Posts tagged ‘grovfôrkvalitet’

Godt gjort !

Av Åse

Vi fylgjer spent med på resultata i Kukontrollen på landsbasis månad for månad.  Og det ser bra ut !  Kyrne mjølkar meir enn i 2011, og gjev samtidig høgare fett-%. Kraftfôrmengda pr. ku pr. dag har auka litt.  Det er naturleg når det er plussa på 7 % på grunnkvotene (3 % på enkeltbruk med  400.000 liter og samdrifter med 750.000 liter kvote).   Meir kraftfôr senkar eigentleg fett-innhaldet i mjølka, men sannsynlegvis et kyrne også meir grovfôr etter at vi kom over på 2012-avlinga. Både høgt grovfôropptak  i seg sjølv og mykje sukker i surfôret påvirkar vomgjæringa slik at det blir meir byggestoff til mjølkefett.   Grovfôranalyser av 2012-avling viser i gjennomsnitt meir energi, meir sukker og lågare fylleverdi enn i 2011-avlinga. Sjå tabell 1.  Riktig kraftfôrvalg  har sikkert også betydning for dei gode fett-%-resultata. 

Grovfôrkvalitet nov.12

Sjølv om fett-% i middel for alle buskapar er bra i haust, slit enkelte med «tynn» mjølk.  Ingunn Schei  i TINE Rådgjeving har plukka ut resultata på tankanalysene i sep.+okt.+halve nov. og lista ut alle med under 4,0 % gjennomsnitt i perioda.  Dermed kan nøkkelrådgjevarane fort sjå korleis det står til med «sine» buskapar. Tiltak for å auke fettprosenten er mest aktuelt for dei  som ligg godt ân i kvotelfylling, i tilfelle avdråtten skulle gå litt ned samtidig.

På landsbasis var middel fett-% 4,18, og ca. 10 % av buskapane låg under 3,9 % fett.  Om lag kvar fjerde buskap var under 4,0 % denne perioda.   Det såg ikkje ut til å vera nokon samanheng mellom størrelsen på mjølkekvote og fett-% i mjølka. Regionane Vest og Nord hadde lågare fett-% enn resten av landet. Det kan skuldast meir bruk av kraftfôr og for Vest sin del avspeglar det kanskje også at det er mykje tidleg haustkalving i regionen.

Ein auke på 0,5 tidelar fettprosent (f.eks. frå 4,15 til 4,20%) på 1500 mill. liter mjølk vil gje 750 tonn meire mjølkefett, som kan bli 915 tonn smør.  Altså meir enn importen som er venta å bli rundt 735 tonn smør i 2012. 

Dette viser kor viktig den auken i fett-% som vi har fått nå i haust er; og vi får tru at fortsettelsen blir minst like bra.  Vi håpar at mange vil dele egne erfaringar om tiltak som har gjeve feitare mjølk her på bloggen! Kraftfôrindustrien har kome med spesialblandingar og «råvarer» som kan virke positivt. Men kanskje er det fyrst og fremst betre og meir grovfôr som har gjeve resultat ?

Advertisements

desember 1, 2012 at 11:26 am Legg igjen en kommentar

Grashøsting i nord

Av Ingvild

Rett før helga begynte jeg å skrive blogginnlegg om planlegging av slåttetidspunkt ut fra diskusjoner med produsenter i Troms og Finnmark. I løpet av helga har vi fått se bilder av oversvømte jordbruksarealer og driftsbygninger som står under vann i Indre Troms. Jeg legger allikevel til blogginnlegget, men akkurat nå er det nok mye annet som er fokusområde til dere som nå venter på at vannet skal senke seg og at jorda tørke opp før man ser omfanget av skadene flomvannet har ført til. Når slike ting skjer hjelper det lite hva man har forberedt og planlagt ut fra prognoser på tørrstoffavling, og fokuset blir heller på hvordan man best skal berge det som berges kan av avlinga. Vi kommer tilbake til det i seinere blogginnlegg.

