Posts tagged ‘grovfôranalyse’

Vitsen med å ta grovfôranalyser

Av Åse
Grovfôranalyse-uttak
Ein kollega viste meg nokre grovfôranalyser på ein gard. Alle fire er frå det same jordet; ei analyse av kvar slått både i 2012 og i 2013. Garden ligg på rundt 750 meter over havet, og bonden tek altså to slåttar. Her er analysene;
Den fyrste er av 2.slåtten i 2013, hausta 12. september.
Den andre er av 2.slåtten i 2013, hausta 15. september.
Den tredje er av 1.slåtten i 2013, hausta 10. juli.
Den fjerde er av 1.slåtten i 2012, hausta 13. juli.
Fôranalyser M.O.Brennsletten

Kven ville ha tippa at det kunne bli så stor skilnad mellom 1.slåtten dei to åra ? Riktignok var det ein veldig kald forsommar i 2013 i høve til året før, men likevel…. Det hadde ikkje vore til mykje nytte å tippe at årets 1.slått ville vera omtrent som fjorårets 1.slått akkurat. For moro skuld har eg berekna kraftfôrbehov (brukt same type) for ei 600 kilos eldre ku som mjølkar 35 kg EKM og er 7 veker etter kalving med dei fire surfôrkvalitetane. Det vart slik:Kraftfôrbehov M.O.Brennsletten
Utan analyser trur eg dei fleste set opp kraftfôrlista ut frå ein nokonlunde middels tippa kvalitet. Til ein viss grad er det nok mogleg å bedømme næringsinnhaldet ut frå bladmasse kontra stive stenglar, men eg trur verken bonde eller rådgjevar ville greidd å «»tippe» så ulikt grovfôr på dei to slåttane i 2012. Utan fôranalysene som grunnlag ville det fort enda opp med låg avdrått og ketose hjå nybære kyr ved bruk av fyrsteslått-ballar, medan kyrne ville fått unødig mykje kraftfôr i kombinasjon med andreslåtten.
2012-prøvene ville heller ikkje vore nokor god rettesnor for å setja opp fôrplanane når 2013-ballane skal brukast. Med omtrent same haustedatoar var fyrsteslåtten dette året vesentleg betre, og andreslåtten litt andre vegen. Dette stemmer godt med vêret dei to åra.
Av og til har eg notert kva eg trur både om energi- og protein-innhald og kanskje gjæringskvalitet når eg tek ut grovfôrprøver. Men dette har ikkje vist seg å vera noko særleg å stole på… Eurofins i Moss (eitt av grovfôrlaboratoria) meldte nyleg om dagsrekord i antal prøver per dag, så det ser ut til at stadig fleire vil tilpasse kraftfôret – både mengde og type – så riktig som mogleg. Det lønner seg.

november 1, 2013 at 8:42 pm Legg igjen en kommentar

Grovfôrprøver II

Av Anitra

Selv om tyngden av grovfôrprøver fra årets vekstsesong ventes å komme etter utgangen av september, har det kommet inn spredte analyser til Eurofins (grovfôrlaboratoriet i Moss som gjør de fleste av grovfôranalysene i Norge) helt fra juli av. Foreløpig kan vel de færreste skryte på seg å ha full oversikt over stoda etter vekstsesongen for landet totalt sett, men inntrykket vi sitter med er at det har vært en katastrofal sesong for indre deler av Norge sør for Trondheim. Vestlandet og sør-Vestlandet tør ikke undertegnede uttale seg om, her på Nordmøre har det vært en sommer som har gitt kollektiv værsjuke, men dårlig tima regnvær er egentlig en del av livet her hvert år. Dermed er det ikke sikkert fôret er så mye dårligere enn vanlig, antakelig er det et større problem at jorda ikke har hatt en sjanse til å tørke opp, med det resultat det kan ha for jordpakking og avlinger seinere år. Og det er kanskje å forvente at konserveringa gjør kål på mer av fôrverdien utover høst, vinter og neste vår når de fleste ikke har hatt sjans for å fortørke graset. En får bare krysse fingre for at det ikke slår inn med 10 minus fra november i år også, det høres lite inspirerende ut å ha en diger haug med flate klinkekuler å hanskes med allerede i julestria…..

