feil i blanding eller dårlige rutiner er også en bidragsyter til lav effektivitet og manglende respons.

 Ta kontakt med oss for å få gjennomført fôreffektivitetsmålinger i din besetning. Det kan jo være noe å starte året med!

Under er en link til en videosnutt om Topp Team Fôring sin metodikk ved fôreffektivitetsmåling. Klikk på pila midt i bildet. Der vises blant annet Q-Dry som er en tørrstoffmåler og noen av mulighetene i TINE Optifôr ku demonstreres. NorFor er meget godt egnet til å predikere respons og fôrvurderingssystemet gir stor forklaringsgrad når vi kjenner til rasjonssammensetning og fôropptak.

.

desember 14, 2011 at 6:46 pm 14 kommentarer

Når kviga blir melkeku

Av Bozena

Godt kvigeoppdrett er grunnleggende på veien mot høy avdrått, men vi kan ikke «glemme» kviga etter hun er blitt melkeku.

I det siste har det vært mye fokus på kvigeoppdrett. Både litteraturen og erfaringene fra mange hold, understreker viktigheten av godt stell og fôring av kviger for fremtidig melkeproduksjon. Store kviger (her 1. kalvskyr) er mer robuste, har høyere fôropptak og produserer mer melk. Men de kan ikke være feite.  Vi har mange erfaringsgrupper med kvigeoppdrett som hovedfokus spredt over hele landet. Målet er innkalvingsvekt på 560 kg ved 24 måneder. Kvigene følges opp gjennom oppveksten og fram til kalving. Registreringer av brystmåldata viser stort engasjement og interesse for faget, og mange har fått store 1. kalvskyr som melker mye. Hva gjør vi med disse flotte kyrne som vi har fått til å melke mye?  De krever oppfølging gjennom hele laktasjonen inkludert tørrprioden. “Glemmer” vi dem kan resultatet bli som vist i tabell 1.

Tabell 1.  Gjennomsnittlig levendevekt ved kalving og 305-dagers avdrått. Data fra en besetning med fokus på høy avdrått.

Innkalvingsvekta er på ca 600 kg ved 25 måneder. 305-dagers avdrått på 1. kalvskyr er på 8675 kg EKM. Resultatet samsvarer med dagens anbefalinger: Store 1. kalvskyr melker mye. Spørsmålet er: Hva skjer med eldre kyr hos denne produsenten? Hvorfor melker de så lite?

Forklaringen ligger i oppstallings- og fôringsregimet i denne besetningen. Dette er et båsfjøs med appetittfôringsvogn. Kvigene oppholder seg i binger inntil ca. 3-4 uker før kalving. Etterpå plasseres de på en bås og denne plassen beholder de helt til de sendes til slakt.  Fôringsvogna tildeler både silo og kraftfôr.  Silokvaliteten er omtrent den samme fra kalving til kalving. Ingen spesiell sinku-rasjon i tørrperiode. Ingen restriktiv tildeling av silo. Konsekvensene er synlige. Kyrne blir feite. 1. kalvskyrne legger på seg over 100 kg i løpet av laktasjonen. Melkeavdråtten i 2.laktasjon ligger på samme nivå som hos 1. kalvskyrne.  Besetningen har mange utrangeringer av eldre kyr pga dårlig avdrått og fruktbarhet (tabell 2).

Tabell 2. Slaktedata – fettgruppe  fra år 2011.

Eksempelet viser viktigheten av riktig valg av fôringsstrategi gjennom hele laktasjonen inkludert tørrprioden.  Kuas ernæringsbehov forandrer seg gjennom laktasjonen, men matlysta avtar ikke tilsvarende. Det er viktig å være foran med justering av fôrrasjonen for å forebygge fettavleiring.  Tørrperioden er en kjempestor utfordring for mange besetninger med båsfjøs.  Vanlig melkekufôr gitt uten begrensninger fører til feite kyr og kort levealder for disse.

Konklusjon: Store kviger ved kalving er et godt utgangspunkt på veien mot høy avdrått, men riktig foringsregime gjennom hele laktasjonen må til for å oppnå høy avdrått per årsku.

november 2, 2011 at 10:50 pm 2 kommentarer

Hvor mye kraftfôr kan kyrne tåle?

Av Erik

Det et brennaktuelt spørsmål for alle som har dårligere grovfôr i år enn vanlig, etter en meget vanskelig høstesesong. Svaret er naturlig nok ikke enkelt, og leder oss mot flere spørsmål vi må ta stilling til;

Hvorfor skal kua ete så mye kraftfôr, hun er jo en drøvtygger?

