Posts tagged ‘grovfôr’

Sommar-tankar

Av Åse

Eg sit på kontoret og ser ut på Vågå-bygda.  Fyrsteslåtten er ferdig her i «nedre etasje», men det er for tidleg enda på dei høgstliggjande gardane (ligg på ca. 800 m.o.h) og sjølvsagt for fjellslåtten.  Innhaustingsforholda har så langt vore gode – ingen problem med regn i år ! Ulempen er at det nå er knusktørt. Langtidsvarselet tilseier dessverre at det vil fortsetja slik lenge enda.  Her i Ottadalen er riktignok ordtaket at «skaffar Vårherre sol,skal oss sjølve skaffe væta». Mange har heldigvis vatning, men det hjelper berre så lenge ikkje vasskjeldene er uttørka.

Ellers er  inntrykket at avlingane på fyrsteslåtten er svært gode på Vestlandet i år, og også minst middels i resten av landet.  For Troms og Finnmark og fjellregionen er det for tidleg å seia noko om det enda.

Dei fleste bøndene som ringer til meg nå om dagen spør om kvoteordninga for mjølk. Jordbruksoppgjøret som vart behandla i Stortinget 17. juni førte med seg nokre endringar i kvotereglane. Ingen informasjon er hittil lagt ut på heimesida til SLF, så det er vanskeleg å få greie på regelverket.  Alle som skal gjera endringar som f.eks. å leige eller kjøpe meir kvote må hugse på at frista i år er to månader tidlegare enn før for kubønder, dvs. 1. august. Nokre har «gamle» 5-års kontrakter på kvoteleige som går ut frå 1/1-15.  I så fall er det viktig å sørge for fornya avtale dersom leiga skal kunne fortsetja uavbrote.   Kvoter er kanskje eit «upassande» tema på ein fôringsblogg.  Men med riktig fôring blir det mykje mjølk, og da er det viktig at nødvendig kvote er sikra – så sant det er mogleg å skaffe til fornuftig pris 🙂

Kyr på beite, Tr.lagMed sommaren og beitesesong kjem det alltid også nokre spørsmål om unormale frysepunkt i mjølka. Erfaring viser at det er svært viktig med god vasstilgang på beite. Utan det vil kyrne drikke veldig mykje når dei kjem inn for mjølking. Og viss mjølkinga da blir gjort stutt tid etter drikkinga, er sjansa stor for at frysepunktet blir høgt.

Med dette vil eg ynskje alle lesarar av bloggen ein fortsatt fin sommar – med passe mykje regn og sol !

 

juni 25, 2014 at 8:44 am Legg igjen en kommentar

Nytt kvoteår – hva nå ?

Av Lars Terje

Andre halvår 2012 og så langt i 2013 har vi hatt en betydelig økning i middel dagsavdrått i KK. Det ser ut til at denne avdråttsøkningen kommer som et resultat av økt bruk av kraftfôr. Dårlig grovfôrkvalitet, for lite grovfôr samt ekstra kvote er naturlige årsaker til at mange har valgt å bruke mer kraftfôr i denne perioden. Men hva gjør vi fra 1. mars 2013? (nytt kvoteår).

LTN1

LTN2Hvis jeg tar ei gjennomsnittlig 2. kalvs ku som mjølker 7500 kg, så vil den ha behov for 7,1 kg kraftfôr (Energi 80, ut fra Tine Optifôr) og 41,4 kg med surfôr (006-0462) pr dagi gjennomsnitt. Hvis jeg har brukt kraftfôr for å holde mjølkemengden oppe, og kanskje ligger 1 kg over norm på kraftfôr (8,1 kg) så vil ikke grovfôropptaket bli mer enn 38,4 kg med surfôr pr dag. Overforbruket av kraftfôr vil med andre ord fortrenge grovfôr. Dvs en differanse på 3 kg surfôr pr dag. I 305 dager blir det 915 kg surfôr. Dvsca en rundball med 28% tørrstoff. Hvis man har for mye grovfôr bør man med andre ord søke å tilpasse mengden kraftfôr slik at man får utnyttet dyras kapasitet til å ete grovfôr, og ikke ender opp med et overskudd av surfôr/rundballer til sommeren.

Når energitilførselen er god (over norm) så er det også sannsynlig at man får en økning i proteinprosent. Fettprosenten derimot har en tendens til å bli lavere hvis energioverskuddet kommer fra økt kraftfôrandel. Hvis andelen grovfôr i rasjonen er høg vil ofte fettprosenten være høg, mens når grovfôrandelen er låg, vil fettprosenten bli låg. I starten på et nytt kvoteår er det vel derfor ingen grunn til å overfôre med kraftfôr når fettbetalinga er såpass stor. Overfôring med kraftfôr vil også øke risikoen for feite dyr.