 Men tilbake til fôranalyser: Fra våren 2011 har Eurofins tatt med analyse av ammoniakk, melkesyre, eddiksyre og sukker på den vanlige standard NIR-analysen.

 Det ligger i sakens natur at en NIR-analyse er mindre pålitelig enn en kjemisk analyse, ettersom det er en analysemetode som baserer seg på at måten prøvematerialet reflekterer en belysning med infrarødt lys har en sammenheng med innholdet av forskjellige næringsstoffer, og fra nå av også gjæringsprodukter som melkesyre, eddiksyre og ammoniakk.

 Den store fordelen med å bestemme kvaliteten etter NIR er at det er meget arbeidsbesparende sammenlignet med kjemisk analyse, og dermed blir analysen atskillig rimeligere og prøvesvaret kommer en uke etter innsending av prøva i stedet for to uker.

Helt fram til i vår har alle grovfôranalyser automatisk fått tabellverdier på 80 g ammoniakk, 74 g melkesyre og 19 g eddiksyre i TINEs fôrplanleggingsprogram OptiFôr når det ikke har vært bestilt gjæringskvalitetsanalyse. Men nå har vi startet den første sesongen der det sendes inn mer eller mindre ferdiggjæra surfôrprøver som får bestemt innhold av gjæringsprodukter etter NIR istedenfor tabellverdier, og det kan være grunn til spesielt å vurdere analysert innhold av ammoniakk kritisk før du ‘rått’ henter inn fôrprøva i OptiFôr for å gjøre beregninger.

 I et fôr som er en mellomting av gras og surfôr vil det skje en del endringer etter at prøva er tatt ut – grovt sett kan en anta at innholdet av ammoniakk og melke- og eddiksyre vil fortsette å øke en stund, mens sukkerinnholdet antakelig vil gå ned.

 For deg som bruker OptiFôr selv er det viktig å ha i bakhodet at beregna kraftfôrbehov er veldig følsomt for mengden ammoniakk-nitrogen i surfôret. Bare for å ta et eksempel: for en stund siden stusset en kollega av meg på et fôranalysesvar som var kommet for 1.slåttball, der det var bare 24 g ammoniakk (altså bare en tredel av det vi anser som et normalt nivå i ferdiggjæra surfôr), 1 g melkesyre og 1 g eddiksyre. På et surfor med bare 22% tørrstoff virka dette mildt sagt påfallende. Imidlertid viste en kjemisk gjæringsanalyse av fôret som ble gjort etterpå svært likt resultat med NIR-analysen, så det virker som prøva som ble sendt inn faktisk hadde denne gjæringskvaliteten ved uttakstidspunkt.

 Ved å bruke prøva som den var i OptiFôr  kom det ut svar om at det ville være tilstrekkelig med ca 12 kg kraftfôr per dag på det meste for ei voksen ku på 590 kg som en ønsker 9 000 i årsytelse på (100% appetittfôring på grovfôr). Det må sies at fôret for øvrig hadde middels fordøyelighet og ganske mye fiber – NDF på 558 g. Da jeg justerte opp innholdet av ammoniakk-nitrogen til 65 g (som fortsatt er et lavt, men mer normalt nivå) og kjørte ny beregning, økte beregna kraftfôrbehov i OptiFôr med ca 1 kg per dag gjennom hele laktasjonen på kua, slik at hun nå trengte ca 13 kg daglig for å dekke energibehovet i topplaktasjon.

 Jeg føler dette er en viktig fallgrube å være klar over nå som en altså får analyserte verdier på gjæringskvalitet på fôrprøver som ikke nødvendigvis er helt ferdiggjæra – tidligere tror jeg ikke dette har vært noen problemstilling fordi folk ikke koster på en kjemisk gjæringskvalitetsanalyse med mindre de vet fôret er ferdiggjæra.

september 9, 2011 at 7:00 pm Legg igjen en kommentar

GROVFÔRANALYSE

Av Ingvild

Sommeren er på hell, og det er tid for å kartlegge kvalitet og mengde grovfôr for kommende innefôringssesong.Kvaliteten, både næringsmessig og hygienisk har betydning for opptaket. Uansett hvor god avlinga er, og hvor godt det ligger til rette for appetittfôring, er det først når fôrprøve foreligger at det gir mening å sette opp en detaljert fôrplan.

