Posts tagged ‘fôrplan’

Grashøsting i nord

Av Ingvild

Rett før helga begynte jeg å skrive blogginnlegg om planlegging av slåttetidspunkt ut fra diskusjoner med produsenter i Troms og Finnmark. I løpet av helga har vi fått se bilder av oversvømte jordbruksarealer og driftsbygninger som står under vann i Indre Troms. Jeg legger allikevel til blogginnlegget, men akkurat nå er det nok mye annet som er fokusområde til dere som nå venter på at vannet skal senke seg og at jorda tørke opp før man ser omfanget av skadene flomvannet har ført til. Når slike ting skjer hjelper det lite hva man har forberedt og planlagt ut fra prognoser på tørrstoffavling, og fokuset blir heller på hvordan man best skal berge det som berges kan av avlinga. Vi kommer tilbake til det i seinere blogginnlegg.

Avlingsmengde eller kvalitet?

Denne problemstillingen dukker opp med jevne mellomrom, og er kanskje spesielt aktuell for melkeprodusenter i Nord-Norge, med én slått som normalen og store variasjoner i klima fra år til år. 

I de nordligste delene av landet vil et økonomisk mål for de fleste være å produsere mest mulig melk innenfor kapasiteten på gården, dvs. antall kuplasser/begrensninger i driftsbygning og areal. Med dette som forutsetning er grovfôravling og – kvalitet viktige faktorer som vil virke inn på muligheten til å produsere mer melk.

I fjor hadde vi i motsetning til mange deler av resten av landet et godt fôrår de fleste steder i nord, og skyting kom i begynnelsen av juli mange steder. «Ulempen» med en varm og god sommer er at det skjer mye på kort tid, så når jeg skal bruke standardprøve fra Norfôr som heter timotei/engsvingel 1-2 uker etter skyting passet nok den godt på vel 1 uke etter skyting i fjor i de nordligste fylkene. I år vet vi ikke enda, men hvis vi følger prognosen i Grovfôrmodellen til Bioforsk vil denne i år antakelig stemme bedre med høsting vel 2 uker etter skyting på timoteien i samme områder i år. Mange steder er det først nå timoteien står i begynnende skyting. For å se litt på hva utsatt høsting kan bety for avlingsmengde og kvalitet har jeg brukt grovfôrmodellen for 2011, som da viste forventet tørrstoffavling på 469kg /daa og fôrenhetsavling på 408 Fem/daa 1.juli, mens ved å vente ei god uke til 8.juli kunne man vente at  tørrstoff-avllinga økte med ca 13%, og fôrenhetsavling med 8% per daa.  

For å sammenligne tidlig og seinere slått har jeg lagd fôrplaner i Optifor for en hel laktasjon fra ca. tre uker etter kalving til vel 300 dager etter kalving for ei voksen ku på 600 kg oppstallet i løsdrift, og som skal melke 8500 kg melk i løpet av en laktasjon.  Standardfôrslag i NorFor formiddeltabell 006-0197 skal tilsvare timotei/Engsvingel ved skyting og 006-0198 skal tilsvare timotei/engsvingel 1-2 uker etter skyting. Med disse grovfôrstandardene måtte jeg bruke et konsentrert kraftfôrslag med høy PBV for å dekke behovet til denne kua. Tabellen viser gjennomsnittsverdiene per dag for en laktasjon.

Gitt 100 % appetittfôring og lik grovfôrpris uansett slåttetidspunkt (NEL 20: 27 øre/MJ) blir rasjonskostnaden per dag lavest med grovfôret som er slått ved skyting. Dersom det er arealbegrensning kan alternativet for båsfjøs være å redusere appetittfôringa og gå inn med høyere kraftfôrandel. Her er eksemplet lagd slik at tørrstoffopptaket av grovfôr skal være ca 13 % høyere med full appetittfôring på seinere slått grassurfôr enn ved tidligere slått med redusert grovfôrmengde for å tilsvare forskjellen i tørrstoffavling.  Ved full appetittfôring av tidlig slått grassurfôr vil tørrstoffopptaket være høyere på grunn av lavere fyllverdi enn i gras som er slått ved seinere utviklingsstadium.