Gjæringa og omdanninga av fiberrikt materiale som skjer ved hjelp av mikroorganismene i vomma står for en stor del av energitilførselen hos kua. Allikevel er det slik at når grovfôrkvaliteten blir for dårlig dels på grunn av utsatt høstetid, men kanskje også dårlig gjæringskvalitet under ensileringa, reduseres kyrnes evne til å fordøye det fiberrike grovfôret. Det er dette vi i NorFôr betegner som grovfôrets fylleverdi. Seint slått gras har mer fiber med lavere fordøyelighet enn gras som er slått på et tidligere utviklingsstadium og vil oppta større plass. Ofte kan fiberandelen komme over 600 gram NDF per kilo tørrstoff (60 prosent av tørrstoffet) etter at skytinga har starta. I tillegg er kanskje en stor andel av fibrene totalt ufordøyelige (iNDF) selv for kua.

Hver ku har en gitt kapasitet til å ta opp fôr. Den vil variere med rase, oppstalling, størrelse, hold, alder, melkeytelse og hvilket laktasjonsstadium kua befinner seg i. Når grovfôret er av en slik karakter at det fyller opp ekstra mye av kuas totale opptakskapasitet og samtidig representerer en for kua begrenset næringsmengde, må vi nødvendigvis supplere med mer kraftfôr som har betydelig lavere fylleverdi, slik at vi kan supplere kua med den mengden næringsstoffer vi vil for at hun skal kunne melke som vi ønsker.

Vil ikke økt kraftfôrandel påvirke vommiljøet?

Vombelastningen er en viktig parameter i NorFôr som beskriver forholdet mellom lettløselige stivelse og sukkerforbindelser og mer tregt fordøyelige celleveggstoffer (NDF) som krever gjæring i vomma for at kua skal få nytte av energien. Enkelt forklart kan en si at vombelastningen angir kuas totale opptak av kraftfôrmidler i forhold til grovfôr.

Dersom vi må øke kraftfôrmengden for at kyrne skal kunne ta opp mer energi innenfor den opptakskapasiteten de har, økes vombelastningen ettersom andelen lettløselig sukker og stivelse stiger på bekostning av fiber.

Vi definerer vanligvis en kritisk grense for vombelastningen på 0,6. Sukker og stivelse utgjør da vanligvis om lag 30 prosent av totalrasjonen. Vomma og livet der vil nok i mange tilfeller bli påvirket lenge før vi når den kritiske grensen for vombelastningen, så pass på!

Hvor stor vombelastningen blir vil ikke bare avhenge av mengde kraftfôr. Kraftfôrmidlene er ulike både med tanke på energikonsentrasjon og innhold av sukker og stivelse. De ulike kraftfôrtypene har også stivelse som i større eller mindre grad lar seg bryte ned i vomma for på den måten å skåne vommiljøet litt ekstra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Får kua nok å tygge på?

Et annet mål på om hvor godt kua fungerer er den totale tyggetida. I NorFôr beregner vi tyggetida som summen av tiden kua bruker på å ete, tygge og drøvtygge en gitt rasjon. Mens kyrne bruker under 60 minutter på å tygge ett kilo tørrstoff av et grovfôr med under 100 gram iNDF, bruker de 80 min på grovfôr med 200 g iNDF pr kg tørrstoff. Til opplysning viser landsgjennomsnittet av innsendte surfôrprøver i år en beregnet tyggetid på rundt 75 minutter pr kg tørrstoff. Til sammenligning er beregnet tyggetid for kraftfôr 4 minutter pr kg tørrstoff.

Når vi optimerer en rasjon vil vi at den totale tyggetida aldri skal gå under 32 minutter pr kg tørrstoff. Med seint slått surfôr skal det mye til at beregnet tyggetid kommer under dette nivået, selv ved svært høye kraftfôrnivåer. Et annet spørsmål er om ekstremt høy kraftfôrandel kan påvirke den faktiske tyggetida.   

Management, har det noen betydning?

Alle beregninger og grenseverdier i NorFôr bygger på forsøksdata. En eller flere av forutsetningene vi beregner rasjoner ut i fra vil ofte svikte i praksis.

Er det appetittfôring med grovfôr, slik at vi sikrer at alle dyr får utnyttet sitt fulle opptakspotensiale?

Hvordan er holdet i besetningen, vi vet at feite kyr har begrenset evne til å ta opp fôr?

På hvilken måte skjer tildelingen av kraftfôr ? –  store porsjoner kan gjøre stor skade.

Vomma kan derimot fungere rimelig bra selv om vombelastningen er nokså høy, forutsatt at alle fôrskifter og endring av fôrstyrke skjer gradvis.

Hvordan få svar på disse spørsmålene?

