Hvilken fullfôrblander skal jeg velge?

april 21, 2010 at 1:44 pm 104 kommentarer

Av Cathinka og Kjell Ivar

Vi får ofte spørsmål knyttet til investering i fullfôrblander og hvilke fullfôrblandere en skal velge.  Det er mange forskjellige blandere på markedet og alle har de sine klare fordeler i følge produsent/selger.

Investering i fullfôrblander skyldes gjerne mål om bedret fôreffektivitet, muligheten til å benytte utradisjonelle fôrmidler eller ønske om å oppnå en jevnere og mer balansert fôrrasjon ved å kunne blande ulike grovfôrtyper sammen.

Det som er viktig er å se an eget behov. Hvilken høstelinje og konserveringsmåte har du på surfôret ditt? Bruker du rundballer? Er det aktuelt med luting av korn/kraftfôr? Hvilken blander passer best da?

Det endelige valget av type fullfôrblander bør styres av de praktiske fordelene og begrensningene til de ulike merkene og modellene. Hvem skal en høre på, selgerne eller produsenter med praktisk erfaring?

De ulike fullfôrvognene blander fôret etter ulike prinsipper. Blant disse har en horisontale-, vertikale- og haspeblandere. Blandeprinsippet vil ha betydning for i hvilken grad fôret mikses og kuttes. Utforming av snegler, kniver etc vil og ha praktisk betydning, og vil variere fra leverandør til leverandør.  

Horisontale blandere er utstyrt med en eller flere horisontale snegler. Erfaring har vist at en må være ekstra nøye med blandingsrekkefølgen i en slik vogn, da plasseringen av sneglene kan gi utfordringer med å få blandet alt fôret og ikke bare deler av det. Økt blandetid vil her raskt kunne være uheldig for deler av fôrets fysiske struktur. Det finnes og skråstilte horisontale blandere som gir en diagonal blandevinkel, der fôret føres frem i vognen før det blir løftet opp for så å falle bakover. Dette er ment å gi en bedre blanding av alt fôret.  

Vertikale blandere er utstyrt med en eller flere vertikale snegler. En del av disse blanderne påstås å kunne rive opp stort sett alle balletyper, om de er runde eller firkantede, kuttet eller ukuttet og består av halm, høy eller ensilage. Vi har og gode erfaringer med enkelte av disse systemene i forhold til frosne rundballer. Andre igjen mener imidlertid at dette systemet kan gi for lite fysisk struktur i rasjonen, da det er fare for at fôret blir mer most enn det blir kuttet, og at en dermed også her må unngå for lang blandetid.  

Haspeblandere eller padleblandere har roterende hasper med kniver. Dette er et system som blander alt fôret hele tiden, uten å mose det. Dette er ment å ha en positiv effekt på rasjonens fysiske strukturinnhold. Med et slikt system trenger du dermed visstnok ikke å være redd for at fôret vil klistre seg sammen ved for lang blandetid. Enkelte nyere modeller er og utstyrt med ekstra kniver på toppen av vognen for også å kunne håndtere og skjære opp hele baller.  

Vi ønsker nå å utfordre produsenter til å komme med egne erfaringer om hvorfor de valgte den fullfôrvognen de gjorde, og om andre fordeler og ulemper de har erfart med sitt utfôringssystem.

Reklamer

Entry filed under: Innendørsmekanisering og besetningsstyringssystemer. Tags: , , , , , , , , .

Brystmålsdata frå kukontrollen 2007-2009 Erfaringer med bruk av Tine Optifôr Ku

104 kommentarer Add your own

  • 1. Nilsen  |  april 22, 2010, kl. 8:43 am

    Keenan er sterkt ute i markedet og hevder at de kan gjøre en forskjell i forutnyttelse når det mikses med deres maskin og etter deres metode.De har i tillegg gjort en avtale med Tine om rådgivningen.På Keenan sine nettsider sier mange brukere og lærde personer at det stemmer.mikseprosessen gjør at en oppnår bedre forutnyttelse.Ligger Tine toppteam etter i kunnskap?Horisontalmiksere er jo kjent for å ødelegge struktur i andre land.

    Svar
    • 2. Noralv  |  april 22, 2010, kl. 10:35 am

      Hei!

      Nå er det jo slik at i markedsføring bruker en jo alltid store ord! Når det gjelder avtalene med oss i TINE er dette for å ta oppfølgingen som Keenan tidligere har tatt ved hjelp av eget rådgiverkorps. Oppfølgingen skjer etter mal fra Keenan og med deres «sett» av programvare.

      Når det gjelder kunnskap på dette, så er vi i Topp Team definitivt kjent med styrkene og svakhetene til haspelblandere som Keenan, sammenlignet med de andre mikseprinsippene.

      Vi har til dels meget negative erfaringer med enkelte blandere og I-mek løsninger, mye knyttet til deres «holdbarhet» og funksjonalitet under gitte forutsetninger. Enkelte er f.eks. helt håpløse på rundball om det skulle bli «blå grader» på gradestokken.

      Vi er inne imange ulike besetninger som bruker fullfôrblandere. Enten i form at de brukes som «grovfôrblandere» eller til miksing av konsentrat inn i grovfôret. Rutinene/management er veldig forskjellige. Spesielt betyr managementet veldig mye. Typer råvarer og sammensetning av gode mikser er heller ikke noe som er lett å gjøre uten å ha god kunnskap på fagområdet.

      Det er klart at fokuset på fôreffektivitet skal/må opp også i Norge. MEN det er på ingen måte nødvendig å kjøpe en spesifikk blander for å få effektiviteten høy. Der betyr fôringsstrategien i besetninga betydelig mer (kanskje mest, sammen med et godt dyremateriale). Det er jo ikke opplest og vedtatt at en må ha fullfôrblander for å oppnå høy fôreffektivitet.

      Det er eksempelvis en klar oppfatning blant mange at en «MÅ» bruke halm for å få en god miks….men det er jo langt fra noen sannhet.

      Det skal heller ikke legges skjul på at Keenan «selger» på at de reiser med fagfolk rundt på gårdene/salgsmøter. De andre forhandlerne er i større grad reine «selgere». Vi som er spesialrådgivere blir ofte sett på som for kritiske av disse fagfoklene. Det tar vi som et positivt tegn. En skal ikke ta all reklame for god fisk, men det vet du helt sikkert.

      Glimrende at du slenger deg inn i diskusjonen! Hvilken type blander har du?

      Mvh

      Noralv Sandvik

      Svar
  • 3. Nilsen  |  april 23, 2010, kl. 5:53 am

    Noralv!
    Jeg er en enkel bondemann ,men har nå engang interesse for nye ting.Det som undrer meg er at professorer i andre land går god for dette og at det gis en garanti fra Keenan på 10% forbedring i forutnyttelsen om en mikser etter deres metode.Jeg har forøvrig vært på slike møter med Keenan og mitt inntrykk er at de har greie på det de holder på med.Jeg har aldri møtt fagfolk i form av utdannelse ,men tidligere eller nåværende bønder som har erfaring i hva som virker.Det er endel foringsrelaterte sykdommer som ifølge utenlandske undersøkelser blir betydelig redusert om man bruker en energifattig miks med god struktur til gjeldkyr og kviger og tar med en viss mengde struktur inn i melkemiksen.Keenan har jo en interessant måte å arbeide på når de tar det de kaller endagskontroller gjennom året og følger opp kundene med statistikk over endringene i både forbruk og kostnad på miksen.Da er det jo ganske enkelt å se om ting faktisk virker .
    Når det gjelder det å være kritisk så er jeg tildels enig,men det kan jo hende at en burde rette kritikken til alle metoder og iallefall til den markedsføringen som ikke har noe som helst grunnlag.Eksempelvis at Seko horisontalmikser påstås å gi en luftig miks med god struktur,det vil jeg mene er å strekke strikken.En slik mikser har jeg brukt.Enn annen ting som Keenanfolkene trakk frem var det å få kontroll over variasjonene og øke bruken av egenprodusert for.I bunn og grunn syntes jeg at dette var svært interessant tenkning.Med det kundegrunnlaget de har og den erfaringen som finnes i det systemet mener jeg de bør tas på alvor.Keenan gjør jo også om enringen i foreffektivitet til rene tall og det er jo skremmende mange penger for dem som har mange dyr.Et lite spark til deg Noralv,det er forskjell på å være kritisk undrende og arrogant.Jeg tror nemlig ikke at et så stort selskap som Keenan har mulighet til å komme i den posisjonen de er i uten at det er basert på kunnskap og erfaring.Hvorfor iallverden skulle de bruke så mye energi på etterarbeidet om det ikke var avgjørende for resultatet?

    Svar
  • 4. Noralv  |  april 23, 2010, kl. 8:17 am

    Hei!

    Nå er det ikke slik at jeg spesifikt er ute etter å «ta noen» av leverandørene her. Det handler mer om å være kritisk til bruk av de data og undersøkelser som blir fremhevet av den enkelte leverandør. For oss rådgivere kan ikke vi gå gode for noe av «reklamen», uten at det kan være godt dokumenterbart gjennom eksempelvis forskning/puliserte forsøk. Når noen sier at de ikke har det, da er det lettere å anta at dette ikke nødvendigvis er en sannhet. Vet vi kan bli oppfattet som veldig kritiske, men det tar jeg som et positivt tegn med tanke på våre eiere (altså mjølkeprodusentene).

    Seko sin «reklame» har ikke jeg satt meg inn i, men når du har erfaringer å dele med oss andre, er det flott!

    Når det gjelder Keenan så driver de, som du helt klart vet, stort med fullfôrvogner. Og har gjennom langsiktig godt arbeid, opparbeidet seg den posisjonen og tillit de har i markedet.

    Det som ligger i fôringsrådgivnigen/teorien fra Keenan er jo i grunn kjent for de aller fleste bønder, rådgivere og forskere. At ei velfungerende vom gir et godt utgangspunkt for en høy produksjon og ei frisk ku. Der kan skrives mye om akkurat det temaet og hvordan en kan få til det i praksis, men tror jeg avstår fra det her.

    Fôreffektivitet kan være et veldig godt begrep å merke seg. Det er klart det betyr mye om en beveger seg fra 1,20 kg EKM pr kg TS til eksempelvis ca 1,6 kg EKM pr kg TS (som vil være effektivitet for ei ku i 100 % energibalanse). Det en skal huske at den er veldig avhengig av en god fôringsstrategi gjennom laktasjonen. Overfôring gir lav effektivitet og underfôring en høy effektivitet. Dette betyr mye mye mer enn et hvilket som helst blandeprinsipp.

    At det skal være «volum» i rasjon til sinkyr og drektige kviger er jo også noe vi som fôringsrådgivere har sagt i lengre tid, men det er ofte påpekt at dette er praktisk umulig å få til i mange fjøs. Men er det egentlig det?

    Unngår du feite kyr ved sining og ved kalving, så har du godt utgangspunkt for å få ei produktiv og frisk ku gjennom laktasjonen. Slik du påpeker i det du skriver.

    Har du en gjennomarbeidet fôringsstrategi. fra kalv–>kvige–>mjølkeku–>sinku osv da vil du komme langt.

    Ta gjerne kontakt om du vil diskutere mer…eller fortsett «tråden» på bloggen 🙂

    Noralv

    Svar
    • 5. nilsen  |  april 23, 2010, kl. 9:01 am

      Jeg kan ikke se å ha lest noe om Keenan sin foringsstrategi noen steder i norske publikasjoner,utover de intervjuene som er med Keenanfolk.Disse forskerne som Keenan bruker som referanse har jo publisert sine resultater ifølge Erik Brodshaug på en utenlandsk nettside.Keenan sine folk sa til meg at det beste for en ku var en rasjon på 12megajoule og 18% protein gjennom hele laktasjonen.Da fikk man en flat melkekurve og ingen feite kyr.Det var jo enkelt.?
      Keenan har jo byttet ut endel maskiner og oppnådd forbedrede resultater selv om foret er akkurat det samme.Vi erkjenner jo det faktum at kraftforblandinger virker forskjellig selv om det kjemiske innholdet er likt.Det ser vi tydelig hos en som jeg kjenner som bruker FKRA sitt kraftfor.De endrer jo til stadighet innhold/opphav uten at det endrer kjemisk status,men resultatet i melketanken er ikke likt.Det som Keenan sier er jo at denne Mech Fiberen som deres maskin lager er avgjørende for et forbedret resultat.Snakka med en på kontoret der nettopp og han sa at de beste på forutnyttelse i Sverige var ikke de med den skarpeste miksen ,men de med den beste strukturen i miksen.Jeg har stor glede av å utfordre dere på dette fordi jeg er en av eierne og fordi Topp Team har en ganske høy profil.Rådgivningen koster jo ganske mye for meg i Tine.Da forventer jeg at dere betaler tilbake i form av resultater og kunnskap.Hvis det er slik at dere kjenner til ting som ikke virker,hvorfor er det ingen kanal for det?Det er tragisk om ikke noen blir stilt til ansvar for sine salg.

      Svar
      • 6. Noralv  |  april 24, 2010, kl. 7:57 am

        Hei!

        At noe er publisert, som Brodshaug påpeker, stemmer nok det. Men vi kjenner til noe er fortsatt upublisert. Vi kommer tilbake med mer om dette i en bloggartikkel.

        Keenan setter, som seg naturlig er, spesifikke krav til rasjonen i form av næringsinnhold. Keenan setter som du vet også krav til «mekanisk/fysisk» effekt i rasjonen og derav navnet Mechfiber. Hvilke krav som skal gjelde kan diskuteres fra ulike strategiske valg. Bruk av fullfôr (TMT) i sin rette betydning vil nok gi økt risiko for feite kyr. Vet det hevdes det motsatte fra deres side, men hvordan en kan argumentere for at ei ku som eksempelvis mjølker 19 kg vil unngå å ta opp betydelig utover behovet. Og dermed få en svært lav fôreffektivitet er vrient å forstå. Jeg har selv eksempler på der miksens styrke er tilsvarende Keenan sine krav (Det er dog ikke Keenan vogn inne i bildet). Det er en fin og flat mjølkekurve, men kurven er for lav og kyrne har også blitt feite.

        At det er byttet til Keenan fra andre typer vogner (mikseprinsipper) er naturligvis noe som skjer på ulike måter i markedet. Men hvilken rådgivning hadde disse bøndene før Keenan sitt apparat kom på banen. Hadde de i det hele tatt rådgivning? Om rådgivning var utelatt så kommer trolig 90 prosent av responsen som følge av kunnskapen Keenan har. For de har opparbeidet kunnskap gjennom mange års praksis og testing. Nyere undersøkelser viser at graden av måloppnåelse/resultat øker med utdanneslsesnivå på gårdbruker. Det er derfor naturlig å anta at resultatene blir bedre ved å ha en sparringspartner. Kombinasjonen av praktisk ervervet erfaring fra produsent og god kunnskap i rådgivningsapparatet må jo bli en vinner?!

        Støtter deg i det at den «skarpeste» miksen ikke nødvendigvis er best. Det må sammenstilles med besetningens dyr og den avdråttsmål og der gjennom fôringsstrategi. Du vil også måtte behandle besetningene delvis ulikt med tanke på miksens styrke om det er AMS inne i bildet.

        Som du påpeker vil det være variasjon i egenskapene til kraftfôrene ut fra råvaresammensetning. Dette på tross av lik kjemisk sammensetning. Dette ser vi godt i NorFor. Vi ser også ulike strategiske valg hos de forskjellige dominerende aktørene. Energi og proteininnhold kan eksempelvis se likt ut på seddelen, men responsen kan være vidt forskjellig. Råvarevalget er av betydning. Dette har dog mer med balansering av rasjoner i det enkelte fjøs å gjøre. Kraftfôrvalg skal være bevisst ut fra fôringsstrategi.

        Når det gjelder ting som ikke virker, så har vi kjennskap til eksempler på dette. Dette er naturligvis basert på praktiske erfaringer som dere gjør under ulike naturgitteforhold og ulike systemer i fjøset og utenfor. Det kan derfor ikke gis noe generelt svar på denne. MEN dere skal ta kontakt med en av fôringsrådgiverne (eller bygningsrådgiverne våre) før det gjøres investeringer fra 400- 700 tusen. Det sier seg vel selv?

        ….og vi er veldig glade for å bli utfordret!! Og vi går ut med en høy profil da vi skal sitte inne med det nyeste av kunnskap og være metodisk «helt der oppe». Dette for å gi den norske bonde et konkuransefortrinn. VI ønsker å komme oss ut i besetningene og ta strategiske diskusjoner og gi tett oppfølging på fôringa i alle ledd (fra kalv->kvige->mjølkeku->sinku).

        Rådgivning koster men vi gjør idette for at det skal resultere i måloppnåelse. Bommer vi og får heller ikke nye oppdrag:)

        Med vennlig hilsen

        Noralv Sandvik

  • 7. Cathinka  |  april 23, 2010, kl. 10:56 am

    Hei!

    Understøtter det Noralv har skrevet om fôreffektivitet og fôringsstrategi.

    Målet med det første blogginnlegget var som du sikkert så å beskrive og få frem fordeler og ulemper med de ulike blandesystemene. Ikke minst for å få frem erfaringer som nettopp dine, for så å kunne få videreformidlet disse videre…

    Du skrev at du hadde brukt en «SEKO» horisontalmikser tidligere. Interresant, da jeg ikke har vært borte i noen norske besetninger som har eller har hatt denne mikservognen før. Det er som Noralv skrev langt i fra alle vogner som fungerer like godt når det er blå grader på gradestokken. Fortell gjerne mer om hvorfor du byttet den ut!

    I forhold til horisontalmikseren skrev du at den er kjent for å ødelegge struktur i andre land. Med dette antar jeg at du mener fysisk eller mekanisk struktur. Erfaringer tilsier som jeg skrev at en med et slikt system må være ekstra nøye med blandingsrekkefølgen og blandetiden i motsetning til som du nevnte ved Keenan sine vogner som fungerer etter haspeblandeprinsippet. Det, sammen med ikke minst fôrsammensetningen, vil være av vesentlig betydning for rasjonens fysiske strukturverdi.

    Det skal jo i denne sammenheng og sies at fôrmidlene og ikke minst sammensetningen av fôrmidler i en «norsk» fullfôrmix i stor grad ofte skiller seg i fra hva som er vanlig i våre naboland. Dette har og sammenheng med at det i Norge stort er snakk om PMR (pre mixed ration) og ikke TMR (total mixed ration), som innebærer at fullfôrmiksen alene ikke er ment å dekke kuas totale fôrbehov, men at det er tiltenkt å fôre med kraftfôr i automater og/eller robot ved siden av. Keenan referer ofte til TMR i sine utenlandske forsøk.

    Utfordringene med de ulike fullfôrvognene og utfôringssystemene, er at det ikke er et system som er rett for alle, og som fungerer optimalt under alle forhold. Forutsetningene på hver enkelt gård varierer tilsvarende.

    Ut fra hva du skriver antar jeg at du nå har gått over til en keenan fullfôrvogn. Fortell gjerne mer om din høstelinje og hvilke resultater du har oppnådd etter at du byttet. Det er dere eiere sine resultater vi er opptatt av, og ikke de resultatene oppnådd i utenlandske og desverre ofte usammenlignbare forsøk.

    Med vennlig hilsen
    Cathinka

    Svar
    • 8. nilsen  |  april 24, 2010, kl. 8:08 am

      Jeg har brukt en horisontalmikser i forbindelse med jobb og har derfor sett hvordan den skviser ut det meste av massen og lager en fast og fin grøt.Jeg har en Orkel forvogn og båsfjøs ,lite aktuelt med miks nå.Interessen for temaet er derimot stort og jeg leser og prater mye om dette.Dere som rådgivere mener jeg har et ansvar for å si tydeligere hva som virker og ikke .Vi som er aktuelle kjøpere av de gitte løsninger kan jo gå på en smell ,og det ser vi jo til stadighet skje.Investeringer til store penger som må byttes ut fordi det ikke fungerer og ingen av våre rådgivere som sier et eneste ord.Det samme skjer med dette med variasjon mellom bruk
      og variasjon i avlingsresultat internt,Hvorfor går dere ikke mer aktivt inn for å endre bønder sin kunnskap om variasjon.Rundballer er jo en veldig stor kilde til variasjon og kostnader.Jeg er jo av den oppfatning at de som jeg har møtt av rådgivere ikke har mot eller vilje til å si hva vi burde gjøre.Kyr er jo identiske innvendig overalt i verden.Når det gjelder resultatene til Keenanbrukere burde dere være langt mer informert enn meg.Brodshaug er deres kollega og kundene finnes i deres programmer.Hva gjør de som lykkes med Keenansystemet?Det er ikke jeg som er spesialrådgiver.

      Svar
      • 9. Noralv  |  april 24, 2010, kl. 10:08 am

        Hei!

        Hvis du har rådgivere som ikke sier et eneste ord eller kommer med veldig diffuse råd, som f.eks. «Om du gjør slik så kanskje»…. eller «jeg tror at du kan oppnå ved å gjøre slik….» Da er nok dere like forvirret. Hvorfor lar du ikke oss rådgivere høre det? Det er vanskelig å kjenne sin begresning i en del tilfeller. Ofte kommer det ok råd, men ok er rett og slett ikke godt nok! . En god rådgivere MÅ og skal kjenne sin egen faglige begrensning. Fasgområdet/tema en ikke har tilstrekkelig kunnskap på/om, skal sendes videre til de som vet mer og har flere erfaringer å bygge på? Hvis dette ikke skjer er dette talentløst gjort av oss!! Personlig er jeg av klar oppfatning om at det må mye større grad av spesialisering til i vårt rådgiverkorps. «Gå baklengs inn i framtida» er jo et uttrykk som jeg tør påstå kjennetegner en rådgiver med for «bred» kompetanse eller for mange fagområder. Her vet jeg at det er delvis store motforestillinger i eget rådgiverkorps. Noen blir nok nå provosert?! Hva tror du om økt grad av spesialisering?

        Vi ønsker å bevisstgjøre bøndene i enda større grad. Men det er jammen ikke enkelt å komme i inngripen med dine yrkeskollegaer. Du søker i alle fall kunnskap sjøl og utfordrer oss. Det er alt for få som gjør det. Hvordan skal vi klare å nå flere?? Vi er i tett inngripen hos en del, men alt for få. BARE 8 prosent av dine yrkeskollegaer bruker fôringsrådgivning. Hva er galt da? Kan alle fôring? Er vi for dårlige? Eller syns dere det er for dyrt i forhold til det dere får tilbake?

        Kyr er nok mer eller mindre like innvendig ja :). Vi driver i disse dager å samler inn informasjon om hvilke blandere som finnes i TINE og hvilke erfaringer eiere av disse har. Det vil hjelpe alle i enda større grad.