Sammen med fôringsrådgiveren kan man få registrert grovfôropptaket, og sjekket dette mot forbruket av kraftfôr. Å veie litt fôr, er nyttig og interessant også for å få et innblikk i hvor godt management man har med tanke på tildeling av grovfôr. Hvor nær beregningene i Tine optifôr er man. Hvor godt utnytter man dyras potensiale til å ete grovfôr. Mange har blitt forundret når de har sett hvor mye dyra kan ete.

Effektivitetskontrollen beregner grovfôropptak baklengs. Alt som ikke er kraftfôr eller andre innkjøpte fôrmidler, det er grovfôr. De besetningene med det lågeste grovfôropptaket ligger rundt 6 Fem mens de besetningene med det høgeste grovfôropptaket ligger rundt 12 Fem. Dobbelt så høgt!

Hvor høgt grovfôropptak har du?

Bruker du unødvendig mye kraftfôr?

Utnytter du dyras kapasitet til å ete grovfôr?

Har du unødvendig låg fettprosent?

Alle disse spørsmåla er det mulig å finne svar på. Det er bare å kontakte fôringsrådgiveren!

mars 10, 2013 at 7:42 pm 2 kommentarer

Har du nok grovfôr?

Av Jon Kristian

Det har vært en vanskelig grovfôrsommer flere plasser i landet i år. Dette kan for mange igjen føre til utfordringer utover vinteren og våren. Mange har nok mindre grovfôr enn de har vært vant med fra tidligere år, og mange går også og lurer på om de har nok grovfôr fram til beiteslipp. Dersom man har lite grovfôr er det viktig å sette i gang tiltak tidlig. Jo tidligere man får oversikt over situasjonen, jo bedre kan man planlegge for å unngå potensielt negative konsekvenser av lite grovfôr.

 TINE Fôrdisponering er et verktøy som hjelper deg med nettopp dette. I TINE Fôrdisponering legger man inn en rekke data, bl.a. hvor lang planperioden skal være, alder og vekt på okser/kastrater ved slakting, innkalvingsalder og -vekt på kviger, antatt melkeytelse og vekt på kyr, evt mellomkalvproduksjon og om der er andre grovfôretere som sau eller hest på gården. Deretter legger man inn opplysninger om fôret. Her er det viktig at man vet mest mulig om fôret, så fôranalyser er en forutsetning for at beregningene skal bli mest mulig korrekte.  Nedenfor er et eksempel der man har regnet på fôrmengden i 3 tårnsiloer og rundballer.

Videre importerer man buskapsdata fra Kukontrollen. En korrekt og oppdatert Kukontroll er viktig for en god beregning. Der det er dyr som er registrert drektige vil disse «kalve automatisk» i programmet dersom de skal gjøre det i planperioden. Fordelingen av kvige- og oksekalver blir 50/50. Okser som i løpet av planperioden oppnår satt slaktealder går automatisk ut av beregningen og kviger som kalver blir automatisk melkekyr. Planlagte utrangeringer i planperioden må legges inn. Nå vet programmet hvor mange dyr det er hver dag i planperioden, og fôrforbruket beregnes ut fra dette.

Når man til slutt kjører beregningen vil man få en utskrift som vist under. I dette eksemplet ser vi at det er planlagt med 100 % appetittfôring, men at det i dette tilfellet mangler 12 % av grovfôret som trengs for å få dette til. Det er også beregnet at innkjøp av 75 rundballer av lik kvalitet som de bonden allerede har vil dekke dette behovet. Eventuelt kan man redusere tildelingen ut fra den mengden man har (dvs 88 % appetitt i dette tilfellet). Da kan man redusere grovfôropptaket i TINE OptiFôr tilsvarende, og finne ut om man kan erstatte deler av eller hele grovfôrmangelen med ulike typer kraftfôr, eller om man må/burde kjøpe grovfôr.

Når man har tatt en TINE Fôrdisponering anbefales det sterkt å ta minst en til i løpet av innefôringssesongen for å følge opp at fôrforbruket er som forventet. Jo større fôrmangel, jo viktigere er det å sjekke status jevnlig på restlageret.

Er du i tvil om du har nok fôr i vinter? Ta kontakt med din TINE-Rådgiver og be om en TINE Fôrdisponering! Dersom noen av leserne på bloggen har erfaringer med TINE Fôrdisponering, eller andre kommentarer, settes det pris på tilbakemeldinger her på bloggen!

