Mye krever mer!

mars 18, 2010 at 7:31 am 3 kommentarer

Av Lars Terje

Alle besetninger har ikke et mål om høg avdrått, men alle som investerer i ny driftsbygning og/eller har kjøpt kvote, har stort sett et mål om å øke avdråtten til et høgere nivå. Særlig gjelder dette besetninger som kommer over 50 mjølkende dyr.

Therese Johaug (Aftenposten.no)

Å produsere 7000 kg på ei NRF-ku kan kanskje sammenlignes med å gjennomføre Birken. Det er noe som alle som har hatt ski på beina tidligere og er i vanlig fysisk form klarer. Skal man opp på 8500 kg er det å sammenligne med å klare merket i Birken. Da kreves det både trening og kosthold. Skal man over 10 000 kg så er det å sammenligne med å gå for seier i Birken. Trening over mange år, riktig utstyr og riktig kosthold er avgjørende for om det er mulig med seier. Med andre ord så er, det å fôre ei høgtytende mjølkeku  er som å fôre en toppidrettsutøver. Jeg tviler på at Therese Johaug sluntrer unna med kostholdet.

Øker man fra 7000 kg til 10000 kg på en eldre ku, øker energibehovet med 23% ca en måned etter kalving. Hvis dette ikke dekkes opp går det ut over kuas fruktbarhet men også proteinprosenten og produksjonen resten av laktasjonen. Med det resultat at man ikke når målet om økt avdrått. Behovet for AAT øker fra 1900 g/dag til 2500 g/dag. Mengden AAT fra mikrobeprotein øker pga økt effektivitet i mikrobeproteinsyntesen, men det som også skjer er at mengden AAT fra bypassprotein øker. Da må vi også stille strengere krav til kvaliteten på dette proteinet, som i stor grad kommer fra kraftfôret. Det vi også ser er at når vi planlegger med økt avdrått så får vi også mindre sikkerhetsmarginer. Pga at sikkerhetsmarginene blir mindre, blir det også viktigere å være sikker på at man tilfører nok vitaminer, mineraler og salt. Og sist men ikke minst så er tilførselen av vatn viktig. Det gjelder selvsagt både kvalitet, temperatur og mengde. NORFOR slik vi har det tilgjengelig i TINE Optifôr hjelper oss å holde rede på disse faktorene.

Når man har som mål å øke avdråtten er det viktig å vite hva innsatsfaktorene er verdt. Grovfôrprøver er i denne sammenheng viktige. Grovfôret er gårdens største og viktigste innsatsfaktor. Det blir ofte en diskusjon om hvor mange fôrprøver man må ha. Svaret er alltid at det er bedre å vite verdien av noe enn å gjette på alt. Jo flere prøver jo sikrere er vi på kvaliteten av grovfôret. Jo sikrere man er på grovfôrkvaliteten jo mindre sikkerhetsmarginer kan man tillate seg. En fôrrasjon med mindre sikkerhetsmarginer blir også en billigere fôrrasjon. Grovfôrprøvene kan på den måten være raskt inntjent.

Et uttrykk er ”Shit in, shit out!”. Jeg bruker å si ”Nothing in, nothing out!” Eller sagt på en annen måte ”More in, more out!”  Hvordan klarer man så å få kyrne til å ete mer?

Teknikkene er kjente for de fleste.

  • Kraftfôr flere mange ganger pr dag for å holde en så stabil pH i vom som mulig.
  • Rikelig med grovfôr på forbrettet hele døgnet.
  • Grovfôr med god hygienisk kvalitet og lavt innhold av gjæringsprodukter
  • Grovfôr høsta til riktig tid
  • Ferskt fôr på fôrbrettet flere ganger pr dag ser også ut til å piffe opp appetitten
  • Velge et kraftfôr som er bedre tilpasset høg avdrått

Men likevel ser vi at ikke alle klarer dette. Hvorfor? Jeg har i mange sammenhenger stilt spørsmålet: Hva er suksesskriteriene for å oppnå høg avdrått? Hva slags svar får jeg?