 

Hva skal det tas prøve av?

Som grunnregel bør det tas ut fôrprøve av hver slått.

Optimal sinkufôring som det er skrevet om andre steder på bloggen krever en helt annen grovfôrkvalitet enn til lakterende dyr. For å nå høye produksjonsmål er det nødvendig å ha oversikt over de ulike grovfôrkvalitetene som skal brukes i innefôringstida. Deretter kan det legges en plan for hva som skal brukes i ulike perioder av laktasjon/sintid, evt. til ulike grupperinger av dyr.

 Hvis slåtten er unnagjort på et par-tre dager vil ên prøve fra midt i slåtten gi godt nok svar, men ved en noe mer langvarig slått vil du med en prøve fra starten og en fra slutten av slåtten sikrer deg info om spredningen i kvalitet.

 Et alternativ ved svært mange ulike skifter, eller dersom flere kvaliteter eller slåtter skal fôres ut samtidig, er å lage en blandingsprøve med samme vektforhold som ved utfôring. Vi oppfordrer da til å skrive i merknadsfeltet på bestillingsskjemaet at dette er en miks av ulike slåtter og/eller kvaliteter.

 Husk allikevel at dersom du kun tar én eller få gjennomsnittsprøver av grovfôret, mister du muligheten til å lage en optimal fôrplan for de ulike grupperingene av dyr.

Analysetype

Med det nye analysebeviset til Eurofins får du en indikasjon på hvordan gjæringa har gått når du bestiller NIR Norfôrpakke. Gjæringsproduktene påvirker fôropptaket og går inn i beregningene ved oppsett av en fôrplan i OptiFôr. Er du ute etter en mer nøyaktig analyse av flere av gjæringsproduktene (inklusive smørsyre) f.eks for å få erfaring med mengde/type ensileringsmiddel kan du bestille gjæringskvalitet eller etanol og gjæringskvalitet i tillegg. Fikk du god fortørk på graset, men er redd for at grovt og tørt gras og for få lag med plast gav dårlig pakking og grobunn for mugg, kan du bestille hygienepakken. Den er også toppaktuell hvis du får høgt sporeinnhold i mjølka. Mineraler/anion-kationbalanse kan være aktuelle analyser i besetninger med mye melkefeber eller ved mistanke om andre tilstander som kan skyldes mineralmangel.

Bestillingsskjema og priser til Eurofins (bruk link), eller du kan ta kontakt med rådgiver.

Når skal fôrprøven tas?

Vanligvis sier man at surfôrmassen er ferdiggjæra 6 uker etter legging i silo. Gjæringa kan være tidligere ferdig i rundballer, og prøver kan tas fra 4-6 uker etter pakking, men dette avhenger noe av temperatur. Blir det kaldt etter at ballene er pakka, vil gjæringa gå seinere.Vent med å ta ut fôrprøve til du er sikker på at fôret er ferdiggjæra dersom du er spesielt ute etter gjæringsanalyse.

Representativ prøve

Fôrprøven skal være representativ for det partiet det blir tatt prøve av. Det betyr stikk i minst 2-3 rundballer fra hver kvalitet som skal analyseres, eller flere stikk i siloen før det blandes og sendes inn.Det finnes også et nytt fôrprøvebor på markedet som kan ta prøver inntil 6 meter ned i surfôrmassen, og vil dermed være et alternativ for silo der man ønsker et snitt av en større del av surfôrmassen.Noen av TINE-regionene har skaffet seg noen slike bor og kan være behjelpelig med prøveuttak og innsendig av prøver. De samarbeider da med Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) om analysene fra BLGG (Nederland). Ta kontakt med rådgiver for nærmere informasjon om dette.