Bildet viser antall fôrdager for de ulike dyregruppene i planperioden, grovfôrbehovet og hvor mye fôr som mangler. Dyrene blir «prioritert» i rekkefølgen melkekyr, kviger, okser og sauer. Videre ser man tildeling i FEm/dag til de ulike dyregruppene av eget og innkjøpt fôr. Forventa lager 1. januar og en selvalgt dato (her 1.februar) kommer også opp, samt svinnberegninger.

desember 21, 2011 at 8:24 pm 2 kommentarer

Prissystem for grovfôr

Av Åse

Skal du kjøpe eller selja grovfôr ?   Da kan dette kanskje vera interessant å lesa !

TINE Rådgivning har laga eit verktøy som kan vera til hjelp når vi blir spurt om prising av grovfôr, enten det gjeld internt i samdrifter med separat grovfôrdyrking eller i den “åpne” marknaden.  Verktøyet er basert på god fôringsfagleg kunnskap og økonomiske vurderingar i forhold til dette.

Vi er klar over at grovfôr-omsetjinga og prisane er resultat av ein fri marknad.  Stor etterspørsel etter grovfôr vil føre til auka prisar, og motsatt.  Men vi meiner at prisane i for liten grad avspeglar den faktiske produksjonsverdien fôret har.  Særleg gjeld dette ved omsetjing av rundballar.  Vi vil gjerne bidra til betre vare-deklarasjon i form av fôranalyser, og i neste omgang riktige prisar i høve til desse.

For rundballar tek vi utgangspunkt i EK’s netto grovfôrkostnad i dei fem Tine-regionane som “grunnpris” pr. energi-eining i fôret. Viktigaste faktor som påvirkar kor mykje energi det er i ein rundball, er tørrstoff-prosenten.  Pr i dag trur vi at råe rundballar har for høg pris, og “tørre” rundballar er underprisa.  Dette vil vi gjerne bidra til å få meire rettferdig.

I tillegg til vanleg  grovfôranalyse bør vi helst veta vekta på rundballane også. Men vi har laga ei “naudløysing” slik at vi kan rekne ut rimeleg sikker energimengde pr. ball dersom vi har fôranalyse og får veta diameter og breidde på rundballe-pressa.

Vidare korrigerer vi pris-forslaget ut frå ein kvalitetsindeks på fôret, basert på energi-konsentrasjon, gjæringskvalitet og protein-innhald.  Vektlegginga av desse faktorane skal avspegle korleis dei vil påvirke fôrkostnaden til ein buskap.

Verktøyet “Prissystem grovfôr” inneheld også hjelp til prisvurdering av “vanleg” surfôr frå siloar, høyensilasje, høy og halm.  Vi viser til dømes kva ein kan betale pr. bunt før grovfôret kostar like mykje (inkl. frakta) som vanleg kraftfôr pr. energi-eining.  Vidare er det laga slik at ein kan legge inn f.eks. kjent kilopris (det fôrformidlaren oppgjev som pris ferdig frakta til gards) og kjent eller tippa kvalitet, og så få ut kva den oppgjevne prisen faktisk betyr i pris pr. MJ NEL20  eller pr. FEm.

 I fyrste omgang er det berre fagrådgjevarar innan fôring og økonomi som skal bruke dette verktøyet ved spørsmål om prising av grovfôr.  Med ei såpass avgrensa gruppe har vi betre moglegheit til å få informert skikkeleg om det faglege grunnlaget bak det, og få gjennomført kvalitetssikring før vi åpnar opp for utvida bruk av det blant rådgjevarane våre.   Vi oppfordrar både seljarar og kjøparar av grovfôr til å ta kontakt for å få prisforslag ved omsetjing av grovfôr.  Opplegget inneheld også ein mal for kjøpekontrakt på grovfôr.

november 14, 2011 at 8:40 pm 2 kommentarer

Har du lite grovfôr og lave slaktetilvekster?

Prøv annen fôringsstrategi – det lønner seg.

Av Bozena

Nåværende innefôringssesong har skapt store utfordringer for mange storfeprodusenter rundt om i landet. Tilgangen på silo har vært begrenset og mange har justert opp karftfôrmengder for å redusere grovfôrunderskuddet. Det lønner seg å bruke mer kraftfôr, særlig når grovfôret er mangelvare. Men det finnes noen produsenter som mener at

Kraftfôret er dyrt og det er bedre økonomi å bruke lite kraftfôr per okse”.