Avlingsmengde eller kvalitet?

Denne problemstillingen dukker opp med jevne mellomrom, og er kanskje spesielt aktuell for melkeprodusenter i Nord-Norge, med én slått som normalen og store variasjoner i klima fra år til år. 

I de nordligste delene av landet vil et økonomisk mål for de fleste være å produsere mest mulig melk innenfor kapasiteten på gården, dvs. antall kuplasser/begrensninger i driftsbygning og areal. Med dette som forutsetning er grovfôravling og – kvalitet viktige faktorer som vil virke inn på muligheten til å produsere mer melk.

I fjor hadde vi i motsetning til mange deler av resten av landet et godt fôrår de fleste steder i nord, og skyting kom i begynnelsen av juli mange steder. «Ulempen» med en varm og god sommer er at det skjer mye på kort tid, så når jeg skal bruke standardprøve fra Norfôr som heter timotei/engsvingel 1-2 uker etter skyting passet nok den godt på vel 1 uke etter skyting i fjor i de nordligste fylkene. I år vet vi ikke enda, men hvis vi følger prognosen i Grovfôrmodellen til Bioforsk vil denne i år antakelig stemme bedre med høsting vel 2 uker etter skyting på timoteien i samme områder i år. Mange steder er det først nå timoteien står i begynnende skyting. For å se litt på hva utsatt høsting kan bety for avlingsmengde og kvalitet har jeg brukt grovfôrmodellen for 2011, som da viste forventet tørrstoffavling på 469kg /daa og fôrenhetsavling på 408 Fem/daa 1.juli, mens ved å vente ei god uke til 8.juli kunne man vente at  tørrstoff-avllinga økte med ca 13%, og fôrenhetsavling med 8% per daa.  

For å sammenligne tidlig og seinere slått har jeg lagd fôrplaner i Optifor for en hel laktasjon fra ca. tre uker etter kalving til vel 300 dager etter kalving for ei voksen ku på 600 kg oppstallet i løsdrift, og som skal melke 8500 kg melk i løpet av en laktasjon.  Standardfôrslag i NorFor formiddeltabell 006-0197 skal tilsvare timotei/Engsvingel ved skyting og 006-0198 skal tilsvare timotei/engsvingel 1-2 uker etter skyting. Med disse grovfôrstandardene måtte jeg bruke et konsentrert kraftfôrslag med høy PBV for å dekke behovet til denne kua. Tabellen viser gjennomsnittsverdiene per dag for en laktasjon.

Gitt 100 % appetittfôring og lik grovfôrpris uansett slåttetidspunkt (NEL 20: 27 øre/MJ) blir rasjonskostnaden per dag lavest med grovfôret som er slått ved skyting. Dersom det er arealbegrensning kan alternativet for båsfjøs være å redusere appetittfôringa og gå inn med høyere kraftfôrandel. Her er eksemplet lagd slik at tørrstoffopptaket av grovfôr skal være ca 13 % høyere med full appetittfôring på seinere slått grassurfôr enn ved tidligere slått med redusert grovfôrmengde for å tilsvare forskjellen i tørrstoffavling.  Ved full appetittfôring av tidlig slått grassurfôr vil tørrstoffopptaket være høyere på grunn av lavere fyllverdi enn i gras som er slått ved seinere utviklingsstadium.

I akkurat dette eksemplet kan det være aktuelt å utsette høstinga noe dersom arealet tilsier noe knapphet på fôr. For lausdriftsbesetninger er det i utgangspunktet en forutsetning med full appetittfôring for at også de svakeste dyra skal få rasjonsbehovet oppfylt. Dersom en klarer å få tak i grovfôr som har minst lik kvalitet som den seinest slåtte graset og som er rimeligere enn kraftfôrkostnaden(rimeligere per energienhet), kan dette være et godt alternativ til å utsette slåtta i dette eksemplet, siden man da har mulighet til å dekke behovet for en produksjon på over 8500 kg EKM i løpet av laktasjonen.