        Brodshaug er vår kollega i TMØ og Heri har tilsvarende funksjon i TMS. De kjenner Keenan systemet godt. Det vil vel da være nyttig med en erfaringsutveksling. Vi har deltatt på noen av møtene til Keenan og ser dette som svært viktig for å være i inngripen med de. Det samme skjker med andre aktører som f.eks. Lely, DeLaval, Sac og AK-Maskin

        Jeg tror det viktigste som skjer hos de som bruker Keenan sitt system er at de gir profesjonell oppfølging på fôring og korrekt bruk av utstyret. Hadde dette skjedd hos flere norske mjølkeprodusenter så hadde dette resultert i bedre resultat hos mange. Noen hadde sikkert matchet Keenan og vært bedre, mens andre fortsatt vil være bak. Det er alt for mye «prøv og feil» før vi blir koblet inn.

        Det er også klart at det som er av mekaniseringslinje utenfor fjøset setter utfordringer til det som står inne i fjøset. Eksisterende driftsbygninger setter også sine krav til valg av løsning. Dette vet vår spesialist på bygg og I-Mek, Cathinka Jerkø, mye mer om.

        Kjenner du noen som står foran valg av I-Mek. Be de kontakte oss for en nøytral diskusjon!

        Med hilsen
        Noralv Sandvik

        NB! Jeg håper enda flere kan kaste seg inn i denne diskusjonen. Den er viktig for oss og svært så interessant. Vi ser at det er mange «treffe» på denne artikkelen.

  • 10. Andreas  |  april 25, 2010, kl. 7:30 am

    Jeg hadde ønsket meg et annet utgangspunkt for debatt om fullfor. F.eks: «skal jeg velge fullforblander?»
    Etter min mening er det altfor lite fokus på de kostnadene og merarbeidet som fullfor medfører. Det er sikkert riktig at mange kan få bedre forutnyttelse og høyere ytelse med fullfor, men jeg er sterkt i tvil om det er blanderen som er årsaken til dette. Jeg tror heller at større fokus på hva vi forer kuene med, flere foranalyser og økt kompetanse heller er årsaken enn selve blanderen.
    Jeg vil påstå at svært mange har pådratt seg både større kostnader og mer arbeid som i sum gir dårligere lønnsomhet enn de ville hatt uten blander. Husk på at vi snakker om investeringer på bortimot 4-500 000, dersom vi skal ta med traktoren som skal drive blanderen. I tillegg kommer flere hundre driftstimer på to traktorer (en til å blande og en til å lesse). Selvfølgelig krever det maskin og arbeid å få foret inn på forbrettet også om det ikke blandes, men kostnadene blir lavere.
    Kanskje det kunne være en ide å regne på hva fullfor egentlig koster, og ved hvilken ytelse det egentlig er lønnsomt å blande foret. Jeg tror mange vil bli overrasket…

    Andreas

    Svar
    • 11. Noralv  |  april 25, 2010, kl. 9:29 am

      Hei Andreas!

      Tror det du etterspør bør behandles som et eget blogginnlegg seinere. Det er muligens det viktigste momentet du drar opp i ditt innlegg. Investeringskostnaden er stor og det er mange faktorer som vil være avgjørende. Og mange sliter med lønnsomhet etter unødvendige kostbare investeringer. En kan jo gjøre seg opp noen tanker om det:

      En fullfôrblander er jo i prinsippet tenkt til å blande ulike råvarer. Altså ikke primært en grovfôrmikser. Har du råvarer som kan nyttes fra egen gård (alternativt innkjøpt) som f.eks. korn/kross, potet, gulrot, roesnitter etc så vil du ha en mer optimal bruk av mikseren. Kan du få fatt i andre råvarer som eksempelvis sjokolade, mask, brød eller myse etc fra industrien vil prisen ofte være gunstig.

      Dette vil i mange tilfeller være svært prisgunstig og forsvare en slik kostbar investering. Det er viktig å ha forhold til hva kostnaden på miksen er. En høy fôreffektivitet kombinert med en høy fôrkostnad er ikke nødvendigvis bra sammenlignet med en lavere fôreffektivitet og samtidig en betydelig billigere rasjon.

      Når det gjelder avdråttsnivå så er det nok ingen tvil om at for kua er det mest gunstig med fullfôr eller grunnmiks (Sammenlignet med surfôr+ kraftfôr) på de høye avdråttsnivåene. Her blir det snakk om et mer optimalt vommiljø. Effekten er der ved lave nivå også, men da snakker en mer om svært marginal effekt da kraftfôr/konsentrat generelt er en liten andel av rasjonen.

      Du nevner det med traktortimer. I noen tilfeller er det blandere og distribusjonsvogner som er strømdrevet og da har du en kostnad der som må kalkuleres.
      I tillegg er antall arbeidstimer som går med til hele prosessen viktig å vurdere ved en slik investering. Det finnes undersøkelser fra sverige som sier mye om ved hvilken bruksstørrelse du kan forsvare en slik investering med tanke på bl.a. arbeidstid.

      Det foreligger lite slike beregninger i Norge, men alt for mange blir nok litt for «gira» på å kjøpe det nyeste og beste med basis salgsargumenter som ikke gjelder dem i stor nok grad. Samtidig er det utstyr som er svært sensitivt med tanke på vårt klima og våre innhøstingsmåter (dette sagt litt pent).
      Når det gjelder økonomien så skal vi se om vi klarer å presentere noen kalkulasjoner på dette.

      Takk skal du ha for fin vinkling!

      Med vennlig hilsen

      Noralv Sandvik

      Svar
  • 12. Ragnar Vikingstad  |  april 25, 2010, kl. 9:40 am

    Leser med interesse denne diskusjonen.Feite kyr Noralv,det kommer av for mye energi. Svært mange norske kyr er feite, nesten ingen av dem får fullfor. Jeg blir overrasket når du sier at Keenan sin strategi ikke fungerer for det har du sett.De brukte riktignok ikke en Keenanmaskin.Det er jo nettopp det som er poenget,for å gjennomføre en gitt løsning må det nødvendigvis gjøres etter bruksanvisningen med det nødvendige utstyret og den like nødvendige helhetlige kompetansen.Nilsen sa noe om arroganse kontra kritisk undring.Jeg savner en slik holdning til dette temaet.Keenan hevder at det er mulig å forbedre forutnyttelsen med 10% i løpet av et år uansett tidligere foringssystem.Dette burde jo heller mane til å spørre de som holder på med det:Hvordan får dere det til .Det var jo interessant vi må se hva de sier er årsaken til at Keenan våger å hevde det.
    Så til Andreas:
    Du stiller et svært viktig spørsmål,mitt svar er at svært mange av dem som bruker fullforvogner har dårligere økonomi enn uten fordi det ikke fokuseres nok på forutnyttelsen.
    Så tar vi et regnestykke.Vi kjøper en maskin til 500 000,-vi har 50 kyr gj.snitt ytelse 24 l
    500 000,- delt på 7 år,12mnd og 30 dager er 200,-pr dag pluss renter.(likt uansett maskin)Delt på kyrne blir det 4 kr pr ku og dag eller en liter melk.
    Hvis denne drifta vår er gjennomsnittlig så ligger forutnyttelsen på 1,2liter pr kg tørrstoff kyrne spiser.Om Keenan har rett og øker forutnyttelsen til 1,3 (ca 10 %)Da får vi 27 liter melk av det samme foret.2 Liter mer eller 8 kroner mer for samme maten.
    Det skulle være rikelig til å betale maskin og arbeid og diesel.
    Som nevnt har Andreas rett i det han sa .Om bonden ikke ser dette og jakter på disse mulighetene så er kostnadene de samme men resultatet dårligere.
    Ellers synes jeg det er dumt hvis mine tall nå skal bli mistenkliggjort fordi jeg bare er en selger.Jeg kan ikke få solgt en eneste maskin heretter om mine folk ikke oppnår de resultatene jeg snakker om.Forutsetningen er at bonden stoler på at vår maskin og vår kompetanse kan bringe produksjonen opp på et nytt nivå.Tine Topp Team har jo samme hensikt som meg,å øke kompetansen og forbedre resultatene.Fullfor kan om det blir gjort riktig fjerne mye av variasjonene og faktisk senke kostnadene i produksjonen.Min opplevelse av Keenan som bonde er det overraskende høye fokuset på bonden og dyra og inntjeningen der.Kompetansen de har om foring er tross alt basert på langt flere kyr enn det som finnes i Norge totalt.

    Svar
    • 13. Andreas  |  april 25, 2010, kl. 12:23 pm

      Synes nok regnestykket ditt er noe mangelfullt:
      500000 i investering gir ca 100000 i årlige kostnader, dvs 274 kr pr dag (renter, avskrivning og vedlikehold) Siden dette krever en traktor mer enn tidligere, bør vi ta med ca 150,- pr dag til traktor i en time. Totalen blir da 424,- pr dag, eller i overkant av verdien av merytelsen. Renter på blandeutstyret må tas med i regnestykket, dersom det skal bli riktig. Det er tross alt snakk om MERinvestering.
      Når regnestykket i beste fall blir marginalt på en besetning på 50 kuer – 450-500 tonn, mener jeg fortsatt at svært mange har investert og blandet seg til dårligere lønnsomhet.

      Andreas

      Svar
  • 14. Ragnar Vikingstad  |  april 25, 2010, kl. 1:23 pm

    Det bør tas med i regnestykket at de som skal fore 50 kyr må ha en eller annen mekanisk løsning som koster et gitt antall kroner.Jeg har regnet ut hva man kan tjene ekstra på å ta ut 10% bedre forutnyttelse i en gitt besetning. Det er jo ikke en merinvestering å ha en Keenanvogn ,det er et alternativ.Et alternativ som jeg da hevder betaler seg med bedre forutnyttelse.
    Hvis en da i tillegg tar inn gevinsten med å ta bort kraftforautomater og frigjorte liggebåser så kan regnestykket bli enda bedre.Igjen må jeg påpeke at jeg ikke vil ha dette til en diskusjon om mekaniske løsninger ,men om hva som er mulig å oppnå med ulike løsninger.Der får mine konkurrenter vesentlig mindre trykk enn meg.Jeg hevder på vegne av Keenan at norske bønder kan ta ut mange kroner på bedre forutnyttelse.Vi lover minimum 10% i løpet av et år.Dessuten kan mange som driver i større fjøs idag redusere kostnadene på foret ,de kan redusere dyr med ømme klauver og betente haser og de kan redusere hyppigheten av melkefeber ved hjelp av foringen.Keenan sine resultater viser at måten ting blir gjort på er avgjørende for både helse og økonomi i besetningen.Hvis vi utelukkende skal diskutere et beløp blir det nytteløst.Jeg vet ikke hvordan du Andreas driver,men hovedmålet for enhver av oss må jo være en åpen holdning til nye løsninger.Volden har gjennom flere artikler bekreftet at forutnyttelsen ikke er nevneverdig god i Norge.Vi har hatt en strukturell endring som gjør at fokuset må over dit for å tjene penger.Den diskusjonen er det jeg ønsker å bidra til og jeg har gjennom mitt arbeid i Keenan sett at det er mulig å utnytte norsk forproduksjon og ressurser vesentlig bedre enn idag.Dette bør ikke bli en krig om hvem som har rett ,men en kunnskapsjakt på hva som kan gi bedre økonomi for deg og meg.Å fore med gaffel er fullt mulig,hvis man tar dine tall som er ganske riktige Andreas så har du 424 kr dagen for å fore 50 kyr.Det er mindre enn enn polakk vil jobbe for.Dessuten er det ofte dyr på andre sida også,da blir betalingen halvparten.

    Svar
    • 15. Andreas  |  april 25, 2010, kl. 3:01 pm

      Det er ikke snakk om å fore 50 kuer for 424 kr pr dag. Mitt enkle overslag viser at det koster 424 kr pr dag MER å bruke fullforblander enn å fore med traktor/minilaster. Den andre traktoren har jeg regnet med at brukes til foringa likevel, så om du kjører inn foret direkte med traktoren eller fyller blanderen, er uvesentlig for regnestykket

      Ellers vil jeg fortsatt hevde, som jeg gjorde i første kommentar, at det viktigste er fokus på lønnsomheten. Jeg tror at mye av effekten mange oppnår med fullforblander er økt kompetanse og fokus på hva vi forer dyra med. Ikke nødvendigvis selve blanderen.

      Ellers blir det helt feil å sammenligne gaffelforing med fullforblander. Jeg vil påstå at høy ytelse og godt økonomisk resultat er fullt mulig med enklere mekanisering enn fullforblander! Dersom vi hadde regnet på hva grovforet egentlig koster rundt om på norske gårder, tror jeg kraftforet kommer billig ut.

      Andreas

      Svar
  • 16. nilsen  |  april 25, 2010, kl. 1:39 pm

    Ja nå drar det i vei dere !
    Håper at disse Keenanrådgiverne kommer på banen også nå.Leste et intervju med denne Brink fra Sverige.Han hevder at mange av de formidlene som du Noralv nevner som pengebesparende i miksen kan være direkte negative for forutnyttelse og økonomi.Han sier at det viktigste er å oppnå en god vomfunksjon slik bakteriene utnytter foret maksimalt.Han sier videre at det er allmenn misoppfatning at billig forrasjon gir god økonomi.
    På sistesiden i Keenanreklamen har de noe som de kaller en endagskontroll .Der føres kostnader og diverse opplysninger opp og man får ut en oversikt over økonomien i produksjonen.Det synes jeg var interessant.Hvorfor blir ikke jeg tilbudt slike ting av min rådgiver.Dette med kg kraftfor pr 100 l melk er jo bare et teoretisk tall for de fleste.
    Kjekt å ha noe på søndagen også……
    Håper ikke han der Vikingstad torpederer hele debatten nå.

    Svar
    • 17. Noralv  |  april 25, 2010, kl. 3:03 pm

      Hei!

      Tror nesten jeg må si hei alle sammen nå, for her er det mange tråder å dra.

      Noen velvalgte ord til alle: Vi er ute etter å bygge kompetanse….noe annet ville være rart.

      Undrende og kritisk er jeg. Klart jeg er nysgjerrig på hvordan dere gjør det i Keenan. Det burde jo andre leverandører og bønder også være. Arrogant….det får stå for deres regning om dere mener jeg er det 😉

      Først til Ragnar: Jeg er på ingen måte ute etter å ta Keenan, det tro jeg nok ikke andre fôringsrådgivere er heller. Kanskje er nok andre merkefohandlere det.

      Ja jeg er fullstendig klar over at energioverskudd er hovedårsaken til feite kyr. Eller sagt på en annen måte en ubalanse mellom protein og energi. Feilslått fôringsstrategi gjennom laktasjonen er tross alt årsaken til at flere i Norge har lav fôreffektivitet. Og samtidig sliter med helse og fruktbarhets problematikk som nevnt tidligere.

      Besetninghenvisning:
      Jeg må bare gjette at du henviser til en spesifikk besetning i Trøndelag når du beskriver at det tross alt ikke var en Keenan vogn. For nysgjerrige lesere kandet nevnes at dette er en Cormall fullfôrvogn og en DeLaval distribusjonsvogn. Det er her flere momenter du bør vite før du eller dine to kollegaer (som besøkte dem) uttaler deg. Både om systemet og om miks. Det som kanskje betyr aller mest er at det dyrematerialet som er tatt inn i besetninga ved oppstart hadde mange kyr som var langt over 300 dager av laktasjonen. De var tildels feite ved oppstart, mjølket lite og hadde lenge igjen til kalving (tidlig avsining og sinkufôring ble resultatet) Med andre ord hadde det kommet på det samme om miksen hadde 18 prosent i råproteininnhold og deres anbefaling på enrgi.
      I 2009 var det svært vanskelig å berge halm i Trøndelag. Så de har manglet det i store deler av vinteren. Dette er ikke minst en utfordring i sinkufôringa.
      Miksen er der laget for 26 kg mjølk og innholder sjokolade, mask, brød (nå noe pote i stede for brødt) og surfôr (av beskjeden kvalitet). I VMS tildeles nå kun formel 35 fra Felleskjøpet. Dette gir en meget god proteindekning gjennom hele laktasjonen. Urea er helt perfekt med dette og responsen er god. Fôringsprinsippet er strategifôring.

      At dere i Keenan garanterer 10 prosent bedre fôreffektivitet er helt greit for meg. Jeg tror faktisk dette er et beskjedent anslag på ett år. I mange fjøs vi kommer inn så er det bare små justeringer i rasjonssammensetning eller management som skal til. Harald Volden har jo, som du henviser til, også skrevet en del om dette. Hadde flere hatt vekt, eller målt opptak, ville en blitt smått skremt på fôreffektivitet.

      Nilsen: Jeg kjenner til det du henviser fra Brink. Vi fôringsrådgivere skal tross alt aldri sammen rasjoner som er ugunstige ernæringsmessig med tanke på eksempelvis vommiljø. Kjenner du til slike eksempler vil jeg gjerne vite det. VI bruker verdens mest avanserte fôroptimeringsverktøy (NorFor) og vi bruker det på riktig måte. Vi operer med skrankeverdier for alle råvarer. En må jo uansett se dette i sammenheng. Mange proteinfattige råvarer som eksempelvis potet, sjokolade, brød, korn etc lar seg ikke kombinerer uten tilskudd av protein i rasjonen. Vombelastning og protein/energiforhold er viktige momenter. OG vi tar hensyn til pris i optimeringene.

      Om du ikke får utført slike målinger (som bør tas over flere dager) Nilsen, hvorfor kommuniserer du ikke ut dette. Jeg driver med dette i mange av mine besetninger. Fokuset hos Topp Team ligger der. Ta for all del kontakt med oss da!

      Så det dere alle skal huske er j at det er kompetansen som skal frem til bonde. Jeg sier for all del ikke at Keenan sine rådgivere ikke kan faget. Det er jo på tross av kompetanse at dere klarer å oppnå resultater både i Norge og i utlandet. Dere har et klart konkrransefortrinn med å kunne ta slik oppfølging, som sikrer at utstyret og rasjonene blir optimale!!
      Men vi fôringsrådgivere ønsker å komme ut i flere besetninger (og dere vil jo beholde deres, så der kommer vi vanskelig inn uten at vi garanterer en betydelig tettere og bedre oppfølging til samme pris) for å formidle budskapet og heve effektivitet og ebdre økonomien.

      Så når jeg er inne i besetninger og du har effektivitet som over mange måneder ligger i området 1,48-1,68 føler jeg at det er tryggheten i å lage gode rasjoner som betyr noe. Ikke hvilken blander en har. Da dette faktisk er ei samdrift som bruker Mullerup. Der brukes heller ikke halm og grovfôret har en verdi på tett oppunder 1,0 i FEm/kg TS. Det er «mange veier til Rom». God fôrplanlegging og fôringsstrategi er en av de medvirkende for å komme seg dit. God management er det som kanskje betyr mest.

      Med vennlig hilsen
      Noralv Sandvik

      Svar
  • 18. Knut Johan Singstad  |  april 25, 2010, kl. 5:44 pm

    Interessant diskusjon dette!

    Vil vise til vår egen blogg http://fullfor.wordpress.com om litt reklame er lov.

    Mye av ting som nevnes her kan diskuteres. At AMS har evt betydning for rasjonen er jeg delvis uenig i. Om AMS med styrt trafikk velges kan man fint kjøre TMR, vi begynner å få mange eksempler på dette i Sverige. Hadde vært morsomt om noen med fri trafikk hadde tatt utfordringen om å kjøre TMR. Besteningen det vises til kan jeg garantere hadde fungert på et helt annet vis med Keenan-mikser og Keenan-rådgivning. Å sammenligne oss med Cormall ser jeg nesten på som ærekrenkende.

    Jeg kan godt si litt om hvorfor jeg har tatt jobben som selger for Keenan i Midt-Norge. Jeg startet på landbruksskolen for tre år siden og var i utgangspunktet veldig interessert i fullfôr. Jeg begynte samtidig å jobbe i en besetning med robot, fri kutrafikk og stasjonær Keenan. Etter hvert som tiden gikk skjønte jeg at Keenan tilbød bøndene noe mer enn de andre. For ganske nøyaktig ett år siden var jeg på ett Keenan-møte hvor Jan Ove Brink deltok, og makan til overbevisende forestilling har jeg ikke vært bort i. Har hørt på veldig mange Tine- og Nortura-rådgivere, men aldri noen som nærmer seg Brink, sett bort fra Volden. Jeg fikk etter hvert mer og mer kontakt med Keenan og skjønte fort hvilket apperat som Brink og co hadde i ryggen. Blant annet bør Martin Kavangh nevnes, det finnes ikke mange personer på jordkloden med slike evner når det gjelder kusignaler. Samtidig så jeg gjennom jobben jeg hadde hvordan Keenan-mikseren virkelig fungerte og tok vare på strukturen i fôret. Jeg er overbevist om at Keenan gir en annen miks enn andre miksere. Da snakker vi ikke bare om fysisk struktur, men også ikke minst hvor homogen massen er. Og tro meg, jeg har sett mange typer miksere rundt omkring.

    Når det gjelder beregninger i forhold til om fullfôr lønner seg eller ikke, har vi i Keenan utarbeidet en modell hvor vi kan svare på dette, og hva som må til. Jeg har faktisk vært i besetninger hvor jeg har måttet konkludert med at en slik type investering ikke lønner seg, til tross for at brukeren har meget lyst på en mikser.

    Mvh
    Knut Johan Singstad

    Svar
    • 19. Noralv  |  april 25, 2010, kl. 6:02 pm

      Hei Knut Johan og takk for fint møte sist!

      Her kommer dere hardt på banen fra Keenan og det liker jeg.

      Jeg vil først gjøre det klart at «ærekrenkelsen» å sammenligne med Cormall var vel ikke det jeg mente å gjøre…om det ble tolket slik. Dere skal vel være litt mer ydmyke ovenfor deres konkurrenter dere også.

      Brink har jeg også møtt, hyggelig kar det og tydeligvis peiling på fôring. Og jeg må jo bare gjenta at jeg ikke vil fokusere på dere eller andre. jeg er mer ute etter en optimal fôring! Det er jo der saken kjerne ligger i mye av diskusjonen her. Bevissthet rund sin egen fôringsstrategi. og JA jeg ønskere at vi skal kunne gjennomføre endags fôrkontroll i mye større grad enn i dag.
      Problemet er at i TINE har det ikke blit bygget opp et godt nok rykte om kompetansenivået på fôringsrådgivninga. Det har vi hørt mange ganger og det er vel derfor du også syns at Volden er den eneste som holder mål. Det er uheldig når vi ikke klarer å ttilføre ny kunnskap til mjølkeprodusent. Som rådgivere skal vi lytte og lære av de gode grepene som produsenten gjør i dag. Så skal en gjøre nødvendige justeringer…så er man der!