I innlegget mitt vil jeg beskrive et konkret tilfelle jeg var borti for noen uker siden. Produsenten har for lite grovfôr i forhold til dyretallet. Kvoten har vokst og den skal leveres. Kutallet har gått opp og det er blitt flere kalver av den grunn. Men grovfôrarealet er uforandret. Ikke tale om å kutte ut oksekjøttproduksjon. Viktig å ha okseinntekter. Og det er greit. Det kunne ha gått bra med begge deler, både melkeku og okse. Norge trenger storfekjøtt. Men en kan ikke underfôre okse med grovfôr og gi han bare 2-2,5 kg kraftfôr. Resultater fra bruket er presentert i tabell 1.

Tab. 1. Produksjonsresultater i okseoppdrett på et bruk med for lite grovfôr og lavt kraftfôrforbruk (maks 2,5 kg per okse).

For å vise lønnsomheten i høyere kraftfôrforbruk på det konkrete bruket, har jeg benyttet TINE Optifôr – ungdyr.

  1. I utgangspunktet har jeg tatt slakteresultater fra år 2010, og beregnet fôrforbruket ut i fra slaktevekt på 261 kg ved 16 mnd. Brukt kraftfôr Favør 80, grovfôret er av middels fordøyelighet: NELp20- 6,26 MJ, NDF-560g, AATp20 – 79g, og PBV20 -38g /kgTS. Ved kraftfôrforbruket på ca 2-2,5 kg per okse, og med hensyn til oppnådd produksjonsresultat, måtte grovfôrtildelingen være på ca 80 % i forhold til appetitt. Utregningsresultater er presentert i tabell 2.
  2. Siden grovfôret har vært begrensende faktor på bruket over lengre tid, har jeg til sammenligning regnet på fôrbehovet ved samme slaktevekt, altså 261 kg, men framfôringstid på 12 mnd. Utregningsresultatet er presentert i tabell 3.

Tab. 2. Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 16 mnd og slaktevekt på 261 kg.

Tab. 3.  Kraftfôr og grovfôrmengder ved slaktealder på 12 mnd og slaktevekt på 261 kg

Oppsummering

Verktøyet TINE Optifôr-ungdyr beregner fôrrasjoner for dyr fom 100 kg levendevekt. Intensiv fôringsstrategi (her 261 kg på 12 mnd.) krever i utgangspunktet høyere tilvekster i melkeperioden enn ved en mer ekstensiv strategi (her 261 kg ved 16 mnd.). Fôrplaner i Tab. 2 og 3, viser at 100 kg i levendevekt bør være oppnådd ved alder 103 (ekstensiv) og 77 (intensiv) dager. Godt kalvefôring og stell er grunnleggende ved valg av kortere framfôringstid.

Sammenligning av fôrbehovet ved opplegget fra år 2010, slaktevekt 261 kg og slaktealder på 16 mnd, mot mer intensivt opplegg, slaktevekt på 261 kg ved 12 mnd, er oppsummert i tabell 4.

Tab.4. Grovfôr- og kraftfôrbehovet ved samme slaktevekt (261 kg), men oppnådd ved forskjellig alder.

Konklusjon

Kortere framfôring av okser lønner seg. Utregningene viser, at brukeren i den konkrete situasjonen, kan spare både silo og kraftfôr, og samtidig oppnå samme slaktevekt på okser han hadde i 2010.

april 8, 2011 at 1:08 pm 2 kommentarer

Bedre økonomi med grovfôranalyser!

Av Arnt Johan

Innefôringssesongen er i gang og fôring er det fagområdet der du selv har størst mulighet til å påvirke det økonomiske resultatet. Inntil 40 % av forskjellene i dekningsbidrag i melkeproduksjonen forklares av nøkkeltallet MELK – FÔR, viser TINE Effektivitetsanalyse.

På de fleste melkebruk er det best økonomi med høyest mulig grovfôropptak for å kunne spare kraftfôr. Dersom du vil utnytte grovfôrkapasiteten til kyrne dine best mulig uten unødig risiko for ketose, smaksfeil og dårlig fruktbarhet, må du vite kvaliteten på grovfôret du bruker. Rett vurdering av grovfôrkvaliteten er viktig både for valg av kraftfôrnivå og kraftfôrslag. Næringsinnholdet i grovfôret varierer mye. Det er ikke enkelt å vite innholdet av energi, fiber og protein i grovfôret uten analyse. Forhold ved grovfôret kan i stor grad påvirkes gjennom ulike driftstiltak. Plantene sitt utviklingstrinn ved høsting er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker kjemisk sammensetning i grovfôret og gjennom det fordøyelighet og fôropptak.

