Forfatter arkiv

KORLEIS FÅ MEIR MJØLKEFEITT ?

Av Kari og Line

*Auke totalmengde feitt ved å få kua til å produsere meir mjølk. Minus at ein får ein uttynningseffekt ved høgare mjølkeproduksjon.

Ulempe at lageret av skummamjølkpulver aukar.

*Auke feitt % i mjølka:

 Momentliste for tiltak :

Sikre god eddiksyre-og smørsyregjæring i vomma:

Nok fiber:

-tilleggsfôring med fôr med høgare fiberinnhald, td halm på beite

-tilsetting av halm i grunnblanding og TMR

-blande grovfôr med lågt fiberinnhald med grovfôr med høgare fiberinnhald

 

Ved mykje kraftfôr:

-fordele kraftfôret over fleire tildelingar pr dag. Ved 4 tildelingar auk til 6 ved 6 tildelingar auk til 8. Minst 1,5 time mellom kvar tildeling, best effekt når det er tilgong på grovfôr mellom kraftfôrtildelingane

-vurdere kraftfôr med mindre stivelse til vom,td Formel Energi, Fiskå Toplac, Drøv Fase 1

-vurdere å gje betfiber som eit ekstra kraftfôrslag

 

Ved lite grovfôr/lågt fôropptak:

 – fordele både kraftfôr og grovfôr over fleire tildelingar

 – sikre høgast mogleg grovfôropptak ved å bruke det best gjæra surfôret til mjølkekyr

 – tilsette salt i grunnblandinga for å få meir smakeleg fôr

 – vurdere fiberkraftfôrblandingar, td Formel fiber grovfôrmangel, Drøv Fiber Storfe, Fiskå fibermix

-Vurdere kraftfôrslag med auka innhald av betfiber,td ProFet, Melketopp Boost

-Ved 60% kraftfôr eller meir: Vurdere kraftfôrslag med gjær, td Drøv Fase 1, eller gje Yeasacc som tilskotsfôr

– Inneheld rasjonen nok sukker? Gje byggpellets om sukkerinnhaldet i grovfôret er under 50 g/kg t.s.

 -Gje tilskot av feitt i fôret, td AkoFeed Gigant

-Varierande resultat ved utprøving i felt. Mest aktuelt til raigrasbeite. I Danmark er det tilrådd å ikkje bruke feitt før i laktasjonsveke 8, max effekt ved 45 g/kg ts. Der er det best resultat for kyr som mjølkar under 30 kg mjølk/dag.

 

For meir om korleis ein får til høgare feitt% i mjølka, sjå Harald Volden sin artikkel i Buskap nr. 6/2012.  Det kjem ut ca. 8. oktober.

 

september 22, 2012 at 8:11 am 2 kommentarer

Høge ureaverdier i beiteperioden

Av Line

Ingunn skrev en utførlig artikkel om urea her på bloggen for ca et år siden. Jeg vil her ta for meg noen momenter som er spesielt aktuelle i forhold til å kunne holde ureaverdier innenfor ønskede verdier i beiteperioden. I det området jeg jobber i (hovedsakelig Jæren) er den typiske utviklingen at ureaverdier på beite er moderate fra starten av sesongen, mens fra slutten av juli og utover får mange problem med at urea ligger for høgt. Det er ikke uvanlig med tankmelkverdier på 7 tallet, mens noen få havner enda høgere. Beitene i området er for en stor del dyrka mark, men også en del kulturbeite. Det brukes en del raigras, men mange bruker også en del timoteiblandinger.

 Hvorfor får vi denne dårlige utnyttingen av proteinet som fører til at dyra må bruke energi for å kvitte seg med overskuddet i form av urea?

