Posts tagged ‘fullfôr’

Kompaktfullfôr- Start forfra og glem alt om hva du har lært om fullfôr.

Av Geir Henning

Dette er beskjeden fra forsker Niels Bastian Kristensen ved Videncentret for Landbrug i Danmark. Det har vært mye fokus på viktigheten rundt tyggetid, prikkeeffekt og struktur når det gjelder fullfôr. Det som er viktig å fokusere på er å få til en mest mulig kompakt og homogen blanding som mulig. Kompaktfullfôr går ut på at kyrne ikke skal kunne klare å separere enkelte fôringredienser fra resten. Kyrne har en sterk evne til å klare å sortere og det mener Kristensen er roten til alt ondt. De dominante kyrne er mestre til å klare å få tak i godbitene og i beste fall etterlate seg rest til de svakeste kyrne. Utfordringen blir da at reseptene som fôringsrådgiveren har laget ikke vil fungere, siden noen av kyrne får for mye og andre får for lite energi i forhold til det de trenger til produksjonen. Derfor er det så viktig at fôret findeles og blandes så godt at kyrne ikke klarer å separere.

Fullfôrpå fôrbrettet

Hvordan få dette til?

Konseptet med kompaktfullfôr er at fôret skal klistre seg sammen. Fôret skal være en klebrig blanding der små partikler skal klistre seg sammen med de fiberrike partiklene i mixen. Da er tilsetting av vann en nøkkelfaktor. Vann tilsettes der fôrmidlene har høy tørrstoffprosent. Melasse og andre fôrmidler med høyt vanninnhold kan bidra til forklistringseffekten. Tilsetting av fôrmidler med høyt vanninnhold og vann kan bidra til at mixen blir mer ustabil. Viktig å tilsette propionsyre ved de minste tegn på varmgang i mixen.

Den andre viktige regelen er at det til en hver tid skal ligge fôr på fôrbrettet. Når kyrne venner seg til at det alltid er fôr av god kvalitet på fôrbrettet, vil det bli mer ro i fjøset og man sikrer at kyr med lav rang får i seg det de trenger for å yte maksimalt. Samtidig er fôrrestene vesentlig for å vurdere fôrkvaliteten. Hvis restfôret ikke ligner det som ble utfôret har kyrne klart å separere.

Blanderekkefølge, Geir Henning

Hvordan vurdere sluttresultatet:

  • Ingen fôrklumper på fôrbrettet eller i fôrstrengen
  • Ingen partikler som kan sorteres ut av mixen
  • Ikke tegn til støv fra tilskuddsfôr under fôrstrengen når man graver seg ned til fôrbrettet
  • Ensartet og relativt korte partikler i blandingen, 25-35 mn
  • Alle fôrråvarene er forsvunnet inn i blandingen
  • Blandingen er fuktig og klebrig
  • Kyrne eter fôret ovenfra.

 

 

Advertisements

april 27, 2014 at 5:09 pm Legg igjen en kommentar

Fôringsstrategier

Av Eirin

Det er nå på trappene et nytt informasjonshefte fra TINE og TTF (ToppTeam Fôring), denne gangen om fôringsstrategier. I heftet har vi tatt for oss litt om begrepsavklaringer og presentasjon av de mest vanlige fôringsstrategiene. Vi har fått med oss noen spreke bønder som presenterer sine strategier på film, og vi kan ikke få takket dem nok for å stille opp! Det har vært viktig for oss å få frem at de fleste av strategiene kan brukes i alle besetningsstørrelser og driftsformer, det er andre forutsetninger som nok styrer valget. Her kommer en kort oppsummering av innholdet i brosjyren, samt link til noen av filmene.

Fôring av melkekyr kan utvilsomt gjøres på mange ulike måter for å oppnå samme resultat; melk på tanken og kalv i kua. De aller fleste har nok også per i dag en eller annen form for strategi, enten bevisst eller ubevisst. Valg av strategi blir viktigere når målene blir høyere og mer nyansert; ytelse (mengde), kjemisk innhold, holdutvikling, helse, fruktbarhet og melkekvalitet. Ettersom fôrkostnadene utgjør ca 70 % av de variable kostnadene vil fôringen også være av svært økonomisk betydning. 