      Vi går ut med høy profil i Topp Team Fôring og skal natrurligvis levere 110 prosent i alle oppdrag. Enten dette er ute hos bonde eller ovenfor andre i foredrag eller lignende.

      Jeg skrev vel heller ikke at det var nødvendig å gi kraftfôr i AMS, men at vi prøver ut det å gi kun konsentrat i miksen. Dette for å balansere opp med enda større utnyttelse av vomfunksjonen i en rasjon som allerede innholder det som skal til.

      Jeg prøver med en PMR i ei annen besetning (Lely) og der er miksen på 26 kg mjølk. Kyrne får der 0,5 kg i robot som minimum. Avdrått er 29 kg i snitt og fôreffektivitet er 1,48 kg EKM pr kg TS og 1,43 kg mjølk pr kg TS.
      Du kan ta en prat med Lely-folket (enten i TINE) eller rundt omkring i Norge og Danmark. Du har helt klart en grense for hvor du kan gå. Mye kommer an på utgangspunktet besetninga har. Men kua er motivert av å gå i robot kun som følge av fôrtilgang. Så om den ikke «styres» gjennom DeLaval sitt system, så må nok kraftfôr til.

      …og det er flott dere har beregninger til å finne lønnsomhet. Hvis ikke ville dere ha rimelig dårlig salgsgrunnlag vil æ tru.

      …Og Keenan tilbyr rådgivere. Det gjør ingen av de andre leverandørene i dag (men det kommer nok snart).

      så kanskje vi kan bli enige om at vi er enige?

      Kjempebra at det ble sånt engasjement. Ble jo en artig søndag dette 🙂

      Mvh

      Noralv Sandvik

      Svar
  • 20. Knut Johan Singstad  |  april 25, 2010, kl. 7:42 pm

    Takk for møtet ja, var ganske fornøyd med det 🙂 Håper på å få til noen flere, men de fleste blir vel ganske så opptatte med våronn nå og siloslått etter hvert.

    Når det gjelder «ærekrenkelsen» ble vel dette også satt litt på spissen fra min del, kan nok hende jeg misforsto deg litt.

    Men som sagt, jeg er overbevist om at vi i Keenan leverer noe annet enn de andre mikserne. For å si det på en litt annen måte; Hvorfor kan de andre levere en homogen miks? Hvorfor kan de andre levere en miks med nok fysisk struktur? Hvorfor leverer de andre en luftig miks? Hva er det med de andre blanderne som gjør at de oppnår disse resultatene? Jeg har sett flere av de andre blanderne som bruker netopp disse argumentene i sine reklamer. Fint om noen som leverer disse blanderne kommer på banen og svarer på dette.

    Bra man får gjort noe fornuftig på søndagene også! Forøvrig knallvær i Trøndelag i dag og grillsesongen er i gang! 🙂

    Svar
  • 21. Noralv  |  april 25, 2010, kl. 7:57 pm

    Hei!

    Du etterlyser andre blandere på bloggen. Jeg har mine tvil om det kommer noen fra rådgiverkorps der. Kjenner ikke til at de levere noe med fôringsrådgivning. Stort sett selgere der, på godt og vondt.

    MEN det må da være noen av våre lesere som bruker andre blandere enn Keenan og som kan bekrefte, avkreftet noe av det som er skrevet 🙂

    Så satser vi på fortsatt stor aktivitet (besøk + flere innlegg)utover i uka.

    God kveld til alle sammen!!

    mvh
    Noralv Sandvik

    Svar
  • 22. Håkon  |  april 25, 2010, kl. 8:14 pm

    Hei.
    Jeg tar utfordringen og vil dele noen erfaringer med dere. Vi kjøpte
    en vertikalblander (JF vm 12) i 2003.Bakgrunnen var tall fra effektivitetskontrollen som viste lav forutnytting. Vi brukte da endel billige biprodukter (mask, rasp og brød) i tillegg til rundballer..Vi har hele tiden benyttet de beste rådgiverne Tine har i distriktet.Teknisk fungerer denne blanderen godt.Det eneste problemet er at halve rundballer kan sette seg fast i «yttersvingen» på blanderen.Første året hadde vi bløte rundballer.Miksen ble da veldig kompakt.
    Etter ett års drift kunne vi registrere økt tilvekst på okser, men ikke bedret forutnytting for besetningen samlet.. Grunnet kostnadene som Andreas nevner vurderte vi da å kutte ut fullforet igjen.
    Vi fikk da besøk av Brink og co. fra Sverige.De gav oss samme garanti som Vikingstad nå gir. Vi valgte da å bytte til Keenan.(17m3)
    Det første vi merket var at miksen ble mer luftig og volumiøs.Det har den negative effekten at blanderen rommer mindre for.Derfor må Keenanblanderen ha større volum enn horisontalblanderen.Hvis Keenanblanderen blir for full blander den seint eller aldri. Ellers er det å si om vår Balehandler fra 2004 at den er for svakt dimensjonert for rundballer.Blanderen er jo i utgangspunktet konstruert for finsnittet for. De seinere modellene er kraftigere konstruert.Blanderen fungerer bra på alle typer for vi har prøvd hvis den ikke fylles for full.Effektbehovet er lavere enn på horisontalblanderen.
    Så til foreffektiviteten.Den er som kjent vanskelig å måle i praksis.Hos oss spiser kyr og okser av samme forbrett.Dessuten er det mange andre faktorer som påvirker resultatet, men vi mener vi gradvis har fått bedre resultat.Om dette skyldes blanderen, rådgivningen eller andre faktorer er vanskelig å si sikkert .Derfor hadde ett nøytralt forsøk under norske forhold vært interessant.
    Det vi kan si med sikkerhet er at det er forskjell på strukturen på miksen etter disse to blandertypene.Den er nok størst med bløtt og strukturfattig for.
    For oss er den største fordelen med fullforvogna muligheten til å blande ulike partier med rundballer,og å få dyra til å spise nok halm.
    Sinkumiksen med mye halm er vesentlig i vårt opplegg.Tidligere da vi kjørte inn hele rundballer spiste dyra mindre enn nå når foret er kuttet og blandet.

    Svar
  • 23. Håkon  |  april 26, 2010, kl. 12:50 am

    Hei igjen.
    Ser at jeg i mitt første innlegg har skrevet horisntalblander der det skulle stått vertikalblander.Litt lite søvn i lamminga.

    Svar
    • 24. Noralv  |  april 26, 2010, kl. 4:32 pm

      Hei Håkon!

      Fort gjort å taste litt feil på kvelden ja. Takk for dine erfaringer og ditt inspill. Håper flere etterfølger ditt eksempel. Viktig for dere alle sammen at erfaring utveksles fra mjølkeprodusent til mjølkeprodusent.

      Veldig fint å høre at dere benytter rådgivning, uansett aktør. Det er viktig!

      mvh
      Noralv Sandvk

      Svar
  • 25. nilsen  |  april 26, 2010, kl. 7:04 am

    Keenan sier de fører en kontroll med sine kunder gjennom endagskontroller.Noralv sier han skulle ønske han kunne gjøre det mer og hos flere.Da oppfatter jeg det slik at det blir endel synsing,mer avhengig av den enkelte rådgiver sitt blikk og evne tilå registrere enn reelle resultater?Har Topp Team noe å lære av Keenan?Leste en artikkel i Norsk Landbruk om en Lars Skjennum.Hans foring ble satt under lupen og det ble anbefalt slik og slik,alt var topp.Så sier den gode Lars Skjennum:jeg tar nå halm oppi likevel jeg fordi jeg ser at det virker.Er det slik at dataen er viktigere enn blikket?

    Svar
    • 26. Noralv  |  april 26, 2010, kl. 4:57 pm

      Hei Nilsen!

      På spørsmålet om Topp Team har noe å lære av Keenan er svaret naturligvis ja. Det vil være for dumt å tro at en kan absolutt alt og ikke kan lære av andre. Det er vel å grave sin egen grav å tro noe annet. Det samme bør gjelde Keenan om lærdom fra oss. Vi søker kunnskap og det vil være dumt å ikke tilegne seg kunnskap av andre, som har vært lenge i gamet.

      Når jeg skrev at jeg ønsket å gjennomføre endagskontroller hos flere av mine produsenter så er dette helt klart en sannhet. Det er imidlertid hos en del noe vanskelig å gjennomføre i praksis. I den forstand kan en «synse» litt for å estimere opptak, men målinger vil uansett være det beste.Derfor er resultatene helt klart reelle. Seinest i dag var jeg inne hos en av mine (Mullerup MixFeeder) og hentet ut nye opplysninger etter endagskontroll. Måling av fôropptak er foretatt over tre dager, noe som gir mer nøyaktighet også med digital vektmåling.

      Jeg kan jo ikke gjøre annet å gjøre enn å utfordre deg, eller andre til å benytte oss i rådgivning. Om dere har dårlige erfaringer tidligere så må vi vite dette. Det handler om å skolere eget rådgiverkorps eller skifte til annen fôringsrådgiver det. Om det er behov for fôreffektivitesmålinger/endagskontroller så tilbyr vi det. Jeg kan sende over det komplette «rådgivertilbudet» vårt innen fôring til den som ønsker det. Bare send meg en e-post eller ta kontakt.

      ….og du er en god fôringsrådgiverførst når du bruker «blikket». Først da har du i det hele tatt grunnlag for å legge noe inn i en hvilket som helst verktøy. Uansett aktør så vil «shit In- Shit out» gjelde. Har du erfaring med rådgivere som starter i «dataenden»…da bør du rett og slett gi beskjed. Vi skal møte bonden på fjøsgolvet. Det er noe som kalles «hands on» rådgivning…

      Ta gjerne kontakt for en nærmere prat om du vil. Kunne vært interessant for begge parter det føler jeg 🙂

      Mvh
      Noralv Sandvik

      Svar
  • 27. Cathinka  |  april 26, 2010, kl. 10:09 pm

    Hei alle sammen!

    Nilsen:
    Kjenner godt til produsenten Lars Skjennum som du trekker frem. Han har ungdyra sine på helspaltebinger, og er avhengig av å oppnå en rimelig fast gjødselkonsistens for å unngå skitne dyr og møkktrekk. Rett fôrstyrke sammen med lite forsøl, spalteplankutforming, rett antall dyr i bingen osv er avgjørende for å kunne holde dyra rene. Ut fra et dyrevelferdsmessig ståsted synes jeg det her er viktig å holde fokus på hva man kan gjøre for å holde dyra rene gjennom hele oppdrettet og ikke bare dagen før de skal leveres til slakt. Ved et slikt oppstallingssystem vil det kunne være bedre å tilsette litt ekstra fiber og gjerne i form av halm for å oppnå den ønskede gjødselkonsistensen, kontra skitne dyr. Lars har og erfaringer i hvordan dette oppstallingssystemet i seg selv setter begrensinger i forhold til mulig tilvekst og fôreffektivitet, som igjen er av betydning for valg av fôringsstrategi.

    Dette igjen viser det Noralv var inne på i forhold til viktigheten av å møte den enkelte bonden på fjøsgolvet. Valget av utfôringssystem, fôrmidler og fôrstyrke må sees i sammenheng med oppstallingssystemet og managementet. Det er ikke den lille ekstra halmen alene som her er hele svaret.

    Håkon:
    Veldig takknemlig for dine erfaringer. Ikke minst i forhold til betydningen av vognens størrelse og kapasitet, hvis det er slik at den blander seint eller aldri når den er svært full. Hvordan de ulike blandesystemene er med å påvirke behovet for antall m3 vogn er og viktig å ta med seg. Hvor ofte en behøver å blande eksempelvis på vinteren når det er mindre fare for varmgang i fôret er viktig å ha klart for seg på forhånd før en bestemmer seg for m3-behovet. Her tror jeg det burde vært et enda større fokus i forhold til både effektbehovet, strømforbruket og ikke minst friheten i hverdagen….

    Nøytrale norske forsøk står selvsagt på ønskelisten min og!

    Med vennlig hilsen
    Cathinka

    Svar
  • 28. nilsen  |  april 27, 2010, kl. 8:11 am

    Når jeg lærte å kjøre bil var det slik at læreren hele tida maste på at jeg skulle se langt fram.ikke fokusere for mye på detaljene i nærbildet.Da er det faktisk lettere å se hva som kommer til å skje.
    Vi hadde et lite møte igår kveld noen bønderog jeg ble overrasket når jeg fant ut at ingen av dem hadde opplevd at en rådgiver ville se hva som foregikk i fjøset,hvordan skiten var eller om vomma var full .
    Jeg føler etter å ha blogga med dere og prata med Keenanfolk at fokuset er litt forskjellig.Keenan sier at det er svært viktig for å oppnå god helse ,økonomi og forutnyttelse at en nytter en viss mengde omtrent ufordøyelig struktur i miksen og at den må behandles skånsomt.
    Topp Team sier at de har verdens beste beregningsverktøy og at prosessen en velger for å lage miks ikke er avgjørende.Det er heller ikke noe viktig poeng om en bruker strukturtilsetning i den form Keenan sier en skal .
    Keenan sier videre at de kjemiske beregningene er det lite uenighet om.Hovedfokuset for dem er først å få fabrikken ,VOMMA, til å virke maksimalt deretter se hvordan en kan hvesse opp miksen slik at en kan ta ut en større produksjon per kilo tørrstoff.

    Er dette en riktig beskrivelse og oppfatning av denne diskusjonen?

    Kan Topp Team beskrive sin tilnærming til en ny kunde.Jeg er ikke aktuell.Vi kan lage en teoretisk kunde.

    Ola og Kari driver med 50 kyr har melkestall og kraftfor/surfor
    litt jurbetennelser,litt melkefeber.God ytelse rundt 9000 l.Har mulighet til å fore med hva det skulle være.

    Keenan vil kanskje være med de også?

    Svar
  • 29. Noralv  |  april 27, 2010, kl. 10:17 am

    Hei!

    Nok en gang så lurer jeg på hvilken type rådgiver dere har?
    …og om du har «lest» at vi ikke fôrer vomma, så tror jeg du har lest feil. Det er her jeg mener at noen leverandører i kraftfôrbrabsjen har helt feil fokus. By-pass er i mange tilfeller et fy ord og ikke noe en skal ha som et «must»!!

    Så det er klart vi ser på struktur og ei velfungerende vom. Det er dog viktig å huske å stille krav til total mengde fiber og sammensetning av denne. Det kan forsvares å ha lave NDF verdier. Dette gir ikke nødvendigvis lavere fôrutnyttelse og et høyt fôropptak vi i de aller fleste resultere i en høyere mjølkeproduksjon. Dette kommer vi tilbake til i seinere innlegg.

    Et annet springende punkt vil være utgangspunkt i grovfôret. Her er jeg svært kritisk til Keenan faktisk. Det er rådgivere i Keenan systemet som har vært inne å snakke om å bruke halm når du allerede har et grovfôr med fiber innhold langt over 550 g NDF pr kg TS (les halm). Det er en grei måte å senke avdråtten på og total meningsløs rådgivning. Til og med Brink har skrevet artikler om dette med bruk av halm og bruk av «heilsæd» (som om det var religion og løsningen på alt). Enkelte tar dette for «god fisk» og havner helt på feil vei.

    Jeg tror faktisk ikke Keenan og vi i Topp Team er så uenige, som det du fremstiller det som (og som Keenan ved Vikingstad virker å vil ha det til).

    Når det gjelder eksemplet ditt så må je flere forutsetninger inn. En må komme seg ut i besetninga («Hands on»). Besiktige kyrne OG ungdyroppdrett, ta en visuell kontroll av eksempelvis fôr på fôrbrett, mengde og tidspunkt for fôring. Sjekke hold, se etter hungersgrop, vurdere pelslag, se etter hvor mange som ligger, hvor mange av disse drøvtygger, om det er kyr med beinproblemer. Vurdere gjødselkonsistens (å ha med seg kjøkkensila er kanskje ikke så dumt). Så må en kartlegge hvordan fôringa har vært til dags dato for å i det hele tatt ha grunnlag for å gjøre justeringer. Vurdering av tankanalyser (urea mm) hører også med.

    Siden vi antar dette er profesjonelle bønder så har de fôrprøve, noe annet er uprofesjonelt.

    Videre må praktiske hensyn tas inn med tanke på fjøsets utfôrming (eksempelvis sinkyr adskilt fra mjølkekyr og at drektige kviger kan unngå å få kumiks). Arbeidstid må også tas hensyn til. Cathinka nevner jo noe om dette tidligere i bloggen.

    Med basis i alle de opplysninger vi da har samlet inn har vi grunnlag for å vurdere sammensetning av rasjon. Der er momenter som energi, protein (AAT og PBV…som sier mye emer enn råprotein alene) og forhold mellom disse, sukker + stivelse opptak av stivelse g/dag, vombelastning, innhold av fettsyrer, mineraler og vitaminer, samt NDF g/kg TS og vurdering om behov for annet strukturfôr. Dette vurderes da mot rasjonens kostnad.

    Styrke på miks (som avgjør kravet til næringsinnhold) vil i stor grad være avhegig av status på besetninga (informasjon innhentet). Problemet rundt mjølkfeber kan tyde på at holdet er i overlag godt (over 3,75) og at fôrigna tidligere har vært ubalansert eller strategien for udefinert. Miksen vil i et slikt tilfelle legges i området 27-29 kg EKM.

    Andre fôrmidler som kan være aktuelle er jo eksempelvis roesnitter/Betepulp. Dette selger jo alle krafttfôrleverandører, om en da ikke har det på egen jord. Dette slår fort positivt ut på vommiljø og dergjennom økt fôreeffektivitet.

    Videre oppfølging vil da bestå i gjentatte besøk (denne frekvensen avtales mellom Ola, Kari og meg) Vi er behjelpelige med endags fôrkontroller. Det vil være fast månedlig samtale for å ha statussjekk og naturligvis telefon mellom dette om behov. Bruk av webcamera og fjernstyring er andre momenter vi drar inn i rådgivninga.

    Mulig skissen vil være litt forskjellig mellom oss i Topp Team også, men det er øynene til de i Keenan også. Dessuten operer vi noen ganger i «tospann» for å fange opp mer av bildet. Kan godt hende jeg også glemte noe…..men tror jeg har med det meste.

    Mvh
    Noralv Sandvik

    Svar
  • 30. nilsen  |  april 27, 2010, kl. 10:42 am

    .Hva koster dette?Hva er en miks til 29kg? Hvem vet hva en ku spiser.Ja ja Nilsen du har ikke behov for mer energi enn dette,derfor får du bare to glass brus,kake kan du spise så mye du vil av.Det må være utrolig enkelt å få feite kyr på denne måten også ikke bare på gamlemåten .Har du snakka med Brodshaug han burde jo kunne svare for seg ,Vikingstad er jo bare en selger.
    Kunne forøvrig blitt et interessant besøk om du ville komme,får vente til høsten tror jeg.
    Blir statistikken feil når en gir forebyggende behandling for melkefeber

    Svar
    • 31. Noralv  |  april 27, 2010, kl. 11:27 am

      Hva det koster er jeg usikker på hva du mener? Rådgivninga?? Du betaler for resultater…vi lever av rådgivning/kompetanse og skal levere resultater. Eller sikter du til kostnad ved selve fôringa?

      En miks til 29 kg er jo da dekkende til nettopp 29 kg mjølk. Ei ku som mjølker 9000 har 29,6 kg i snitt på 305 dager. Selv foretrekker jeg å legge miksen lavere (det ser du også av intervallet jeg oppga). Opptaket kan enten måles i etterkant eller det kan predikeres i forkant. Når vi nå har, med basis i fôringsforsøk, et opptakssystem så er det best og mest korrekt å beregne og deretter kontrollmåle for så å gjøre korrigeringer. Ikke bare måle! Resterende av behovet forutsettes dekt via kraftfôrstasjoner. Altså en PMR.

      Feite kyr vil du glatt oppnå om opptaket blir for høyt og rasjonen er i ubalanse. Det er dog ikke denne rasjonen.

      Dessuten skal du ikke bry deg om statistikken blir feil ved forebyggende behandling av mjølkfeber, hvis det er behov for det! En må jo heller prøve å «unngå» å komme i en slik situasjon. Det å ha «volumtanken» og fokuset inne i sinperioden vil være viktig. Fokuset på holdvurdering skal naturligvis være viktig for bonden. Analyser for mineraler vil også være naturlig.
      Tilførsel av Magnesiumrike mineraltilskudd er positivt, i flere stadier i laktasjonen, da dette spiller inn i mange av kroppens stoffskifteprosesser. Bl.a i forbindelse med kalsium opptak mm. Slik forebygging er mye bedre enn «brannslokking» på ulmende brann!

      ….og ja jeg regner med Brodshaug kan svare for seg. Hvis han ikke kan det så burde han ikke være i stallen til Keenan.

      Jeg kommer gjerne på besøk. Satser på at jeg ikke tråkker din fôringsrådgiver på tærne da. Det er ikke alle som liker at en beveger seg over distriktsgrensene hos oss i TINE ;)…trist men sant!….men d e jo tij så læng te høst da!

      Ha en fortsatt flott dag!

      Noralv Sandvik

      Svar
  • 32. Ragnar Vikingstad  |  april 27, 2010, kl. 8:33 pm

    Noralv.
    Det er ikke Topp Team verdig å ikke sette seg inn i hva Brink eller andre har som utgangspunkt når de sier det de sier.

    Halm eller lignende formidler som kuttes og blandes riktig inn i en miks har vesentlig betydning for forutnyttelsen i Keenan sin praksis.Selv om optifor eller du eller andre mener det er feil eller ikke bevist så viser resultatene i besetningene at dette virker.Keenan har videre i sitt system et stort fokus på å produsere mest mulig av energi og protein lokalt.Derfor er produksjon av helsæd viktig og det er en helsæd som har samme stivelsesinnhold som godt høstet mais.Vi har ingen tradisjon for dette i Norge ennå,det viktigste er altså stivelsesinnholdet.Videre er dette et grovfor med en form som fungerer veldig godt sammen med tidlig høstet gras som igjen har godt med energi og protein.Mais er som alle vet ikke aktuelt for så mange.De fleste kan produsere helsæd med godt stivelsesinnhold og alle kan høste tidlig slått gras.separat foring av dette er ikke aktuelt.
    Skal norske bønder tjene mer penger på produksjonen sin tror jeg de med fordel kan bruke litt tid i Sverige.Klimatiske forhold er ganske like mange steder ,størrelsen på mange bruk er ganske like .Den viktigste grunnen er at de har en lavere melkepris og generelt lavere marginer.Hva gjør de for å kompensere?
    Jeg synes det er litt trist å høre den samme visa hele tiden:Vi kan ikke sammenligne oss med dem eller de forsøkene er gjort på en annen planet.Vil minne alle som leser dette på at det sier svenske rådgivere(ikke Keenan) også om danske resultater og om Keenansystemet.
    En toneangivende svensk rådgiver har lenge sagt at mais ,nei det var helt uaktuelt,nå har hun kommet på at det må være maks 2,5-3 kg i miksen.Det fungerer veldig godt med det doble. Keenan har et viktig mål.Vår tilnærming er litt annerledes
    men har vist seg å virke og det er derfor det kan gis en garanti på en forbedring i forutnyttelsen.