Fordi det er begrenset  hvor mye tørrstoff kua klarer å ta opp fra grovfôr, vil det også være en begrensning i hvor mye det er mulig å utsette høstinga og allikevel klare å dekke behovet til ei ku som skal produsere melk. I disse eksemplene måtte jeg bruke en kraftfôrtype med noe lavere stivelsesandel for å unngå for høy vombelastning ved økende kraftfôrmengde ved utsatt høsting eller redusert appetittfôring. Det betyr at  dersom  forventet ytelse hadde vært enda høyere eller graset var  slått ved enda seinere utviklingsstadium, så måtte man i disse eksemplene gått inn med kraftfôr som var enda mer konsentrert  og /eller gått for innkjøpt grovfôr.

juli 16, 2012 at 12:36 pm Legg igjen en kommentar

Utfordrande innefôringssesong etter flom og regn

Av Åse

Det har etterkvart kome inn mange grovfôranalyse-resultat av årets avling.  Laber grovfôrkvalitet og  korleis vi kan få til best mogleg kvotefylling likevel er vanleg tema på fagmøter nå i haust.  Sjølv har eg  har hatt fleire slike møter enten for Tine-rådgjevarar  eller for Tine-bønder her i Gudbrandsdalen.  Til desse møta har eg sett litt på statistikken og samanlikna med fjoråret.

I eitt område her tilsvara nedgangen i kvalitet at kyrne vil trenge ca. 1 kg ekstra kraftfôr for å ha sjanse til å mjølke like mykje i år som i fjor.  I eit anna område er det så mykje mindre energi i fôret at det trengs ca. 1,8 kg ekstra kraftfôr pr. ku og dag til same dagsavdrått. Årsaken er sjølvsagt at nedbørsfattige Gudbrandsdalen fekk  regn stort sett kvar einaste dag i sommar.  Total nedbørs-mengde var super – lite el. ingen behov for vatning – men mykje gras vart altfor gamalt i påvente av brukbart slåttevêr.  Slik var det vel kanskje over heile Vestlandet og Austlandet i sommar ?

Men dei stusslegaste grovfôrprøvene eg ser nå om dagen er teke av rundballar der graset er frå flomskadd eng her i Gudbrandsdalen.  Det finst ingen retningslinjer frå Mattilsynet for kva slags grenseverdiar ein bør bruke for å vurdere kassasjon av grovfôr, ut fra eit dyrehelse- / dyrevelferds-perspektiv. Derfor har fagfolk innan fôring, dyrehelse og mjølkekvalitet i Tine satt opp forslag til slike retningslinjer. Grovfôrprøvene viser at aske-innhaldet i rundballane frå flomskadd eng kan vera ekstremt høgt; altså at det er veldig mykje jord / slam i dei. Nokre av dei flomramma bøndene har prøvd å berge fôr som vi – ut fra analysene – kan seia hadde så sterk forurensing at det burde vore køyrt på røysa like godt fyrst som sist.  Men det var ikkje lett å bedømme dette før slåtten, og ifht. avlingsskade-reglane pliktar einkvar bonde å begrense tapet mest mogleg.

I tillegg tilrår Tine at flomskadd fôr som inneheld over 120 g ammoniakk-N pr. kg N eller over 8 g smørsyre pr. kg tørrstoff blir kassert. Det blir nok brukt fôr med så mislykka gjæring ellers, men i kombinasjon med slam-innblandinga er vi redd for dei samla konsekvensane for dyra.