I akkurat dette eksemplet kan det være aktuelt å utsette høstinga noe dersom arealet tilsier noe knapphet på fôr. For lausdriftsbesetninger er det i utgangspunktet en forutsetning med full appetittfôring for at også de svakeste dyra skal få rasjonsbehovet oppfylt. Dersom en klarer å få tak i grovfôr som har minst lik kvalitet som den seinest slåtte graset og som er rimeligere enn kraftfôrkostnaden(rimeligere per energienhet), kan dette være et godt alternativ til å utsette slåtta i dette eksemplet, siden man da har mulighet til å dekke behovet for en produksjon på over 8500 kg EKM i løpet av laktasjonen.

Fordi det er begrenset  hvor mye tørrstoff kua klarer å ta opp fra grovfôr, vil det også være en begrensning i hvor mye det er mulig å utsette høstinga og allikevel klare å dekke behovet til ei ku som skal produsere melk. I disse eksemplene måtte jeg bruke en kraftfôrtype med noe lavere stivelsesandel for å unngå for høy vombelastning ved økende kraftfôrmengde ved utsatt høsting eller redusert appetittfôring. Det betyr at  dersom  forventet ytelse hadde vært enda høyere eller graset var  slått ved enda seinere utviklingsstadium, så måtte man i disse eksemplene gått inn med kraftfôr som var enda mer konsentrert  og /eller gått for innkjøpt grovfôr.

Advertisements

juli 16, 2012 at 12:36 pm Legg igjen en kommentar

Fôrplaner til kviger med ulik grovfôrkvalitet og økologisk grovfôr

Av Hege

I brosjyren ”Godt kvigeoppdrett”, valgte vi å lage en standard fôrplan, med tilhørende korrigeringer i forhold til ulik tilvekst i beiteperioden. Jeg har fått tilbakemeldinger fra brukere som ønsker tilsvarende tabeller, men med litt ulik grovfôrkvalitet. Her er et oppsett med 3 ulike kvaliteter, samt en snittprøve fra økologisk 1. slått. Grovfôr 2 er brukt i kvigebrosjyren.

I alle planene anbefales mineraltilskudd til dyr som ikke får kraftfôr. . I tillegg bør alle dyr ha fri tilgang på salt. Mineralinnholdet i grovfôret vil variere, så her er det ingen fasit på hvor mye en bør gi.

Grovfôr 1: Ved appetittfôring vil dyra ha høgere energiinntak enn behovsnormen fra 9 mnd (markert med grønn skrift). Vi må likevel inn med kraftfôr i rasjonen for å dekke minimumsbehovet på protein. Dyra vil bli feite om ikke grovfôrmengden reduseres, eller byttes ut med f.eks halm.

Grovfôr 2: Det samme som standardplana i kvigebrosjyren.

Grovfôr 3: Grovfôret har lav energikonsentrasjon. Det vil være behov for kraftfôr helt fram til dyret er 2 år.

Eksempel økologiske fôrplaner:

Økologisk 1. slått og innkjøpt kraftfôr .  Natura Drøv 17 er det ’allround’-kraftfôret som vanligvis passer med både 1. og 2. slått. I denne beregninga var råproteinandelen i grovfôret på 12,7%, og i kombinasjon med Natura Drøv 17 dekkes proteinbehovet. Dersom proteininnholdet i grovfôret er lavere kan det bli underdekning på protein. Debio-kravet om 60% grovfôrandel for dyr over 6 måneder tilfredstilles.

Økologisk 1. slått og eget korn.

Eget korn dekker ikke proteinbehovet alene, og det må suppleres med proteintilskudd fram til dyret er 7-8 måneder. De yngste dyra får dessuten litt lite kalsium (Ca) ved bruk av eget korn. Korn har generelt lavt kalsiuminnhold i forhold til fosfor (P). 