    Svar
  • 33. Noralv  |  april 27, 2010, kl. 9:06 pm

    Hei Vikingstad!

    Om jeg uttrykte meg litt uklart tidligere, så skal jeg prøve å gjøre det bedre nå.

    Jeg har forståelse for prinsippet deres. Jeg skjønner tankegangen og er definitivt ikke i mot på den måten du vil ha det til å fremstå. Det jeg skrev er at det ikke er alle som skal bruke halm. Dere kan da umulig forsvare at de som har grovfôr ned mot 0,80 FEm pr kg TS og har NDF- innhold på opp mot 580 g/kg TS skal bruke halm og ytterligere fortynne grovfôrets energiverdi. SKal du da oppnå deres krav om energi og protein må du inne med store mengder med konsentrat. Det blir jo dyrt og da kan du begynne å snakke om «marginer» i mjølkeproduksjonen som gjør seg gjeldende.

    Det er bare å igjen påpeke hva som er raliteten i en del besetninger. Du kan gjerne påstå at de skal slå mye tidligere å skaffe et godt grovfôr, men da er det faktisk enkelte som ikke har nok areal til å gjøre nettopp det.

    Jeg er nok en av de som ser mest over landegrensene. Jeg tar med det av informasjon og råd som vil gagne våre eiere. Jeg er enig med deg i at flere av eierne også kan se over grensene. Men for all del vær ikke ukritisk!

    Det hele handler om å lese gården som en ressurs og planlegge deretter. Mye kan endres også på plantesida, men alt må tross alt bunne ut i realisme også i Norge.

    Håper du kan forstå at vi ikke er så uenige som du vil ha det til da, men at rådgivningen faktisk må ta utgangspunkt i det som er disponibelt. Det er jeg 100 prosent at fagfolk i ditt system også støtter, siden dere er der dere er!

    Ha en fin kveld!

    mvh
    Noralv

    Svar
  • 34. Knut Johan Singstad  |  april 27, 2010, kl. 9:19 pm

    Jeg kan si litt om egen erfaring rundt fysisk struktur og NDF.

    På landbruksskolen ble vi oppfordret til å ta grovfôrprøve så fort som mulig og ivrig som jeg var ble dette gjort høsten 2008. Prøven var av 1. slått, seint høstet, og i plansilo. Finsnitter og gjennomsnittlig kuttelengde på 3-4 cm. Resultatene kom og viste TS på 19,0 og NDF på 549g/kgTS. Jeg(og OptiFôr) tenkte som så at her er det jo mer enn nok fiber og valgte derfor å kjøre på med kraftfôr i henhold til beregninger i NorFôr. Noen kyr var oppe i 12-13 kg kraftfôr på maks. Hva skjer så? Jo, flere kyr med løse mager og mjølkemengden svarte ikke til beregningene. Mine kyr fungerte ikke i det hele tatt. Da begynte jeg å tenke, hva er egentlig fiber, hva er struktur?

    Samtidig jobbet jeg med Keenan-mikser og tenkte om egen fôring at jeg savner stivheten og den fysiske delen av fôret. Jeg begynte å gi halm, og kyrne var helt ville etter det. Noen sa til meg at det sikkert var fordi det var en forandring for dem, men etter 1 mnd var dyra fortsatt like ivrige på halm. Jeg begynte så å trappe forsiktig ned på kraftfôrmengdene, men likevel holdt dyra melkemengden. 3 mnd etter at jeg begynte med halm kjørte jeg beregninger i NorFôr og fant ut at enkelte kyr melket 1,5 gang så mye som de egentlig skulle.

    Ut i fra egen erfaring handler ikke struktur om bare NDF, men vel så mye om den fysiske delen av fôret. Jeg har etter dette fortsatt med halm, og det kommer jeg til å gjøre så lenge jeg skal produsere melk.

    For all del, NorFôr er et meget avansert beregningsprogram, men for min del ble det bom å satse bare på dette programmet.

    Jeg vet også at jeg ikke er alene om slike erfaringer. Enkelte danske rådgivere har også uttalt at lessevogn er et bedre alternativ enn finsnitter om man ikke skal mikse inn halm. Hvorfor?
    Flere bønder jeg har snakket med har hatt «mislykkede» slåtter pga været og fått høyere NDF-innhold enn vanlig. De velger så å kutte ut halmen, fordi det skal være nok NDF i grasensilasjen. Melkemengden har så gått ned. Hvorfor?

    Mvh
    Knut Johan Singstad

    Svar
  • 35. Håkon  |  april 28, 2010, kl. 7:53 am

    Hei.
    Må si meg enig med Singstad i at struktur er mer enn NDF.Her mener vi Keenanblanderen har en fordel framfor vertikalblanderenn. Vetikalblanderen «elter og knar» foret hardere, slik at det mister stikkeeffekten.
    Halm er heller ikke bare halm. Den bør være tørr og stiv.Det kan også være en fordel å og ha den i seint i blandeprosessen så den ikke mister sprøheten.
    Her er vi etter vår erfaring ved kjernen i det med fysisk struktur på miksen.Problemet består i at hvis hele miksen blir for tørr og stiv så sorterer dyra ut kraftforet. Det har gitt oss de største tilbakeslagene etter vi begynte med fullfor. Dette kan være en hårfin balansegang.

    Svar
  • 36. Nilsen  |  april 28, 2010, kl. 11:20 am

    Ser ut til at Keenanbrukeren Håkon har sett noe som Noralv ikke har fått med seg?
    Dette med forskjellene kan kanskje Brodshaug klare mer opp i siden han både har jobbet som journalist og Delaval mann.
    Siden vi ikke hører noe fra ham bør kanskje dere som er kollegaer be han lese debatten.

    Svar
  • 37. Noralv  |  april 28, 2010, kl. 11:36 am

    Hei!

    Jeg er ydmyk ovenfor de erfaringer som Håkon har gjort og sett. Og det ville være dumt av meg å tro at jeg kan og ser alt.
    Håkon virker åvære dyktig og ikke minst saklig og nyansert i sine framlegg. Det er jo i utgangspunktete erfaringsutveksling mellom produsenter vi er ute etter her på bloggen.

    ….og det kan jo hende at Keenan kan hente noe fra andre??

    Oppfordringen er sendt Brodshaug pr. mail nå 🙂

    mvh
    Noralv

    Svar
  • 38. Erik  |  april 28, 2010, kl. 12:45 pm

    Hei!
    Jeg har fulgt bloggen med stor interesse og med slikt massivt trykk er det vel vanskelig å skulle holde seg i ro. Joda, man har jo rukket å tilegne seg noen erfaringer. For det første tror jeg at fullfôr handler om minst like mye fysikk som kjemi. Flere av dere har vært inne på at NDF slett ikke er noe ensartet begrep, men favner fiber med helt ulike effekter i kuvomma. De fleste vil vel være enige i at finsnitta surfôr tatt ut med fylltømmer kan ha rimelig høyt NDF innhold, men er dette bra nok for kua?
    Et annet viktig moment jeg opplever som ganske sterkt er all den usikkerheten som ligger i våre mer eller mindre kvalifiserte rasjonsberegninger. Jeg sier våre for det gjelder de fleste som driver med fôringsrådgiving uansett system. Skal vi flikke på desimalene vi ser på skjermen eller skal vi justere etter hvordan vi opplever at kua har det i fjøset. Dette bringer meg videre mot diskusjonen omkring bruken av halm. Keenan er per definisjon som de fleste av dere nå kjenner til veldig opptatt av halm og da helst tørr stikkende ubehandla halm praktisk talt helt uten fôrverdi. Jeg kan forsåvidt støtte Sandvik i at en bonde som må høste grovfôret sitt ved 0,80 FEm for å oppnå nok avling ikke nødvendigvis er den første som skal bruke halm ettersom graset da kan fungere ypperlig som fysisk fiber gitt at den har riktig kuttelengde. Allikevel tror jeg de aller fleste brukere vi her henvender oss til har andre siktemål for grovfôrkvaliteten enn som så. For meg er det imidlertid bevis nok for halmens positive effekt hver gang jeg opplever kunder som med stor frimodighet putter halm i rasjonen (gjerne bak ryggen på rådgiveren sin) og opplever det utrolige, melkeytelsen øker. Da bruker ikke jeg nevneverdig energi på å bekymre meg om energinivået igår litt ned i regneverktøyet, men holder halmen stilltiende utenfor.
    Når dette er sagt, skinner det vel klart igjennom at jeg nå mener at fysisk struktur i fullfôret er vesentlig, så vesentlig at det vil ha betydning hvordan fôrmidlene og da spesielt de med spesielle fysiske egenskaper blir kuttet og blandet sammen.

    Svar
  • 39. Håkon  |  april 28, 2010, kl. 1:07 pm

    Jeg kan også komentere det med helsæd. Vår erfaring er at hvis en skal vente til en har nok stivelse i massen må den høstes med en spesialhøster med skjærebord og helst «korn-cracker».Dette er dyrt utstyr som ikke finnes i mange distrikter i Norge.Vi har prøvd å høste med slåmaskin,men det ga for mye spill .Vanlig forhøster kan muligens gå,men helsæden er også utfordrende å konservere så den bør nok kuttes kort.
    Vår anbefaling er derfor å la kornet gå fram til modning,for så å høste med skurtresker.
    Hvis en ønsker å produsere stivelsen selv kan en da valse eller lute kornet (i fullforvogna) .Halmen kan da brukes som tidligere beskrevet .Korn til modning gir også høyere arealtilskudd.

    Svar
  • 40. Knut  |  april 28, 2010, kl. 2:15 pm

    Hei! Interessant diskusjon dette. I alle fall for oss som planlegger ny fjøs av typen større, og trenger et foring system som gir minst mulig arbeid og fungerer hele tiden. For min del står valget mellom tks feedrobot med tilhørende matebord og div, eller stasjonærblander og distribusjonsvogn. Heller nå mot stasjonær blander, da jeg har fått en meget god pris som ikke ligger langt over Feedrobot (som jeg har hørt litt forskjelligt om). Virker her inne som det er stakkars Tine rådgiveren mot resten….som er Keenan ansatte/ selgere eller frelste 😉 Keenan har tydligvis et bra produkt, eller rådgivning. Men føler at de har en tilnerming til den uvitende kunden som er lite smaklig. Det verste jeg vet er selgere som rakker ned på andre produkter for å selge sitt eget produkt. Vil tro som noralf sier og har opplevd i flere besetninger at de 10% bedre forutnytting vil du få med kun rådgivning. Uavhengig om vilket foringsanlegg du har, til og med ved bruk av gaffel og trillebår 🙂 Håper det kommer inn lit andre innlegg om bruker erfaringer fra andre fullforblandere også. Så kansje me får ein litt meir nyansert diskusjon? Må også presisere at jeg på ingen måte absolut ikke vil ha keenan. Men synes en vertikal blander ser mye mer solid ut, er billigere, og har mye kortere blandetid på ofte vanskelige rundballer.Så hadde vært artigt å fått inn i diskusjonen bruker erfaringer med vertikal blander. Struktur/blandetid/blanderekkefølge osvKansje det er noen som klarer få en like god miks så med keenan? 😉

    Svar
  • 41. Øyvind  |  april 28, 2010, kl. 4:45 pm

    Jeg studerer for tiden landbruk, og leser denne bloggen med interesse. Kommer fra et bruk hvor vi alltid har brukt rundballkutter til både rundball og silo, noe som med tiden kanskje skal byttes ut med en fullfôrvogn. Jeg observerer også at overskriften for denne debatten er nettopp; «Hvilken fullfôrblander skal jeg velge?». For å finne ut evt. hvilken fullfôrvogn som kan være aktuell, interesserer jeg meg for dyrenes helse, fôrutnyttelse, og at det skal være økonomisk å drive med den fullfôrvogna jeg velger.

    Jeg leser i denne bloggen at Keenan lover 10 % bedre fôrutnyttelse uansett hvilken mikser eller system du har fra før. Det er også den eneste fullfôrvogna som lover dette. Jeg lurer på hvordan Keenan kan love dette. Handler det mest om rådgivning (som Noralv antyder), eller har den fysiske miksingen like mye å si?

    Noralv antyder at 10 % bedre fôrutnyttelse kan oppnås på mange andre måter, men hvis dette er reellt, hvorfor er ikke dette noe dere greier å love/ta sikte på å love i framtida? Jeg tenker da på Tine-rådgivningen.

    Jeg etterspør også flere innspill og erfaringer rundt fôrutnyttelse, dyrehelse osv fra andre gårdbrukere/rådgivere/selgere enn Keenan. Å diskutere forskjellige fullfôrvogner med bare en «part» til stede, føler jeg er litt feil.

    Øyvind

    Svar
    • 42. Noralv  |  april 28, 2010, kl. 6:25 pm

      Hei!

      Knut: Spennende å høre at du tar en titt innom bloggen i forbindelse med at du/dere driver å bygger fjøs. Føler kanskje det viktigste i hele debatten er at ting må fungere hele tiden. Det er forferdelig kjedelig å møte produsenter som har frustrasjon til langt over hodet pga sviktende I-Mek løsning. Vi har vært ute for mye og deler gjerne våre erfaringer med de som tar kontakt. Artikkelforfatter Cathinka (jobber i TMS) er bygningsplanlegger med spesialkompetanse innen fôring. I tillegg sitter det èn person fra de andre regionselskapene med hovedområde på I-Mek

      Takker også for støtten 🙂 Men som skrevet tidligere ligger det nok mye potensiale i «fintuning» av eksisterende drift.

      Øyvind: Du tar opp utrolig mange gode poeng. Fokuset på lønnsomhet ble dratt inn av Andreas tidligere i bloggen. Det bør nok absolutt regnes på før en investerer. Dyrehelse skal naturligvis stå i fokus og dette kommer jo ofte i sammenheng med god fôring og godt planlagte fjøsløsninger.

      Så angående rådgivningen. Det er et svært interessant moment du tar inn. Jeg er av samme oppfatning som deg her. Jeg mener og ha rment i lengre tid at vi i som fôringsrådgivere skal gå ut å garantere resultater. Vet ikke helt hvorfor vi ikke tørr?

      Når det gjelder eksempler omkring fôreffektivitet og fôrutnyttelse så kan vi bare stikke fingeren i jorda å si «vi har ikke vært gode nok/vi har ikke hatt vårt fokus på dette». Muligens har vi manglet kunnskapen. Fokuset er imidlertid helt nødvendig å ta inn som en del av bildet i vår rådgivning til deg/dere.

      Dere som er våre eiere og brukere av rådgivning MÅ stille krav til oss. Det framtvinger læring hos oss. Hvis ikke kan en bli lite endringsvillig og statisk. Vi lærer heldigvis mye av dere når vi er ute, men vi skal så absolutt tilføre dere oppdatert kunnskap og opparbeidet erfaringer. Så skal vi sammen nå målene…garantert 😉

      Mvh
      Noralv Sandvik

      Så er det bare å følge oppfordringen om å få flere på banen, slik at dere får utvekslet erfaringer på godt og vondt.

      Svar
  • 43. Ragnar Vikingstad  |  april 28, 2010, kl. 6:42 pm

    Godt å se at det er flere som engasjerer seg.Beklager til deg Knut om du finner vår tilnærming til kundene usmakelig når vi sier at andre miksemetoder ikke er gode nok.Metoden er viktig for behandlingen av maten mener vi.Det er jo ingenting feil med de enkelte merker som jeg vet om.For å refere andre selgere så «ødelegger» en vertikalmikser en rundball mye fortere enn en Keenan.
    Det er forøvrig enighet om at struktur i en eller annen form har betydning for hvordan drøvtyggere reagerer .Keenan har gjennom mange år hevdet at det blir en forskjell i resultat i både helse og økonomi om en gjør miksingen etter en bestemt metode.Dette er bekreftet gjennom ulike forsøk og bruk av gardsresultater i andre land.Det er disse resultatene som gjør at Keenan nå på verdensbasis går høyt ut på banen og lover en forbedring sammenlignet med andre metoder.
    Ingen kommer videre i utvikling om ikke metoder og kunnskap endres og forbedres.Nå har vi muligheten til å prøve en ny måte.Det som jeg synes er viktig er at ny kunnskap møtes med et åpent sinn.

    Svar
  • 44. Harald  |  april 28, 2010, kl. 8:04 pm

    Hei. Spennende å følge diskusjonen. Jeg har bevist prøvd å holde meg litt unna, men nå vil jeg i første omgang komme med noen berakninger. Jeg er helt enig med Ragnar Vikingstad at man skal ha et åpent sinn til ny kunnskap. men samtidig har jeg gjennom 20 år med forskning og utvikling lært meg at kunnskap og påstander skal dokumenteres. Når vi i TINE har arbeidet med utvikling av nye fôringsstrategier har vi hele tiden vært bevist på å vise resultatene fra de utprøvingene vi gjør og det har vi gjort gjennom flere artikler i Buskap. Når det i den siste tiden har vært fokusert på föreffektivitet og fôrutnyttelse har det derfor vært viktig for meg å kunne dokumentere og forklare begrepene rundt föreffektivitet. Derfor, når jeg skrev artikkelen i Buskap on förutnyttelse, var det viktig å vise hvor stor variasjon det var i effektivitet når man ser både på forsøksdata og målinger gjort i praksis. samtidig må vi huske på at gode vurderinger på föreffektivitet får man først når man kommer opp i en viss besetningsstørrelse (se artikkel i Buskap). men jeg er helt enig i hva som har vært kommentert tidligere at i store besetninger er fôreffektivitet viktig og at vi må bli flinkere til å fokusere på det. Men det er nok også slik at föreffektiviet blir spesielt viktig når man ligger opp mot kapasitetsgransa både i forhold til mjølkekvote og båsplasser. Før man har nådd det målet er min påstand at en effektivitet på enten 1,3 eller 1,6 har mindre betydning vis man forsatt f.eks ligger 30.000 liter under kvote, noe vi ser en del av i de store besetningene. For oss i Topp Team er det viktig å komme med god dokumentasjon og vi er nå i ferd med å samle inn dokumentasjon vedr. effekt av halminnblanding i fullfôrrasjoner. Jeg kjenner tilfeldigvis to av professorene som «Nilsen» omtaler i en av sine kommentarer, og jeg har vært i kontakt med dem om dokumentasjon og forsøksresultater. Det vil vi komme tilbake til om ikke alt for lenge.
    mvh Harald

    Svar
    • 45. Harald  |  april 28, 2010, kl. 8:44 pm

      Hei igjen. i min forrige kommentar glemte jeg å kommentere noe i forhold til Keenan. I Keenan sitt fullföropplegg har det vært argumentert for luting av korn. I ugangspunktet var jeg usikker på hvor viktig det var og hvilken effekt man oppnår ved å lute kornet. Tilgjengelig forskningsresultater var begrenset og jeg fikk derfor tak i noen prøver med luta korn fra en besetning i Østfold. Jeg laget et lite forsøk hvor jeg testet både ubehandla og behandla korn (bygg og hvete) for å studere omsetting i vomma. resultatene viste at lutinga hadde en stor effekt både på stivelse og proteinnedbrytinga i vomma og at en redusert stivelsesnedbryting vil være gunstig for vommiljøet. For å domumentere påstandene publiserte jeg resultatene i Buskap nr 8 i 2006. I fjor vår var jeg opponent på en doktorgrad Danmark hvor temaet bla. var teknisk behandling av korn for å forbedre den glukogene statusen for mjølkekua. det ble testet flere ulike behandlingsmåter og resultatene viste at luting av korn var den mest effektive og den billigste. Luting av korn vil også gi et bedre vommiljø gjennom en lavere vombelastning. Når jeg som forsker og rådgiver derfor blir spurt om hva jeg mener om luting av korn f.eks brukt i Keenan systemet kan jeg med god dokumentaskon bekrefte at det er en interessant og god metode for å beskytte stivelsen i korn og at det gir en god mulighet for å øke andelen av norskprodusert korn. Derfor skal en slik dokumentasjon også være med i diskusjonen i forbindelse med valg av fullförvogn. For den som f.eks har eget korn og vil bruke en høy andel av det i föringa er det derfor viktig å velge ei fullförvogn som kan håndtere luting av korn. Vår målsetting er å gi best mulig rådgiving til TINE produsentene og det er derfor vår plikt å fremskaffe dokumentasjon på de påstandene vi legger frem. Bare på den måten kan vi hjelpe produsentene å gjøre de riktige valgene.
      mvh
      harald

      Svar
  • 46. Petter Arne  |  april 28, 2010, kl. 8:27 pm

    Har lese innlegga med interesse då vi som Knut er i gang med bygging av stort fjøs. Val av grovforutstyr står no på timeplanen og etter mykje studering har vi konkludert med stasjonær fullformikser og bandforing. (85m forbrett). Har fått inn fleire tilbod, reist rundt for å sjå og snakka med ganske mange i store deler av sørnorge. Har også utfordra rådgjevinga i Tine. Grovforet vil bli nesten 100% i form av rundballar, i alle fall dei første åra. Det er ikkje lett å draga nokon konklusjon på kva merke vi skal velje og difor håper eg at det kjem brukarar av fleire typer miksarar på banen for å dela sine erfaringar. Ved bruk av fullfor er det også eit anna spørsmål som er interessant. Treng vi kraftforautomatar i tillegg til to robotar og i så fall kor mange. Fri kutrafikk. TINE-rådgjevinga rår oss til å ha stasjonar, medan mange erfarne fullforbrukarar med ulike miksevogner meiner det er bortkasta pengar. Det same gjer Keenan-rådgjevarane. Håper på reaksjonar også på dette.

    Svar
  • 47. Karl Daniel  |  april 28, 2010, kl. 8:56 pm

    Må bare starte med å ”beklage” at dette innlegget er laaaaangt, men det er mye jeg har på hjertet, god fornøyelse!

    Da er det vel på tide at jeg slenger meg med i valsen her også, ble tipset om denne debatten tidligere i dag og har da brukt noen timer på å lese igjennom morroa.. Mye gode poenger her, med forskjellige folk, selv om Keenan er overrepresentert fra leverandørenes side.
    For dere som ikke vet hvem jeg er, så er jeg (Karl Daniel Ekker) produktspesiallist på fôring for A-K maskiner i Norge. Det vil altså si at jeg skal vite det som er å vite, om vårt sortiment innenfor fôringsutstyr til stor –og småfè. Våre hovedleverandører på dette området er MULLERUP, TKS, Valmetal og Reime.
    For dere som har lest litt på debatt forumet til Bedre Gardsdrift, har jeg vært mye der inne og svart etter beste evne på spørsmål rundt fôring og da spesielt fôringsteknikk.