I normalt norsk grassurfôr er det ca. 70 g aske pr. kg tørrstoff i middel.  Dei verste flomprøvene er oppe i 300 – 500 g aske.  Dess meir av tørrstoffet som består av slam, dess mindre plass blir det att til protein, fiber, sukker osv; altså det som gjev dyra energi og protein.  Slik forurensa fôr vil derfor kunne føre til underfôring både fordi det er lite næring i det, og fordi smakelegheita sikkert er nedsatt.  Tine vil tilrå at flomfôr med over 150 g aske pr. kg tørrstoff skal kasserast.  Altså cirka det dobbelte av normalt innhald.  Reinare fôr enn det bør kunne brukast til ungdyra, men flomfôret bør uansett berre utgjera maks. halvparten av dagleg grovfôrmengde til dyra.

Noko av jorda vil truleg bli liggjande i vom og nettmage og skape fordøyelsesproblem.  Kanskje kan det også føre til forstoppelse i bladmagen.  Vidare kan slammet  innehalde sjukdomsframkallande smittstoff, som også tilseier forsiktigheit. 

Her er middeltal for 21 flomprøver i høve til 200 normale prøver frå Gudbrandsdalen av 2010-avling.

  Aske, g/kg TS Råprotein, g/kg TS Ammoniakk-N, g/ kg N NEL20 ,MJ/kg TS FEm / kg TS
Flomfôr 140 140 98 5,56 0,76
Normalt fôr 74 160 69 5,78 0,81

oktober 9, 2011 at 8:52 pm 2 kommentarer

GROVFÔRANALYSE

Av Ingvild

Sommeren er på hell, og det er tid for å kartlegge kvalitet og mengde grovfôr for kommende innefôringssesong.Kvaliteten, både næringsmessig og hygienisk har betydning for opptaket. Uansett hvor god avlinga er, og hvor godt det ligger til rette for appetittfôring, er det først når fôrprøve foreligger at det gir mening å sette opp en detaljert fôrplan.

 

Hva skal det tas prøve av?

Som grunnregel bør det tas ut fôrprøve av hver slått.

Optimal sinkufôring som det er skrevet om andre steder på bloggen krever en helt annen grovfôrkvalitet enn til lakterende dyr. For å nå høye produksjonsmål er det nødvendig å ha oversikt over de ulike grovfôrkvalitetene som skal brukes i innefôringstida. Deretter kan det legges en plan for hva som skal brukes i ulike perioder av laktasjon/sintid, evt. til ulike grupperinger av dyr.

 Hvis slåtten er unnagjort på et par-tre dager vil ên prøve fra midt i slåtten gi godt nok svar, men ved en noe mer langvarig slått vil du med en prøve fra starten og en fra slutten av slåtten sikrer deg info om spredningen i kvalitet.

 Et alternativ ved svært mange ulike skifter, eller dersom flere kvaliteter eller slåtter skal fôres ut samtidig, er å lage en blandingsprøve med samme vektforhold som ved utfôring. Vi oppfordrer da til å skrive i merknadsfeltet på bestillingsskjemaet at dette er en miks av ulike slåtter og/eller kvaliteter.

 Husk allikevel at dersom du kun tar én eller få gjennomsnittsprøver av grovfôret, mister du muligheten til å lage en optimal fôrplan for de ulike grupperingene av dyr.

Analysetype

Med det nye analysebeviset til Eurofins får du en indikasjon på hvordan gjæringa har gått når du bestiller NIR Norfôrpakke. Gjæringsproduktene påvirker fôropptaket og går inn i beregningene ved oppsett av en fôrplan i OptiFôr. Er du ute etter en mer nøyaktig analyse av flere av gjæringsproduktene (inklusive smørsyre) f.eks for å få erfaring med mengde/type ensileringsmiddel kan du bestille gjæringskvalitet eller etanol og gjæringskvalitet i tillegg. Fikk du god fortørk på graset, men er redd for at grovt og tørt gras og for få lag med plast gav dårlig pakking og grobunn for mugg, kan du bestille hygienepakken. Den er også toppaktuell hvis du får høgt sporeinnhold i mjølka. Mineraler/anion-kationbalanse kan være aktuelle analyser i besetninger med mye melkefeber eller ved mistanke om andre tilstander som kan skyldes mineralmangel.

Bestillingsskjema og priser til Eurofins (bruk link), eller du kan ta kontakt med rådgiver.

Når skal fôrprøven tas?

Vanligvis sier man at surfôrmassen er ferdiggjæra 6 uker etter legging i silo. Gjæringa kan være tidligere ferdig i rundballer, og prøver kan tas fra 4-6 uker etter pakking, men dette avhenger noe av temperatur. Blir det kaldt etter at ballene er pakka, vil gjæringa gå seinere.Vent med å ta ut fôrprøve til du er sikker på at fôret er ferdiggjæra dersom du er spesielt ute etter gjæringsanalyse.

Representativ prøve

Fôrprøven skal være representativ for det partiet det blir tatt prøve av. Det betyr stikk i minst 2-3 rundballer fra hver kvalitet som skal analyseres, eller flere stikk i siloen før det blandes og sendes inn.Det finnes også et nytt fôrprøvebor på markedet som kan ta prøver inntil 6 meter ned i surfôrmassen, og vil dermed være et alternativ for silo der man ønsker et snitt av en større del av surfôrmassen.Noen av TINE-regionene har skaffet seg noen slike bor og kan være behjelpelig med prøveuttak og innsendig av prøver. De samarbeider da med Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) om analysene fra BLGG (Nederland). Ta kontakt med rådgiver for nærmere informasjon om dette.

Oppsummering:

–      Ta ut prøve fra hver slått

–      Fortrinnsvis prøve fra ulike kvaliteter eller fra begynnelsen og slutten av      slåtten

–      Ved blandingsprøve:

  • samme vektforhold som ved utfôring
  • Merk bestillingsskjemaet med hva det er mix av

–      Bestill NIR Norfôrpakke til vanlige analyser

–      Gjæringskvalitet, hygienepakke, mineraler el.annet bestilles i tillegg  ved behov

–      Ta ut prøve fra 6 uker etter avsluttet silolegging

–      Eller fra (minst) 4 uker etter rundballepakking

–      Lag prøven representativ

august 31, 2011 at 11:13 am Legg igjen en kommentar

Alarmerende nedgang i melkeytelse?

De siste månedene har vi registrert en negativ utvikling i gjennomsnittlig dagsytelse over hele landet. Det er helt normalt at innveid melke-mengde faller om sommeren. Det har også vært en trend de siste åra at kutallet går ned med mer enn det produsentene som slutter representerer. Hittil har statistikken vist at produksjonsvolumet har holdt seg nokså stabilt selv med betydelig færre kyr. Dette skyldes økt fokus på høyere avdrått i veldig mange besetninger. 

Nå viser imidlertid ferske tall fra juli måned, at mange tydeligvis ikke lenger klarer å opprettholde ytelsen på samme nivå som tidligere i år. Dette kan få  følger både for økonomien i produksjonen og råvaresituasjonen i TINE  framover.

Hva kan være årsakene til ytelsesnedgangen?

Trenden begynner allerede på tampen av foregående fôringsperiode. En kald vinter har nok gjort at mange sparte det bløteste surfôret til vårløsninga.

Alle snakker om været og klimasituasjonen vår må nok bære en del av skylda, men vi kan ikke alltid skylde på været. Det kan se ut som de har fått rett nok en gang de som valgte å høste ei uke for tidlig i pent vær istedenfor å vente……!

Jeg fikk en stemningsrapport fra en produsent som akkurat hadde fått avslutta 2.slåtten (30.juli), skjønt noe av det var rester av 1. slått som han ikke hadde fått høsta. Noe av graset var slått første gang 1.juni, mens det beste var slått første uka i juli. Nå var håpet en jevn og god 3. slått. Man trenger ikke være noen stor spåmann for å se hvilke utfordringer som venter han i tida som kommer.

