Posts tagged ‘besetningsstyringssystemer’

Hvor godt kjenner du ditt besetningsstyringssystem ?

Av Espen

Med den teknologiske utviklingen som har vært i melkeproduksjonen de siste tiåra har det kommet, og kommer stadig nye og bedre besetningstyringssystemer. Målet med et styringssystem er at det skal hjelpe bonden med å holde oversikten over de ulike delene i drifta. Hvor godt hver enkelt bruker og utnytter mulighetene i systemet varierer imidlertid veldig, med bla produksjonsomfang og personlige ønsker hos bonden.
Fra et fôringsmessig perspektiv bidrar styringssystemene til en mulighet for å sikre at den valgte fôringsstrategien blir gjennomført automatisk og presist. Dette innebærer imidlertid at det er samsvar mellom det man ønsker, og de innstillingene som står oppført i styringssystemet. Nylig var jeg i en besetning hvor det ikke lå inne noe minimum og maksimum endring på kraftfôret fra dag til dag. Kombinert med at kyrene sto på ytelsestabeller basert på endags ytelser, kan dette ha medført ustabilitet i fôringa. I dette tilfellet er jeg overbevist om at det har hatt negative konsekvenser for dyra. På spørsmål om hvor godt kjent bonden var med besetningsstyringssystemet, fikk jeg til svar at «dette har vi ikke fått noen opplæring i». Hvem har her ansvaret for at bonden får nødvendig opplæring? Er det leverandøren av produktet, bonden selv, eller TINE i de tilfellene hvor vi er inne med fôringsrådgiving?

Lelyfôring
En ting er i alle fall sikkert. Det er lite poeng i å optimere fôrrasjoner på detaljnivå hvis det svikter i den praktiske tildelinga. Jeg mener man kan dra likhetstrekk mellom ugunstige innstillinger i styringssystemet, og det å ha kraftfôrautomater som ikke er kalibrert. Det man i verste fall sitter igjen med er ei fôring som er langt ifra den man planlegger.

Advertisements

mai 9, 2013 at 7:07 am 2 kommentarer

Presentasjon Erik Brodshaug – ny i TINE Rådgiving på Ås

Av Erik

Hei!

Jeg er ny medarbeider i avdeling fôring og økologi i TINE Rådgiving og skal drive med fôringsfaglige spørsmål med spesielt fokus på besetningsstyringssystemer, fullfôr, klima og miljø.

Noen av dere kjenner meg kanskje enten som tidligere TINE-rådgiver og fullfôrrådgiver for Keenan, husdyrjournalist i Norsk Landbruk eller som produktsjef i DeLaval?

Jeg har så vidt vært innom denne bloggen tidligere, da som interessert leser og kommentator i perioden da fullfôr-debatten var på sitt aller heteste i fjor høst.

Mine kjepphester når det gjelder kyr og fôring er særlig sinkufôringa, men også overgangsfôringa den første kritiske tida etter kalving er svært viktig. Gjennom mitt tidligere virke som kombinert TINE-rådgiver og fullfôrrådgiver ble jeg kjent med ulike strategier basert på TMR/PMR/Tradisjonell normfôring etter ytelse/Strategifôring basert på laktasjonsdager og det de i utlandet ville kalle “Flat rate” eller på norsk flat fôringsstrategi. Alle har de sine styrker og svakheter, men felles for dem alle er at de kan fungere godt dersom de blir gjennomført slik det er tenkt. Fôreffektivitet, det vil si kyrnes fôropptak målt i kilo tørrstoff dividert med melkeproduksjonen målt i energikorrigert melk er også et begrep som bør få en viktigere rolle i fôringsrådgivinga framover.  Det gir liten mening med vidløftige fôrplaner og strategier på papiret uten at vi samtidig måler effektene av endringene vi gjør i praksis. Jeg vet godt hvor vanskelig det kan være, men mener det uansett bidrar til å øke bevisstheten rundt fôringa!

Her er noen utsagn som gir dere et inntrykk av det jeg står for fôringsfaglig;

*Jeg vil velge fôreffektivitet framfor fôropptak!

*Jeg vil velge livstidsproduksjon framfor toppytelse!

*Nøkkelen til lønnsom melkeproduksjon ligger i kvigeoppdrettet og sinkufôringa!

august 1, 2011 at 8:57 am 3 kommentarer

Fôringsstrategier for melkerobot – del 1

Av Jørn

Sammen med andre i Topp Team Fôring har jeg i over ett år jobbet med å utvikle fôringsstrategier som kan programmeres inn i de ulike programvarene for melkerobot. Temaet har vi beskrevet nærmere i en artikkel i BUSKAP nr 06/09, og der står det også mer om hvordan dette løses i de ulike programvarene. For de som ønsker mer info om teamet anbefales det å lese artiklene det er referert til. Vi får mye spørsmål ang. dette og derfor vil jeg ta opp temaet her på bloggen også.