Riktig valg av fôringsstrategi vil være et viktig hjelpemiddel for å optimalisere fôrrasjonen og dermed få best mulig utnyttelse av det fôret vi vil og kan tilby kua. Viktige faktorer å ta hensyn til ved valg av strategi er produksjonsmål og ressurser (fig. 1). Eksempler på produksjonsmål er avdråttsnivå, kraftfôrforbruk og holdutvikling. Eksempler på ressurser kan være kvote, driftsbygning, areal, arbeidsforbruk, interesse og kunnskap. I tillegg kommer det materielle som utforingsmekanismer og grad av mekanisering/automatisering; båsfjøs, løsdrift, melkestall, robot, appetittfôring, kraftfôrtildeling med mer.

Det avgjørende for en velfungerende strategi er at brukeren, DU, vet hva du ønsker å oppnå med produksjonen, samt vet næringsverdien av fôrmidlene. Grovfôrprøver er et meget godt hjelpemiddel ved planlegging av strategi.

Begrepsavklaringer og strategier

Fullfôr har i Norge blitt brukt som et samlebegrep for det å blande fôrmidler i en fullfôrblander.

Som fôringsstrategi er det store forskjeller på fullfôr (TMR*) hvor alle fôrmidlene i totalrasjonen blandes og brukes som eneste fôr, og grunnblanding (PMR**) med tilleggsfôr. En grunnblanding kan inneholde enten grovfôr kombinert med ulike kraftfôr/energi-fôrmidler, eller en blanding av ulike grovfôr. Grunnblandinga skiller seg fra fullfôr ved at den krever tilleggsfôr for å utgjøre en fullverdig rasjon.

Vi har valgt å dele fôringsstrategiene inn i tre hovedkategorier; normfôring, fôring etter planlagt avdrått og fullfôr. Hovedpoenget ved å velge en strategi forholdsvis bevisst, er som nevnt mål og ressurser. I denne brosjyren prøver vi også å «begrave» begrepet «strategifôring» som en egen strategi. Strategifôring er et samlebegrep for det å ha en gjennomtenkt og planlagt fôringsmetodikk. 

Vi i Topp Team Fôring tror at dere som bønder vil ha mye igjen for å velge en bevisst strategi og planlegge fôringen godt.

Målet vårt er at brosjyren skal være et godt verktøy til inspirasjon for deg som lurer på hvilke fôringsstrategi du bør velge. Det er på langt nær noe fasit. Hver strategi må tilpasses DINE ressurser og mål for å gi best mulig resultat.

Som nevnt i innledningen har vi fått noen flotte bønder til å stille opp og fortelle litt om sine erfaringer med ulike strategier. Det er foretatt videointervju om strategier og erfaringer og resultatet et lagt ut på YouTube. To av filmene ligger her som link, mens de i brosjyren vil bli presentert ved bruk av QR koder.

De to filmene her er fra gårder med vidt forskjellige drift og strategier. Fra Østfold har vi Re Samdrift med løsdrift og fullfôr: http://www.youtube.com/watch?v=qapBXtfj63c  

Fra Rogaland har vi Ester Haugland med båsfjøs og normfôring: http://www.youtube.com/watch?v=6bMCSMDc_hU

Resten av filmene finner du i brosjyren «Fôringsstrategier» som er like rundt hjørnet. Vi er også veldig interessert i å høre hvilke strategier dere i praksis bruker, og hvilke erfaringer dere har.

*TMR = Totaly Mixed ration

**PMR = Partial mixed ration

august 29, 2012 at 12:40 pm 2 kommentarer

Presentasjon Erik Brodshaug – ny i TINE Rådgiving på Ås

Av Erik

Hei!

Jeg er ny medarbeider i avdeling fôring og økologi i TINE Rådgiving og skal drive med fôringsfaglige spørsmål med spesielt fokus på besetningsstyringssystemer, fullfôr, klima og miljø.

Noen av dere kjenner meg kanskje enten som tidligere TINE-rådgiver og fullfôrrådgiver for Keenan, husdyrjournalist i Norsk Landbruk eller som produktsjef i DeLaval?