Oppsummering:

–      Ta ut prøve fra hver slått

–      Fortrinnsvis prøve fra ulike kvaliteter eller fra begynnelsen og slutten av      slåtten

–      Ved blandingsprøve:

  • samme vektforhold som ved utfôring
  • Merk bestillingsskjemaet med hva det er mix av

–      Bestill NIR Norfôrpakke til vanlige analyser

–      Gjæringskvalitet, hygienepakke, mineraler el.annet bestilles i tillegg  ved behov

–      Ta ut prøve fra 6 uker etter avsluttet silolegging

–      Eller fra (minst) 4 uker etter rundballepakking

–      Lag prøven representativ

august 31, 2011 at 11:13 am Legg igjen en kommentar

Strategifôring ga 80000 sparte kroner!

Foto. Norsk Landbruk 6/2011

Av Ingunn

Nyleg stod det ein reportasje i Norsk Landbruk (6/2011) frå Ulsrød gård som er drive økologisk med ei kvote på 400 000 liter. Mjølkeprodusent Torgeir Ulsrud (bildet, Foto: Norsk Landbruk 6/2011) fortel at han tidlegare ga kyrne tradisjonell fôring etter kor mykje kyrne mjølka, noko som vart justert gjennom tildeling av kraftfôrmengder. Kyr med høg avdrått fikk mykje kraftfôr medan kyr med låg avdrått fikk mindre kraftfôr. Ved å gå over til strategifôring, der ein fôrar alle kyrne likt mot ein ønska avdrått (8000 kg EKM hos Ulsrød), har Ulsrød spart kraftfôrkostnader på 80 000 kr på eit år!! Strategifôring inneber altså at ein på førehand definerar kva avdrått ein ønskar i besetningen, har analyse av grovfôret, og så bereknar TINE Optifor kva kraftfôrtype og -mengder som gir den mest økonomiske og ernæringsmessig optimale blandinga som passar til den ønska avdråtten og den grovfôrkvaliteten ein har. 

Torgeir Ulsrød fortel at han ikkje ville trudd at kyrne kunne mjølke 40 kg på 5 kg kraftfôr før han fikk eit par eksempel på det frå eigen besetning. Det er han nok ikkje åleine om!! Dette skuldast i stor grad at han har god kvalitet på grovfôret og at kyrne kompenserar for reduserte kraftfôrmengder med å ta opp meir grovfôr. Dei som ønskar å lese heile artikkelen frå Ulsrød gård finn den her.

Reportasjen frå Ulsrød gård viser at det kan vere mykje å hente økonomisk ved å gå over til strategifôring. Ein dårlegare grovfôrkvalitet vil sjølvsagt kreve noko meir kraftfôr enn i dette tilfelle, men dei fleste vil nok ha mykje å hente på å ta ei grovfôranalyse for å kunne velge eit kraftfôrslag gjennom Optifor som passar til grovfôret på eigen gard. Dette vil gjere at ein lettare når avdråttsmålet gjennom ernæringsmessig riktig fôring, reduserer kostnader til eit evt. dyrt kraftfôr, mulig reduserte kraftfôrmengder, reduserer evt. unødig utslepp av N gjennom urin/gjødsel og betrar helsestatusen hos kyrne.

Vi i TTF er veldig glad for at Ulsrød har lykkast så godt med fôringa. Dette viser at rådgivinga som blir gitt og verktøyet (TINE Optifôr) vi har er bra. Så er det opp til produsentane å våge å satse i litt andre baner enn dei tradisjonelle (fôre slik ein alltid har gjort) og sjå nytten i å betale litt for fôringsrådgjeving frå TINE :o).