    Cathinka stiller spørsmål om hvilken fullfôrblander man skal velge, jeg skal prøve å komme med noen synspunkter fra A-K maskiner på dette.

    For det første, en fullfôrblander er ingen magisk maskin som er det eneste saliggjørende. Før man i det hele tatt skal vurdere å investere i et slikt anlegg, MÅ man sørge for å ha et godt grovfôr. Det er litt som å kjøpe melkerobot og tro at man skal slippe å gå i fjøset. Når man har kommet til det punktet at man vurderer et slikt anlegg, så er det flere faktorer som spiller inn.

    Om man for eksempel har fôret oppbevart i plansiloer/tårnsiloer, kan man jo slippe unna med et enkelt matebord og en utfôringslinje derfra. Den enkleste løsningen av ”fôrblanding” får man jo da av å legge inn flere ”lag” med fôr i matebordet. Dette er på ingen måte et fullfôr, men en slags fôrblanding. Eventuelt kan man ha flere matebord/celler, som man fyller inn flere forskjellige fôrslag til utfôringssystemet. Det kan jo være for eksempel en Mullerup Mix Feeder (MF), Free Stall Feeder (FSF) eller båndfôring, alt ettersom hvilke fôrmidler man har tilgjengelig.

    Men for å holde oss til temaet, jeg har tidligere uttalt at vi i kongeriket Norge er litt for glade i rundballene våre og da er man nødt til å ta hensyn til dette. Da enkle matebord ikke er konstruert for rundballer, det samme gjelder FSF og MF som krever snittet masse. Med snittet masse mener jeg fôrmidler der mesteparten av fôret er under 8 cm lengde. For å få rundballene ned til en slik masse kreves det fôrt en fullfôrblander eller en rundballesnitter.

    Siden jeg for det meste jobber med komplette fôringssystem, ender det ofte med for eksempel en stasjonær vertikal mikser og et distrubusjonssystem. Må da understreke at jeg svært sjelden jobber med traktormontert utstyr, så det er snakk om andre type bygg, med for eksempel 2 meter bredt fôrbrett framfor 4,5 meter som man nok bør ha til kjørbart fôrbrett. Anywho, vi forhandler Mullerup sine stasjonære blandere MVM (Mullerup Vertikal Mikser), dette er en vanlig hjulgående JF vertikal mikser som er satt på en ramme, med veieceller, elevator, elektromotorer og tilhørende styringssystem til disse.
    Stasjonære vertikalblandere har en særdeles god effekt på rundballer og alle andre fôrmidler. Mullerup har relativt små motorstørrelser i forhold til våre konkurrenter som leverer vertikalblandere. De ”små” en-snegla blanderne har en 15 kW hovedmotor mens de større to-snegla blanderne har en 22 kW hovedmotor, dette gir da et minimumskrav til sikring på henholdsvis 50 og 63 A ved 230 Volt spenning.

    Fordelen med en stasjonær eller traktormontert blander, av alle slag, er jo at man kan få blandet forskjellige fôrslag til en homogen blanding. Altså at man for eksempel blander rundballer fra forskjellige slåtter, andre fôrmidler og evt. halm om man har tilgang til dette. Som beskrevet lengre oppe her, så har horrisontale skrueblandere en ufin evne til å lage mos av fôrmidlene. Mens haspelblanderen som for eksempel Keenan er godt egnet til å blande de forskjellige fôrmidlene. Haspelblandere sliter dog noe mer med rundballer i forhold til vertikalblandere, som er ”hissigere” med rundballer. Særlig når rundballene er fryste, som det har vært mye av i vinter.
    Mullerups vertikalblander har snegler som har stor diameter i bunnen, slik at det ikke finnes noen blindsoner der fôrmidler kan snike seg unna blandeskruene som er påmontert kniver. Omdreiningshastigheten på sneglene er 9 omdreininger minuttet, den relativt lave hastigheten på sneglene sørger for en skånsom blanding av fôrmidlene, men samtidig effektiv kutting av rundballer. Blandere som skal brukes i bessetninger med mye rundballer monteres det to ekstra lange kniver på hver snegle, for å få opp kutteeffekten. Dermed kan man senke blandetiden og redusere faren for ”for godt” snittet fôr.

    I tilegg anbefaler vi å benytte et distrubusjonssystem, der man har mange tildelinger i døgnet, slik at det til enhver tid er ”ferskt” fôr på fôrbrettet og dermed god trafikk i flokken. Dette gir også de lavrangerte dyrene i flokken bedre tilgang til ferskt fôr fremfor de besetningene der det blir fôret en eller to ganger i døgnet. Samtidig får man jo fordelen av at man kan gå ned fra 4,5 til 2 meter fôrbrett, det er jo noen kvadratmeter spart og dermed kroner spart som man kan bruke på et automatisk fôrsystem. Vi anbefaler at man, så lenge man har en ”variert” besetning, tildeler kraftfôret igjennom distrubusjonssystemet, slik at man differensierer fôringa til de forskjellige dyregruppene i besetninga på den måten. I noen tilfeller anbefaler vi også å lage en lavenergiblanding først, som kjøres ut til de gruppene som skal ha det, for så å lage en høyenergiblanding til de gruppene som skal ha dét resten av døgnet. For å øke appetitten mot lavenergifôret, kan man kjøre et par runder med høyenergifôret for å ”øke smakeligheten” på dette.

    Jeg må ærlig innrømme at jeg stiller meg litt undrende til Keenan sin påstand om at de er ”10% bedre” enn oss andre. Man kan nok lett øke produksjonen og fôrutnyttelsen ved å gå over til et fullfôrbassert system, fra en simplere løsning. Men jeg tror ikke at Keenan sin vogn i seg selv er så mye bedre, men jeg har god tro på at de er gode på fullfôring i seg selv.
    For å sette det litt på spissen, jeg fant tre av våre kunder med MVM på lista over ”De mest høytytende besetninger i Norge 2009”. (Frode Grindheim, Neteland Samdrift og Kroken Samdrift)
    Kroken distribuerer med TKS FeedRobot, Neteland med FSF og Grindheim har FSF med kraftfôrtildeling i vogna.

    Jeg har ingen som helst tro på at Keenan kan gjøre noe hos disse besetningene som skal gi 10% mer penger i kassa. De to jeg kjenner best, Grindheim og Neteland, er begge veldig oppegående på fôring og gjør det aller meste riktig. Men at mange har mye å hente på fôring er det ingen som helst tvil om, uansett system.

    I følge ryktene som går på verdensveven, så er vel du Nilsen ganske så nært knyttet til Keenan?? 😉

    Svar
    • 48. Endre  |  april 29, 2010, kl. 6:00 am

      Hei.

      Når jeg leser denne debatten/bloggen ser man fort hvem som tenker foring og hvem som tenker maskin.

      Selv føler jeg en fullfôrvogn ikke skal handle om hvem som er mest «hissig»(haha) på ballen. Men hvem som faktisk kutter i rett lengde og lager en luftig og spiselig masse. Jeg studerer for tiden landbruk, og derfor har jeg lest og undersøkt litt om diverse fullfôrvogner.

      Keenan har storstilt forskning bak seg. De har patent på selve mixen.
      Andre leverandører/fullfôrvogner har ikke lignende. Hvorfor ikke?
      Jeg føler selv slike spørsmål alltid svares med: «De er ikke like gode.» Eller at de ikke har holdt på like lenge. Men det har de vel nå.

      Keenan har, som sagt, forsket på dette, og fikk da ut 1 liter ekstra melk med deres fullfôrvogn kontra en vertikalmixer.

      Svar
  • 49. Knut  |  april 29, 2010, kl. 9:22 am

    Klart det viktigeste er å ha fokus på foring. Målet er å få kyrne til å melke å tjene penger. Men maskinen og mekaniseringen er viktig den også. Når du har 250 storfe på fjøsen, er det meget viktig at du kan stole på at foringslinja virker 365 dager i året døgnet rundt. Det viser seg ofte at her kan det være litt forskjell fra merke til merke og fra maskin til maskin avhengig av hvilke formidler du bruker. Det er nok av eksempler på folk som invisterer i foringsmakin til flere hundre tusen for så å bruke første året i ein nystarta samdriftsfjøs på å irritere seg over utstyr som ikke virker. Dette gir både dårlig motivasjon og lønsomhet i samdriftene. Og en får fokus en helt aen plass en der den bør være. Som feks å produsere grovfor av god kvalitet, få kalv i kviger og kyr til rett tid og ha fokus på dyra. Så makinen er faktisk viktig etter mitt syn. Ein aen ting som kunne vært litt interessant å høre erfaringer om, er forskjellen på pmr og tmr. Har du fek en traktormontert fullforblander der du blander tmr, og blander og forer en til to ganger til dagen.Hvor mye vil den forrasjonen tape seg i løpet av dagen på en varm sommerdag? Kontra feks bare pmr og heller kraftforstasjoner. Eventuelt distribusjonvogn som forer 10-12 ganger til dagen. Og hvordan de ulike systemene påvirker hvordan flyten og trafikken blir i ein AMS fjøs ved de ulike rasjonene og systemene?

    Svar
  • 50. Nilsen  |  april 29, 2010, kl. 9:43 am

    Flott at det blir god debatt.
    Karl Daniel, Nilsen har nære kontakter svært mange steder,men har en edel hensikt og det er å få diskutere hva som gagner den norske bonden.Navn skaper ofte forutinntatte holdninger.Ak, Keenan eller andre leverandører til norske bønder må kunne svare på saklige problemstillinger.
    Nå tar du opp viktigheten av en homogen miks og du sier at det er rett å ikke kutte foret for mye,Keenan tar opp viktigheten av en miks med deres form for struktur,som ifølge dem gir muligheter for økt forutnyttelse.At du eller andre ikke tror på det som blir sagt betyr jo ikke at det ikke er sånn.Selv verdensrekordholdere klarer å forbedre seg.Topp Team og Tine rådgivning generelt har nok mye å gå på.Det å få bøndene til å fokusere på økonomi i rette enden er nok ikke alltid like lett.
    Vi bønder er nok rimelig mye fokusert på den statlige biten ennå.

    Svar
  • 51. Ragnar Vikingstad  |  april 29, 2010, kl. 10:19 am

    Hadde ikke tenkt å skrive så mye mer på denne bloggen.Karl Daniel kommer med en påstand som han ikke har full dekning for og det er at en Keenanmikser ikke tar rundballer så godt.En Keenanmikser tar rundballene på en annen måte enn en vertikalmikser og som daglig bruker av Keenan med rundball stiller jeg meg undrende til at dette skulle være et problem. Fokuset til en Keenanbruker er og skal være i andre enden,nemlig det som kommer ut.Både av maskinen og kua.Håkon bekrefter at det er en forskjell i miksen.Det gjør vel også vår gode mann Erik Brodshaug.Utgangspunktet hans var nok nærmere Karl Daniel når han begynte hos Keenan.
    Når det gjelder forutnyttelse står vår påstand ved lag,Det er nok svært få i Norge som ikke kan gjøre forbedringer i forutnyttelsen og eller helsen i buskapen.Vi bytter forøvrig ut noen andre systemer i løpet av året som skal følges av utenforstående.

    Svar
  • 52. Erik  |  april 30, 2010, kl. 7:27 am

    Var på erfagruppemøte i Hemsedal i går så jeg fikk ikke fulgt bloggen. Der var det brukere med både vertikalblandere og Keenan haspelblandere. Jeg satt på sidelinjen og hørte på debatten om handtering av rundballer etter en meeeget streng vinter også i Hemsedal. To brukere med vertikalblandere opplevde det som et problem at ballene har tendens til å kile seg fast mellom skruene. Følgene av dette var at blanderen måtte gå nokså lenge før den øvrige massen endelig tok tak i den kilte ballen. Får å få blanda inn det siste graset godt øker dermed blandetida i meste laget i følge bonden. Keenan med sin balehandler er nok på ingen måte noen hurtigmikser for rundballer den heller. Fordelen slik i alle fall jeg ser det er at kutte/haspelprinsippet ikke trykker men elter fullfôret.
    På samme møtet ble naturlig nok behovet for ekstra kraftfôrrasjoner i robotfjøs diskutert. For de som ikke vet det er Hemsedølene kjent for å ligge høyt oppe på ytelsesstatistikkene. I Hemsedal som i flere av kudistriktene våre er grovfôr dyrt og begrenset. Derfor er viljen til å bruke mye kraftfôr nokså stor. Samtidig er det vel under slike forhold at fullfôr virkelig kan komme til sin rett. Ved å blande kraftfôret sammen med graset og eventuelt litt halm for strukturens skyld vil det kunne bedre vommiljøet og dermed også fôrutnyttelsen. Med godt optimert PMR (Partly mixed ration, eller blandfoder som Svenskene kaller det)som grunnrasjon, vil det sjelden være positivt å gi mer enn 5, toppen 6 kg kraftfôr i melkeroboten til de de som melker aller mest. Fordelt på 3 besøk daglig, blir det passe lokkemat uten skadelig surgjøring. Mulig jeg har blitt litt for mye preget av området jeg jobber i til daglig (Østfold/Akershus/Vestfold), men jeg har enda til gode å se hva ekstra kraftfôrstasjoner kunne tilføre. Mulig jeg tar feil, korriger meg gjerne?

    Svar
    • 53. Noralv  |  april 30, 2010, kl. 5:37 pm

      Hei!

      Det er kommet opp en diskusjon omkring behovet for kraftfôrstasjon ved bruk av fullfôr/PMR i besetninga.

      For det første er en robot er ikke en kraftfôrstasjon, men ei mjølkemaskin.

      Investering i kraftfôrstasjoner er et kostnadsspørsmål i tillegg til de fôringsfaglige vurderingene..
      Vi hører at flere drevne fullfôrbrukere ikke mener at det er behov for kraftfôrstasjon. Dette kan vi støtte i flere tilfeller, men det er selvsagt en utfordring i forhold til hva de har å sammenligne med! Det er flere forhold som må være med i vurderingen når man skal vurdere behovet for kraftfôrstasjoner:

      Kapasitet på fjøset betyr mye. Har besetninga god kapasitet i form av få mjølkende kyr pr. robot vil dette virke inn på behovet for egen kraftfôrstasjon. Det er lite behov for å investere i en kraftfôrstasjon om kraftfôrtildelinga ikke påvirker mjølke- og besøksfrekvens.

      Har du ei høytytende besetning er det sjelden du finner kyr med lav dagsavdrått. PMR kan være sterkere og det skal da sjelden tildeles mengder over 6-8 kg kraftfôr i roboten. Det vil gjøre en kraftfôrstasjon overflødig. En skal også være observant på at å gi over 6 kg konsentrat i tillegg til miksen, vil redusere fullfôreffekten av en miks.

      Hvis besetningen er veldig samkjørt i forhold til ytelse (lite variasjon mellom individer), så er det enklere å behandle dem som én gruppe rent fôringsmessig. Når samdrifter etableres vil det ofte bli en blanding av 2-3-4 buskaper som gjerne har ulike avdråttspotensialer bla. pga genetikk, oppdrett osv. Ved bruk av en sterk fullfôrmiks mister man til en viss grad muligheten for å behandle de ulike ”gruppene” forskjellig. Det kan resultere i dårlig fôrutnyttelse og en del feite kyr i slutten av laktasjonen.

      Har besetningen et lavt avdråttsnivå (under 8000 kg EKM) blir behovet å vurdere ut fra fôringsstrategien. Dagsavdråtten vil være lav i siste del av laktasjonen. I nærmere tre måneder av laktasjonen er kyrne under 24 kg EKM. En PMR vil derfor være optimert for lavere energinivå (mer fylde) for å unngå overfôring. Kraftfôret vil i stor grad regulere forskjellen mellom kyr. Høytytende individer i topplaktasjonen vil ha behov for større mengder enn 6 kg kraftfôr og da har kraftfôrstasjonen en misjon.

      Skal samme miks benyttes til ungdyr? Dette vil rettferdiggjøre en investering i kraftfôrstasjon til kyrne. Kraftfôret styrer i mye større grad fôringa gjennom laktasjonen. Kjøres det forskjellige mikser vil dette igjen gjøre en kraftfôrstasjon overflødig. Det skal i alle besetninger kjøres egen strategi for sinkyr. Denne vil sammenfalle med en strategi for kviger i drektighet.

      Konklusjon:
      Valget må ta hensyn til kapasiteten i fjøset. Ved høyt press på robot er det nødvendig med kraftfôrstasjon, med mindre styrken på miks kan forsvares økt. Noe den kan hvis det er snakk om en høytytende besetning.
      Skal ungdyr, spesielt kviger over 15 måneder, ha samme miks må denne være svakere. Da vil det kraftfôrmengden overstige 6 kg hos kyrne i topplaktasjonen. Da skal kraftfôrstasjon inn.

      Vi i Topp Team kan ikke ta en ensidig stilling til om det er behov for kraftfôrstasjon i tillegg til fullfôret, uten å kjenne flere av de overnevnte faktorene. Men det er utvilsomt noen tilfeller der vi mener at det er hensiktsmessig både økonomisk og fôringsmessig å investere i én eller flere kraftfôrstasjoner i tillegg til melkeroboten.

      Med vennlig hilsen

      Topp Team Fôring

      Svar
      • 54. Petter Arne  |  mai 4, 2010, kl. 9:19 pm

        Hei
        Er sjølvsagt klar over at det er vanskeleg å svare uten å kjenne føresetnadene. Vi har fire besetningar med frå 25 til 32 kyr som skal flytte saman. Avdråtten i dag er frå 7700 til 8500 EKM- snitt 8000. Kvoten er 750 tonn og fjøset blir bygd med to robotar, fri kutrafikk 94 kuplassar for mjølk og 28 sinkyr. Oksar skal forast i eldre fjøs. Har utfordra Tine på kva som er optimal avdrått for oss, men vil tru at det er ca 8500 -9000 kg EKM. Foringa vil vere rundballar av gras og kraftfor, men vi vil sjølvsagt kunne skaffe/ dyrke anna strukturfor dersom det er ønskjeleg – rikeleg areal. Kjøper truleg fullforlinje, men har sjølvsagt mykje å lære. Ser for oss at vi lagar to miksar, ein til mjølk og unge kviger og ein til sinkyr og drektige kviger. Vi har spekulert mykje på ulikt utstyr. Det er ikkje lett å konkludere verken på merke eller kraftforautomatar då det tydelegvis ikkje finst fasitsvar. Kom gjerne med fleire innspel til oss.

  • 55. Owe  |  mai 1, 2010, kl. 9:56 am

    Hej alla!
    Har följt denna blogg under en tid,måste säga att jag sitter och småskrattar när jag läser de olika inläggen.
    Jag tror att frågan ni bör reda ut först är om det går att utfodra alla mjölkande kor med en och samma mix???
    Vad är överutfodring????
    Vem bestämmer vilken maskin som är bäst,spelar inte jättestor roll vad rådgivare,säljare,veterinärer sägeralla har sina egna sanningar eller lögner……
    FRÅGA KORNA!! de ljuger inte
    Kommer från en gård i sverige som utfodrar 270 kor med en och samma mix i fri tillgång där man valt Keenans utfodringsstrategi och följer den till punkt och pricka.
    Fokus på gården är att få korna att producera så mycke som möjligt på hemmaproducerat foder och bra hälsa på på korna.
    ligger stadigt på mellan 33-35 kg mjölk/dag
    Finns mucket mer att berätta………….
    Owe från Sverige

    Svar
  • 56. Harald  |  mai 1, 2010, kl. 11:15 am

    Hei Owe
    Det er beklagelig å høre at en svensk mjølkeprodusent sitter og skratter av norske produsenter og rådgivere som prøver å få til en viktig faglig diskusjon. Jeg er sikker på at de europeiske mjølkeprodusentene står overfor større utfordringer enn å gjøre narr av hverandre. Når man står foran en investering på 10 millioner kr i en ny driftsbygning er det naturlig at man har spørsmål omkring valg av både mjølkeutstyr og utfôringsutstyr. For de som bygger for 50-60 kyr og har bestemt seg for mjølkerobot er det ikke sikkert at et TMR system er det riktige valget? Det er vel heller et PMR system som er aktuelt. Uansett er det mange viktige tankerekker man skal igjennom før man velger et fullfôrsystem. Ikke minst gjelder det tilgang på fôrmidler (råvarer), og til hvilken pris, som nok kan være ganske forskjellig i store deler av Norge sammenlignet med Sverige. Owe, jeg foreslår derfor at neste gang du er i Norge (selv om du kanskje ikke synes norsk mjølkeproduksjon er så spennende så kan det være hyggelig å reise til Norge) ringer på forhand så vil jeg invitere deg til en hyggelig prat hvor vi kan diskutere mange av de store utfordringene når det gjelder fôring av mjølkeku. Telefonnummeret mitt finner du på bloggen. Mvh Harald

    Svar
  • 57. Ragnar Vikingstad  |  mai 2, 2010, kl. 6:23 am

    Enig med Harald at vi kommer ingen vei med å skratta,Men alle har jo lov å undre seg.
    Hvis jeg kan oppsummere for oss alle.
    Petter Arne spør om han må ha kraftforstasjoner.Erik svarer at hans erfaring i sitt område er at det klarer man seg godt uten.
    Keenan mener også det samme og slik jeg har forstått det ledende folk innen FK.Noralv sier at kanskje både ja og nei,men helst for sikkerhetsskyld.
    Forskjellen i investering er jo betydelig .
    Hvorfor kan man ikke fore en ku på TMR eller hvorfor kan ikke PMR rasjonen være slik at det kun er en lokkgiva i roboten som man sier i Sverige.
    Noralv sier i et tidligere innlegg at han ikke kan fatte at kyr som melker ulikt kan få samme miks.Det er mange som får det til å fungere godt,også økonomisk.
    Finnes det kalkyler på hva ulike foringsstrategier koster pr ku/dag,rent teoretisk?.
    Er forskjellene på tilgjengelige formidler reelle eller er det også teoretisk?
    Kan vi med å være «kritiske» stanse utvikling av nye tilnærminger.ToppTeam har en veldig stor makt som kan påvirke valg i mye større grad enn jeg som Keenanselger kan
    Vi må stille garanti og stå økonomisk ansvarlig om det ikke virker.
    Jeg håper at vi får en fortsatt erfaringsutveksling.

    Svar
    • 58. Jørn V  |  mai 3, 2010, kl. 10:18 pm

      Hei.
      Eg er enig med Vikingstad at Topp Team Fòring bør skjere igjennom og ikkje tilrå kraftfòrtildeling på tre forskjellige måter. Maks ein eller to måter å fordele kraftfòret på. All leamikken koster penger i avskrivninger, renter og vedlikehald. I tillegg krev det tilsyn, justeringer og kalibrering.
      Eg har vært igjennom eit forprosjekt for nybygg. Eg syn eg har to valg: enten satser eg på melkestall og TMR, eller så blir det melkerobott og PMR. I begge tilfella blir det breidt fòrbrett. Det smale fòrbrettet blei ikkje så billig. Sparte m2 på fòrbrettet kom igjen på oppstillings og pålessingsplassen i enden av fjøset. Automatiske skinnegående vogner har også ein pen pris og skal repareres av enten en i-mek montør eller ein elektrikker (evt. begge på ein gang) og til alle døgnets tider.
      Men for å lykkes med TMR (evt.PMR) så meiner eg at ein kan planlegge avlen og utvalget av kyr til besetningen. Fòringsstrategi kombinert med utrangeringer av kyr kan vere ein form for seleksjon av kyr som passer inn i eit TMR sytemet. I avlen har eg sjølve valgt Holstein for å få meir melk, meir melkeprega kyr og flatere laktasjonkurve (enkelte land har indeks for laktasjonskurvens form).
      Men føreløpig melker eg lykkelig i midt båsfjøs, kraftfòr 6 ganger/ døgn, litt helsæd og mange typer grassurfòr, og gleder meg kvar månad når eg ser på periodeutskriftet at avdråtten har økt. Norfòr funker!

      Svar
    • 59. Noralv  |  mai 4, 2010, kl. 8:46 am

      Hei Vikingstad

      Det er flott du tar på deg ansvar for å oppsummere alle svarene! For å ta det som har stått på «dagsorden» i det siste. Kraftfôrstasjon(er) er en betydelig kostnad ved en nyinvestering. Det er jo årsaken til at dette spørsmålet dukket opp. Om du leser innlegget som er lagt ut av meg, på vegne av Topp Team Fôring, så setter vi en rekke forutsetninger. Disse kommer du ikke utenom, da du ikke kan være kategorisk på et slikt spørsmål. Så jeg uttaler vel aldri at du skal sette inn «for sikkerhets skyld» 🙂

      Det er klart man kan gi en PMR eller en TMR og «lokkgiva» kyrne til roboten med litt konsentrat. Dette leder imidlertid direkte til det at jeg «ikke fatter» at kyr kan få samme miks, som nok en gang er din tolking av innlegget ;). Det er ingen tvil om at en TMR vil kunne fungere når du har godt utgangspunkt i besetningen. Dette skriver jo også Jørn V. i sitt innlegg. Med de erfaringer vi har, så ser vi dette som ett av de viktigste argumentene for investering i kraftfôrstasjon(er)

      Ved lave avdråttsnivå (7000-8000) og de næringskrav (spesielt energi) som settes til en normal TMR, vil dette føre til at kyrne blir feite ute i laktasjonen. Det kommer på det samme om det er 17 eller 18 prosent med råprotein i TMR når kua tar opp energi til å dekke 24 kg mjølk og har en produksjon på under 20 kg mjølk i store deler av laktasjonen. Du kan jo se av innlegget til Owe at der levnes ikke lavtytende kyr noe langt liv. Altså en god utrangeringsstrategi gjennom langsiktig arbeid. I besetninger som er under oppbygging (eksempelvis ved utvidelse av kvote eller inngåelse av samdrifter), kan en imidlertid ikke vrake alt som ikke er bra. Med mindre en da har startet seleksjonsstrategi for kyrne tidlig i planleggingsfasen. Det burde vel være greit å forstå.

      Råvarer: Her vet du like godt, som oss i Topp Team, at det er forskjellig tilgang avhengig av hvor du har tilholdssted. Eller du kan si at tilgangen i prinsippet er lik, men hva koster det å få en råvare levert på gårdstunet? En norsk TMR består som oftest av ferdig komponert kraftfôr, grovfôr og noen få andre ”egendyrka” råvarer, eventuelt noen avfallsprodukter. Blir dette billig nok?? Jeg har hørt kommentarer fra deres egne folk om at vi i Norge er for ”bundet” til kraftfôrbransjen. Det er nok et snev av sannhet. Det er vanskelig å få kjøpt eksempelvis soya og rapsmjøl uten å gå via disse. Det er tross alt en ”forskrift om fôrvarer” en må forholde seg til i en slik situasjon.

      Kalkyler: Om du vil gi oss en «Keenan TMR», så skal vi nok få satt opp en økonomisk kalkyle ved et definert avdråttsnivå. Du får bestemme råvarer og pris på disse. Så skal vi lage en PMR og tildele konsentrat i tillegg.

      Jeg tror ikke at Topp Team Fôring ved å være «kritiske», stanser utviklingen av nye tilnærminger. Vi bare nyanserer og belyser utviklingen fra flere sider. Det burde jo ikke være til ulempe for noen. Våre synspunkter underbygges gjennom kontakte med forskermiljøet rundt i verden og utenlandske rådgivermiljøer. Samtidig så bygges mye erfaringsgrunnlag i kontakt med vår eiere.

      Det er viktig for oss i TINE å påpeke at før en millionivestering (prosjekt) foretas. Er viktig å gå en grundig og lang prosess som bør inkludere både spesialkompetanse på fôring og økonomi, nøkkelrådgiver, seg sjøl og andre bønder. Hva er eksempelvis det optimale avdråttsnivået i din besetning? Når skal oksene slaktes og ved hvilken vekt? skal jeg kjøpe livkalv? Hva tjener jeg på de neste kvoteliterne? Hva tjener jeg på en ekstra «båsplass»? Hvor mye fôr må jeg kjøpe? Hva vil/kan jeg legge ned av arbeidsforbruk?

      Vi har optimeringsverktøy (TINE Optimal), planleggingsverktøy ØRT og driftsplan i TINE. Det overordna må på plass før en kan detaljplanlegge.

      Mvh

      Noralv Sandvik

      Svar
  • 60. Øyvind  |  mai 4, 2010, kl. 8:04 pm

    Hei. Jeg er blitt litt mer nysgjerrig angående dette med tmr/pmr, og føler at det i denne debatten er litt påstand mot påstand mellom Topp Team/Tine og Keenan. Jeg ønsker litt mer klarhet rundt dette.

    Noralv skriver at han ikke fatter hvordan kyr med forskjellige utgangspunkt kan få den samme tmr-miksen, og at disse kyrne blir feite litt ute i laktasjonen. Har du erfaringer/opplevelser rundt dette, og eventuelt hvilken type fullfôrvogn som har laget denne tmr-miksen?

    Jeg forstår det også som at Keenan mener at en tmr-miks kan gis til samtlige kyr med forskjellige utgangspunkt. Hva er deres erfaringer rundt dette? Blir ikke kyrne feite utifra deres erfaringer, og hva er i så fall grunnen til dette?

    Svar
    • 61. Noralv  |  mai 6, 2010, kl. 9:57 pm

      Hei Øyvind!

      Tenkte ikke å skrive noe spesielt ut over det Harald har skrevet under. Syns det er verdt å merke seg det som han kommenterer i sitt innlegg.
      Men siden du spør noe direkte til meg så skal jeg svare på det.

      Mine erfaringer i Norge er på PMR. Miksene har variert i styrke, men ligger i området 21-27 kg EKM. De «laveste» benyttes i besetningene der det er svært stor forskjell mellom individene og/eller ungdyr får av samme miks. Litt for typisk i oppstartsbesetninger. De som har høy avdrått går det greit å gi en kraftigere miks. Kraftfôret i robot ligger da på mellom 0,5 – 6 kg. Selv hos disse så ligger det en utfordring i å få kyrne i passende hold ved avsining.

      Jeg har flere ulike blandere hvor PMR benyttes. Blandt disse er fullfôrblander fra Mullerup med MixFeeder eller med takmontert bånd. og Cormall med DeLavl distribusjonsvogn. Keenan tar stort sett hånd om sine egne, så der er jeg ikke inne…..

      Mange av de jeg har fôringsrådgivning hos, benytterfullfôrblanderen som en grovfôrblander. Her har vi en del ulike, positve som negative, erfaringer mellom merkene/prinsippene.

      Jeg var i en periode engasjert for å optimere TMR for ei besetning i Estland (norske eiere). Der var utfordringene helt klart forskjellig fra «hjemme». Besetninga hadde ca 600 kyr. Det var to fjøs for mjølkekyr og egne fjøs for sinkyr og kviger. Dette ga naturligvis en unik mulighet for å gruppere kyr etter eksempelvis laktasjonsstadium og avdråttsnivå. Har en mulighet for å skille kyrne på en slik måte, da kan jeg i større grad kjøpe et TMR argument. Nå skal det jo legges til at rasen her var av type Holstein og at utfordringen ikke lå på feite kyr.

      mvh
      Noralv Sandvik

      Svar
      • 62. Endre  |  mai 10, 2010, kl. 12:16 pm

        Hei Noralv.

        Kan du utdype disse positive og negative erfaringene du har mellom merkene/prinsippene? Du som har slik erfaring med fjøsbesøk har jo mer å fortelle enn en bonde som bare har sin egen vogn.

        Dette du sier at Holstein ikke blir feite(slik jeg tolker din formulering) vil jeg ikke si meg blankt enig i. Det var en veterinær ved navnet Martin Kavanaugh på skolen vår i fjor vår som hadde et foredrag om Keenans tankegang/prinsipp. Han fortalte det at typen Holstein var en enda vanskeligere utfordring, fordi om den var feit var det ikke synlig fra utsiden. Er det noe i dette?

      • 63. Noralv  |  mai 10, 2010, kl. 7:03 pm

        Hei Endre!

        For å ta det første først. Jeg og andre i Topp Team har erfaringer fra ulike besetninger der fullfôrvogner er i bruk. Både positive og negative. Tilbakemeldinger/erfaringer får vi mange av. Jeg vil at du tar kontakt med meg direkte (mobil: 952 52 300) eller andre i Topp Team Fôring (eksempelvis artikkelforfatterne Cathinka Jerkø eller Kjell Ivar Kvello) angående svar på dette. Forutsetningene for valg er ulike, så her må vi se an hver enkelt situasjon. Kan ikke kategorisk avvise/anbefale et blandeprinsipp eller en type blander uten å kjenne den enkelte situasjon bedre.

        Jeg ser at det kan se ut som at jeg skriver at de (Holstein) ikke blir feite. Det overnevnte eksemplet (fra Estland) var nok et tilfelle der det ikke var snakk om fett på den måten jeg antar Martin Kavanaugh snakket om.

        Fett avleires som kjent i mange ulike depoter på kroppen. Holstein avleirer, sammenlignet med NRF, mindre underhudsfett og kan derfor se mindre feite ut. Så heter det seg at «inni er vi like». Det er vel noe sanneht i det. En feilslått fôringsstrategi/rasjon vil for eksempel kunne gi stor fettavleiring rundt fordøyelsesorganer. Dette vil ha konsekvenser for næringsomsetning m.m. (uten å gå nærmere inn på det her). De fleste av leserne har sikkert vært på et slakteri å sett ei ku i fettklasse 4 eller høyere. Det er betydelige mengder med innvollsfett og fett i «bukhula» på disse.

        Så Holstein kan bli feite de også…desverre..

        mvh
        Noralv

  • 64. Harald  |  mai 5, 2010, kl. 6:56 am

    Hei. Er nettopp kommet tilbake fra en spennende temadag i Danmark hvor både danske forskere, mjølkeprodusenter og rådgivere deltok. På konferansen var det flere som argumenterte for at danskene nå må over på fasefôring og mer PMR. Det skyldes, noe jeg også har argumentert for i flere av artiklene i Buskap, at mjølkekua responderer forskjellig på næringstilførsel avhengig av laktasjonsstadium og at kyrnes behov også varierer med laktasjonsstadiumet. Det er spennende når danskene gjør disse vurderingene når man samtidig tenker på hvilken dominerende rase de har og at gjennomsnittsavdråtten har passert 9000 kg mjølk. Et annet interesant resultat som ble vist var hvor forskjellig kyrne responderte på ekstra proteintilførsel. Resultatene tydet på at proteinutnyttelsen og responsen av ekstra protein (AAT) økte med avdråttsnivået. Den danske diskusjonen viser en viktig ting og det er at mjølkeproduksjonen er i stadig endring og at det man oppfattet som riktig i en periode ikke behøver å være det optimale til evig tid da både dyremateriale, fôr og avdrått er i en kontinuerlig endring. Derfor er det så viktig at vi får til gode faglige diskusjoner på denne bloggen slik at vi hele tiden kan drive hverande fremover med faglig informasjon. At vi kan være uenige opplever jeg som sunt da det er med å skaper en del interessante tankeprosesser hos leserne. Men samtidig skjønner jeg at det skaper frustrasjon for dem som er i en fase hvor det skal tas noen valg og blir veldig usikker når det hele tiden kommer ulike argumenter. Min oppforderinger da at de som har spørsmål tar kontakt direkte med en rådgiver i Topp team for å få en en faglig vurdering i konkrete tilfeller. mvh Harald

    Svar
  • 65. Owe  |  mai 6, 2010, kl. 3:43 am

    Hej igen!

    Först vill jag beklaga om jag valde fel ord i förra inlägget jag gjorde.

    Jag har full respekt för både norska bönder ,rådgivare och forskare. Lite om var jag kommer ifrån:

    Drev en egen gård mellan 1990 och 2000 med 45 och på slutet 70 mjölkkor. Mitt största fokus i produktionen var att producera så mycket mjölk som möjligt (var egentligen inte jätteintresserad av avel).Hade bestämt att när korna mjölkade över 10500 ECM

    skulle jag börja mjölka 3gånger/dygn,gjorde så 1995.Allt gick som på räls,första året ökade korna ca 12% i snitt,de stora vinnarna var 1:kalvarna som ökade ca 20%.Hade individutfodring via husdjurstjänst.Det som var lite kul på den tiden var att min foderrådgivare(som jag tyckte jättebra om och gör idag också) alltid sa att de korna som mjölkar över 55 kg fick jag utfodra efter ögat med kraftfoder för datorn kunde inte räkna en foderstat till dem. Hade stenkoll på dessa korna och vet vid olika tillfällen att kor åt ca 23 kg kraftfoder(då de mjölkade mellan 65-70 kg). Allt var frid och fröjd! Hamnade på tio i topplistan (5:e plats) vilket var jättekul.Vad som däremot inte var lika kul var att korna bara levde ca 2 laktationer sen fick vi avliva dom.Största problemet hemma var ben(svullna hasor först på utsidan sen igenom leden och på insidan,sen var det kört. Man funderade inte jättemycket på anledningen utan tänkte väl att det hade med den höga avkastningen och göra.I takt med att ensilaget hade kommit som grovfoder gick man ifrån utfodring av hö,men jag utfodrade mina kor med 1-2kg hö hela tiden för jag tyckte att det fungerade lite som ”medicin” för magen.Vilket jag så här i efterhand faktiskt tror att det gjorde.

    Hade på den tiden aldrig varit i kontakt med fullfoder(passade väl inte i mitt uppbundna stall tänkte jag)

    Hursomhelst sålde gården av anledningar som vi inte behöver gå in på,jobbade med helt andra saker under ca 3-4år.

    Var fortsatt intresserad av kor ,fick höra om att Keenan sökte personal,sagt och gjort tog kontakt och fick jobb där med början 1/1-04. Trodde att jag skulle runt och sälja mixervagnar bara.Det visade sig ganska snart att det var inte bara en blandare de sålde,då de hade uppföljning med rådgivning också.Det blev ett nytt sätt att tänka för mej.Hade nog inte i min vildaste fantasi trott att man kunde utfodra samma mix till alla mjölkande kor i fri tillgång.Var runt och tittade på flera ställen där man gjorde detta med mycket bra resultat.Tiden gick och den nya ägaren på min gamla gård hade bestämt att det var dags att bygga nytt stall(hade jättebra kontakt med honom ,mjölkade faktiskt 2 nätter i veckan hos honom) Sa till honom att skulle det bli nytt stall skulle han nog fundera på fullfoder.Hade med en rep. Från Keenan som gjorde en presentation av Keenansystemet.Nya ägarn blev jätteintresserad och sa han ville testa detta(hade kört ungefär samma strategi som jag gjort tidigare) Så han sa att jag vill testa detta i det gamla stallet,så jag vet att det funkar och han vet då också hur han ska bygga det nya.Sagt och gjort gjorde övergången mellan mars och juni -04.Efter juni har korna inte fått ett enda hekto foder vid sidan av mixen.

    Den största skillnaden första året var att has problemen mer eller mindre försvann.

    Vad var då skillnaden? Jag blir mer och mer övertygad om att mycket har och göra med den kemiska sammansättningeni mixen naturligtvis,men vad som är minst lika viktigt är det som inte går att mäta i datorn,då menar jag struktur,mekanisk fiber.

    Detta blev ett långt inlägg men ville bara få säga lite om bakgrund

    Owe

    Svar
    • 66. Jørn V  |  mai 6, 2010, kl. 7:19 am

      Hei Owe
      Ved fòring med TMR, ved hvilket fòrnivå legger du deg på, dersom forventet ytelse er 10 000 kg EKM, og hvilken dagsavdrått / laktasjonsuke beregnes fòrrasjonen etter?

      Svar
  • 67. Martin Börjesson  |  mai 6, 2010, kl. 11:57 am

    Hej alla,
    Då jag vet att Owe är på kundbesök idag och inte kan svara själv tänkte jag svara på frågan som ställdes angående TMR och 10.000kg.
    Jag har arbetat som rådgivare på Keenan sen 2002 i både Norge och Sverige för att ge er lite bakgrund till vem jag är som helt plötsligt lägger mig i…

    Vi i Keenan har som en del av er redan vet ett lite speciellt sätt att räkna jämfört med andra, vi räknar aldrig på hur många kg eller liter en foderstat/ration skall räcka till, det är kon själv som avgör tillsammans med en hel mängd andra parametrar som påverkar avkastningen.

    Det vi utfodrar är mikroberna i vommen, och deras näringsbehov är samma oavsett vilken ko de befinner sig i. Det som sedan styr hur mycket mjölk man får ut av sin foderstat har framförallt att göra med kons förmåga att omvandla fodret hon äter till mjölk, det finns besättningar där foderstaten ser i princip identisk ut där korna på den ena gården mjölkar 35 kg och korna på den andra 24 kg.
    Parametrarna som jag talar om är framförallt utfodringen av sinkorna / torrkorna. Det är i denna period som grunden för avkastningen under hela laktationen läggs, se det som ett träningsprogram inför ett maratonlopp, där laktationen är själva loppet. Vi själva skulle ju aldrig komma på tanken att springa utan att träna först… Det handlar om att ge en volumös fiberrik mix som förbereder korna på den kommande foderstaten och laktationen.

    Nästa viktiga parameter i hur man får högt foderutnyttjande på korna är mixens fysiska struktur och dess förmåga att stimulera idissling / dröv tygging hos korna. Alla vet ju att korna är idisslare, men hur mycket idisslar mina kor egentligen? Desto mer hon idisslar desto bätte bryter hon ner fodret och mindre andel av de viktiga näringsämnena hon äter hamnar i gödseln. Det är här som stålängd, struktur och vilken typ av fullfoderblandare man har kommer in i bilden. Som exempel kan nämnas ett halmstrå processat i två typer av blandare. I den ena fullfoderblandaren snittas det till att vara 7 cm långt med 2 vassa ändar, samma halmstrå kan i den andra maskinen ha malts/skruvats ner till en strålängd på 2 cm och ha söndertrasade ändar. På pappret har dessa halmstrå exakt samma NDF värde, men i praktiken fungerar de som helt skilda fodermedel i vommen, det korta söndertrasade strået stimulerar inte idissling överhuvudtaget.
    Passa på att titta på era kor, 80% av de som ligger ner skall idissla.

    Upptill dessa två parametrar kommer mixens kemiska sammansättning och det är ingen slump att jag skriver det på tredje plats, det är viktigt, men en på pappret optimal mix kan förstöras på många sätt innan den hamnar i vommen på kon.

    Som exempel, eftersom det efterfrågats kan jag skriva ner en helt vanlig ”Keenanmix”, denna mix används idag på en gård i Halland, 105 mjölkande kor, mjölkning 2 ggr/ dygn, TMR, 33,8 kg ECM/ko och dag, Fett 4,17%, Protein 3,23%.

    2,6 kgts Proteinmix
    6,1 kgts Spannmålskross (70% Bygg/30% vete)
    0,24 kgts Salt, Kalk, Mineraler
    1,2 kgts Mäsk
    6,5 kg Vatten
    0,9 kg Halm
    7 kgts Surfor
    4,6 kgts Majsensilage
    22,4 kg ts per ko och dag i foderintag.
    Detta ger en Fodereffektivitet på 1,51 kg ECM/kgts foder.

    Som kommentar till denna mix kan nämnas att här har använts ganska många olika fodermedel. Fullfoder handlar inte om att använda många olika fodermedel och billiga sådana. Det är inte där man tjänar pengar, ett fodermedel är oftast billigt av en anledning. I detta fallet skulle Proteinmixen och spannmålskrossen kunna bytas ut mot ett färdigfoder, majsen skulle lika gärna kunna vara helsädsensilage eller enbart gräsensilage.

    Vänliga hälsningar
    Martin Börjesson

    Svar
  • 68. Jørn V  |  mai 6, 2010, kl. 9:56 pm

    Hei
    Fòreffektivteten må være sterkt påvirket av FEm/ kg ts i grovfòret, eller mer pedagoisk, i denne samanhengen, kg ts/FEm? Som måleenhet sier det meg noe om hva grovfòrkvalitet en har, og om en klarer å utnytte denne. Både EKM, kraftfòrforbruk og fòreffektivteten i ditt eksempel imponerer meg ikke. Den er svært lik den jeg selv har oppnådd med grassurfòr + 1 type kraftfòr (uten fullfòr).
    Men hvordan lager du den kjemiske TMR fòrplanen, og til hvilket ytelsesnivå den skal passe til? Tar du 10 000 kg EKM og deler på 305 dager? Ved hvilken laktasjonsuke og fyldefaktor tar du så utgangspunkt i?
    For meg handler TMR (eller PMR) om å utnytte kuas evne til å ta opp fòr ved hjelp av fyldefaktor, kuas evne til å mobilisere og lagre kroppsfett, selektere ut kyr som blir for feite og troen på at langsom opptrapping etter kalving gir en flat laktasjonskuve.

    Svar
    • 69. Noralv  |  mai 6, 2010, kl. 10:04 pm

      Hei!

      Lurte bare på hva du legger i begrepet langsom opptrapping? Det kan jo være så mangt. Spesielt interessant i forbindelse med «opptrappingsforsøket» som vel er i ferd med å sluttføres.

      Noralv

      Svar
      • 70. Jørn V  |  mai 11, 2010, kl. 7:22 am

        Hei:
        I forbindelse med TMR så er opptrapping av energi etter kalving lik endringa i fylde fra veke til veke.
        Endre har eit spørsmål om Holstein kan bli feite og refererte til vetrinær Martin Kavanaugh som hadde uttalt dette. Var dette i forbindelse med gjeldku fòring og faren for fettlever? Har lest at dette kan skje viss kyrne slankes i sinperioden. I sinperioden skal holdet økes svakt: Dette har kanskje vore skreve om før på denne bloggen, men viss ikkje kunne det vært intressant med ein artikkel med tema gjeldkufòring og fettlever.

  • 71. Martin Börjesson  |  mai 7, 2010, kl. 9:17 am

    Hej,
    Självklart är kvalitén på grovfoder mycket viktig, det gäller oavsett viken typ av utfodring man använder sig av och jag misstänker att alla ni läsare av denna tråd har egna erfarenheter av detta.
    Kor är skapade för att bryta ner gräs och det måste man hela tiden ha i åtanke, andelen grovfoder i foderstaten skall hela tiden vara så hög som möjligt, utan ett grovfoder av bra kvalité är detta inte möjligt.

    Syftet med mitt exempel på fullfoderstat var inte att imponera på någon, det är en helt vanlig Keenanmix presenterad för att visa på hur det kan se ut.
    Angående den kemiska sammansättningen som Jørn kommer tillbaka till så vill jag igen förtydliga att den är viktig, foderstaten måste vara balanserad i förhållandet mellan energi och protein, men det finns som jag tidigare skrev många parametrar som är mycket viktigare för att få ett fullfodersystem att fungera än till exempel hur många % stärkelse / stivelse man har i foderstaten.
    Jag vet av erfarenhet att näringsvärdena i mixen osv. lätt hamnar i fokus då det är så lätt att relatera till. Jag menar att det är lättare att se på en analys att 1:a slåtten håller 0,98 i Fem än att kunna se att till exempel trycket i vattenkopparna sjunker för mycket då 4 kor dricker samtidigt så att korna egentligen har för dålig vattentillgång.
    Skulle jag här skriva vilka våra rekommendationer för näringsvärde i en foderstat är så kommer disskussionen framöver antagligen bara att handla om siffror fram och tillbaka och egentligen skulle ju tråden handla om vilken typ av fullfoderblandare man skall välja.

    Med tanke på detta är det återigen värt att nämna strukturen i foder som en mycket viktig parameter. Som jag tidigare sa är korna skapta för flera 1000 år sedan för att beta gräs. Färskt gräs är inte mycket struktur i tänker ni och det är helt riktigt, men faktum är att färskt gräs också är högt i pH-värde vilket bakterierna i vommen behöver för att kunna bryta ner foder optimalt.
    För ett antal år sedan kom vi på den genialiska idén att ensilera grovfodret (vilket var ett stort framsteg, missförstå mig rätt), det som då hände var att vi sänkte pH värdet i fodret, det norska namnet är ju ganska talade: Surfor.
    Upptill detta ger vi även korna kraftfoder, när detta bryts ner i vommen frigörs syra som även det bidrar till att sänka pH-värdet i vommen, vi har alltså skapat en ogynnsam miljö för bakterierna i vommen. Separat tilldelning av kraftfoder skapar dessutom stora svängningar i vom pH, men tråden handlar ju egentligen inte om fullfoder vs. annan typ av utfodring så det är en annan historia.
    Bakterierna var ju som bekant viktiga för kons förmåga att bryta ner foder och omvandla det till mjölk.
    Kons jobb blir således att buffra detta låga pH värde igen och på så sätt få en gynnsam miljö för bakterierna, det gör hon genom att svälja saliv /spytt som är högt i pH-värde.
    Det är här som idisslingen /dröv tyggingen kommer in i bilden. Den fysiska strukturen i mixen är enormt viktig för att stimulera idissling, som i sin tur höjer pH-värdet i vommen, som i sin tur gör att bakterierna / mikroberna bryter ner foder bättre, som i sin tur ger mer mjölk per kgts foder, som i sin tur ger mer pengar i kassan.
    /Martin

    Svar
  • 72. Knut  |  mai 10, 2010, kl. 8:39 pm

    Det sies her at foret ikke må være for kuttet, (7 cm) og at det skal være et «rett» snitt av strået. Men hva når en kjører finsnitter da? Kutter jo ned i 2-3 cm. Og her er det vanskelig å få tak i halm til å blande inn også. Vil denne faktoren være så viktig, at den vil påvirke valg mellom snitting og evetuellt rundballing , eller andre metoder for den del ?

    Svar
    • 73. Håkon  |  mai 11, 2010, kl. 5:53 am

      Meget interessant spørsmål Knut stiller. Vår opplevelse av dette er jo at heller ikke Keenanmikseren uten videre produserer den miksen Martin beskriver(se tidligere innlegg).
      Vi har ment at finsnittet for vil øke kapasiteten på blandeprosessen i forhold til rundballer. Valg av grasart og høstetid måvirker jo også strukturen på miksen vesentlig.
      Keenan har nå kommet med ett dataprogram som styrer hele prosessen. Det er vel en erkjennelse av at dette ikke er enkelt.

      Svar
      • 74. Erik Brodshaug  |  mai 11, 2010, kl. 8:50 am

        Min erfaring er at det er strukturen i graset det kommer an på og ikke kuttelengden. Sammenligner du 1. slått og 3. slått er det oftest en viss variasjon i stivheten og den fysiske strukturen i fôret helt uavhengig av høstemetode. Det at man bruker halm som regulator for struktur og da helst så stiv og tørr halm som mulig, er at den gjør mye av seg effektmessig for vommiljøet. Dermed bytter den ikke ut så mye av tørrstoffet i blandinga som om vi hadde brukt seint høsta gras for å regulere vommiljøet med. Helsæd av korn/mais kan være alternativer med sin «kindereggeffekt» av både stivelse og struktur.

  • 75. Lasse  |  mai 24, 2010, kl. 9:52 am

    Hei.
    Har nokre spørsmål som eg ikkje har fått gode svar på.
    Endre må om han skal få vite om konkrete erfraingar gå direkte til rådgjevarane ,kvifor kan ikkje me andre og få vite dette og eventuelt komme med innspel .? Eg synest det er veikt å ikkje ha eit ordskifte om ulike løysingar på bloggen.
    Er det mogleg å oppsummere kva det er semje om ?
    Eg tenkjer at halmdiskusjonen er at ein snakkar forbi ein annan og at det ikkje er vilje til å høyre kva den andre seier.
    Har Keenansystemet knekt kodar som ikkje andre har fått til?
    Dei påstår i sin reklame og på sine nettsider at ein kan redusere produksjonssjukdommar vesentleg om ein følgjer deira mal og at ein kan forbedre produksjonen med 10 % innom eit år.
    Det er ellers svært stille frå Keenan si side etter at denne testen blei publisert. Er de blitt målbundne,eller satt de flagget i halsen forrige helg?

    Svar
  • 76. Martin Börjesson  |  mai 26, 2010, kl. 6:24 am

    Hej,
    Det har visst hänt en del här sen sist och det har kommit upp en del frågor som behöver svar.
    Knuts frågeställning är intressant, nej man skall inte tänka på att byta sin hanteringskedja av grovfoder, om man såg till kornas och vommens bästa skulle vi ju alla iså fall gå över till samma utfodringsstrategi man hade för kanske 200 år sedan och det är ju varken speciellt effektivt eller genomförbart i längden om man vill någonstans med sin produktion.
    Det viktiga är att man är medveten om vilka egenskaper man får i sitt grovfoder beroende på vilken skördekedja man har och vilken form av lagring man väljer och utifrån det anpassa mixen med övriga fodermedel så att den fungerar i vommen. Att skapa denna optimala mixen är precis som Håkon skriver inte lätt, inte ens i en Keenanvagn och det är därför vi lanserat PACE-systemet.
    Kortfattat är PACE-systemet ett dataprogram som tar hänsyn till och optimerar mixen utifrån de olika ingrediensernas fysiska egenskaper, vilken ordning skall de lastas och hur länge skall de blandas. Näringsmässigt optimeras mixen ingenting, det är våra rådgivare som räknar ut baserat på de förändringar i foderstaten korna ”talar om” att de behöver, inget program i världen kan optimera en mix så bra som en ko…

    Jag ser även att debatten om halm eller inte i mixen blivit så stor att den fått en helt egen tråd, personligen har jag i inläggen här aldrig sagt att det måste vara halm i mixen, jag har bara tagit ett halmstrås fysiska egenskaper som ett exempel. Det som däremot är viktigt är att mixen får de fysiska egenskaper den behöver, volymrik, fiberrik och hög andel fysisk struktur. Kan man uppfylla dessa egenskaper med något annat fodermedel än halm så är det inga problem, facit får man genom att kontrollera kornas idissling.
    Vad de olika ingredienserna har för NDF värde på pappret är för dessa egenskaper helt orelevant, precis som jag tagit upp tidigare.
    Det är också viktigt att ställa sig frågan om man vill att korna skall äta så mycket foder det bara går eller om de skall utnyttja det foder de äter så bra som möjligt, vilket ger bäst ekonomi???

    Som svar på min egen fråga kan jag presentera lite faktiska siffror från 3 gårdar i Sverige:
    • Bytt från ”traditionell” utfodring till Keenan Mech Fiber, på 81 dagar gick fodereffektiviteten från 1,45 till 1,63 kg ECM/kgts foder. Mjölk-Foder ökade 7,32 kr/ko och dag.
    • Bytt från JF till Keenan Mech Fiber, på 127 dagar gick fodereffektiviteten från 1,43 till 1,57 kg ECM/kgts foder. Mjölk-Foder ökade 14,33 kr/ko och dag.
    • Bytt från Cormall till Keenan Mech Fiber, på 98 dagar gick fodereffektiviteten från 1,33 till 1,48 kg ECM/kgts foder. Mjölk-Foder ökade 15,26 kr/ko och dag. (Denna sista gård har 325 mjölkande kor, räkna själva ut hur mycket pengar de för över om året efter att ha bytt till Keenan)…

    Svar
    • 77. Noralv  |  mai 26, 2010, kl. 2:35 pm

      Hei Martin, Lasse og alle andre lesere av denne lange tråden!

      Flere av oss kjenner til prinsippet rundt Pace-systemet og det virker jo fornuftig. Realiteten i det du skriver er at bonden må kjenne sin vogn, være klar over blandingsrekkefølge og blandingstid, være nøyaktig med innblanding av råvarer og ikke minst være klar over tørrstoffinnhold i grovfôret. Hvor mange sjekker dette jevnlig?

      Du kan godt si at ingen program i verden kan optimere en mix så bra som ei ku. Men da lever du hele tiden på etterskudd. Skal du få respons i umiddelbar framtid må du kunne predikere/planlegge en forventet/ønsket respons i produksjonen. Det handler igjen om å kjenne sine råvarers kjemiske innhold og tørrstoffinnhold og god fôroptimering (heriblant faktorer som tar hensyn til vommiljø gjennom en optimal vombelastning og tilstrekkelig tyggetid). Du kan med tallene på papiret greit forutse og predikere et godt vommiljø.

      Årsaken til at det er laget en egen ”tråd” om halm eller ikke. Kommer rett og slett av at diskusjonen dreier seg alt for mye om fysisk struktur og det ”kjemiske” forsvinner omtrent helt. Det er som om betydningen av at et godt grovfôr (god energiverdi og et optimalt proteinnivå) forsvinner helt. Det fysiske kobles lett til halm og dere har tatt utgangspunkt i dette sjøl. Vi er klare på at dette er feil fokus i mange situasjoner. Dere bruker samtidig dette forsøket fra Universitetet i Reading, som referanse i markedsføring. Men har kun plukket det som virkelig slår i deres retning (”pick the cherry”). Det blir feil og kan jo villede mange. Dette gjør at vi ser oss nødt til å skrive om forsøket i sin helhet og da inkludere kontrolleddet som dere har utelatt helt. Har jo lest at produsenter referer nettopp til at Keenan sin mikser gir 1 kg mer mjølk enn vertikalmiskeren. Forsøket viser, som skrevet i tråden, at så lenge du har tilstrekkelig med fiber NDF i totalrasjonen er det ingen positiv effekt av å tilsette halm. Det viser jo også at det ikke er forskjell i drøvtyggingsaktivitet ved å øke andelen fysisk struktur. Det viser at vommiljøet er bra uten halm og det viser at når halmen har lengre kuttelengde (som det ble hos vertikalmikseren) så ble mjølkeproduksjonen lavere.

      Jeg syns for øvrig det er greit at du presenterer slike tall fra ”egne” gårder. Det viser vel egentlig at du lykkes med rådgivningen. Det viser kanskje også at oppfølging tidligere har vært for dårlig? Vi kjenner jo ikke utgagnspunktet. Skulle dette vært riktig så skulle du kjørt inn den andre vogna igjen med eksakt samme rasjon som brukt med Keenan. Da hadde det vært enda mer troverdig og kanskje gitt samme resultat?

      Jeg skrev tidlig i denne tråden at jeg er sikker på at mange kunne økt sin fôreffektivitet ved å øke fokuset på egen fôringsstrategi gjennom laktasjonen. Det har jo generelt vært ”null” fokus fra vårt rådgiverapparat på nettopp dette. Når bonde/rådgiver ikke vet hvor en står…da er det ikke lett å si om veien som stakes ut er den beste.

      Så vi kan konkludere her at vi er uenige i at fysisk effekt av fôrmidlene betyr mest og at NDF sin næringsverdi på papiret er urelevant. Det blir for meg totalt feil å si at det fysiske er overordnet det kjemiske. Vi er også uenige om at det ikke finnes program som kan optimere rasjoner. Vi er enige i at vi skal ha en velfungerende ku og at kua er fasiten.

      Lasse:

      At Keenan har påvist positiv effekt på helse tror jeg på. Men jeg vil også påstå at om du går gjennom datamateriale vi har i kukontrollen og ser på de besetningene som har best resultat på helse (forutsatt korrekt innrapportering), så er det gjerne det daglige management, dyremateriale og fôringsstrategi som betyr noe. Det er alltid viktig å være klar over hva som er utgangspunktet når resultater blir presentert og kanskje ikke minst når resultatene presenteres fra selgere. Det er kanskje ikke så rart at om en gir 18 kg kraftfôr av ”lettløselige karbohydrater” vil få bedre resultat ved å bruke mer av ”seint” nedbrytbare karbohydrater (mais eksempelvis), eller putter det i en miks.

      Så til erfaringsutveksling:
      Vi har bevisst ønsket at bonden skal ta initiativ til å legge egne erfaringer ut på denne tråden. Men nå skal jeg ta initiativet, og det kan vel hende det blir en aldri så liten ”brannfakkel” som tennes blant flere mjølkeprodusenter og jeg vil tro selgere/rådgivere fra firma. Jeg håper det!

      Flere punkter skal tas hensyn til ved investering. Foruten selve kostnaden ved investeringen er det viktig:
      • Å få anslag på de årlige vedlikeholdskostnadene
      • Å få anslag på driftskostnader (daglig drift)
      • Å få anslag på arbeidstid knyttet til blandere
      • Å få klarhet i om utstyret fungerer under naturgitte forhold (driftssikkerhet)
      • Å få klarhet i systemenes bruksegenskaper med tanke på blandingstid, blandenøyaktighet, blandingsrekkefølge etc.

      Jeg har i likhet med mange av mine kollegaer i Topp Team Fôring erfaring fra mange gårdsbruk. Det er ulike blandere og det er ulike grashøstelinjer. Det er så vel ulikt klima. Noe av det verste jeg vet er å treffe bønder som har kjøpt utstyr som ikke fungerer. En må kunne stille krav om at en investering til over 500 000 kroner skal fungere dag ut og dag inn. Det skal derfor stå veldig høyt oppe på lista når blander/utfôringslinje skal velges. Derav vil jeg gjerne at vi som rådgivere blir kontaktet.

      For å ta det som er det største problemet/utfordringen så er det uten tvil rundballer. En rundball er på ingen måte like ensartet som en silo i mange tilfeller er. Du har i mange tilfeller utilstrekkelig kuttelengde (mange entreprenører får strykkarakter av meg), du har enten for luftige baller, for bløte baller eller du har hos flere et klima som tilsier at rundballene faktisk kan bli rimelig frosne.

      Jeg vil på rundball gi strykkarakter til Cormall sin fullfôrblander. Dette er en blander som ikke takler rundballer i frossen tilstand. Den har også problemer om rundballene har dårlig kutting eller er ”luftige”. Leverandør påstår at de tar alle typer rundball greit (fikk jeg meddelt da jeg oppsøkte de på Agromek). Der dette kan på det glatte avvises, men da ble selgeren sur. Du kan selvsagt få det til å fungere om du først kutter rundballen i to, men skal ikke en blander håndtere dette likevel?
      Blanderen får imidlertid en bedre score når det gjelder tilfeller der fôret er snitta på forhånd. Der gir den en god blandenøyaktighet, selv om poteten erfaringsmessig er litt mer vrien å få kuttet.

      Andre blandere som har store utfordringer med rundballene når gradestokken kryper godt ned på minussida er Keenan. Greit at det er ”ballhandler”, men det fungerer da i følge noen av produsentene ikke godt nok. Jeg har selv diskutert dette med Keenan sine folk og fikk til svar at den ikke var konstruert for slike ”ekstreme” forhold. Og at løsningen var å dele ballen i fire. Er det holdbart? På ingen måte! Blanderen er imidlertid svært robust konstruert.

      Blandere med vertikale snegler har vi mange ulike leverandører av og disse fungerer erfaringsmessig helt klart best på rundballer under de mer ekstreme forholdene. Det er riktignok tøft også for disse og det tar tid å få kuttet de optimalt. Risikoen for lage ”slush” er så absolutt til stede.

      Har svært få reine horisontale snegleblandere (som da Nilsen beskrev som: ”kjent for å ødelegge strukturen i andre land” og at Topp Team ”sov i timen”). Disse stiller også krav til godt forarbeid med rundballene. De typene jeg har av horisontale snegleblandere (bl.a. DeLaval) er stasjonert på steder der klimaet er av den ”mildere” sorten. Foreløpig har jeg ingen negativ erfaring med dem.

      En annen løsning som slett ikke får god score ved bruk av rundball og spesielt frosne rundballer er TKS Feedrobot. Prinsippet er godt i den grad du kan tildele kraftfôret til ungdyra via utfôring av grovfôret, men når utstyret (selv med godt vedlikehold) omtrent faller fra hverandre etter 3 år og at du hadde kommet bedre ut av det med en tradisjonell fôrutlegger og manuell tildeling av kraftfôr til ungdyra. Jeg hadde veldig tro på dette, men nå har jeg sterk misstro til systemet. Da får denne på ingen måte anbefaling fra min side. Da vil jeg påstå at minilaster og utfôring færre ganger i døgnet vil gi mye bedre resultat.

      Har en imidlertid snittet fôr på forhånd stiller situasjonen seg annerledes i forhold til overnevnte problemtilfeller.

      Uansett er det viktig å ha fokus på de punktene jeg nevner som noen kriterier. Det handler også om å lære seg å bruke utstyret optimalt. Det handler da om erfaringsutveksling med yrkeskolleger og fôringsrådgivere

      Så da er det bare å kaste seg inn med egne erfaringer.

      Mvh
      Noralv

      Svar
  • 78. Lasse  |  mai 27, 2010, kl. 7:02 am

    Det er godt å sjå at du kan seie noko konkret om dei ulike foringssystema og eg ser fram til at brukarar enten går deg i møte eller støttar deg. Har mange gonger tenkt at naboen kunne vore rik om han hadde kjøpt seg ein gaffel til kona og. Hu hadde iallfall sett han oftare utan olje på fingrane. TKS gjer det godt på deler trur eg.
    Ellers er det greit at du drar opp ei line om kva du er einig med Keenan og ikkje i. Eg undrar meg likevel at Keenan framstår som så konsekvente og sikre med deg på andre sida som seier at dette ikkje kan stemme. Dei går jo inn med krom hals og gjer endringar ifølgje tala til Martin som er imponerande. Du meiner at dette i stor grad er knytt til person og management og ikkje maskin. Trur du Martin i Keenen at det er din innsats som gjer resultata .?Då vil eg leige din teneste. Eg saknar ein erfaringsutveksling mellom rådgjevarane i Tine på dei ulike maskinane. Det er jo horisontale skruvar i marknaden.

    Svar
  • 79. Martin Börjesson  |  mai 27, 2010, kl. 7:26 am

    Hej Noralv,
    Jag anar en lite hårdare ton i ditt inlägg och känner att här krävs svar på tal.
    För att börja uppifrån så är svaret på ditt påstående, ingen har tillräcklig kontroll över detta och det är bland annat därför Keenan skapat PACE systemet. För övrigt är PACE-systemet långt mer komplext än detta då stor vikt läggs vid optimeringen av foderstaten baserat på ingrediensernas fysiska egenskaper. När det gäller detta har du klart och tydligt uttryckt din ståndpunkt och jag avser inte att gå djupare in i den diskussionen, låt oss bara konstatera att vi är långt ifrån eniga om hur viktigt detta är för mjölkproduktionen.
    När det gäller optimering av foderstaten i datorn så måste du missförstå mig rätt, jag vill få fram att man inte skall stirra blint på siffrorna man har fått på analysen, använd dem som en riktlinje och låt sedan korna tala om hur optimerad foderstaten är. Jag är tämligen säker på att du lika ofta som jag själv i rollen av rådgivare stöter på felaktiga analyser, min erfarenhet är att det är ganska ofta och inte bara när det gäller ts-halten. (Den är för övrigt i princip aldrig rätt på en analys).
    Jag vill inte hålla med om att man skulle leva på efterskott bara för att man tar hjälp av korna för att optimera en foderstat, har man skapat en mix baserad på felaktiga analyser ligger man ju inte direkt på framkant…
    Du skriver även att betydelsen av ett gott grovfoder försvinner i debatten om halm, fysisk struktur osv. Detta är extremt fel!
    Att man måste ha ett grovfoder av toppkvalité är så grundläggande och självklart att det inte behöver diskuteras, det förutsätter jag att alla redan vet.

    När det gäller försöket på Reading University så är jag inte rätt man att gå in på detaljerna kring hur det utfördes och vi återkommer med ett svar på det i tråden som skapats enbart för det, här ska det ju pratas om vilken typ av fullfoderblandare man skall välja.

    Angående dina kommentarer om resultaten från mina ”egna” gårdar anser jag inte ens de är värda att svara på, men för att använda din egen taktik, du är hjärtligt välkommen att besöka var och en av dem för att se om managementet varit för dåligt tidigare, två ligger i Dalarna och en i Östergötland.
    För övrigt glömde du den absolut viktigaste punkten i redogörelsen för vad som skall tas hänsyn till vid investering:
    • Å få anslag på vad investeringen kan ge tillbaka i form av produktionsförbättringar.