Hva viser årets grovfôranalyser hittil i år?

Tallene over er gjennomsnittstall og variasjonen er selvfølgelig stor.

Hva er ønsket næringsinnhold i surfôr?

Tallene i tabellen under er satt slik at fôret vil gi grunnlag for høgt grovfôropptak, men gir likevel nok fiber og passe mye protein i fôret. I kombinasjon med andre fôrmidler kan andre verdier være ønskelig.

For råprotein og NDF så ligger gjennomsnittsverdiene innenfor det ønska området, men det høge innholdet av iNDF (som er ufordøyelig NDF) er årsak til at energiverdien (NEL 20) er lavere enn ønsket.

I og med at ca 70% av prøvene har en energiverdi under 6,30 MJ, så er det mange som har mye å hente på å produsere et bedre grovfôr.

Hvilken energiverdi har ditt surfôr?

oktober 13, 2010 at 10:02 pm Legg igjen en kommentar

Korleis har kvigene hatt det på beite ?

Av Kari

Om ein har eit mål om å ha store og fine kviger ved kalving, er det ofte god nok tilvekst i beiteperiodane til kvigene som er nøkkelen. Særleg er 1.beitesommar viktig. Kviga har då ei evne til å vekse mykje, og det er det viktig å få utnytta. Stoppar ho heilt opp i denne perioden, er det vanskeleg å ta igjen det tapte seinare.

Topp Team Fôring har laga ei ny kvigebrosjyre, som er omtala her på bloggen, der målet for kvigeoppdrettet er ei kvige som veg 560 kg når ho kalvar 24 mndr gammal. Det er viktig at kviga ikkje er for feit. Vekt og alder ved kalving må sjølvsagt tilpassast den enkelte gard. Ein må sette seg eigne mål der grovfôrgrunnlag, ytingsnivå, plass i fjøsen, konsentrert kalving eller ei, og kva tilvekst det er mogleg å oppnå på beite er nokre av faktorane ein må ta omsyn til.

Ei haustfødd kvige som skal på beite 1. gong  bør ut frå denne tabellen vekse 600 g pr dag. Dette er ein lågare tilvekst enn ein vil kunne oppnå med fôring inne i same perioden. Med dårleg kvalitet på innmarksbeite eller dårlege utmarksbeiter, kan sjølv denne tilveksten vere vanskeleg å oppnå. Ein må då velge å la kviga bli eldre når ho kalvar eller la ho kalve ved ei lågare vekt. Ei stor kvige ved kalving har eit høgare fôropptak etter kalving og klarer seg betre i konkurransen med eldre dyr der ein har lausdrift. Ho slepp å vekse så mykje i 1.laktasjon samtidig som ho skal mjølke. Kvigene har ei viss evne til kompensasjonsvekt når dei kjem i hus/ på betre beite og får god fôring. I tabellen er tilveksten over 900 g første månadane etter innsett. Då kan dei ta igjen ein del av det tapte om tilveksten ikkje har vore altfor låg – eller lik 0, som ein òg ser eksempel på. For å finne ut kva tilvekst dyr har på beite, kjem ein ikkje utanom å ta brystmål før og etter beiteslepp. Ein bør sjå på haldet på same tid. Ser ein at resultatet er svært dårleg, bør ein vurdere å endre på beiteopplegget. La dei yngste kvigene ha dei beste beita, og la dei ikkje gå altfor lenge på dårlege utmarksbeiter. I enkelte tilfeller burde ikkje kvigekalvane på utmarksbeite i det heile ut frå den stoggen dei får i tilvekst.

Andre beitesommar er kravet til tilvekst 500 g/dag, noko som er lettare å oppnå på beite enn 600 g første beitesommar. Her kan utfordringa vere å få dyra tidsnok heim frå dårlege utmarksbeiter, eventuelt starte tilleggsfôring, og ikkje minst få dei i hus og starte oppfôring før kalving i tide.

Snyltarbehandling før beiteslepp er viktig. Pass på at dyra har tilgong på rikeleg, reint vatn.

Dyra bør ha tilgong på mineral, men det er ikkje alltid like lett å få til på utmarksbeite. Då kan mineralbolusar vere eit alternativ.

Kva erfaringar har lesarane av bloggen ? Har kvigene god tilvekst på beite ? Kor mykje tilvekst har de erfart at dei kan ta igjen inne etter ein periode på dårleg beite ? Vert kviger med ujamn tilvekst  feitare ?

september 16, 2010 at 9:55 am 1 kommentar

Eldre innlegg


Arkiv