  1. 1.      Gjør beregninger, selv om det kan være krevende og ofte belemret med grad av usikkerhet er det langt bedre enn prøve og feile metoden!
  2. 2.      Gjennomfør jevnlige målinger av fôreffektiviteten, det hjelper for å få en pekepinn på om forutsetningene som er satt i beregningene stemmer med virkeligheten! 

Slik måler du fôreffektivitet

Vei opp alt fôret til melkekyrne i et eller flere døgn avhengig av hvor nøye du vil være. Ta ut en tørrstoffprøve av grovfôret for å kontrollere tørrstoffinnholdet eller bruk analyseresultat om du har.  Summer opp hvor mange kg tørrstoff fôr (alle fôrmidler) kyrne eter i døgnet. Del så på antallet melkende kyr, så finner du kyrnes gjennomsnittlige tørrstoffopptak.

Gjennomsnittlig melkemengde regnes ut ved å summere melkemengden som havner i tanken og melka som skilles ut til kalvemelk eller unormal melk og dele på antallet melkende kyr. For at det skal bli helt korrekt bør det regnes om til energikorrigert melk.

Fôreffektivitet =               Melkemengde (kg EKM pr ku) / Mengde fôr (kilo tørrstoff pr ku)

TTF stiller gjerne opp for å hjelpe til med å komme i gang med målinger av fôreffektivitet og tolkninger av resultatet. Resultatet av målingen gir samtidig et bedre grunnlag for videre beregninger av fôringsregime.

Se etter faresignalene

  • Dårlig drøvtygging/Gulpeballer foran i båsen/liggebåsen
  • Sløve kyr med dårlig vomfylling, se etter varseltrekanten oppe på kyrnes venstre flanke
  • Mye lange ufordøyde fiber og boblete konsistens på møkka
  • Fallende forhold mellom fett og protein i melka (individnivå)
  • Nedgang i fettprosenten i tankmelka
  • Høye ureaverdier i tankmelka

 

Lykke til med en krevende øvelse!

 Topp Team Fôring oppfordrer leserne om å dele egne erfaringer og gode råd med alle de som akkurat nå sliter med langt dårligere surfôr enn hva som var planlagt!    

 

oktober 24, 2011 at 7:06 pm 1 kommentar

Leverbyllar

Av Kari

Eg er nøkkelrådgjevar for ein buskap som har fått merknader på levra til ein stor del av oksane som er slakta, til tider mellom tredjedelen og halvparten av oksane. Det hender at dei får merknader på levra til vaksne kyr òg. Dette er ein stor lausdriftsfjøs der oksane går i bingar. Dei får relativt mykje kraftfôr, opp i 5,5 kg Favør 80 pr dag, litt rundballesurfôr og etterkvart innkjøpt ammoniakkbehandla halm då det er lite grovfôr på garden. I samband med at vi skulle  finne ut av grunnen til merknadane, kom vi inn på temaet leverbyllar.

 Sur vom vert òg kalla subklinisk vomacidose eller SARA ( sub acute ruminal acidosis ). Sur vom kjem av ubalanse i fôringa. Har ein mykje lettfordøyelege karbohydrat ( t.d. kraftfôr ) i fôrrasjonen i høve til strukturfôr, dett ph i vomma og ein får dårlegare fordøying av fiberdelen i grovfôret. Fôropptaket og fôreffektiviteten går ned.

I oktober 2010 hadde Ingunn eit innlegg her på bloggen som handla om sur vom. Der er det lenkjer til meir stoff om temaet.

 Har ein vomacidose fleire gongar og over lengre tid, kan ein få skade på vomslimhinna.  Dette kan føre til ein betennelsestilstand der bakteriar, endotoksin og andre bakterielle produkt kan passere til blodet og vidare via portåra til levra. Der vert det skadar og byllar. Når det gjeld ungdyr, er det ikkje alltid ein ser symptom på at dei har leverbyllane. I alvorlege tilfeller ser ein nedsett fôropptak og dårlegare fôreffektivitet.

I Danmark har ein buskapar der fôrseddelen hovudsakleg inneheld fôrmiddel med mykje karbohydrat og der er problemet med leverbyllar større enn i Norge.

I buskapen eg arbeider med har vi vurdert å gå over til eit kraftfôr med mindre vomnedbrytbar stivelse og i tillegg sjå på samansettinga av heile fôrrasjonen.

 Kva erfaringar har de produsentar med dette ? Har de merknader som gjeld levra på slakteoppgjeret ?

mai 24, 2011 at 6:20 pm Legg igjen en kommentar

Strukturrikt og energifattig fôr- hva skal man med det?