mai 3, 2011 at 10:18 am Legg igjen en kommentar

Nye analyser frå Eurofins

Av Ingunn

Eurofins har no starta å analysere gjæringskvalitet og sukker på NIR. Dette betyr at ein standard NIR-analyse (NorFor-pakke) inneheld mjølkesyre, eddiksyre, ammoniakk og sukker i tillegg til tidlegare verdiar. Dei nye analysane er viktige for å få ein betre vurdering av fôret og meir nøyaktige berekningar i TINE OptiFor. Det er derfor eit stort framsteg at ein no får desse analysane på NIR. Smørsyre og propionsyre er ikkje med i denne analysen, og analysen er mindre nøyaktig enn når ein bestiller ein gjæringsanalyse som er kjemisk bestemt. Har ein mistanke om dårleg surfôrkvalitet anbefalast det derfor å bestille gjæringsanalyse i tillegg slik som før. Det er det sikraste resultatet som kjem på analysebeviset, og verdiane frå gjæringsanalysen vil derfor overskrive NIR-analysen og bli synlege på analysebeviset. Prisen på den nye NIR-analysen er kr. 475. Prisen for gjæringskvalitet er uendra. Prislista for dei ulike analysene hos Eurofins finn de her.

januar 17, 2011 at 8:01 pm Legg igjen en kommentar

Hvor mye kraftfôr skal jeg gi kvigene mine?

Av Bozena

Den Faglige rapporten for 2009 er kommet. Alle landets produsentlag er rangert etter mange kriterier, alt fra; melkeproduksjon, melkekvalitet, dyrehelse, fruktbarhet og slakteresultater.  Variasjonen er stor, både på distrikts- og selskapsnivå. Men felles for alle produsentlag, uansett av landsdel, er den samme trenden som har vært i de siste tre åra når det gjelder ”Tall årskyr per bruk” (Fig. 9) og ”Kg EKM per årsku” (Fig. 11). Den er økende. Ser vi på ”Slaktevekt ku inkl. ungku”, er den også på vei opp i alle selskaper.

Økende besetningsstørrelser setter større avdråttskrav til den enkelte ku. Siden fôropptaket og deretter melkeproduksjon henger sammen med kustørrelse, er det blitt mer fokus på kvigeoppdrett med tanke på høyere innkalvingsvekt.

Som rådgiver får jeg ofte følgende spørsmål: Hvor mye kraftfôr skal jeg gi til kviger som er 5 -6 -8-9-12-15-måneder gamle etc.? Er det nok med 1kg? Hva med de drektige som er over 18 mnd? osv. Hva slags kraftfôrtype skal jeg gi og hvor mye? Det er kraftfôret som står i fokuset. Men hva med grovfôr? Hvor mye vet vi om kvaliteten på grovfôret som brukes på kviger? Jeg mener at grovfôret alt for ofte blir oversett og undervurdert. Grovfôret er noe som alle har, eller som noe man kan kjøpe ved behov. Vi ser for eksempel rundballer liggendes mange plasser.

Påstanden min underbygger Fig.1 i Faglig rapport KU2009: ”Antall grovfôrprøver per 100 medlemmer i husdyrkontrollen fra innehøstingssesongene 2007-2009”, er prøver som er analysert fra august til februar. Ved å summere prøver fra første og andre slått for 2009 får jeg fra 0,3 til 0,6 prøver per medlem i KK avhengig av selskap. Er det nok? Jeg vet at det finnes produsenter som tar mange prøver, og de er overbevisst at de gjør det riktige og tjener fort inn analysekostnaden og mye mer. Men det er mange som ikke har tatt en eneste prøve på mange år! Og i dette tilfelle er det vanskelig å svare riktig på det ”enkle” spørsmålet om det er nok med 1kg kraftfôr, eller for mye/for lite. Men har du tatt fôrprøve, og har klare mål til innkalvingsvekt og alder, så er det ganske enkelt. Med Tine Optifôr Ungdyr, kan både produsent og rådgiver, regne ut grovfôropptaket og kraftfôrbehovet m.m.

For å illustrere betydningen av grovfôrkvalitet på kraftfôrbehovet for kviger, som skal kalve ved 24 mnd og ha innkalvingsvekt på 560kg, benytter jeg meg av to grovfôrkvaliteter fra Sunnmøre.

Tab. 1. Grovfôrkvaliteter brukt i utregningen.