Disse fôringsstrategiene kan selvfølgelig også brukes fullt ut i andre løsdriftssystemer og i tradisjonelle båsfjøs. Når man utarbeider en optimal fôringsstrategi for sin egen gård, så er det viktig å vurdere alle faktorene som spiller inn på produksjonsøkonomien. Vi anbefaler at du legger en økonomisk analyse til grunn for valg av avdråttsnivå i besetningen.

Etter at det optimale ytelsesnivået på gården er kartlagt deles besetningen opp i ulike ytelsesgrupper, det vil si at en planlegger avdråttsnivået for 1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr. Noen besetningsstyringssystemer opererer kun med 1.kalvere og eldre kyr, mens andre systemer kan inkludere 2.kalvere som egen gruppe ganske enkelt. For å lage en mest mulig nøyaktig og optimal fôringsstrategi anbefaler vi at man skiller ut 2.kalvere som en egen gruppe. Det er fordi 2.kalvere på en generell basis har litt lavere ytelse enn eldre kyr, samt at laktasjonskurven er litt flatere. Det vil gi en annen kraftfôrkurve gjennom laktasjonen (se Husdyrforsøksmøtet 2007).

Fôringsstrategiene bygger på det danske prinsippet hvor det fôres etter planlagt avdrått, og det vil si at disse strategiene er langsiktige. Man kan ikke forvente å se effekt på ytelse, fôrutnyttelse eller produksjonsøkonomi i løpet av noen uker bare ved å lage seg en slik strategi. I tillegg er det veldig viktig at det ligger en grovfôrprøve til grunn for beregningene, da vil man kunne finne et passende kraftfôr, kartlegge grovfôropptakskapasiteten og så planlegge fôringa lagt frem i tid.

Fôringsstrategiene er utviklet for å oppnå høy fôrutnyttelse, maksimere opptak av grovfôr og optimalisere produksjonsøkonomien. Samtidig tar strategiene hensyn til at ei melkeku har ulike krav til energi, protein, struktur, mineraler og vitaminer i de forskjellige fasene av laktasjonen. Strategiene utnytter også mobiliseringsevnen til kua, og legger dermed opp til en viss underfôring av energi i begynnelsen av laktasjonen.

Prinsippskissen under viser hvordan kraftfôrtildelingen er tenkt gjennom laktasjonen. Den uthevede linjen er den planlagte kraftfôrtildelingen ut fra ønsket melkeytelse. I tillegg er det en høy-kurve som ligger 5 kg EKM over den planlagte linja i dagsytelse, og tilsvarende er det en lav-kurve som ligger 5 kg EKM under. Forskjellen mellom planlagt avdrått og den høye kurva er 1500 kg EKM over en 305-dagers laktasjon, og det vil si at disse strategiene med høy- og lavkurve tar hensyn til en ytelsesvariasjon på 3000 EKM innen hver dyregruppe (1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr). Strategiene er laget slik at laktasjonen deles opp i flere stadier for å ta hensyn til de ulike behovene melkekua har i de ulike fasene.

0 – 60 dager: Opptrappingsfasen. Optimal opptrappingshastighet vil variere fra produsent til produsent. Noen har gode erfaringer med å trappe opp både 0,7 og 1 kg per ku per dag opp til et gitt nivå, mens andre har en opptrappingshastighet på 0,5 kg per ku per dag som standard. Enkelte fullfôrbesetninger praktiserer også ned mot 0,3kg per ku per dag, fordi mye av energien tas opp på fôrbrettet. Opptrappingshastigheten vil ha betydning for når topp-punktet på laktasjonskurven blir nådd, og samtidig vil ytelsesnivået i et tidlig stadie av laktasjonen påvirke totalytelsen som oppnås. Derfor anbefaler vi å trappe opp kraftfôret etter kalving så raskt som mulig uten at det forårsaker problemer for dyrene, vær obs på at de tre første ukene etter kalving er en særlig kritisk fase fordi grovfôropptaket kan være ekstra lavt i denne perioden. Som prinsippskissa viser så legges det laveste kraftfôrnivået til den planlagte kurven i den første fasen. Grunnen til det er at de fleste dyrene som har en normal ytelsesutvikling vil nå toppen på laktasjonskurven 40-50 dager etter kalving, og dermed har vi lagt et «kontrollpunkt» på dag 60 for å vurdere om dyret burde få kraftfôrtildeling etter høy, planlagt eller lavnivå. De som melker mer enn den planlagte avdråtten vil få mer kraftfôr som tilsvarer 5 kg EKM mer (i praksis rundt 2 kg kraftfôr), mens de dyrene som melker under planlagt avdrått vil ikke få en lavere tildeling. Kraftfôrnivåene i denne perioden er beregnet slik at dyrene er i ca 95 % energibalanse, og det er for å utnytte kuas mobiliseringsevne i denne delen av laktasjonen.

 I neste uke vil jeg fortsette beskrivelsen av fôringsstrategiene fra 60 dager og ut resten av laktasjonen. Har du spørsmål og kommentarer så tar vi gjerne imot det!

februar 4, 2010 at 7:53 pm 2 kommentarer


Arkiv