Jeg har så vidt vært innom denne bloggen tidligere, da som interessert leser og kommentator i perioden da fullfôr-debatten var på sitt aller heteste i fjor høst.

Mine kjepphester når det gjelder kyr og fôring er særlig sinkufôringa, men også overgangsfôringa den første kritiske tida etter kalving er svært viktig. Gjennom mitt tidligere virke som kombinert TINE-rådgiver og fullfôrrådgiver ble jeg kjent med ulike strategier basert på TMR/PMR/Tradisjonell normfôring etter ytelse/Strategifôring basert på laktasjonsdager og det de i utlandet ville kalle “Flat rate” eller på norsk flat fôringsstrategi. Alle har de sine styrker og svakheter, men felles for dem alle er at de kan fungere godt dersom de blir gjennomført slik det er tenkt. Fôreffektivitet, det vil si kyrnes fôropptak målt i kilo tørrstoff dividert med melkeproduksjonen målt i energikorrigert melk er også et begrep som bør få en viktigere rolle i fôringsrådgivinga framover.  Det gir liten mening med vidløftige fôrplaner og strategier på papiret uten at vi samtidig måler effektene av endringene vi gjør i praksis. Jeg vet godt hvor vanskelig det kan være, men mener det uansett bidrar til å øke bevisstheten rundt fôringa!

Her er noen utsagn som gir dere et inntrykk av det jeg står for fôringsfaglig;

*Jeg vil velge fôreffektivitet framfor fôropptak!

*Jeg vil velge livstidsproduksjon framfor toppytelse!

*Nøkkelen til lønnsom melkeproduksjon ligger i kvigeoppdrettet og sinkufôringa!

august 1, 2011 at 8:57 am 3 kommentarer

PMR til kyrne = TMR til oksane ?

Av Åse

PMR = partiell mixed ration = ”fullfôr” med bruk av tilleggskraftfôr attåt. 

TMR = total mixed ration = fullfôr som einaste fôr til dyra.

Dei som har investert i ein fullfôrmiksar vil som regel bruke fullfôr både til kyrne og ungdyra.  Og viss buskapen ikkje er veldig stor skal helst same blandinga brukast både til kyrne og til oksane.

Eg har satt opp nokre kuPMR-miksar som også skal brukast til oksane, men er alltid usikker på korleis dei vil fungere i praksis. Og spørsmåla nedanfor skulle eg gjerne hatt synspunkt på frå bønder med praktisk erfaring på dette !

  • Kor sterk bør ku-miksen vera for å passe til oksane også ?
  • Er det nødvendig å gje tilleggskraftfôr til dei yngste oksane ?
  • Kva tilvekst oppnår døkk med fullfôr til oksane i høve til ved tradisjonell separat tildeling av dei same fôrmidla ?
  • Blir klassifisering og fett-trekk betre, uendra eller verre ?

Her kjem eit eksempel for å illustrere problemstillinga:

Ut frå vilkåra i det aktuelle kufjøset og ynskja avdrått velger eg å lage ein PMR til 23 kg EKM. PMR’n ser slik ut:

Blandeoppskrifta er tilpassa 4 rundballar â 700 kg pr. miks.

Bonden ynskjer at oksane skal bli 300 kg slaktevekt på maks 16 månader, dvs. ein slaktetilvekst på 575 g/dag i middel. Oksens vekstkurve er forventa å sjå slik ut (iflg TINE Produksjonskontroll):

Så set eg opp fôrplan til den ynskja oksen på to måtar:

  1. Med alle fôrmidla tildelt enkeltvis.
  2. Med PMR’n + tilgang på meir Elite 90 og mineralblanding om nødvendig. 

I båe tilfella rekna tilnærma appetittfôring av surfôr eller miks (ca.96 %).

Tabell 1: Berekna fôrforbruk og kostnad frå oksen er 100 kg levandevekt og fram til slakting ved 587 kg levandevekt (300 kg slaktevekt).

* Salt og mineralnæring går som kraftfôr her.