Når dyra blir eldre enn 15 mnd og kun trenger grovfôr, vil fosfor (P) være minimumsfaktoren, da økologisk grovfôr som regel har høgt kalsiuminnhold (Ca) i forhold til fosfor (P), – altså motsatt som i korn. Natura Minovit Drøv fra Felleskjøpets vil passe godt som supplement i en grovfôrbasert plan da fosforinnholdet i mineralblandinga er høgt, men er ikke like gunstig i planer med eget korn.

april 13, 2011 at 6:07 pm Legg igjen en kommentar

Har du lite grovfôr og lave slaktetilvekster?

Prøv annen fôringsstrategi – det lønner seg.

Av Bozena

Nåværende innefôringssesong har skapt store utfordringer for mange storfeprodusenter rundt om i landet. Tilgangen på silo har vært begrenset og mange har justert opp karftfôrmengder for å redusere grovfôrunderskuddet. Det lønner seg å bruke mer kraftfôr, særlig når grovfôret er mangelvare. Men det finnes noen produsenter som mener at

Kraftfôret er dyrt og det er bedre økonomi å bruke lite kraftfôr per okse”.

I innlegget mitt vil jeg beskrive et konkret tilfelle jeg var borti for noen uker siden. Produsenten har for lite grovfôr i forhold til dyretallet. Kvoten har vokst og den skal leveres. Kutallet har gått opp og det er blitt flere kalver av den grunn. Men grovfôrarealet er uforandret. Ikke tale om å kutte ut oksekjøttproduksjon. Viktig å ha okseinntekter. Og det er greit. Det kunne ha gått bra med begge deler, både melkeku og okse. Norge trenger storfekjøtt. Men en kan ikke underfôre okse med grovfôr og gi han bare 2-2,5 kg kraftfôr. Resultater fra bruket er presentert i tabell 1.

Tab. 1. Produksjonsresultater i okseoppdrett på et bruk med for lite grovfôr og lavt kraftfôrforbruk (maks 2,5 kg per okse).

For å vise lønnsomheten i høyere kraftfôrforbruk på det konkrete bruket, har jeg benyttet TINE Optifôr – ungdyr.

  1. I utgangspunktet har jeg tatt slakteresultater fra år 2010, og beregnet fôrforbruket ut i fra slaktevekt på 261 kg ved 16 mnd. Brukt kraftfôr Favør 80, grovfôret er av middels fordøyelighet: NELp20- 6,26 MJ, NDF-560g, AATp20 – 79g, og PBV20 -38g /kgTS. Ved kraftfôrforbruket på ca 2-2,5 kg per okse, og med hensyn til oppnådd produksjonsresultat, måtte grovfôrtildelingen være på ca 80 % i forhold til appetitt. Utregningsresultater er presentert i tabell 2.
  2. Siden grovfôret har vært begrensende faktor på bruket over lengre tid, har jeg til sammenligning regnet på fôrbehovet ved samme slaktevekt, altså 261 kg, men framfôringstid på 12 mnd. Utregningsresultatet er presentert i tabell 3.

Tab. 2. Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 16 mnd og slaktevekt på 261 kg.

Tab. 3.  Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 12 mnd og slaktevekt på 261 kg

Oppsummering

Verktøyet TINE Optifôr-ungdyr beregner fôrrasjoner for dyr fom 100 kg levendevekt. Intensiv fôringsstrategi (her 261 kg på 12 mnd.) krever i utgangspunktet høyere tilvekster i melkeperioden enn ved en mer ekstensiv strategi (her 261 kg ved 16 mnd.). Fôrplaner i Tab. 2 og 3, viser at 100 kg i levendevekt bør være oppnådd ved alder 103 (ekstensiv) og 77 (intensiv) dager. Godt kalvefôring og stell er grunnleggende ved valg av kortere framfôringstid.