Næringsinnhold Grovfôr 1 Grovfôr 2
TS, % 23,8 27
Råprotein, (g/kg TS) 106 143
NDF, (g/kg TS) 545 481
Uford. NDF, (g/kg NDF) 220 111
Fylleverdi, (FV/kg TS) 0,55 0,48
AAT 20kg TS,(g/kg TS) 74 79
PBV 20kg TS, (g/kg TS) -8 23
Nettoenergi 20kg TS, (MJ/kg TS) 5,73 6,33

 

For å finne ut kraftfôrbehovet bruker jeg verktøyet Optifôr Ungdyr.

Tab. 2. Utregnet kraftfôrbehov f.o.m. 4 mnd. t.o.m.24 mnd. (kalving).

Alder, mnd. Lev. vekt, kg Grovfôr1, kg Elite80, kg Grovfôr2, kg Elite80, kg
4 114 5,4 2,3 8,9 1,0
6 164 8,8 2,6 12,8 1,1
8 221 12,7 2,8 17,1 0,9
10 278 17,0 2,6 21,6 0,456
12 334 21,9 2,0 25,1*  
14 386 26,6 1,3 25,9*  
16 432 30,6 0,59 26,3*  
18 472 33,5   26,3*  
20 507 34,2   26,8*  
22 536 35,9 0,113 28,5*  
24 560 27,2 3,2 23,6 0,002

*Nødvendig med halm for å unngå fete kviger.

** Mineraltilskudd

De to forskjellige grovfôrkvaliteter viser at det er vanskelig å anbefale riktig kraftfôrmengde til kviger uten å ha kjennskap til næringsinnholdet i silo. 1 kg kraftfôr i lag med Grovfôr1 sikrer ikke den planlagte innkalvingsvekt på 560kg. 1 kg kraftfôr i lag med Grovfôr2 gir mye høyere tilvekster enn den planlagte, og gir dermed fete kviger ved kalving.

Konklusjon:

Har du klare målsettinger for kvigeoppdrett og derigjennom melkeproduksjon, så bør du kjenne til innholdet i grovfôret ditt. Det kan bli dyrt å bomme alt for mye på under- eller overvurdering av grovfôrkvaliteten i forhold til kraftfôrbruket, innkalvingsvekt og hold på kviger.

Kraftfôrmengde henger sammen med kvaliteten på det grovfôret som en har til disposisjon. Det samme gjelder både for melke- og kjøttproduksjon 

mars 24, 2010 at 7:26 am 4 kommentarer

Fôringsstrategier for melkerobot – del 1

Av Jørn

Sammen med andre i Topp Team Fôring har jeg i over ett år jobbet med å utvikle fôringsstrategier som kan programmeres inn i de ulike programvarene for melkerobot. Temaet har vi beskrevet nærmere i en artikkel i BUSKAP nr 06/09, og der står det også mer om hvordan dette løses i de ulike programvarene. For de som ønsker mer info om teamet anbefales det å lese artiklene det er referert til. Vi får mye spørsmål ang. dette og derfor vil jeg ta opp temaet her på bloggen også.

Disse fôringsstrategiene kan selvfølgelig også brukes fullt ut i andre løsdriftssystemer og i tradisjonelle båsfjøs. Når man utarbeider en optimal fôringsstrategi for sin egen gård, så er det viktig å vurdere alle faktorene som spiller inn på produksjonsøkonomien. Vi anbefaler at du legger en økonomisk analyse til grunn for valg av avdråttsnivå i besetningen.

Etter at det optimale ytelsesnivået på gården er kartlagt deles besetningen opp i ulike ytelsesgrupper, det vil si at en planlegger avdråttsnivået for 1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr. Noen besetningsstyringssystemer opererer kun med 1.kalvere og eldre kyr, mens andre systemer kan inkludere 2.kalvere som egen gruppe ganske enkelt. For å lage en mest mulig nøyaktig og optimal fôringsstrategi anbefaler vi at man skiller ut 2.kalvere som en egen gruppe. Det er fordi 2.kalvere på en generell basis har litt lavere ytelse enn eldre kyr, samt at laktasjonskurven er litt flatere. Det vil gi en annen kraftfôrkurve gjennom laktasjonen (se Husdyrforsøksmøtet 2007).