  • Høste grovfôret til riktig tid
  • Bruke nok ensileringsmiddel
  • Ikke spare på kraftfôret (hvertfall ikke sette tak på kraftfôret)
  • Sørge for god kvalitet på enga, med høgt innslag av de ønska grasartene
  • Gode fôringsrutiner, samt gode rutiner på alle andre ting.

 Mao så er rådene og kunnskapen svært sammenfallende med bondens egen opplevelse av årsaken til at han lykkes.

Fôringa er den enkeltfaktoren som har størst betydning for resultatet, både mengde, kvalitet og økonomi. Men vi skal heller ikke glemme avl. Under er det vist gjennomsnittlig indekser for to naboer med jevnstore kvoter. Den ene er og har vært mer avlsinteressert enn den andre. Vedkommende har en gjennomsnittlig indeks for mjølkeevne på 113 mens den andre har bare 97. Det skiller ca 2000 liter i årsavdrått på disse to besetningene i 2009. De produserer om lag samme mjølkemengde på et svært forskjellig dyretall. Hele forskjellen i mjølkemengde pr ku  kan nok ikke tilskrives bare avl. Det er også forskjeller i bevissthet rundt fôring, og fôrkvalitet.

Til slutt har jeg lyst til å utfordre leserne av bloggen.

  • Hva mener dere er suksesskriteriene deres?
  • Hvorfor har dere lykkes?
  • Eller kanskje dere heller vil svare på hvorfor andre ikke lykkes?
Advertisements

Entry filed under: Fôringsstrategier, Generelt. Tags: , , , , , , , , , .

Kukontrollen med blogg om Re-Ku Hvor mye kraftfôr skal jeg gi kvigene mine?

3 kommentarer Add your own

  • 1. Noralv  |  april 1, 2010, kl. 9:20 am

    Gode momenter som dras fram i dette innlegget!

    Men det å sette et kraftfôrtak er fornuftig etter min mening. Nivået skal harmonere med den grovfôrkvaliteten som tildeles og det avdråttsnivået som eksempelvis skal nås.
    Vi har eksempler på fôrplaner hvor grovfôropptakskapasiteten blir langt fra utnyttet.

    Vi har mange ekstremt dyktige mjølkeprodusenter. Med topp managment på alle kanter. Der er bevissthet rundt å maksimere grovfôropptak til dels veldig stor.

    Situsjonen stiller seg nok anderledes der det er marginalt med grovfôr eller at kvaliteten ikke er helt i ypperste skikte. Da handler det i større grad om å velge kraftfôr som tåles i større og mer «glad i kraftfôrbransjen» mengder 🙂

    Noralv

    Svar
    • 2. Nils P  |  april 2, 2010, kl. 10:28 am

      Enig med Noralv, man bør generelt i besetrninge ha et tak på kraftfor, for min del er det på 12 kilo, men det er viktigtå følge enkeltinivid, ikke alle har vom som liker så sterk foring.

      Svar
  • 3. Kjell Kristiansen  |  juli 16, 2010, kl. 8:18 am

    Helt enig med Lars Terje at de fleste burde ikke ha noe kraftfortak og i tillfelle burde det vært fundert ut fra foringsregimet på fjøset.
    Ser at Nils P har 12 kg som tak og det er ok. det, hvis han bare gir kraftfor manuelt i fjøsstellene.Vi må passe på at hver kraftfortildelimng ikke bør overstige 3 kg. I fjøs med automtisert kraftfortildeling bør 16-18 kg ikke være noen u-lønnsom foring.
    Har vi romslig kvote og lite fjøs kan vi forsvare bytteforholdet en til en med kraftfor og melk.i og med at 1 kg kr.for er mindre vert en 1 kg melk.
    Etter 30 år som melkebonde har jeg stabelisert grovforet på ca.0.88 til 0,94 , NDF ca. 500 , PBV på 30 til 60 og opptaksindeks på 100. Dette mener jeg sjøl er det enkleste foret å hantere foringsmessig og samtidig nå høg avdrott. Men vi kommer ikke utenom at kyrnes avelsverdi må ligge i bunnen ska høge avdrotsmål nås.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: