Posts tagged ‘Fôringsstrategier’

Hvor godt kjenner du ditt besetningsstyringssystem ?

Av Espen

Med den teknologiske utviklingen som har vært i melkeproduksjonen de siste tiåra har det kommet, og kommer stadig nye og bedre besetningstyringssystemer. Målet med et styringssystem er at det skal hjelpe bonden med å holde oversikten over de ulike delene i drifta. Hvor godt hver enkelt bruker og utnytter mulighetene i systemet varierer imidlertid veldig, med bla produksjonsomfang og personlige ønsker hos bonden.
Fra et fôringsmessig perspektiv bidrar styringssystemene til en mulighet for å sikre at den valgte fôringsstrategien blir gjennomført automatisk og presist. Dette innebærer imidlertid at det er samsvar mellom det man ønsker, og de innstillingene som står oppført i styringssystemet. Nylig var jeg i en besetning hvor det ikke lå inne noe minimum og maksimum endring på kraftfôret fra dag til dag. Kombinert med at kyrene sto på ytelsestabeller basert på endags ytelser, kan dette ha medført ustabilitet i fôringa. I dette tilfellet er jeg overbevist om at det har hatt negative konsekvenser for dyra. På spørsmål om hvor godt kjent bonden var med besetningsstyringssystemet, fikk jeg til svar at «dette har vi ikke fått noen opplæring i». Hvem har her ansvaret for at bonden får nødvendig opplæring? Er det leverandøren av produktet, bonden selv, eller TINE i de tilfellene hvor vi er inne med fôringsrådgiving?

Lelyfôring
En ting er i alle fall sikkert. Det er lite poeng i å optimere fôrrasjoner på detaljnivå hvis det svikter i den praktiske tildelinga. Jeg mener man kan dra likhetstrekk mellom ugunstige innstillinger i styringssystemet, og det å ha kraftfôrautomater som ikke er kalibrert. Det man i verste fall sitter igjen med er ei fôring som er langt ifra den man planlegger.

Advertisements

mai 9, 2013 at 7:07 am 2 kommentarer

Opptrapping av kraftfôr og form på laktasjonskurven etter 90 dager.

Av Geir Henning

Dette blogginnlegget bygger videre på artikkelen som ble presentert i marsutgaven av Buskap . Artikkelen i Buskap handlet om å manipulere formen på laktasjonskurven ved å teste ut ulike opptrappingshastighteter av kraftfôr etter kalving og frem til 90 dager. Hensikten med å teste ut forskjellige opptrappingshastigheter var å undersøke hvilken innvirkning hastighetene hadde på mjølkeytelsen, form på laktasjonskruven, hold, helse og fruktbarhet. Opptrappinghastigheten av kraftfôr var satt til 0,3, 0,5, 0,7 og 1,0 kg økning pr dag. Videre beskrivelse av forsøksopplegget står mer detaljert i artikkelen.

 I forsøket bidro 25 besetninger med resultater frem til 90 dager etter kalving. Underveis i forsøksperioden oppstod det en interesse for å finne ut hvordan formen på laktasjonskurven ville bli gjennom hele laktasjonen.

Om lag halvparten av forsøksbesetningene fortsatte forsøket utover de første 90 dagene av laktasjonen og bidro med registreringer for hele laktasjonen. Det er data fra disse gårdene som har blitt analysert og er presentert i figurene under.

 

    Figur 1 viser at førstekalvskyr har bedre ytelse ved lav opptrapping enn ved høy opptrapping. Dette gjenspeiler også tilbakemeldingene om at førstekalvskyrne hadde større utfordringer med å ta opp kraftfôret ved rask opptrapping.

Figur 2 og 3 viser overaskende liten forskjell mellom opptrappingshastighetene og formen på laktasjonskurvene.

På bakgrunn av statistiske modeller viser resultatene at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom laktasjonskurveparametere for de ulike opptrappingsgruppene. Grafene viser noen tendenser, men disse er ikke store nok til at resultatene er statistisk sikre.

Resultatene fra forsøket var noe uventet. Vi hadde forventet at høyere opptrappingshastighet av kraftfôr ville gi en rask økning av mjølkeytelse. Hovedårsaken til at dette ikke ble resultatet av undersøkelsen kan muligens ha sammenheng med utvalget av besetninger brukt i feltforsøket. Besetningene hadde generelt høy ytelse og gårdbrukere med over middels interesse for fôring. Variasjonen i driftsopplegget mellom gårdene var ikke så stor.

Overgangsfôring kan være en utslagsgivende faktor når det gjelder formen på laktasjonskurven i den påfølgende laktasjonsperioden. Dette ble ikke undersøkt i forsøket da alle besetningene fulgte anbefalt fôringsstrategi i overgangsperioden. Anbefalingen ble hentet fra nettsiden til TINE Rådgiving og Medlem.

En annen mulig faktor som kan tenkes å påvirke laktasjonskurveformen er fôringsstrategien i sintidsperioden før laktasjonen. Denne ble ikke styrt eller registrert under forsøket og resultatene sier dermed ikke noe om dette.

Strategier for fôring i sintiden og overgangsperioden er aktuelle tema for framtidig forskning på laktasjonskurveform.

Vil til slutt benytte muligheten til å takke alle besetningene som har bidratt med viktige registreringer.

april 18, 2012 at 7:29 pm 1 kommentar

Også norske melkeprodusenter bør øke fokus på fôreffektivitet.

Av Noralv

Det er i mange blogginnlegg skrevet en del omkring fôringsstrategi og fôreffektivitet (velg riktig fôringsstrategi, Harald Volden 2009., Fôringsstrategi for melkerobot, Jørn Eiksen, feb 2010., Hvor mye kraftfôr kan kua tåle., Erik Brodshaug, okt.2011). Det er bare å klikke på «taggene» på siden av bloggen så finner du mye omkring dette meget viktige temaet.

Det er mange faktorer som påvirker fôreffektiviteten. Energi og protein brukes til produksjon av melk, tilvekst og til fosterproduksjon i tillegg går noe til vedlikehold. I tillegg er det stor forskjell på dyremateriale innen og mellom besetninger. En god strategi omkring utvalg av avlsdyr spiller en sentral rolle når en skal skape en effektiv melkeproduksjon.  

Fôringsstrategi og rasjonsbalansering

Jeg har hele tiden argumentert for at fôring etter planlagt avdrått (strategifôring) er den mest effektive fôringsstrategien. Da planlegger en med en kontrollert mobilisering i tidliglaktasjonen og når laktasjonskurven er fallende (omkring fire måneder ute i laktasjonen), så styres også kraftfôrnivået gradvis nedover. Erfaringsmessig er dette en fôringsstrategi der fôreffektiviteten ligger i området 1,45- 1,60 kg EKM pr. kg TS.  Om en har ei besetning der effektiviteten ligger på 1,50 kg EKM pr. kg TS. er kyrne i snitt i energibalanse (figur 1).

Figur 1: viser at når ei ku er i energidekning er effektiviteten ca 1,50 kg EKM pr. kg TS. Typisk for ei besetning med lav fôreffektivitet er stor grad av overfôring utover i laktasjonen.

Hva kan vi måle og fremskaffe resultater om?

Fôreffektivitet målt som kg EKM pr. kg TS er en enkelt kalkulert verdi. I Figur 2 kan du se et sammendrag av noen verdier vi presenterer etter en fôreffektivitetsmåling. Når vi kjenner til fôropptaket og rasjonssammensetning (krever fôrprøver) kan vi ved bruk av TINE Optifôr ku, i tillegg til fôreffektiviteten, kalkulere forventet fôropptak og forventet melkeproduksjon. Dette gir oss nyttig informasjon om hvordan fôringa er i forhold til forventning. Og kan være med å avdekke f.eks. mangel på protein, feil forhold mellom protein og energi, mangel på stivelse, for lav nedbrytingsgrad av stivelse, for høy eller lav vombelastning, lav vitamin- og mineraldekning og mye mer.  Vi kan også beregne effekten av tilleggsfôr, eksempelvis kraftfôr.

Når det gjelder skala for den kalkulerte fôreffektiviteten så er den gjengitt i tabell 1.

Figur 2: Dette er noen av resultatene vi kan presentere for deg etter en fôreffektivitetsmåling.

 

 

 

 

Tabell 1: Viser skalaen for fôreffektivitet (kg energikorrigert melk pr. kilo tørrstoff). Skalaen har en tredeling.

1,0- 1,2 Lav
1,2- 1,4 Middels
1,4- 1,6 Høy

Veien videre for deg og for oss….

Vi i Topp Team Fôring fortsetter å øke fokuset på fôreffektivitet. Målinger er naturligvis enklest å gjøre i utfôringssystemer med vekt, men lar seg gjennomføre hos de fleste med litt ekstra innsatsvilje.

Vi anbefaler å ha regelmessige fôreffektivitetsmålinger. Det bør minimum være seks målinger i året. Og spesielt ved fôrskifter eller endring i miks. For få målinger gir lav forklaringsgrad ved endringer i fôringsregime og rasjon. Om det endres i f.eks. fullfôrmiks så er det klart å anbefale ny måling. Det er også svært viktig at besetninger med fullfôr (PMR eller TMR) har god kontroll på tørrstoffinnholdet i de enkelte råvarene. Det er ofte relativt stor variasjon i en stakk/plansilo og mellom rundballer, det er for usikkert å bruke tørrstoffprosenten som fremkommer på analysebeviset. Feil i blanding eller dårlige rutiner er også en bidragsyter til lav effektivitet og manglende respons.

 Ta kontakt med oss for å få gjennomført fôreffektivitetsmålinger i din besetning. Det kan jo være noe å starte året med!

Under er en link til en videosnutt om Topp Team Fôring sin metodikk ved fôreffektivitetsmåling. Klikk på pila midt i bildet. Der vises blant annet Q-Dry som er en tørrstoffmåler og noen av mulighetene i TINE Optifôr ku demonstreres. NorFor er meget godt egnet til å predikere respons og fôrvurderingssystemet gir stor forklaringsgrad når vi kjenner til rasjonssammensetning og fôropptak.

.

desember 14, 2011 at 6:46 pm 14 kommentarer

Presentasjon Erik Brodshaug – ny i TINE Rådgiving på Ås

Av Erik

Hei!

Jeg er ny medarbeider i avdeling fôring og økologi i TINE Rådgiving og skal drive med fôringsfaglige spørsmål med spesielt fokus på besetningsstyringssystemer, fullfôr, klima og miljø.

Noen av dere kjenner meg kanskje enten som tidligere TINE-rådgiver og fullfôrrådgiver for Keenan, husdyrjournalist i Norsk Landbruk eller som produktsjef i DeLaval?

Jeg har så vidt vært innom denne bloggen tidligere, da som interessert leser og kommentator i perioden da fullfôr-debatten var på sitt aller heteste i fjor høst.

Mine kjepphester når det gjelder kyr og fôring er særlig sinkufôringa, men også overgangsfôringa den første kritiske tida etter kalving er svært viktig. Gjennom mitt tidligere virke som kombinert TINE-rådgiver og fullfôrrådgiver ble jeg kjent med ulike strategier basert på TMR/PMR/Tradisjonell normfôring etter ytelse/Strategifôring basert på laktasjonsdager og det de i utlandet ville kalle “Flat rate” eller på norsk flat fôringsstrategi. Alle har de sine styrker og svakheter, men felles for dem alle er at de kan fungere godt dersom de blir gjennomført slik det er tenkt. Fôreffektivitet, det vil si kyrnes fôropptak målt i kilo tørrstoff dividert med melkeproduksjonen målt i energikorrigert melk er også et begrep som bør få en viktigere rolle i fôringsrådgivinga framover.  Det gir liten mening med vidløftige fôrplaner og strategier på papiret uten at vi samtidig måler effektene av endringene vi gjør i praksis. Jeg vet godt hvor vanskelig det kan være, men mener det uansett bidrar til å øke bevisstheten rundt fôringa!

Her er noen utsagn som gir dere et inntrykk av det jeg står for fôringsfaglig;

*Jeg vil velge fôreffektivitet framfor fôropptak!

*Jeg vil velge livstidsproduksjon framfor toppytelse!

*Nøkkelen til lønnsom melkeproduksjon ligger i kvigeoppdrettet og sinkufôringa!

august 1, 2011 at 8:57 am 3 kommentarer

Fôringsstrategier for melkerobot – del 1

Av Jørn

Sammen med andre i Topp Team Fôring har jeg i over ett år jobbet med å utvikle fôringsstrategier som kan programmeres inn i de ulike programvarene for melkerobot. Temaet har vi beskrevet nærmere i en artikkel i BUSKAP nr 06/09, og der står det også mer om hvordan dette løses i de ulike programvarene. For de som ønsker mer info om teamet anbefales det å lese artiklene det er referert til. Vi får mye spørsmål ang. dette og derfor vil jeg ta opp temaet her på bloggen også.

Disse fôringsstrategiene kan selvfølgelig også brukes fullt ut i andre løsdriftssystemer og i tradisjonelle båsfjøs. Når man utarbeider en optimal fôringsstrategi for sin egen gård, så er det viktig å vurdere alle faktorene som spiller inn på produksjonsøkonomien. Vi anbefaler at du legger en økonomisk analyse til grunn for valg av avdråttsnivå i besetningen.

Etter at det optimale ytelsesnivået på gården er kartlagt deles besetningen opp i ulike ytelsesgrupper, det vil si at en planlegger avdråttsnivået for 1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr. Noen besetningsstyringssystemer opererer kun med 1.kalvere og eldre kyr, mens andre systemer kan inkludere 2.kalvere som egen gruppe ganske enkelt. For å lage en mest mulig nøyaktig og optimal fôringsstrategi anbefaler vi at man skiller ut 2.kalvere som en egen gruppe. Det er fordi 2.kalvere på en generell basis har litt lavere ytelse enn eldre kyr, samt at laktasjonskurven er litt flatere. Det vil gi en annen kraftfôrkurve gjennom laktasjonen (se Husdyrforsøksmøtet 2007).

Fôringsstrategiene bygger på det danske prinsippet hvor det fôres etter planlagt avdrått, og det vil si at disse strategiene er langsiktige. Man kan ikke forvente å se effekt på ytelse, fôrutnyttelse eller produksjonsøkonomi i løpet av noen uker bare ved å lage seg en slik strategi. I tillegg er det veldig viktig at det ligger en grovfôrprøve til grunn for beregningene, da vil man kunne finne et passende kraftfôr, kartlegge grovfôropptakskapasiteten og så planlegge fôringa lagt frem i tid.

Fôringsstrategiene er utviklet for å oppnå høy fôrutnyttelse, maksimere opptak av grovfôr og optimalisere produksjonsøkonomien. Samtidig tar strategiene hensyn til at ei melkeku har ulike krav til energi, protein, struktur, mineraler og vitaminer i de forskjellige fasene av laktasjonen. Strategiene utnytter også mobiliseringsevnen til kua, og legger dermed opp til en viss underfôring av energi i begynnelsen av laktasjonen.

Prinsippskissen under viser hvordan kraftfôrtildelingen er tenkt gjennom laktasjonen. Den uthevede linjen er den planlagte kraftfôrtildelingen ut fra ønsket melkeytelse. I tillegg er det en høy-kurve som ligger 5 kg EKM over den planlagte linja i dagsytelse, og tilsvarende er det en lav-kurve som ligger 5 kg EKM under. Forskjellen mellom planlagt avdrått og den høye kurva er 1500 kg EKM over en 305-dagers laktasjon, og det vil si at disse strategiene med høy- og lavkurve tar hensyn til en ytelsesvariasjon på 3000 EKM innen hver dyregruppe (1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr). Strategiene er laget slik at laktasjonen deles opp i flere stadier for å ta hensyn til de ulike behovene melkekua har i de ulike fasene.

0 – 60 dager: Opptrappingsfasen. Optimal opptrappingshastighet vil variere fra produsent til produsent. Noen har gode erfaringer med å trappe opp både 0,7 og 1 kg per ku per dag opp til et gitt nivå, mens andre har en opptrappingshastighet på 0,5 kg per ku per dag som standard. Enkelte fullfôrbesetninger praktiserer også ned mot 0,3kg per ku per dag, fordi mye av energien tas opp på fôrbrettet. Opptrappingshastigheten vil ha betydning for når topp-punktet på laktasjonskurven blir nådd, og samtidig vil ytelsesnivået i et tidlig stadie av laktasjonen påvirke totalytelsen som oppnås. Derfor anbefaler vi å trappe opp kraftfôret etter kalving så raskt som mulig uten at det forårsaker problemer for dyrene, vær obs på at de tre første ukene etter kalving er en særlig kritisk fase fordi grovfôropptaket kan være ekstra lavt i denne perioden. Som prinsippskissa viser så legges det laveste kraftfôrnivået til den planlagte kurven i den første fasen. Grunnen til det er at de fleste dyrene som har en normal ytelsesutvikling vil nå toppen på laktasjonskurven 40-50 dager etter kalving, og dermed har vi lagt et «kontrollpunkt» på dag 60 for å vurdere om dyret burde få kraftfôrtildeling etter høy, planlagt eller lavnivå. De som melker mer enn den planlagte avdråtten vil få mer kraftfôr som tilsvarer 5 kg EKM mer (i praksis rundt 2 kg kraftfôr), mens de dyrene som melker under planlagt avdrått vil ikke få en lavere tildeling. Kraftfôrnivåene i denne perioden er beregnet slik at dyrene er i ca 95 % energibalanse, og det er for å utnytte kuas mobiliseringsevne i denne delen av laktasjonen.

 I neste uke vil jeg fortsette beskrivelsen av fôringsstrategiene fra 60 dager og ut resten av laktasjonen. Har du spørsmål og kommentarer så tar vi gjerne imot det!

februar 4, 2010 at 7:53 pm 2 kommentarer


Arkiv