Sammenligning av fôrbehovet ved opplegget fra år 2010, slaktevekt 261 kg og slaktealder på 16 mnd, mot mer intensivt opplegg, slaktevekt på 261 kg ved 12 mnd, er oppsummert i tabell 4.

Tab.4. Grovfôr- og kraftfôrbehovet ved samme slaktevekt (261 kg), men oppnådd ved forskjellig alder.

Konklusjon

Kortere framfôring av okser lønner seg. Utregningene viser, at brukeren i den konkrete situasjonen, kan spare både silo og kraftfôr, og samtidig oppnå samme slaktevekt på okser han hadde i 2010.

april 8, 2011 at 1:08 pm 2 kommentarer

Brosjyre om oppdrett av kvige

Av Ingunn

Det har blitt skrive ein del om kvigeoppdrett her på bloggen, og vi i TTF har no laga ei brosjyre om oppdrett av kviger til rekruttering i mjølkeproduksjonen. Dette er ei brosjyre som tar for seg litt om mål for kvigeoppdrettet, kva som er viktig å legge vekt på, anbefalt vektutvikling og korleis ein skal gå fram for å nå måla. Det er også laga nokre eksempel på fôrplanar for både haust- og sommar fødde kalvar som blir sleppt på beite av ulik kvalitet. Brosjyra finn du i pdf-format i fagbiblioteket under fôring-kviger medlem.tine.no, og ein treng ikkje å vere innlogga for å få tilgang til den.

I brosjyra er har vi anbefalt at kvigene bør vere 560 kg ved kalving på 24 månaders alder dersom ein ønskar ein årsavdrått på minst 8000 kg. Skal kvigene vere eldre ved kalving vil det ofte koste meir å fôre dei fram, medan ein innkalvingsalder på under enn 23 månader vil auke sjansen for kalvingsvanskar. Dersom ein ønskar høg avdrått er det viktig med store kyr fordi dei har ein større kapasitet til å ta opp fôr enn små kyr. Kviger som er store ved kalving vil også bruke mindre energi på å vokse etter kalving, men dette er relativt sett av mindre betyding enn eit auka fôropptak. Ei kvige er ikkje utvaksen før i 4-5 laktasjon og skal gjerne vekse 40-50 kg i 1.laktasjon. Eit stort behov for å vekse etter kalving og samtidig ha lågt fôropptak hos små dyr gir derfor dårlig utgangspunkt for ein høg avdrått. Figuren under viser utvikling i kroppsvekt gjennom laktasjonen for 1.laktasjonskyr i besetningar med høgast avdrått kontra besetningar med lågare avdrått. Det er her plukka ut dei 25% av besetningar med høgast avdrått (>7636 kg mjølk pr årsku) og samanlikna desse med dei andre besetningar (75% lågaste; <7636 kg pr årsku). Kroppsvektene er basert på brystmål registrert i kukontrollen med data for tre år (2007-2009) og inneheld 68.785 brystmålingar.

Figuren viser at innkalvingsvekta på kvigene i besetningar med høgast avdrått er på 562 kg. Dette er 14 kg høgare enn innkalvingsvektene i dei andre besetningane (548 kg). I gjennomsnitt for heile perioden er forskjellen i kroppsvekt på ca. 20 kg. Det går også kortare tid å få tilbake innkalvingsvekta for kvigene i besetningar med høgast avdrått (35-37 veker) enn for kvigene frå dei andre besetningane (43 veker). Det vil sei at kvigene brukar sinperioden til å oppnå kalvingsvekta i 2.laktasjon. Det vil krevje ein tilvekst på 580 g/dag med ein sinperiode på 60 dagar for å oppnå ei kroppsvekt på 583 kg, som er gjennomsnittsvekta ved kalving for 2.kalvskyr i kukontrollen basert på brystmålsdata.

juni 8, 2010 at 8:30 am Legg igjen en kommentar


Arkiv