Oksane skal altså i teorien greie seg med mindre kraftfôr med separat tildeling av alle fôrmidla enn når vi brukar fullfôr, som i eksemplet har kraftfôr-andel på 24,9 % av tørrstoffet. Ved bruk av fullfôr gjev ikkje miksen nok energi til unge oksar, og OptiFôr Ungdyr reknar at det er behov for tilleggskraftfôr fram til ca. 12 månaders alder.  Dei siste månadane er derimot kraftfôrandelen høgare enn oksen treng.

I eksemplet er det forutsatt at bonden faktisk gjev tilleggskraftfôr slik OptiFôr bereknar behovet fram til oksane er rundt 12 månader gamal, og rasjonen blir da 240 kr dyrare pr. okse ved bruk av miks enn med separate fôrmiddel. Av praktiske grunnar vil vi sjølvsagt gjerne avslutte tilleggskraftfôret lenge før, og håpe at oksane kompenserer godt nok med å vera ekstra ”glupske” på miksen. La oss tenkje at oksane får 1,5 kg tilleggskraftfôr på fôrbrettet til dei er ½ år gamle, men da er det slutt… Vil dei greie å bli 300 kg slaktevekt på 16 månader da også?  I så fall aukar ikkje fôrkostnaden ved bruk av fullfôr slik reknestykket i tabell 1 viser likevel… 

Sannsynlegvis er det fullfôrmiksar på over 200 mjølkebuskapar i Tine nå. Nokre brukar den berre til å blande ulike grovfôrkvalitetar, og tilset ikkje kraftfôr.  Blant resten tippar eg at dei aller fleste brukar mjølkeku-miksen til oksane også.  I så fall sit mange bønder med mykje praktisk erfaring om korleis dette best skal gjerast. Håpar mange vil dele  erfaringane sine via bloggen – sjå dei fire spørsmåla mine i starten !

mars 15, 2011 at 7:37 pm 2 kommentarer

Fjernstyring av melkerobot gir nye muligheter

Av Ann Turi og Cathinka

Valg av riktig fôringsstrategi i kombinasjon med internettbasert fjernstyring åpner en unik mulighet til å gi besetningen bedre og mer effektiv fôringsrådgiving enn tidligere.

Muligheten til å koble melkeroboten opp mot internett åpner døren for det vi kaller fjernrådgiving.

Gjennom internettoppkobling åpnes muligheten til å gi en bedre og mer effektiv fôringsoppfølging, og fjernstyring vil være et supplement til fôringsbesøk og jevnlig telefonkontakt. Fjernstyring gir deg som bonde mulighet til å la rådgiveren kople seg opp mot din PC og melkerobot via internett, uten at du behøver å være fysisk tilstede i fjøset. Ved å ta i bruk denne teknikken kan rådgiveren kontinuerlig følge opp og evaluere produksjonen, og kontrollere at dyreflyt, fôring og melking går som planlagt. Dette vil være viktig for å sikre at man oppnår de ønskede resultatene.

Topp Team Fôring har utarbeidet en fôringsstrategi for melkerobot. Denne er utarbeidet for å sikre en høy fôrutnyttelse gjennom hele laktasjonen, maksimere grovfôropptaket og gi en god utnyttelse av kyrnes genetiske kapasitet. En prinsippskisse av strategien er vist i Figur 1. De planlagte kraftfôrkurvene baserer seg på en økonomisk optimering av fôringen i TINE Optifôr med utgangspunkt i planlagt avdråttsnivå og en kjent grovfôrkvalitet. Nye beregninger må gjennomføres ved skifte av grovfôrkvalitet eller endringer i fôrmiks. Strategien er til enhver tid forankret i driftens økonomisk optimale avdråttsnivå. I blogginnlegget ”Fôringsstrategi i melkerobot” del 1 og del 2 kan du lese mer om fôringsstrategien.

Figur 1. Planlagte kraftfôrkurver basert på fôring etter standard laktasjonskurve.

Som en del av rådgiverens oppfølging, vil det gjennomføres målinger av fôreffektiviteten i melkeproduksjonen. Fôreffektivitet er en vurdering av hvordan energien og proteinet i fôret blir utnyttet til omdanning av husdyrprodukter som kjøtt og melk. I melkeproduksjonen måles fôreffektiviteten som hvor mye energikorrigert melk (EKM) man får igjen for hvert kilo tørrstoff med fôr som kyrne har tatt opp. I praksis betyr dette at det på de aktuelle dagene registreres både melkemengde og kraftfôrforbruk, samtidig som det utføres reelle målinger av grovfôropptaket.  For å oppnå sikrere verdier vil det bli tatt ut egne prøver for bestemmelse av tørrstoffinnholdet i grovfôret eller fullfôrmiksen. Fôropptaket bør veies i tre dager for å få et sikkert grunnlag for beregningene. I besetninger hvor det ikke er praktisk gjennomførbart med direkte måling, kan man bruke TINE Optifôr til å beregne grovfôropptaket og der igjennom beregne en alternativ fôreffektivitet. Figur 2 viser at det er stor variasjon i fôreffektivitet og dermed hvor mye melk man får igjen per ekstra kg kraftfôr innen en besetning. Dette illustrerer hvor viktig det er å ha et bevisst forhold til fôringen og at valget av riktig fôringsstrategi har betydning for produksjonsøkonomien. Se Buskap 6/09 og 7/09 for mer info om fôringsstrategi og fôreffektivitet.  

Figur 2. Eksempel på fôreffektivitet (EKM per kg TS) over tid i en besetning.

Praktisk erfaring så langt

Hvor lenge tilbudet om fjernrådgiving har vært tilgjengelig varierer i henhold til oppkoblingsmulighetene til de ulike typene melkerobot på markedet. Figur 3 viser produksjonskontrollen for melk i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år. Den røde linjen i figuren viser laktasjonskurven for det planlagte avdråttsnivået på 9000 kg melk, og den blå linjen viser gjennomsnittlig melkeytelse for de eldre kyrne i besetningen.

Figur 3. Produksjonskontroll melk for eldre kyr i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år.

Av tilbakemeldingene så langt, har vi fått signaler om at strategifôringen har resultert i økt avdrått og redusert kraftfôrforbruk, der dette har vært målet. Jevnlige fôreffektivitetsmålinger har først og fremst hatt en gunstig effekt i forhold til å oppnå ønsket hold på kyrne gjennom laktasjonen.

Tror du fjernstyring og bruk av strategifôring kan hjelpe deg som melkeprodusent inn i fremtiden? Det mener nemlig vi!

september 3, 2010 at 7:54 pm 11 kommentarer

Test av fullfôrmixer og innblanding av halm

Av Noralv

Den siste tiden har det på bloggen vært mye diskusjon omkring fordeler og ulemper ved ulike fullfôrløsninger og fullfôrvogner. Diskusjonene har gått på utfordringer knyttet til bruk av TMR og PMR. Et annet fokusområde har vært effekten av fysisk struktur i fôrrasjonen på fôropptak, mjølkeytelse og fôreffektivitet. Det finnes en rekke ulike mål på fôrrasjonens fysiske struktur. Vanligvis skiller vi mellom kjemisk og fysisk. NDF brukes som mål på kjemisk struktur og vanligvis settes det krav til både minimum og maksimumsnivåer i fôrrasjonen. Det skyldes at det er en sammenheng mellom innhold av NDF og fôropptaket og fôrrasjonens energikonsentrasjon. Fysisk struktur er knyttet til partikkelstørrelse og det har betydning både for tyggeaktivtet (viktig for buffring av vomma), fibermatta i vomma og fôrets passasjehastighet ut av vomma. I NorFor bruker vi tyggetid som et mål på fysisk struktur. Tyggetida er sammensatt av flere faktorer og er avhengig av partikkelstørrelse, NDF innhold og en hardhetsfaktor for NDF som beregnes ut fra innhold av ufordøyelig NDF (iNDF). Det betyr at to fôrmidler som har samme NDF, men forskjellig innhold av iNDF vil ha forskjellig tyggetid.

 På bloggen har flere argumentert for å blande halm inn i en fullfôrrasjon for å forbedre den fysiske strukturen og dermed vommiljøet. I tillegg har det vært argumentert for at måten halmen blir prosessert på i en fullfôrblander har betydning for den fysiske strukturen. Fra Keenan har det blitt argumentert med at deres blander gir et renere kutt av halmen mens f. eks skrueblandere gir en ”mosing”. Det finnes liten vitenskaplig dokumentasjon på hvordan prosessering påvirker den fysiske strukturen, vommiljøet og mjølkeytelsen. I april ble det publisert resultater (British Society of Animal Science Conference, Belfast) fra et forsøk gjennomført ved universitetet i Reading og her vil vi gjengi resultatene. Resultatene ble også kommentert i Farmers weekly i forrige uke. Hensikten med forsøket var å studere effekten av halminnblanding i TMR og å sammenligne to ulike fullfôrblandere, Keenan (horisontal padle/haspel blander) og en vertikal blander (Auger Mixer). Forsøket testet tre ulike fôrrasjoner: En kontrollrasjon (blandet med Keenan mixeren) som besto av 37 % maissurfôr, 18 % grassurfôr og 45 % kraftfôr, og to rasjoner som var tilsatt 4 % halm og blandet med de to fullfôrblanderne. De to blanderne ga forskjellig partikkelstørrelse på fôret, og gjennomsnitten ble målt til 12,2 (kontroll), 11,7 (Keenan med halm) og 14,2 (Auger mixeren) millimeter. Tabell 1 viser produksjonsresultatene fra forsøket.

Sammenlignet med kontrollen ga en innblanding av halm et lavere fôropptak, men forskjellen var statistisk sikker bare i forhold til vertikal mikseren. Keenan mixeren ga et høyere fôropptak enn Auger mixeren. Det høyere fôropptaket for kontrollen gjenspeilte seg i både raskere spisetid og spisehastighet. Mjølkeytelsen var lavest for Auger mixeren, mens en innblanding av halm i Keenan mixeren ga ingen positiv effekt på mjølkeytelsen i forhold til kontrollen. Produksjonen av energikorrigert mjølk ble beregnet til henholdsvis 38,5, 37,5 og 37,1 kg for kontrollen, Keenan og Auger, noe som en redusert mjølkeproduksjon på 2,6 og 3,6 % for de to halmrasjonene. Auger mixeren ga en høyere fettprosent i mjølka enn Keenan, mens protein innholdet i mjølka var høyest for kontrollen. Fôreffektivitetn for de tre rasjonene var 1,60, 1,60 og 1,65 kg EKM per kg tørrstoff for henholdsvis kontrollen, Keenan og Auger. Det ble ikke påvist noen endring i drøvtyggingsaktivitet eller vom pH ved å inkludere halm i rasjonen.

Tabell 1. Effekt av halminnblanding (kontroll mot de to blanderne) og fullfôrmixer (Keenan mot Auger) på fôropptak, vommiljø og mjøkeproduksjon

Konklusjonen fra dette forsøket var at innblanding av halm i en fullfôrrasjon ikke ga noen positiv effekt på mjølkeytelse og at dette kan tilskrives lavere opptak av næringsstoffer når fôret ble prosessert for å gi ulke partikkelstørrelse. En forklaring på at det ikke ble observert noen positiv effekt skyldes er at fôrrasjonen i utgangspuntet hadde tilstrekkelig med NDF. Dette forsøket demonstrerer derfor at man skal være forsiktig med å blande halm inn i en fullfôrrasjon dersom man i utgangspunktet har grovfôr med et tilstrekkelig NDF. Vi har tidligere argumentert for at inkludering av halm gir en rein ”fortynningseffekt” av rasjonen. Dette gjør at energiinnhold og proteinnivå må kompenseres med økt mengde konsentrerte fôrmidler. Det vil kunne øke rasjonskostnaden. Vi mener derfor at det er viktigst å vurdere den kjemiske effekten av NDF. Har du et grovfôr med mye NDF (og iNDF) så vil det være unødvendig å tilsette halm i rasjonen til mjølkekyr. Gjennom å ta hensyn til vombelastning og tyggetid ved optimering av rasjonene vil det være tilstrekkelige faktorer å vurdere med tanke på vommiljøet. Dette er også vist i et forsøk fra Nord-Irland (Ferris et al.) som bekrefter at det ikke har noen hensikt å blande inn små eller moderate mengder med ubehandla halm i en fôrrasjon. Vi vil senere komme tilbake med en omtale av dette forsøket. Dette er spesielt relevant for oss da grovforet som ble brukt i den undersøkelsen hadde både et tørrstoffinnhold og NDF innhold som er sammenlignbart med vårt grassurfôr.

mai 16, 2010 at 5:43 pm 9 kommentarer

Fôringsstrategier for melkerobot – del 2

Av Jørn

I forrige uke skrev jeg om hvordan vi vurderer og anbefaler fôringsstrategier for melkerobot, og hvordan vi gjør dette frem til 60 dager etter kalving. For de som ikke har lest del 1 anbefaler jeg at dere leser den før dere fortsetter med denne. Jeg vil nå beskrive våre anbefalinger for fôringsstrategier etter 60 dager og ut resten av laktasjonen.

60 – 120 dager: I begynnelsen av denne fasen vurderes det om kua presterer etter planlagt nivå, over planlagt eller under. Hvor mye kua melker på dette tidspunktet vil gi føringer for hvor kraftfôr den får videre i laktasjonen. Hvis kua fortsetter på den planlagte kurven så vil kraftfôrnivået være stort sett uendret, men om den nå underpresterer mye så kan det være rette anledningen til å redusere kraftfôret. Det kan være en vanskelig vurdering, fordi det er viktig å ta hensyn til om dyret er inseminert, om den viser brunst og hvordan holdet er osv. Slike ting kan være gode argument for å opprettholde kraftfôrnivået, men hvis den blir overfôret med flere kilo bør det være rom for å redusere noe uansett.

Etter 120 dager vil en normal laktasjonskurve få en markant nedgang, og dermed er strategiene lagt opp slik at kraftfôret skal reduseres i takt med den planlagte avdråtten. Som prinsippskissen nedenfor viser så kan den siste delen av laktasjonen deles opp i flere faser. Ved å legge opp til ulike nedtrappingshastigheter i de forskjellige fasene kan det være en del kraftfôr å spare, men det er sterkt påvirket av ytelsesnivå og grovfôrkvalitet (evt fullfôrstyrke). Ved å legge opp til for eksempel tre faser etter dag 120, så viser beregninger utført av Topp Team Fôring at det i enkelte situasjoner kan spares inntil 140 kg kraftfôr fra dag 120 til dag 305 etter kalving (sammenlignet med en lineær nedtrapping fra dag 120 til 305). Gevinsten med å lage en slik inndeling gjelder når grovfôret har en høy eller svært høy fordøyelighet, eller når det benyttes fullfôr. Det er fordi at godt grovfôr (og fullfôr) har et større utbytteforhold med kraftfôr enn det grovfôr av middels eller dårlig kvalitet har. Nedtrappingshastigheten i de ulike fasene må vurderes ved hvert enkelt tilfelle, men anbefalingene til Topp Team Fôring er en reduksjon mellom 30 og 70 gram per dag. Det er for at dyrene skal få nok tid til å omstille vomma slik at grovfôropptaket øker i takt kraftfôrnedgangen og at melkeytelsen ikke skal bli påvirket utover en naturlig nedgang. En slik nedtrapping av kraftfôret som går i takt med reduksjonen i ytelse vil også bidra til å holde dyrene i energibalanse, og det vil i mange tilfeller resultere i en mindre andel feite kyr for de som har problemer med det.

Dyr som faller langt utenfor strategien (får en veldig lav eller høy ytelse), må nødvendigvis handteres mer manuelt for å unngå over eller under-fôring. For eksempel kan en nyoppstartet samdrift (hvor flere besetninger blandes) inneholde ganske stor variasjon i dyrematerialet, og det kan medføre ganske markante forskjeller i ytelse for dyrene. Etterhvert som strategifôring implementeres i besetningen vil ytelsesvariasjonen bli mindre, og det vil bli enklere å handtere besetningen som to eller flere grupper.

Etter hvert har det blitt programmert en del roboter etter denne tankegangen, og selv om noen er relativt ferske så tar vi gjerne imot tilbakemeldinger her på denne siden!

februar 9, 2010 at 11:24 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Arkiv