Posts tagged ‘grovfôrmangel’

Grovfôrmangel – kan vi erstatte grovfôr med kraftfôr?

Av Ingvild
Sinku-grovfôr
Ved grovfôrmangel vil det for de fleste være aktuelt å gå inn med mer kraftfôr for å erstatte noe av grovfôret. Fiberrike kraftfôrsorter kan til en viss grad erstatte grovfôr. – Men hvordan fungerer det i praksis? Vi vil gjerne høre erfaringer fra dere som har vært i denne situasjonen og hvordan dere lyktes med høye kraftfôrmengder i praksis.
De fiberrike kraftfôrsortene som er ment brukt som eneste kraftfôr har stort sett lavere energiinnhold enn de vanlige kraftfôrsortene. Dette betyr at man må opp i kraftfôrmengde. Et eksempel fra Optifôr: Ingvild tabell Fiberrikt kraftfôr
I eksemplet er det brukt surfôrkvalitet som tilsvarer at graset var slått rundt skyting og fortørka til 28 % tørrstoff. I en normal fôringssituasjon hvor vi ønsker å maksimere grovfôropptaket må kraftfôrmengden i eksemplet økes med 1,5 kg ved overgang fra en kraftfôrsort beregnet for middels til høy ytelse til en fiberrik kraftfôrsort. Når appetittfôringsprosent på grovfôr settes ned til 75% i Optifôr vil kraftfôr inngå i større mengde for å fylle opptakskapasiteten til kua slik at grovfôr spares, og for den samme kua må kraftfôrmengden opp 2 kg ved overgang fra vanlig kraftfôr til en fiberrik kraftfôrsort. Dersom alle kyrne fikk samme mengde grovfôr ville kraftfôrbehovet sett annerledes ut, så her har vi gått ut fra at kyrne eter en kombinasjon av tildelt kraftfôr og grovfôr til de har fylt opptakskapasiteten sin.
Erfaringsmessig kan det ved normal grovfôrtilgang gis inntil 12-13 kg kraftfôr per dag, selv om det bare fordeles på 4 tildelinger. Når det derimot er grovfôrmangel og kraftfôrmengdene må opp, må kraftfôret fordeles over flere tildelinger. Her er det ulike erfaringer, noen gir tilbakemelding om at de synes kua blir for laus i magen hvis de gir mer enn 2,5 kg per tildeling. Noen har mulighet til å gi grovfôr oftere, og da vil erfaringa kanskje være at kyrne tåler litt større porsjoner. Vi har sagt aldri over 3 kg kraftfôr – hva er din erfaring?
For kua som melker 35 kg i eksemplet kunne det vært en mulighet i båsfjøs å sørge for at denne fikk tilgang på et par –tre kilo mer grovfôr enn de andre slik at vi kom ned på f.eks 16,5 kg kraftfôr. Et alternativ kunne også vært å erstatte noe av kraftfôret med en mer energirik kraftfôrsort.
Del dine erfaringer med andre som kan trenge det nå; hvordan fôrer du for å drøye grovfôret? Hvilke erfaringer har du gjort deg med fiberrikt kraftfôr; hva må til for å lykkes?

Advertisements

juni 25, 2013 at 10:52 am Legg igjen en kommentar

Auka pris for gode okseslakt – vil du få full uttelling ?

Av Åse
Det ligg an til ca. 10.000 tonn for lite norsk storfekjøtt i år. Det vart gjort enkelte grep i jordbruksoppgjøret for å få opp produksjonen. Eitt tiltak er å etablere eit kvalitetstilskott for alt storfeslakt med kvalitet O og betre, med unntak av kategorien ku. Det er lagt til grunn at 55 prosent av samla slaktekvantum på storfe vil fylle krava. Da vil avsatte midler til dette kvalitets-tilskottet rekke til ein sats på om lag 3,70 kroner per kg. Tilskottet skal utbetalast via slakteria til produsent for slakt levert frå og med januar 2014. I praksis bør dei fleste i kategorien Ung okse oppfylle kravet til kvalitetstilskott, medan ein nokså beskjeden andel av Ung ku vil gjera det.
Oksar som har att velså ½ år til slakting er altså potensielle kandidatar for kvalitets-tilskottet. Målet bør vera å greie minst 90 – 95 % av Ung okse-slakta i så god klasse (O el. bedre) at dei får tilskottet. På ein 300 kg ‘s okse utgjer det 1.110 kr. ekstra.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA I eit utplukk av 20 tilfeldige buskapar som alle leverte minst 15 okseslakt i 2012, fann eg fylgjande resultat på ung okse i middel: Tabell okseslakt

Det er logisk at «store» buskapar oppnår noko betre resultat enn i mindre buskapar fordi det er lettare å få til jevngamle dyr i kvar binge når det er mange å ta av. Variasjonen i talmaterialet var likevel påfallande stor. Nokre buskapar hadde låge tilvekst-tal; heilt ned mot 400 g slaktevekt /dag. Dei same buskapane hadde låge slaktevekter. Med andre ord tek oksane opp fjøsplass lenge, men veks sakte og har låge slaktevekter trass i «normal» alder. I denne gruppa fanst det buskapar der berre 50 % av oksane havna i O el. bedre. I 4 av dei 20 buskapane oppnådde kvar einaste okse O el. bedre. Slaktevektene hjå desse varierte frå 281 til 313 kg, og slaktetilveksten frå 490 til 580 g/dag.
Vinteren 2013/14 vil bli utfordrande for mange når det gjeld grovfôrtilgang. Korleis få til gode okseslakt med lite grovfôr ? Dette blir ekstra viktig nå når slakteprisen i enda større grad er avhengig av kvaliteten på slakta ! Vi veit om buskapar som oppnår over 600 g/dag på lite grovfôr og istaden mykje og fiberrikt kraftfôr. Det kan vera ei løysing der tilgang og frakt-kostnader gjer det dyrare å kjøpe grovfôr enn kraftfôr.
Vi vil gjerne høyre om både gode og dårlege erfaringar her på bloggen om planer for okse-framfôringa i forhold til både fôrsituasjon og styrka økonomi for gode slakt ! Det kan koma mange til nytte.

juni 21, 2013 at 5:15 pm 2 kommentarer

Har du nok grovfôr?

Av Jon Kristian

Det har vært en vanskelig grovfôrsommer flere plasser i landet i år. Dette kan for mange igjen føre til utfordringer utover vinteren og våren. Mange har nok mindre grovfôr enn de har vært vant med fra tidligere år, og mange går også og lurer på om de har nok grovfôr fram til beiteslipp. Dersom man har lite grovfôr er det viktig å sette i gang tiltak tidlig. Jo tidligere man får oversikt over situasjonen, jo bedre kan man planlegge for å unngå potensielt negative konsekvenser av lite grovfôr.

 TINE Fôrdisponering er et verktøy som hjelper deg med nettopp dette. I TINE Fôrdisponering legger man inn en rekke data, bl.a. hvor lang planperioden skal være, alder og vekt på okser/kastrater ved slakting, innkalvingsalder og -vekt på kviger, antatt melkeytelse og vekt på kyr, evt mellomkalvproduksjon og om der er andre grovfôretere som sau eller hest på gården. Deretter legger man inn opplysninger om fôret. Her er det viktig at man vet mest mulig om fôret, så fôranalyser er en forutsetning for at beregningene skal bli mest mulig korrekte.  Nedenfor er et eksempel der man har regnet på fôrmengden i 3 tårnsiloer og rundballer.

Videre importerer man buskapsdata fra Kukontrollen. En korrekt og oppdatert Kukontroll er viktig for en god beregning. Der det er dyr som er registrert drektige vil disse «kalve automatisk» i programmet dersom de skal gjøre det i planperioden. Fordelingen av kvige- og oksekalver blir 50/50. Okser som i løpet av planperioden oppnår satt slaktealder går automatisk ut av beregningen og kviger som kalver blir automatisk melkekyr. Planlagte utrangeringer i planperioden må legges inn. Nå vet programmet hvor mange dyr det er hver dag i planperioden, og fôrforbruket beregnes ut fra dette.

Når man til slutt kjører beregningen vil man få en utskrift som vist under. I dette eksemplet ser vi at det er planlagt med 100 % appetittfôring, men at det i dette tilfellet mangler 12 % av grovfôret som trengs for å få dette til. Det er også beregnet at innkjøp av 75 rundballer av lik kvalitet som de bonden allerede har vil dekke dette behovet. Eventuelt kan man redusere tildelingen ut fra den mengden man har (dvs 88 % appetitt i dette tilfellet). Da kan man redusere grovfôropptaket i TINE OptiFôr tilsvarende, og finne ut om man kan erstatte deler av eller hele grovfôrmangelen med ulike typer kraftfôr, eller om man må/burde kjøpe grovfôr.

Når man har tatt en TINE Fôrdisponering anbefales det sterkt å ta minst en til i løpet av innefôringssesongen for å følge opp at fôrforbruket er som forventet. Jo større fôrmangel, jo viktigere er det å sjekke status jevnlig på restlageret.

Er du i tvil om du har nok fôr i vinter? Ta kontakt med din TINE-Rådgiver og be om en TINE Fôrdisponering! Dersom noen av leserne på bloggen har erfaringer med TINE Fôrdisponering, eller andre kommentarer, settes det pris på tilbakemeldinger her på bloggen!

Bildet viser antall fôrdager for de ulike dyregruppene i planperioden, grovfôrbehovet og hvor mye fôr som mangler. Dyrene blir «prioritert» i rekkefølgen melkekyr, kviger, okser og sauer. Videre ser man tildeling i FEm/dag til de ulike dyregruppene av eget og innkjøpt fôr. Forventa lager 1. januar og en selvalgt dato (her 1.februar) kommer også opp, samt svinnberegninger.

desember 21, 2011 at 8:24 pm 2 kommentarer

Tiltak ved grovfôrmangel i melkekubesetninger

Av Ingvild, Åse og Ann Turi

Planlegg vinterfôringa

På Sørlandet og deler av Rogaland har tørke ført til avlingssvikt i år. Indre deler av Troms er rammet av overvintringsskader etterfulgt av en kald og våt sommer med vanskelige innhøstingsforhold. I de mest ekstreme tilfellene er avlingsnivået ned i 20-25 % av normalår.Når det er rikelig med grovfôr fokuserer vi på hvor mye grovfôr vi kan få kua til å ete og omsette. I år er situasjonen fullstendig snudd på hodet for storfeprodusenter i områder som har sterkt redusert avling, og spørsmålet blir heller hvor LITE grovfôr kua kan greie seg med.

Mest aktuelle tiltak for de fleste er å øke kraftfôrandelen for å spare grovfôr. Kjøp av grovfôr blir en uøkonomisk løsning når grovfôrprisen overstiger kraftfôrprisen, men bruk av kraftfôrmidler med høyt innhold av fiber og moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse, evt. noe innkjøp av strukturfôrmidler kan være nødvendig, avhengig av hvor stor tilgangen er på grovfôr.

Under er det vist et eksempel på fôrplan for voksen ku med timotei/engsvingel slått 1-2 uker etter skyting, restriktiv fôring (orange plan) sammenlignet med surfôropptak og kraftfôrbehov ved appetittfôring (grønn plan). Det er brukt samme surfôr i begge fôrplaner (med 26% tørrstoff).  I tillegg er det valgt å bruke halm som strukturfôr i den orange planen, mens det er brukt en kraftfôrtype som er tilpasset seinslått fôr ved høy energi og proteinverdi.

I tilfeller der grovfôravlinga er nede på 20-30% av normalt må en rasjonere grovfôret til de dyra som trenger det mest.

Uansett hvilke måter en velger å tilpasse seg grovfôrmangel på, vil tapet være minst dersom en klarer å opprettholde kvoteoppfyllinga, så dette bør være overordna mål for de som driver med melkeproduksjon. Utslakting av dyr vil gi langvarig økonomisk tap, og er hos de aller fleste en dårlig løsning. Hos noen kan det være aktuelt å redusere antall mjølkekyr og heller øke ytelsen. Slaktedyr kan fôres raskere fram for å spare grovfôr.

Start med å få oversikt over grovfôrlageret, og få gjort en vurdering på tørrstoffinnhold, strukturverdi og energiinnhold. Da har du et grunnlag for å si om det må kjøpes inn grovfôr for å sikre et minimum av struktur til alle dyra.

Sett opp en plan for disponering av grovfôret gjennom vinteren, og på grunnlag av dette kan det settes opp fôrplan etter prioritet mellom dyr.

Pass på å sjekke grovfôrlageret opp mot fôrdisponeringsplanen gjennom vinteren. I fôrdisponeringsplanen til TINE-rådgiverne kan du få ut forventet restlager på to sjekkdatoer i løpet av perioden planen gjelder for. Det er viktig å sjekke fôrlageret på disse datoene og revidere planen dersom avviket er stort.

Fôringsrutinene er avgjørende for å oppnå bra resultat i ekstremsituasjoner der kraftfôrandel er 70- 80% på tørrstoffbasis; 

  • Max 2-3 kg kraftfôr per tildeling til melkekyr
  • Flere enn to tildelinger av grovfôr per dag/litt grovfôr før kraftfôrtildeling (grovfôr 1-1,5 timer før kraftfôrtildeling til melkekyr)
  • Mest og best grovfôr til høytytende kyr og kalver
  • Kviger og kyr i seinlaktasjon kan få det minst næringsrike fôret
  • Plassering av kyr i forhold til behov 
  • Max 2 kg kraftfôr per tildeling til okser

Kanskje noen vil dele sin erfaring med hvordan de løste et bunnår på grovfôrsida?

august 26, 2010 at 9:23 am Legg igjen en kommentar


Arkiv