Fôringsstrategiene bygger på det danske prinsippet hvor det fôres etter planlagt avdrått, og det vil si at disse strategiene er langsiktige. Man kan ikke forvente å se effekt på ytelse, fôrutnyttelse eller produksjonsøkonomi i løpet av noen uker bare ved å lage seg en slik strategi. I tillegg er det veldig viktig at det ligger en grovfôrprøve til grunn for beregningene, da vil man kunne finne et passende kraftfôr, kartlegge grovfôropptakskapasiteten og så planlegge fôringa lagt frem i tid.

Fôringsstrategiene er utviklet for å oppnå høy fôrutnyttelse, maksimere opptak av grovfôr og optimalisere produksjonsøkonomien. Samtidig tar strategiene hensyn til at ei melkeku har ulike krav til energi, protein, struktur, mineraler og vitaminer i de forskjellige fasene av laktasjonen. Strategiene utnytter også mobiliseringsevnen til kua, og legger dermed opp til en viss underfôring av energi i begynnelsen av laktasjonen.

Prinsippskissen under viser hvordan kraftfôrtildelingen er tenkt gjennom laktasjonen. Den uthevede linjen er den planlagte kraftfôrtildelingen ut fra ønsket melkeytelse. I tillegg er det en høy-kurve som ligger 5 kg EKM over den planlagte linja i dagsytelse, og tilsvarende er det en lav-kurve som ligger 5 kg EKM under. Forskjellen mellom planlagt avdrått og den høye kurva er 1500 kg EKM over en 305-dagers laktasjon, og det vil si at disse strategiene med høy- og lavkurve tar hensyn til en ytelsesvariasjon på 3000 EKM innen hver dyregruppe (1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr). Strategiene er laget slik at laktasjonen deles opp i flere stadier for å ta hensyn til de ulike behovene melkekua har i de ulike fasene.

0 – 60 dager: Opptrappingsfasen. Optimal opptrappingshastighet vil variere fra produsent til produsent. Noen har gode erfaringer med å trappe opp både 0,7 og 1 kg per ku per dag opp til et gitt nivå, mens andre har en opptrappingshastighet på 0,5 kg per ku per dag som standard. Enkelte fullfôrbesetninger praktiserer også ned mot 0,3kg per ku per dag, fordi mye av energien tas opp på fôrbrettet. Opptrappingshastigheten vil ha betydning for når topp-punktet på laktasjonskurven blir nådd, og samtidig vil ytelsesnivået i et tidlig stadie av laktasjonen påvirke totalytelsen som oppnås. Derfor anbefaler vi å trappe opp kraftfôret etter kalving så raskt som mulig uten at det forårsaker problemer for dyrene, vær obs på at de tre første ukene etter kalving er en særlig kritisk fase fordi grovfôropptaket kan være ekstra lavt i denne perioden. Som prinsippskissa viser så legges det laveste kraftfôrnivået til den planlagte kurven i den første fasen. Grunnen til det er at de fleste dyrene som har en normal ytelsesutvikling vil nå toppen på laktasjonskurven 40-50 dager etter kalving, og dermed har vi lagt et «kontrollpunkt» på dag 60 for å vurdere om dyret burde få kraftfôrtildeling etter høy, planlagt eller lavnivå. De som melker mer enn den planlagte avdråtten vil få mer kraftfôr som tilsvarer 5 kg EKM mer (i praksis rundt 2 kg kraftfôr), mens de dyrene som melker under planlagt avdrått vil ikke få en lavere tildeling. Kraftfôrnivåene i denne perioden er beregnet slik at dyrene er i ca 95 % energibalanse, og det er for å utnytte kuas mobiliseringsevne i denne delen av laktasjonen.

 I neste uke vil jeg fortsette beskrivelsen av fôringsstrategiene fra 60 dager og ut resten av laktasjonen. Har du spørsmål og kommentarer så tar vi gjerne imot det!

februar 4, 2010 at 7:53 pm 2 kommentarer

Eldre innlegg


Arkiv