Målinger av PBV i graset gjennom sesongen i området har vist at urea svinger en hel del i løpet av sesongen, prøvene lå generelt på et høgt nivå gjennom hele beiteperioden. Spesielt høge prøver kunne relateres til at de var tatt ut forholdsvis kort tid etter gjødsling. Kontinuerlig beiting på samme areal er vel det som byr på mest utfordringer i denne sammenheng. I praksis prøver en del å unngå diss svingningene ved å dele opp gjødslingen av arealet dyra går på slik at halvdelen er nygjødsla.

 Tilleggsfôr med rundballer/silo inne kan med fordel ha et moderat proteininnhold og moderat/høgt innhold av fiber. Slik sett kan nok årets 1. slått i området her passe godt, da mange fikk en sein slått p.g.a. det dårlige været. Mange fôrer mer inn enn det som er vanlig dette året, da mye regn fører til opptråkkede beiter. Det skulle derfor ligge til rette for å kunne få til en fôrrasjon med nok fiber, noe som ofte er vanskelig i en beitesituasjon. Dette har nok i alle fall tidligere år vært en medvirkende årsak til høge ureaverdier, når spruten står ut bak er ikke utnytting av næringsstoffene (inkludert proteinet) på noen måte optimal.

 

Mange opplever for høge ureaverdier selv om de bruker et kraftfôr med lågt proteininnhold, hva gjør man så?

 Sjekk energitilførselen generelt. Får dyra nok kraftfôr i forhold til grovfôropptaket? Dårlig vær og til dels noe vanskelige beiteforhold kan gi et tildels betydelig nedsatt fôropptak. Lettest å følge med på dette om en gir rundballer/silo som tilleggsfôr og kan følge med på hvilke mengder som går med av dette.

Sjekk om den høge ureaverdien kan skyldes at vommikrobene får tilført for lite lettløselige karbohydrater til å utnytte proteinet i fôret. Sukkerinnholdet i graset har vel stort sett lagt på et labert nivå med det været vi har hatt i sommer. Gir du en kraftfôrtype som gir nok (men ikke for mye) stivelse til vommikrobene? Det kan være aktuelt å skifte til et kraftfôrslag som gir mer stivelse til vommikrobene eller å gi en  grunnrasjon av bygg til alle kyr i tillegg til det kraftfôrslaget man allerede gir. Bygg vil i tillegg bidra med en låg PBV verdi i seg selv.

Er avføringen for laus og du ikke har mulighet til å justere dette med annet tilleggsfôr, er det et alternativ å gi tilskudd av betfiber/roesuper eller lignende. I tillegg til å ha en positiv innvirkning på vommiljøet har dette fôrmidlet også et lågt innhold av PBV.

Aktuelt å skifte til et kraftfôr med enda lågere PBV? Hvis den høge ureaen skyldes svært høge PBV verdier i graset, kan det være aktuelt å skifte til kraftfôr med enda lågere PBV. Urea Respons fra Felleskjøpet er et eksempel på en slik type kraftfôr.

august 5, 2011 at 6:23 am Legg igjen en kommentar

Pass på frie fettsyrer i kumjølk

Av Line

Fettet i kumelka er normalt samlet i fettkuler som er omgitt av en membran. Når denne membranen av ulike årsaker blir ødelagt, vil enzymer i mjølka spalte fettmolekylene, og et av endeproduktene er frie fettsyrer. Et høgt innhold av frie fettsyrer vil gi økt risiko for beisk smak på mjølka. Tabellen under viser grenseverdier i forhold til klassifisering for frie fettsyrer, måleenhet er mikromol per milliliter.

Det har lenge vært fokus på underfôring av energi som en av de viktigste årsakene til problem med høgt innhold av frie fettsyrer i melka. Denne lærdommen gjelder enda. God energidekning gjennom hele laktasjonen gir grunnlag for bygginga av stabile fettkuler som tåler en del mekanisk påkjenning uten at membranen rundt blir ødelagt. De største utfordringene rundt god energidekning er selvfølgelig på nykalva kyr, men gjelder også dyr seinere i laktasjonen f. eks i situasjoner med fôrskifte, som ved innsett fra beite.