Sikkert er det i alle fall at det gjelder å holde god kontroll på grovfôrlageret sitt når kvaliteten er variabel. Det kan bli nødvendig å ta mange surfôrprøver for å skaffe seg god nok oversikt. For de som har utstyr til å blande ulike grovfôrkvaliteter, er det viktig å utnytte denne muligheten til fulle for å oppnå størst mulig kontinuitet i fôringa.

Dersom man tenker litt godt etter og vurderer grovfôrkvaliteten som i overkant utfordrende, kan det være lurt allerede nå å sette på flere kyr for å fylle kvota!

Eksempel til ettertanke:

Med surfôr høsta ved begynnende skyting  hvor  fiberinnholdet (NDF) ligger rundt 43 prosent og andelen ufordøyelig fiber (iNDF) ligger under 12 prosent, vil ei voksen ku behøve ca. 8 kg kraftfôr for å melke 35 kg.

Fôreffektivitet: 35 kg melk/22,3 kg TS=1,5 (nær optimalt)

Den samme kua vil måtte ha 16,3 kg kraftfôr for å melke det samme med seint høsta gras hvor fiberinnholdet ligger over 60 prosent og andelen totalt ufordøyelig fiber er over 25 prosent (slett ikke uvanlig)

Alle med erfaring fra melkeproduksjon vet at dette ikke vil fungere i praksis! Kraftfôrandelen i rasjonen vil sannsynligvis overstige 60 prosent av kuas tørrstoffopptak og vomaktiviteten vil bli satt betydelig tilbake.

Resultat: Kua vil melke betydelig mindre, det totale tørrstoffopptaket vil øke og fôrutnyttelsen vil gå dramatisk ned

Mager trøst:

Du er ikke alene om å ha utfordringer og selv de dyktigste produsentene gjør av og til brølere! Søk kontakt med gode kolleger, rådgivere eller noen av oss i Topp Team Fôring. Blogger som dette er også en glimrende arena for å lufte meninger og hente inspirasjon til videre innsats.

august 11, 2011 at 8:04 pm 1 kommentar

Strategifôring ga 80000 sparte kroner!

Foto. Norsk Landbruk 6/2011

Av Ingunn

Nyleg stod det ein reportasje i Norsk Landbruk (6/2011) frå Ulsrød gård som er drive økologisk med ei kvote på 400 000 liter. Mjølkeprodusent Torgeir Ulsrud (bildet, Foto: Norsk Landbruk 6/2011) fortel at han tidlegare ga kyrne tradisjonell fôring etter kor mykje kyrne mjølka, noko som vart justert gjennom tildeling av kraftfôrmengder. Kyr med høg avdrått fikk mykje kraftfôr medan kyr med låg avdrått fikk mindre kraftfôr. Ved å gå over til strategifôring, der ein fôrar alle kyrne likt mot ein ønska avdrått (8000 kg EKM hos Ulsrød), har Ulsrød spart kraftfôrkostnader på 80 000 kr på eit år!! Strategifôring inneber altså at ein på førehand definerar kva avdrått ein ønskar i besetningen, har analyse av grovfôret, og så bereknar TINE Optifor kva kraftfôrtype og -mengder som gir den mest økonomiske og ernæringsmessig optimale blandinga som passar til den ønska avdråtten og den grovfôrkvaliteten ein har. 

Torgeir Ulsrød fortel at han ikkje ville trudd at kyrne kunne mjølke 40 kg på 5 kg kraftfôr før han fikk eit par eksempel på det frå eigen besetning. Det er han nok ikkje åleine om!! Dette skuldast i stor grad at han har god kvalitet på grovfôret og at kyrne kompenserar for reduserte kraftfôrmengder med å ta opp meir grovfôr. Dei som ønskar å lese heile artikkelen frå Ulsrød gård finn den her.