Av Gayle

Våronna er i full gang mange steder, mens enkelte har vært ferdige ei stund. Noen uker fram i tid braker det løs igjen, da med 1. slåtten. Fokuset er stort på tidlig slått og energirikt fôr. Det er viktig å ha fokus på dette, men ikke alle dyra i fjøset har godt av det samme energirike fôret. Ei sinku og ei kalveferdig kvige vil lett ete seg for feite med fri tilgang på ”mjølkekufôr”. Fôrrasjonen til disse dyra bør inneholde strukturrikt og energifattig grovfôr (halm), dvs seint slått grovfôr med en energikonsentrasjon på 0,75-0,80 FEm/ kg TS. Det tilsvarer gras slått ca ei god uke etter skyting. Når aksene kan kjennes, men ikke sees, vil energiinnholdet tilsvare ca 0,90+ FEm. Dette er det grovfôret som passer best til mjølkekua, men vil få uheldige konsekvenser for sinkua. I et blogginnlegg i mars i år, skrev Ann Turi om sinkufôring. Der nevner hun alle de uheldige konsekvensene ved å fôre sinkua med for godt grovfôr (Feite kyr → melkefeber, ketose, tilbakeholdt etterbyrd, løpedreining, redusert fruktbarhet). Mange produsenter bruker halm i rasjonen til sinku og eldre kviger, og det er et ypperlig fôrmiddel til denne gruppa. Dessverre er halm en mangelvare mange steder, så hvis du har planer om en tidlig slått i år, kan det være gunstig å la det stå igjen litt gras ei uke eller to ekstra. Da har du energifattig og strukturrikt grovfôr, som passer ypperlig til sinku og eldre kviger.

Husk mineraltilskudd til dyr som får lite/ingenting kraftfôr.

 – Jeg avslutter med Ann Turi sine ord: En god sinkufôring kan gi noen praktiske utfordringer, men man må først og fremst ha vilje til å gjøre endringer for å lykkes.

mai 9, 2011 at 7:43 pm Legg igjen en kommentar

Strategifôring ga 80000 sparte kroner!

Foto. Norsk Landbruk 6/2011

Av Ingunn

Nyleg stod det ein reportasje i Norsk Landbruk (6/2011) frå Ulsrød gård som er drive økologisk med ei kvote på 400 000 liter. Mjølkeprodusent Torgeir Ulsrud (bildet, Foto: Norsk Landbruk 6/2011) fortel at han tidlegare ga kyrne tradisjonell fôring etter kor mykje kyrne mjølka, noko som vart justert gjennom tildeling av kraftfôrmengder. Kyr med høg avdrått fikk mykje kraftfôr medan kyr med låg avdrått fikk mindre kraftfôr. Ved å gå over til strategifôring, der ein fôrar alle kyrne likt mot ein ønska avdrått (8000 kg EKM hos Ulsrød), har Ulsrød spart kraftfôrkostnader på 80 000 kr på eit år!! Strategifôring inneber altså at ein på førehand definerar kva avdrått ein ønskar i besetningen, har analyse av grovfôret, og så bereknar TINE Optifor kva kraftfôrtype og -mengder som gir den mest økonomiske og ernæringsmessig optimale blandinga som passar til den ønska avdråtten og den grovfôrkvaliteten ein har. 

Torgeir Ulsrød fortel at han ikkje ville trudd at kyrne kunne mjølke 40 kg på 5 kg kraftfôr før han fikk eit par eksempel på det frå eigen besetning. Det er han nok ikkje åleine om!! Dette skuldast i stor grad at han har god kvalitet på grovfôret og at kyrne kompenserar for reduserte kraftfôrmengder med å ta opp meir grovfôr. Dei som ønskar å lese heile artikkelen frå Ulsrød gård finn den her.

Reportasjen frå Ulsrød gård viser at det kan vere mykje å hente økonomisk ved å gå over til strategifôring. Ein dårlegare grovfôrkvalitet vil sjølvsagt kreve noko meir kraftfôr enn i dette tilfelle, men dei fleste vil nok ha mykje å hente på å ta ei grovfôranalyse for å kunne velge eit kraftfôrslag gjennom Optifor som passar til grovfôret på eigen gard. Dette vil gjere at ein lettare når avdråttsmålet gjennom ernæringsmessig riktig fôring, reduserer kostnader til eit evt. dyrt kraftfôr, mulig reduserte kraftfôrmengder, reduserer evt. unødig utslepp av N gjennom urin/gjødsel og betrar helsestatusen hos kyrne.

Vi i TTF er veldig glad for at Ulsrød har lykkast så godt med fôringa. Dette viser at rådgivinga som blir gitt og verktøyet (TINE Optifôr) vi har er bra. Så er det opp til produsentane å våge å satse i litt andre baner enn dei tradisjonelle (fôre slik ein alltid har gjort) og sjå nytten i å betale litt for fôringsrådgjeving frå TINE :o).

mai 3, 2011 at 10:18 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg Nyere innlegg


Arkiv