    Lasse, jag tar personligen inte åt mig någon ära när det gäller dessa gårdar, i Keenan arbetar vi utifrån ett system och därför beror det inte så mycket på en enskilda rådgivaren.

    Mvh Martin

    Svar
    • 80. Noralv  |  mai 27, 2010, kl. 9:40 pm

      Hei Lasse og Martin!

      Lasse:
      Jeg ble jo oppfordret til å komme med noe, så da gjorde jeg det. Lite tilbakemeldinger så langt, men det kommer vel noen flere etter hvert.

      Ja jeg mener at management er en av de viktigste faktorene for å lykkes. Dette gjelder uansett om produksjon er med trillebår eller fullfôrblander. Rådgivning er en viktig bidragsyter oppe i dette. Jeg vet med sikkerhet at mange kan få betydelig mer ut av sitt opplegg ved å være mer bevisst sin fôringsstrategi eller andre små justeringer i eksisterende drift. Potensialet er naturligvis ulikt. Og vi ser dette klart fra bl.a. effektivitesanalysene i TINE.
      Det ville jo også være rart om en selger ikke går med krum hals og kan argumentere for at deres maskin har noe spesielt?

      Kan opplyse alle om at vi i Topp Team driver å samler inn informasjon om hvem som har fullfôrblandere, hvilken type de har og hvilke erfaringer de har omkring dette. Dette for å bistå våre eiere med informasjon, kontakter og råd når det skal investeres.

      Martin:
      Som selger er det naturlig å påpeke hvor mye en investering kan gi tilbake. Det er det samme som at vi skal kunne påvise nytteeffekten av vår rådgivning. Jeg ser derfor at det er et punkt som burde vært med på min liste, så det beklager jeg 😉

      PACE er trolig et bra system. Jeg vil imidlertid fremheve at eiere av fullfôrblandere må ha et sterkt fokus på korrekt bruk av sin blander. Her finnes det en del tester (farmtester) å vise til. Ser en ut over landegrensen og eksempelvis «grovfodermatchen del 2» i Danmark, er dette belyst og knyttet opp mot økt fôreffektivitet (mener det var i siste nummer av Kvæg).

      Og ja vi er uenige i effekten av fysisk struktur på fôrrasjonen sin viktighet for melkeproduksjonen. Det er viktig at du opprettholder alle «sjiktene» i vomma som normale. Det skal imidlertid mye til før partikkelstørrelsen blir så kort at «strukturmatta» blir fraværende og vommiljøet for dårlig. Vi mener rett og slett at dette blir tatt hånd om gjennom en vurdering av totalrasjonen med basis i kjemiske analyser. Vi observerer at bruk av halm har en fortynningseffekt og at totalrasjonens fordøyelighet blir redusert er vi alle enige om. Tror også jeg har påpekt gjentatte ganger (spesielt til Nilsen og Vikingstad) at vi i vår rådgivning selvsagt legger vekt på det som faktisk skjer på fjøsgolvet (inkludert vurdering av fôr og dyr) og jobber «hands-on».

      Jeg forsøker jo å gi deg litt god omtale for arbeidet på gårdene, men det ble tolket feil tror jeg. Det kunne vært artig å fått besøkt en av de gårdene for å se på forholdene. Skal se om ferieplanene kan legges innom Sverige en tur.
      Poenget med det jeg skrev er at dette kan være litt «epler og pære» sammenligning som en i kraftfôrbransjen kaller det. Når en selger fra konkurerende kraftfôrleverandøre kommer på banen ser en ofte at de tilbyr en av sine «toppsorter». Om utgangspunktet er en «simplere» kraftfôrtype. Da kan en jo forklaringen på positiv respons være at en ikke har brukt sammenlignbare kraftfôrsorter. Derfor burde dette kryss-sjekkes. Logikken er i grunn klar….

      mvh Noralv

      .

      Svar
  • 81. Jørn V  |  mai 28, 2010, kl. 4:41 pm

    Hei

    Takk til Noralv for oppklarende artikkel om forsøk med fullfòrblandere og innblanding av halm. Spørsmålet om halm i rasjonen er det samme som ein holdt på med på 90 talet. Da var også koplinga rådgjevar og selger på banen. Fullfòr var nytt og spennande, og ein var opptatt av halm som struktur for å betre drøvtygging og kuhelse. I Danmark var det da vanlig å fòre kyrne med mykje kraftfòr, korn, biprodukt og lite grovfòr. Dette blei av rådgiver / selger overført til våre forhold.

    Martin legg fram nokre tal for fòreffektivitet før og etter at Keenan kom til gards. Etter mi meining og erfaring er dette fullt mulig utan fullfòr og haspleblanderen deira. Etter eit føredrag med Harald Volden, så har eg brukt å rekne (i hodet mens eg er i fjòset) på EKM pr kg ts. Den variasjonen som han nevner syns eg er vanlig, men det treng ikkje nødvedigvis skyldes kjøp av teknisk utstyr. Fòrkvaliteten kan også forandre seg over tid. Stort sett blir den ikkje betre etter 3 månader, men ein kan være heldig og komme inn i parti som er betre enn andre. F.eks ulike slåtter.

    Ved bruk av fòrslag med relativt like egenskaper og pris så meiner eg at ein har ein liten effekt av overgang til fulfòrvogn. Da kan utfòring etter lagkake prinsippet være eit alternativ. Lagkake er enten å legge snittet grovfòr i ulike lag i ei utfòringsvogn eller fòre det ut i rask rekkefølge på fòrbrettet. Fullfòrvogn gir derimot nokre intressante muligheter ved restrektiv tildeling av mange ulike fòrslag med «ekstreme» egenskaper til grupper av dyr i lausdrift.

    Eg vil gjerne stille eit kritisk spørsmålstegn ved EKM pr kg ts som effektivtetsmål. På fòrprøven er det oppgitt FEm / kg ts, men i denne samanhengen syns eg at det er pedagogisk rettare å oppgi det som kg ts pr FE. (jfr Danmark)
    Surfòr med 0,95 blir til 1,05 kg ts pr FE
    Surfòr med 0,80 blir til 1,25 kg ts pr FE
    Kraftòr med 1,00 FE / kg fòr tilsvarer ca 0,87 kg ts pr FE
    Halm med 0,30 blir til 3,3 kg ts pr FE

    Etter 21 år som melkeprodusent så tenker eg slik: at tidlig slått surfòr og passe med kraftfòr, (passe innhold av fysisk og kjemisk struktur i fòrrasjonen) vil erfaringsmessig gi høgare EKM pr kg ts. Med seint slått grovfòr, må ein gi mange kg ts av den tungt fordøyelig sorten, for at kua skal få nok energi til melkeproduksjon og det vil gi låg EKM pr kg ts.

    Difor kan eg ikkje forstå noko anna enn at EKM pr kg ts berre seier noko om kva grovfòrkvalitet ein har oppnådd. Sjølvsagt kan ein lage ein fòrrasjonn med mykje kraftfòr og litt grovt grovfòr og også få ein brukbar EKM pr kg ts. Difor er eg kritisk til å samanlikne ulike gardar med dette målet. EKM pr kg ts er best egna til intern bruk på egen gard.

    Korleis oppnå ein høg EKM pr kg ts? Skal ein mixe seg fram til den eller skal ein konsentrere seg om dyrke mest og best mulig grovfòr?

    Lykke til med slåtten!

    Svar
  • 82. Lasse  |  mai 28, 2010, kl. 8:32 pm

    Jørn V
    Når eg byrja å lese denne bloggen var det fordi tema var kva for ein fullforblandar skal eg velje.Ikkje om eg kunne gjere foringa på gamlemåten.
    Ein annan ting som må vere sjølvsagt er at ein bergar så god kvalitet ein kan på graset.Det du ikkje tar høyde for er dei variasjonane ein har naturlig i kvalitet og struktur ulike avlingar mellom som mykje lettare kan reduserast om ein miksar. Dessutan kan ein redusere sorteringa som naturlig vil følgje om ein forar vanleg med ulike slåttar.
    Nå kan det vel vere meir interessant å høyre om skilnader i resultat om ein gjer miksen med ein vertikal,horisontal eller med ein haspel . Eg forstår jo at Noralv og Martin er på to planetar , det som ikkje rimer er når Noralv seier at dette Pace systemet trolig er bra, men at fysisk struktur ikkje betyr noko. Martin derimot seier at det er svært viktig og omtrent heile grunnlaget for det Keenan arbeider med og det har nok kosta ein del å utvikle eit slikt system .Det kan jo ikkje bare vere for å imponere kunder ein bruker så mykje ressurser på å kunne optimere fysisk struktur?Kva er ein god miks for dyra?

    Svar
  • 83. Noralv  |  mai 28, 2010, kl. 9:27 pm

    Lasse:
    Du har gode betraktninger rundt både det med energimål (kg ts pr FEm) og det med fôreffektivitet. I en «konsentrert» rasjonen, er sannsynligheten for å oppnå en bedre fôreffektivitet større.

    Vi har nedsatt ei gruppe i Topp Team som jobber med å utvikle et bedre mål for å beskrive produksjonen. Dagens mål gir en øyeblikkesmåling og viser ikke godt nok utviklingen i lengre tidsperspektiv.

    Jeg syns du skal foksuerer på et godt grovfôr. Det vil gi deg et bedre utgangspunkt uavhengig av om du skal mixe det med halm eller fôre det som surfôr+ kraftfôr rasjon.

    Lasse:
    Jeg håper du har fått noe nytte ut av bloggen og valg av blander selv om det nesten har blitt en ernærings og vomfysiologisk diskusjon. Om det ikke kommer flere meninger på banen, så kan vi fremskaffe navn til andre mjølkeprodusenter med fullfôrblandere. Så kan du ta direkte kontakt.

    Nå konstateres det jo at jeg og Maritn er på to forskjellige planeter. Hvor mange vi er på de ulike planentene vet jeg ikke!? Når jeg skriver at PACE trolig er bra, så mener jeg at dette med fokuset på blaneprosessen må være på plass også hos de med andre blandere.
    Vomma er bygd opp av ulike lag/matter som alle vet, og Keenan viser til i sin reklamefolder. Men dette er godt nok ivaretatt ved normale NDF-verdier i surfôret og totalrasjonen. Surfôret skal kuttes veldig mye før du får problemer med flytelaget/strukturmatte. Det viser flere forsøk, men passasjen ut av vomma kan bli høyere enn ønsket.. Jeg har aldri utelukket bruk av sturkturbyggende fôr (halm eller heilsæd), men foksuet MÅ være å bruke det først når behovet er til stede. Til sinkyr og drektige kviger er ubehandlet halm glimrende som en del av totalrasjonen.

    Noralv

    Svar
    • 84. Noralv  |  mai 28, 2010, kl. 9:28 pm

      …det skulle naturligvis stå Jørn først i innlegget. Spørs om det er tid for helg no 😉

      Svar
  • 85. Lasse  |  mai 30, 2010, kl. 9:09 am

    God morgen
    Eg lurer på om det er ein optimal kutting/kuttelengde som er funnen fram til.Noralv ,du seier nå at det kan bli problemer og for stor passasje om ein kuttar for mykje, då kan ein vel tenkje seg at det er ein lengde og mengde som er optimal reint fysisk slik Martin hevdar?

    Svar
    • 86. Noralv  |  mai 30, 2010, kl. 9:59 am

      Hei og god morgen!

      Det er utført flere forsøk på dette. Et av de siste som er presentert ble utført ved UMB under nanvet «mer og bedre grovfôr». Det er skrevet litt om dette forsøket tidligere på bloggen (av Ingunn Schei).

      Forsøket gikk da ut på å lage «ekstremt» godt grovfôr og undersøke effekt av kuttelengde.

      Forsøket konkluderte med at «oppkutting av fôret førte til kortere etetid og samlet drøvtyggingstid pr kg TS og pr kg NDF, men virka ubetydelig inn på total tid brukt til drøvtygging. Oppkutting av fôret ga ikke nedgang i fordøyeligheten av organisk stoff i rasjonen.

      Her var median kuttelengde (dvs halvparten av verdiene over og halvparten under) på 184 mm, 57 mm eller 24 mm.

      Det ble ikke påvist statistisk sikre utsalg på pH ved å gå ned i kuttelengde.

      Du kan lese mer på: http://www.umb.no/statisk/husdyrforsoksmoter/2007/8.pdf

      Kanskje ikke direkte svar på spørsmålet? Men det belyser at det skal litt til før du kan få problemer.

      mvh
      Noralv

      Svar
  • 87. Husdyrfagstudent  |  august 6, 2010, kl. 11:57 am

    UMB og fullfôr

    På jordene rundt UMB har det i løpet av sommeren hopet seg opp enorme stabler av hvite «traktoregg». De gamle stålsiloene har gjort jobben sin og skal tydeligvis ikke lenger benyttes. Det ryktes også at det skal installeres Cormall fullfôrblander.
    Når jeg leser denne bloggen finner jeg følgende sitat fra Noralv Sandvik; «Jeg vil på rundball gi strykkarakter til Cormall sin fullfôrblander. Dette er en blander som ikke takler rundballer i frossen tilstand. Den har også problemer om rundballene har dårlig kutting eller er ”luftige”. Leverandør påstår at de tar alle typer rundball greit (fikk jeg meddelt da jeg oppsøkte de på Agromek). Der dette kan på det glatte avvises, men da ble selgeren sur. Du kan selvsagt få det til å fungere om du først kutter rundballen i to, men skal ikke en blander håndtere dette likevel?»
    Trodde i utgangspunktet at ToppTeamFôrings eksperter var representert rundt bordet når vår høyeste institusjon innen husdyrfaglig kompetanseutvikling tar slike avgjørelser?

    Hvor hensiktsmessig er det egentlig å basere seg på rundballer i store besetninger med over 100 melkekyr?
    Energibruk?
    Plastavfall/Kostnad?

    Småbekymret

    Svar
  • 88. Cathinka  |  august 12, 2010, kl. 9:05 am

    Det er godt å høre at husdyrfagstudentene engasjerer seg i hva som skjer på Senter for Husdyrforsøk! Selv kan jeg se tilbake på gode arbeidserfaringer fra SHF gjennom flere år under studietiden.

    Jeg kan informere om at stålsiloene nå er byttet ut fordi anlegget var totalt utslitt og direkte helsefarlig. Rundballer er tenkt som en foreløpig løsning, da det ikke går an å investere i plansiloer mm i mangemillionersklassen før en har kommet frem til hvordan det endelige nye storfefjøset skal plasseres og bygges. Alt må henge sammen, og en må begynne i riktig ende.

    Rundballer må dermed være en mellomløsning i en periode til tross for at det er fordyrende og selvfølgelig ikke ideelt med tanke på de mengdene plastavfall det generer.

    Topp Team Fôrings eksperter er representert ved Harald Volden. Slik jeg har forstått det har noen endelig avgjørelse i form av valg av IMEK-leverandør eller løsning enda ikke blitt gjort. Det som er viktig nå, er at det velges et system som er fleksibelt nok til at det både kan benyttes i eksisterende fjøs og i fremtidige nye løsninger.

    Dette bør selvsagt være et system som både kan håndtere alle typer rundballer og annet surfôr i fra fremtidige plansiloer hvis det er tenkt et felles utfôringssystem.

    I utgangspunktet vil jeg si at det ikke er optimalt å basere seg på rundballer i så store besetninger. Men, for enhver regel finnes det alltid unntak. Det er jo ikke alltid at forutsetningene ligger like godt til rette som eksempelvis på Ås. For å få pakket plansiloen raskt og tett nok er en avhengig av at kjøreavstanden mellom fjøset og de arealene det dyrkes gras på ikke er for stor, og dermed og hvor mange jorder og lapper disse arealene er fordelt på. Terrenget i dette landet tilsier jo og at det ikke er alle arealer som lar seg effektivisere fullt ut pga manglende fremkommelighet med større redskap. Men, dette kan selvsagt regnes på, med utgangspunkt i de forutsetningene som er tilstede på hver enkelt gård .

    Med tanke på energibruken er vel det eneste som er sikkert, at ingenting er verre enn de gamle stålsiloene som nå er tatt ut av bruk.

    Alle disse faktorene kommer til å bli tatt hensyn til når det nye fjøset skal stå klart i 2016 +/-. Målet på Universitetet for Miljø og Biovitenskap må jo tross alt være å bygge verdens mest klimavennlige storfefjøs.

    Håper dette kan gjøre deg litt mindre bekymret… Er forøvrig som sagt glad for at det stilles spørsmåltegn til de valgene som taes.

    Cathinka

    Svar
  • 89. Husdyrfagstudent  |  august 13, 2010, kl. 6:16 am

    Hei!

    Overrasker meg noe at ikke TTF representantene kjenner til at valg av fullfôrblander allerede er gjort. Mulig jeg tar feil, men jeg synes så tydelig jeg så en rød Cormall blander ved låvebrua på storfjøset. Dersom plansiloer kommer -/- 2016, vil det da si at det antakelig vil bli fôret med rundballer fram til dette og i tilfelle hva gjør Cormall mikseren der da? Jmf egne (TTF ved Sandvik)uttalelser i denne blogg

    Fortsatt undrende

    Svar
  • 90. Sigmund  |  september 2, 2010, kl. 4:14 pm

    Hei!
    Er det noen som har erfaring med»Hi-Spec» fullforblader fra BB-Agro.
    Det er en vertikal blander med to snegler som vi har tenkt på.

    Svar
  • 91. Knut  |  juli 26, 2011, kl. 2:46 pm

    http://www.norsklandbruk.no/enkeltsider/blogg—lunde/for-daarlig-f%C3%B4rutnytting.aspx Ikke alle som er like fornøyd med fullfor og det dem er blitt lovet da. I dette tilfellet tydeligvis en Keenan blander….

    Svar
  • 92. Arnt Ulkestad  |  august 17, 2011, kl. 5:09 pm

    Ser ut til at denne bloggen har død litt ut den siste tiden? Men har allikevel lest meg igjen alle innlegg(langtekelig arbeide må jeg si). Fant denne bloggen etter og saumfart nettet etter gode tips til valg av forblander evt. kutter. Men kan ikke si jeg fant noen løsning på mitt spørsmål, som i utgangspunktet var det samme som overskriften på bloggen nemmelig «Hvilken fullförblander bør jeg velge»
    Mulig noen har noen flere refleksjoner og komme med, fra andre leverandører eller keenan og mullerup….?

    Svar
  • 93. Noralv  |  august 17, 2011, kl. 8:49 pm

    Hei Arnt!
    Det er mindre aktivitet på denne tråden nå. Men det er den som har skapt klart mest debatt og er mest lest. Kanskje ikke så rart med den vinklingen som tittelen fort fikk. Det gjelder nok det meste av teknisk utstyr og maskiner. Det blir som å spørre hvilken mjølkerobot :), hvilken traktor skal jeg velge etc.

    Det er nok en god del som sitter med erfaringer rundt omkring i Norge eller hos våre naboland, både gode og dårlige erfaringer. Vi ( i TTF), som deg, hadde gjerne sett at flere av disse kom frem i bloggen. En del faglige momenter er belyst av flere personer i denne artikkelen og i noen etterfølgende blogginnlegg av oss rådgivere.

    Så jeg har ingen ambisjon om å dra denne tråden videre, men ser svært gjerne at noen av våre lesere kan gi deg innput som hjelper deg til å komme nærmere det/de spørsmål du søker svar på.

    Svar
  • 94. creative agency long beach  |  januar 14, 2013, kl. 8:32 pm

    Excellent post. I was checking continuously this blog and I am impressed!
    Extremely helpful info specially the last part 🙂 I care
    for such info a lot. I was seeking this particular info for a long
    time. Thank you and best of luck.

    Svar
  • 95. click here  |  april 19, 2013, kl. 9:54 am

    Hi there! I just want to give you a big thumbs up for
    the excellent information you have here on this post. I will be returning to your site
    for more soon.

    Svar
  • 96. Internet Marketing  |  juni 13, 2013, kl. 12:47 pm

    Hey there

    fantastic blog! Does running a

    blog like this take a

    massive amount work? I’ve very

    little expertise in coding but

    I was hoping to start my own blog soon.

    Anyhow, should you have any

    recommendations or techniques for new blog owners please

    share. I know this is off subject however I simply needed to ask.

    Appreciate it!

    Svar
  • 97. 24 hour appliance repair  |  juli 12, 2013, kl. 11:15 am

    Greetings from Florida! I’m bored to tears at work so I decided to browse your blog on my iphone during lunch break. I love the information you present here and can’t wait to take a look when I get home.
    I’m shocked at how fast your blog loaded on my mobile .. I’m not even using WIFI, just
    3G .. Anyhow, very good blog!

    Svar
  • 98. short term rental apartments in Tucson AZ  |  juli 29, 2013, kl. 5:52 pm

    Greate post. Keep writing such kind of info on your page.

    Im really impressed by it.
    Hi there, You’ve performed a great job. I’ll definitely digg it and personally suggest to my friends.

    I’m sure they’ll be benefited from this web site.

    Svar
  • 99. http://www.nexopia.com/  |  august 8, 2013, kl. 2:50 am

    Hey would you mind letting me know which web host
    you’re utilizing? I’ve loaded your blog in 3 different
    browsers and I must say this blog loads a lot quicker then most.

    Can you recommend a good web hosting provider at a reasonable price?
    Thanks a lot, I appreciate it!

    Svar
  • 100. Lan  |  september 6, 2013, kl. 10:13 am

    Oh my goodness! Incredible article dude! Thanks, However I amm going through problems with
    your RSS. I don’t understand why I am unable to subscribe to it.
    Is there anybody else having similar RSS problems? Anybody who knows the
    solution will you kindly respond? Thanx!!

    Svar
  • 101. www.h*******************.com  |  september 12, 2013, kl. 4:47 pm

    But do not be afraid of something like PPC even if you are new because all you have to do is
    learn. The owners Kyle and Carson really believes in what they do and they continually try and push the envelope to offer amazing value to
    all of their members. If you can answer these questions in the form of a video, this is an even better way to communicate to them.

    Svar
  • 102. Stanley  |  september 15, 2013, kl. 8:06 am

    I simply couldn’t depart your web site prior to suggesting that I really enjoyed the standard info a
    person provide on your guests? Is gonna be back incessantly to check
    up on new posts

    Svar
  • 103. Prästapess  |  oktober 23, 2015, kl. 6:19 am

    Keenan säger ni…… Fungerar INTE med rundbalar.

    Svar
  • 104. susurl.com  |  september 12, 2016, kl. 9:07 am

    Bird images is a great way to spend time outside doing one thing really interesting.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: