Mineralbolus

Av Eirin

Her i distriktet (Helgeland) er det forholdsvis vanlig å legge inn mineralbolus. Dette i stede for tildeling av mineraler i form av pulver, pellets, mineralstein eller mineralbøtte. Spesielt i løsdrift eller på beite, hvor individuell tildeling kan være en utfordring, velges gjerne bolus. Den fungerer som bolus mot snyltere, en kapsel som langsomt løses opp og frigir virkestoff over en gitt tidsperiode.

Det er ulike begrunnelser for bruk av mineraltilskudd, men vanligvis er det ved fokus på fruktbarhet og om det er begrenset tilgang på e-vitamin og selen. I rundball er det vist at e-vitamin innholdet gjennomsnittlig er en tredjedel i forhold til innholdet i surfôr fra silo. Hvorfor det er slik strides de lærde om, men det kan ha sammenheng med større overflate på rundball og ofte litt høyere pH i ball enn i silo. I tillegg er det sett en del på selen innholdet i jordsmonnet, og flere steder i Norge har lave verdier. I bolus er det per i dag ikke organisk selen.

Det foregår også en diskusjon rundt jod, hovedsakelig i innlandsstrøk, blant annet fordi jod innholdet i melk har gått ned i senere tid. Jod er også et mineral som har innvirkning på ulike hormonproduserende kjertler i kroppen. Det er gitt ekstra tilskudd av jod i noen besetninger som da etter sigende skal ha fått mer livskraftige kalver (udokumentert så vidt jeg vet).

Bruk av bolus er todelt her. Beiter har ofte lavt innhold av selen, og i stede for å gjødsle med selen, legges det gjerne inn bolus på kviger (vanligvis på dyr som skal insemineres i løpet av beiteperioden eller rett etter innsett).  På kyr legges det inn før kalving slik at det blir god dekning mens nye egg utvikles, modnes og insemineres. Det legges inn en bolus på kviger og to på kyr.

Når det gjelder innlegging på kyr har vi her diskutert tidspunkt en del, og konklusjonen vi har kommet frem til, er tre måneder før kalving. Begrunnelsen er at mineralene og vitaminene skal kunne ha en positiv innvirkning på den kommende kalven og på råmelken. Ettersom virkningen er 6-8 måneder (avhengig av type bolus) vil virkningen vare til etter inseminering.

Det er ulike boluser på markedet, men her på Helgeland har det vært en type som har dominert. De ulike merkene kan vi komme tilbake til i et annet blogginnlegg. Bolusene må bestilles av veterinær, og i de aller fleste tilfeller er det også veterinær som legger inn. Her kommer kostnad inn i bildet, mulig det kommer i innlegget sammen med de ulike bolus typene. Utfra prisene ferdi innlagt her, kan bolus konkurrere med priser på andre tilskudd, spesielt med tanke på arbeid og tildelingsmulighet.

Hva er så gevinsten av mineralbolus?

• God individuell tildeling
• Grei dosering
• Lite arbeid sett bort fra innlegging
• Lite mekanikk

Innholdet er jo temmelig styrt, og det er mikromineraler og vitaminer som er hovedingrediensen. Makromineraler som kalsium, magnesium og kalium følger ikke med. Bolus med høyere innhold av e-vitamin og selen har vanligvis virketid på 180 dager mot 240 dager på de «ordinære».

Innholdet kan for eksempel oppgis som dette:

Alt i alt er bolus et alternativ for god individuell tildeling av noen mikromineraler og vitaminer, og vi er veldig spent på utbredelsen av bruk og på hvilke erfaringer dere har med bruk av bolus. Hvilke leverandører? Er dette veien å gå? For hvem? Del gjerne erfaringer her med oss!

Ny ensileringsbrosjyre!

Av Ingunn

Sjølv om våronna så vidt er igang, så går tida fort no fram til graset er langt og det er tid for første slåtten. Topp Team Fôring har laga ei splitter ny brosjyre om ensilering av gras, og kanskje kan du få litt tips frå denne om korleis du skal oppnå ein god gjæringskvalitet før du begynner slåtten? Treng du tips for planlegging av haustesesongen kan du også sjå kva Erik skriv på fagprat her.

I ensileringsbrosjyra tar vi for oss kva som skal til for å få et mest mulig vellykket fôr med hensyn til gjærings- og hygienisk kvalitet. Brosjyra inneheld litt teori om kva som skjer under ensileringsprosessen, kva betydning tørrstoffet har for gjæringskvalitet, litt om hausteteknikkar og fortørking, litt om ulike typar ensileringsmidlar og våre anbefalingar for bruk av ensileringsmiddel, samt litt økonomiske betraktningar.

Våre anbefalingar for bruk av ensileringsmiddel er basert på mange års erfaringar og statististiske vurderinger av fôranalyser som er lagret i TINE-systemet (Norfor-FAS).

Nedenfor er utdrag fra brosjyra om våre anbefalinger for bruk av ensileringsmidlar i RUNDBALLAR under gitte forhold:

Det er mange meiningar og erfaringar knytta til bruk av ulike ensileringsmidlar og om det er nødvendig med ensileringsmidlar, så vi tar gjerne imot synspunkt og diskuterer dei anbefalingane vi er komt fra til.

Du finn den elektroniske utgåva av brosjyra på medlemssidene under fagprat eller på denne  linken.

Fortørking lønner seg

Av Åse

I dei tidlegaste områda av landet er vel 1.slåtten ferdig.  Andre stader nærmar det seg fort nå, når regnet stoppar.. Sannsynlegvis skal over halvparten av norsk gras-avling konserverast i rundballar.  Sjølvsagt er ikkje alltid vêret på bondens side i innhaustinga.  Men viss det er god tørk, vil det lønne seg å utnytte det !

 Tenk deg at vi skal hauste 100.000 FEm (for eksempel 250 dekar x 400 FEm / dekar), og leiger pressing og pakking i rundballer.  La oss her rekne 140 kr/ball for dette (inkl. plast).  Avhengig av pressetype og køyrekaren vil sjølvsagt innhaldet i rundballane variere noko.  Men tala i tabellen trur eg er rimeleg realistiske; det går mykje meir fôr-tørrstoff inn i ballen når graset er godt fortørka.

Tørrstoff-%	Kg / ball	FEm / ball *	Antal ballar	Kostnad pressing + pakking, kr.
20	750	128	781	109.400
30	680	173	578	80.900
40	630	214	467	65.400

 

Forbruket av ensileringsmiddel minkar ved fortørking. Viss doseringa skal vera 4 liter / tonn pressa gras, trengs det 1170 liter i alt ved 20 % TS, ca.790 liter ved 30 % TS og 590 liter ved 40 % TS.  Dersom literprisen for ensilerings-midlet er 13 kr, blir det fort 7-8000 kr. spart ved 40 % TS av dette også…

Mange har lang frakt frå jorde til fjøs (fôrdyrking i fjellet, samdrifter med spredte jorder osv.), og da vil det opplagt koste mykje mindre å frakte avlinga heim viss ballane er godt fortørka.  Det blir jo mange færre å transportere. 

Vidare stoppar formeringa av evt. smørsyrebakterier opp ved rundt 35-40 % TS, slik at vi får ein ekstra fordel på den måten også.

Og om vi har både presse og pakkar sjølve, er det  ein opplagt fordel å få den totale avlinga inn i færre rundballar med den same pressa. Det sparer iallfall nett og plast og ein del ensileringsmiddel og transport.  Det er herleg med sommar og lenge til vinteren nå, men tenk på kor mykje lettare det er å fôre med ”tørre” enn med blaute rundballar da !

 Så får vi håpe at vêret er samarbeidsvillig slik at vi får til den gode fortørkinga. Men for all del: Det er betre å presse litt råe rundballar enn å få ei skikkeleg regnskur oppi graset, for deretter å prøve å få fortørka det brukbart etterpå att. Og det er ikkje lurt å overdrive heller.  Ved veldig sterk fortørking aukar risikoen for mugg og at vi mistar næringsrikt bladmateriale under pressinga. 

Lykke til med slåtten !

 

 

Valg av størrelse på fullfôr- eller grovfôrmikservogn

Av Cathinka

Ved investering i en ny utfôringslinje er det mange ting å ta hensyn til. Her har jeg prøvd å summere opp hvilke faktorer som har betydning for valg av størrelse og kapasitet på en fullfôrblander. Det skal imidlertid sies at dette er et fagområde som det er skrevet relativt lite om, og hvor det er forskjellige brukeres og selgeres erfaringer som i hovedsak dominerer. Med det som utgangspunkt vil vi gjerne også ha inn deres meninger om saken.

Ved valg av fullfôrmikser eller grovfôrmikser er det flere faktorer som spiller inn for hvor stor vogn en bør investere i. De danske anbefalingene og resultatene i fra Farm Test nr 6 – 2001 ligger på 1,5-1,7 m³ pr 10 kyr pr døgn (landbrugsinfo.dk). Dette stemmer godt med våre erfaringer og selgernes anbefalinger på ca 1,7 m³. Men, dette vil selvsagt avhenge av hvor lenge en vil at en blanding skal vare. Hvor lenge en blanding tåler å ligge i mikservognen vil henge sammen med temperaturen, TS-% og hva slags fôrmidler en benytter (eksempelvis mask eller drank tåler ikke å ligge særlig lenge). Hvis det lar seg gjøre er det godt å ikke behøve å blande mer enn en gang i døgnet. Dette gjør det i alle fall lettere med tanke på avløser etc.

Hvor mye fôr du får plass til i en miksevogn vil avhenge ekstremt av TS-% i fôret. Størrelsen på rundballene varierer jo og stort. Blant to bønder med en 20 m³-blander av samme merke ser en eksempelvis at han ene kun får plass til 3-4 rundballer i blanderen, mens han andre får 6 rundballer. Jo tørrere fôr jo større plass tar det og jo færre rundballer får en til å blande samtidig.

Etter samtale med IMEK-selgere ser vi og at kapasiteten på vognen i forhold til hvor mye fôr du får plass til oppi vil avhenge mye av hva slags miksesystem det er i blanderen på grunn av måten skruene jobber på. En selger som selger både horisontale blandere og vertikale blandere av samme merke uttalte blant annet at det var plass til like mye fôr i en 12 1/2 m³ vertikal blander som i en 17 m³ horisontal blander. Stemmer dette med deres erfaringer?

Hvilke utvidelsesmuligheter en ser for seg i fremtiden vil og ha betydning for behovet. De fleste blanderne på markedet kan oppgraderes en eller flere størrelser ved å bygge på ekstra rammer på toppen. Hvis en skal velge eksempelvis en vertikal-blander vil antall snegler her være avgjørende. Ved en besetning på eksempelvis 30 kyr kan en klare seg med en mindre blander med kun en blandesnegle på eksempelvis 6,5 m³ kan oppgradere denne til en 8 eller 10 m³ blander. Eller en kan investere i en større blander med to snegler. Fordelen med de større to-sneglete blandevognene er at en oftest kan øke volumet på disse betydelig mer enn de mindre blanderne. Ved å bygge på ekstra vegger kan en eksempelvis bygge om en 14 m³ blander til en 18 eller 20 m³ blander. Dette gir stor frihet.

Min erfaring er at det sjelden koster så veldig mye å gå opp en størrelse i forhold til den forrige, og at det dermed er bedre å investere i en blander med litt overkapasitet enn det motsatte. En blander som er for full vil gi en lavere blandingsnøyaktighet og en mindre ensartet masse, i tillegg til at det kan medføre ekstra søl ved at fôr kastes ut på toppen. En overfylt mindre blander vil og slites unødvendig mye sammenlignet med en større blander (pga motorstørrelsen).

I Topp Team Fôring jobber vi nå med å få samlet inn informasjon om de forskjellige utfôringssystemene på markedet, for dermed å kunne hjelpe dere produsenter med å vurdere forskjellige utfôringslinjer opp mot hverandre ut fra deres behov. For å få den fulle oversikten er vi avhengig av deres erfaringer.

Hvilken fullfôrblander skal jeg velge?