Har en problem med høgt innhold av frie fettsyrer og skal lete etter årsaken til dette kan kukontrollprøvene være en grei plass å starte. Viser kukontrollprøvene (figuren under, utskriften finnes på medlem.tine.no) et lavt innhold av frie fettsyrer på enkeltkyr, er årsaken trolig knyttet til den mekaniske behandlingen av melk gjennom utmelking, transport til tank og nedkjøling i tanken. Har en kukontrollprøver der enkeltdyr er høge vil det være naturlig å iverksette tiltak i forhold til disse. Er de fleste kukontrollprøvene høge kan årsaken være knyttet til fôring av dyra, men må huske at melkeprøvene også har blitt utsatt for mekanisk påkjenning under uttak.

Kort tid mellom utmelkingene, som en bl.a. kan få i en melkerobot vil gi en økning av frie fettsyrer i melka. Dette er spesielt viktig å passe på i kombinasjon med dyr som er i slutten av laktasjonen og på vei ned i ytelse.

Flere andre faktorer, som f. eks fettinnhold/type fett i fôret, e-vitamin og ulike sjukdommer, kan også påvirke innholdet av frie fettsyrer i melka. Les mer om dette på ”God Drift” på medlem.tine.no. Der ligger også link til en sjekkliste for frie fettsyrer, som er et godt hjelpemiddel om du skulle ha behov for det.

oktober 8, 2010 at 11:21 am Legg igjen en kommentar

Eksempel på fôrplan til okser med TINE Optifôr ungdyr

Av Line 

Ungdyrdelen i TINE Optifôr ble tatt i bruk for litt over et år siden, med mulighet for fôrplanlegging for kviger, okser og kastrater fra 3 mnd alder. Jeg kommer ikke inn på alle detajer om bruk av programmet her, men vil kort presentere et bruk der bonden har tatt i bruk TINE Optifôr og laget fôrplan til oksene. Gården slakter ca. 10 okser i året, bare eget påsett. Etter plassen i fjøset og standard på innredning passer det at oksene er 17 -18 mnd og om lag 300 kg i snitt ved utslakting. Det er god tilgang på tidlig høsta raigrassurfôr med god gjæringskvalitet og moderat proteininnhold. Kraftfôrmengdene som er brukt er som i tabell 1. Oksene går i lausdrift i et eldre fjøs, der verken ventilasjon eller oppstallingsfohold ellers er helt optimale. Det er til nå slakta 11 okser som er fôra etter dette opplegget.
 
 
Resultat: Oksene har vært 307 kg på 18 mnd. Middel slaktevekt har vært 530 g/dag.
 
Hovedmålet i dette opplegget har vært å oppnå ønska slakteresultat (300 kg/18mnd) med mest mulig bruk av grovfôr. Bonden var i utgangspunktet skeptisk til å bruke så lite kraftfôr som fôrplanen viste, men er godt fornøyd med oppnådd resultat så langt. Vi målte også en del unge okser i høst og rapporterte brystmålene inn i kukontrollen. (Resultatene vises som levendevekter i figur 1). Disse oksene skal slaktes i løpet av 2010, og ser ut til å ligge i rute til å kunne oppnå ønsket slaktevekt på rett alder. 
 
Med dårligere grovfôrkvalitet vil selvsagt behovet for kraftfôr øke på alle alderstrinn. I alle fôrplaner jeg har laget så langt avtar behovet for kraftfôr etter 12 mnd alder, uavhengig av grovfôrkvalitet og ønsket tilvekst. Med svært restriktiv tildeling av grovfôr blir kraftfôrkurven flatere.
 
Er det noen som har kommentarer til fôrplanen så tar jeg gjerne imot innspill.
 
  

februar 26, 2010 at 4:29 pm 4 kommentarer


Arkiv