Reportasjen frå Ulsrød gård viser at det kan vere mykje å hente økonomisk ved å gå over til strategifôring. Ein dårlegare grovfôrkvalitet vil sjølvsagt kreve noko meir kraftfôr enn i dette tilfelle, men dei fleste vil nok ha mykje å hente på å ta ei grovfôranalyse for å kunne velge eit kraftfôrslag gjennom Optifor som passar til grovfôret på eigen gard. Dette vil gjere at ein lettare når avdråttsmålet gjennom ernæringsmessig riktig fôring, reduserer kostnader til eit evt. dyrt kraftfôr, mulig reduserte kraftfôrmengder, reduserer evt. unødig utslepp av N gjennom urin/gjødsel og betrar helsestatusen hos kyrne.

Vi i TTF er veldig glad for at Ulsrød har lykkast så godt med fôringa. Dette viser at rådgivinga som blir gitt og verktøyet (TINE Optifôr) vi har er bra. Så er det opp til produsentane å våge å satse i litt andre baner enn dei tradisjonelle (fôre slik ein alltid har gjort) og sjå nytten i å betale litt for fôringsrådgjeving frå TINE :o).

mai 3, 2011 at 10:18 am Legg igjen en kommentar

Fôrplaner til kviger med ulik grovfôrkvalitet og økologisk grovfôr

Av Hege

I brosjyren ”Godt kvigeoppdrett”, valgte vi å lage en standard fôrplan, med tilhørende korrigeringer i forhold til ulik tilvekst i beiteperioden. Jeg har fått tilbakemeldinger fra brukere som ønsker tilsvarende tabeller, men med litt ulik grovfôrkvalitet. Her er et oppsett med 3 ulike kvaliteter, samt en snittprøve fra økologisk 1. slått. Grovfôr 2 er brukt i kvigebrosjyren.

I alle planene anbefales mineraltilskudd til dyr som ikke får kraftfôr. . I tillegg bør alle dyr ha fri tilgang på salt. Mineralinnholdet i grovfôret vil variere, så her er det ingen fasit på hvor mye en bør gi.

Grovfôr 1: Ved appetittfôring vil dyra ha høgere energiinntak enn behovsnormen fra 9 mnd (markert med grønn skrift). Vi må likevel inn med kraftfôr i rasjonen for å dekke minimumsbehovet på protein. Dyra vil bli feite om ikke grovfôrmengden reduseres, eller byttes ut med f.eks halm.

Grovfôr 2: Det samme som standardplana i kvigebrosjyren.

Grovfôr 3: Grovfôret har lav energikonsentrasjon. Det vil være behov for kraftfôr helt fram til dyret er 2 år.

Eksempel økologiske fôrplaner:

Økologisk 1. slått og innkjøpt kraftfôr .  Natura Drøv 17 er det ’allround’-kraftfôret som vanligvis passer med både 1. og 2. slått. I denne beregninga var råproteinandelen i grovfôret på 12,7%, og i kombinasjon med Natura Drøv 17 dekkes proteinbehovet. Dersom proteininnholdet i grovfôret er lavere kan det bli underdekning på protein. Debio-kravet om 60% grovfôrandel for dyr over 6 måneder tilfredstilles.

Økologisk 1. slått og eget korn.

Eget korn dekker ikke proteinbehovet alene, og det må suppleres med proteintilskudd fram til dyret er 7-8 måneder. De yngste dyra får dessuten litt lite kalsium (Ca) ved bruk av eget korn. Korn har generelt lavt kalsiuminnhold i forhold til fosfor (P). 

Når dyra blir eldre enn 15 mnd og kun trenger grovfôr, vil fosfor (P) være minimumsfaktoren, da økologisk grovfôr som regel har høgt kalsiuminnhold (Ca) i forhold til fosfor (P), – altså motsatt som i korn. Natura Minovit Drøv fra Felleskjøpets vil passe godt som supplement i en grovfôrbasert plan da fosforinnholdet i mineralblandinga er høgt, men er ikke like gunstig i planer med eget korn.

april 13, 2011 at 6:07 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Arkiv