Av Cathinka og Kjell Ivar

Vi får ofte spørsmål knyttet til investering i fullfôrblander og hvilke fullfôrblandere en skal velge.  Det er mange forskjellige blandere på markedet og alle har de sine klare fordeler i følge produsent/selger.

Investering i fullfôrblander skyldes gjerne mål om bedret fôreffektivitet, muligheten til å benytte utradisjonelle fôrmidler eller ønske om å oppnå en jevnere og mer balansert fôrrasjon ved å kunne blande ulike grovfôrtyper sammen.

Det som er viktig er å se an eget behov. Hvilken høstelinje og konserveringsmåte har du på surfôret ditt? Bruker du rundballer? Er det aktuelt med luting av korn/kraftfôr? Hvilken blander passer best da?

Det endelige valget av type fullfôrblander bør styres av de praktiske fordelene og begrensningene til de ulike merkene og modellene. Hvem skal en høre på, selgerne eller produsenter med praktisk erfaring?

De ulike fullfôrvognene blander fôret etter ulike prinsipper. Blant disse har en horisontale-, vertikale- og haspeblandere. Blandeprinsippet vil ha betydning for i hvilken grad fôret mikses og kuttes. Utforming av snegler, kniver etc vil og ha praktisk betydning, og vil variere fra leverandør til leverandør.  

Horisontale blandere er utstyrt med en eller flere horisontale snegler. Erfaring har vist at en må være ekstra nøye med blandingsrekkefølgen i en slik vogn, da plasseringen av sneglene kan gi utfordringer med å få blandet alt fôret og ikke bare deler av det. Økt blandetid vil her raskt kunne være uheldig for deler av fôrets fysiske struktur. Det finnes og skråstilte horisontale blandere som gir en diagonal blandevinkel, der fôret føres frem i vognen før det blir løftet opp for så å falle bakover. Dette er ment å gi en bedre blanding av alt fôret.  

Vertikale blandere er utstyrt med en eller flere vertikale snegler. En del av disse blanderne påstås å kunne rive opp stort sett alle balletyper, om de er runde eller firkantede, kuttet eller ukuttet og består av halm, høy eller ensilage. Vi har og gode erfaringer med enkelte av disse systemene i forhold til frosne rundballer. Andre igjen mener imidlertid at dette systemet kan gi for lite fysisk struktur i rasjonen, da det er fare for at fôret blir mer most enn det blir kuttet, og at en dermed også her må unngå for lang blandetid.  

Haspeblandere eller padleblandere har roterende hasper med kniver. Dette er et system som blander alt fôret hele tiden, uten å mose det. Dette er ment å ha en positiv effekt på rasjonens fysiske strukturinnhold. Med et slikt system trenger du dermed visstnok ikke å være redd for at fôret vil klistre seg sammen ved for lang blandetid. Enkelte nyere modeller er og utstyrt med ekstra kniver på toppen av vognen for også å kunne håndtere og skjære opp hele baller.  

Vi ønsker nå å utfordre produsenter til å komme med egne erfaringer om hvorfor de valgte den fullfôrvognen de gjorde, og om andre fordeler og ulemper de har erfart med sitt utfôringssystem.

Analyse av gårdens fôrgrunnlag – fordel å legge opp en strategi før slåttene begynner?

Av Anitra

Jeg vil gjerne si meg enig med Bozena i at det med fordel kunne tas ut mye mer grovfôrprøver her i landet, for det er som sagt veldig vanskelig å gi folk fasit på kraftfôrmengder så lenge en ikke kjenner næringsverdien på hovedfôrmiddelet som kyr eller ungdyr eter.

Det som er argumentet jeg møter i praksis mange steder, og som jeg også har forståelse for, er dette med variasjonen i kvalitet gjennom en silo og at det er vanskelig å få tatt ut prøve av rett fôrparti til rett tid. Det er ikke et uvanlig problem at man borer en prøve ut av et lag med 2.slått, men at en er kommet ned i førsteslåtten når svaret på prøva kommer tilbake. Og at en egentlig gjerne skulle visst hvordan førsteslåtten var før man faktisk begynte på den – da kunne man vært mer sikker på at man ikke hadde total feil kraftfôrsort på lager og måtte slite med det i flere uker.

Livet er iallfall sånn at når man først har lagt førsteslåtten i siloen og et lag med andreslått oppå, så er denne førsteslåtten normalt ikke tilgjengelig før laget på toppen er fôret opp. I enkelte distrikter er det kommet en type bor som kan bores gjennom en hel tårnsilo, men disse er ikke tilgjengelige de fleste steder i landet enda. For de fleste som gjerne vil ha en formening om fôrkvaliteten før man begynner å bruke av fôret er det da to muligheter:

1)      Ta ut grasprøve under slåtten – da mangler man selvfølgelig opplysninger om hvordan ensileringa har gått, men næringsverdien på råmaterialet er det som i størst grad bestemmer hva som er rett kraftfôrtype å bruke. Hvis ensileringa har gått noenlunde som forventa, så veit vi også en god del om hvordan en analyse av ferdig ensilert fôr vil være når vi har fått en analyse av graset. En ting som er viktig å merke seg, er at grasanalysen ikke kan brukes direkte i TINE Optifor i fôrplanlegginga, men du må kontakte rådgiver for å få hjelp med å ’konvertere’ grasverdiene til antatte silo-verdier.

2)      Hvis man har gras av antatt lik næringsverdi i silo og rundballer, så kan man ta en prøve av rundballene når de er ferdiggjæra (min 6 uker etter slått). Dersom det er samme slått, slått på noenlunde samme utviklingstrinn av et areal med lignende botanikk og gjødslingspraksis som det er som er lagt i silo, er det sannsynligvis ganske lik kvalitet på rundball og silo. Men selvfølgelig sier ikke gjæringskvaliteten på rundballene noe om hvordan det har gått i siloen, så usikkerheten på dette området blir likt med alternativet å ta grasprøve.

Som rådgiver mangler jeg den praktiske følinga med å drive storfehold i praksis, men innbiller meg at det kan være godt betalt tid å sette seg ned nå før våronn-stresset begynner, og tenke gjennom hva som skal legges i silo (enten det er tårn-, plan- eller en enkel utesilo), hva som skal legges i rundball og ikke minst i hvilke perioder, evt hvilke dyregrupper de ulike fôrpartiene skal brukes til. På den måten kan man kanskje unngå kostbare blundere der man tvinges til å bruke feil fôrparti til feil tid når det er blitt innefôringssesong igjen. Det verste man kan ende opp med er kraftig og strukturfattig fôr til drektige kviger og tørrkyr og langhalm til nykalva kyr….men det å kikke på kalvingslista samtidig som man tenker gjennom kommende vekstsesong er kanskje noe mange gårdbrukere med en mer eller mindre konsentrert kalvingssesong gjør i dag også?

Spesielt de med en eller annen periode med spesielt mange kalvinger bør tenke gjennom hvilket fôrparti som kommer til å brukes når mange kyr er på det mest nykalva. Dermed kan man prøve å legge et mest mulig næringsrikt gras i nettopp dette fôrlageret, og i tillegg sikre seg ekstra med tanke på å unngå feilgjæring. Etter min mening er det mer utfordrende å unngå feilgjæring av et næringsrikt materiale (spesielt når det er proteinrikt i tillegg) enn av et mindre næringsrikt, noe som det også er viktig å ha i bakhodet når man planlegger kommende sesong. Nettopp dette fôrpartiet som man planlegger å bruke i den kritiske perioden fra kalving på mange kyr er det også mest viktig å ha en god formening om kvaliteten til før kalvingssesongen setter inn. Da bedrer man sjansene for at man legger opp en mest mulig riktig kraftfôrstrategi rundt kalving.

Det er jo etter hvert heller ikke uvanlig å bruke flere fjøs, og dersom man har melkekyr og småkalv i ett fjøs bør man legge litt innsats i å få mest mulig næringsrikt fôr til bruk i dette fjøset. Tørre kyr og drektige kviger som står i et annet fjøs kan med fordel få servert et fôr som er hausta på et betydelig seinere utviklingstrinn og gir dem muligheten til å spise seg mette uten å bli feite.