Har du dårligere grovfôrkvalitet i år?

november 18, 2009 at 11:13 am 6 kommentarer

Av Arnt Johan

Grovfôrets energi og proteinverdi er de viktigste målene på grovfôrkvalitet. Andre viktige mål er NDF (Buskap nr 6/1999) og gjæringskvalitet. Generelt ønsker vi en høy energiverdi i grovfôret til mjølkekua, gjerne over 6,30 MJ pr kg TS (0,91 FEm). Det er ønskelig at proteininnholdet ligger mellom 140 og 160 gram pr kg TS.

 Analyser av årets grovfôrkvalitet fra Midt Norge viser så langt en dårligere energi- og proteinverdi enn 2008 (Tabell 1 og 2). Årsaken er en høyere andel iNDF (ufordøyelig andel NDF) som sannsynligvis skyldes tørt og delvis varmt vær tidlig i vekstsesongen både for 1. og 2.slått (se Husdyrforsøksmøtet 2002). Nedgangen i proteininnhold kan ha sammenheng med svakere nitrogengjødsling i 2009 og klimatiske forhold som har redusert tilgang til nitrogen fra jorda. Forskjellen mellom årene er størst for 2.slått, men variasjonen mellom høye og lave verdier er store både for 1.slått som 2.slått.

 Tabell 1. Sammenligning av gjennomsnittsverdier i 1.slått fra 2008 og 2009 og gjennomsnittet av de 10 % høyeste og 10 % laveste verdiene i 1.slått fra 2009.

 

1.slått 2008

800 prøver

1.slått 2009

438 prøver

1.slått 2009

10 % høyeste

1.slått 2009

10 % laveste

Råprotein, g/kg TS

151

144 171

117

NDF, g/kg TS

529

522 578

463

iNDF, g/kg NDF

174

198 244

151

NEl MJ/kg TS

6,15

6,07 6,41

5,66

Tabell 2. Sammenligning av gjennomsnittsverdier i 2.slått fra 2008 og 2009 og gjennomsnittet av de 10 % høyeste og 10 % laveste verdiene i 2.slått fra 2009.

 

2.slått 2008

500 prøver

2.slått 2009

215 prøver

2.slått 2009

10 % høyeste

2.slått 2009

10 % laveste

Råprotein, g/kg TS

157

145 175

123

NDF, g/kg TS

499

502 551

456

iNDF, g/kg NDF

166

212 256

162

NEl MJ/kg TS

6,24

5,99 6,32

5,62

Ved å bruke en grovfôrkvalitet tilsvarende gjennomsnittet fra 2.slått i 2009 vil det være behov for 1 kg mer kraftfôr i topplaktasjonen enn med 2.slått fra 2008. Behovet for kraftfôr vil øke med ca 350 kg for hele laktasjonen. Dette gjelder for en 305 dagers ytelse på 8000 kg EKM og en toppytelse på ca 35 kg EKM.

 Oppnådde du 8000 kg i ytelse med 12 kg kraftfôr i 2008 så vil ytelsen i 2009 bli ca 600 kg lavere ved å gi samme mengde kraftfôr med 2.slått fra 2009. Fyller du da kvota?

Har du tidligere gitt 12 kg kraftfôr er det aktuelt å bytte til et mer energirikt kraftfôr dersom du skal øke kraftfôrmengden

Vet du hvilken grovfôrkvalitet du har?

Ved å ta en eller flere grovfôranalyser så kan en mer presist planlegge fôringa. Det vil gi et mer optimalt forhold mellom grovfôr og kraftfôr, og det vil forebygge en ytelsesnedgang.

Dersom du ikke tar ut grovfôranalyse, hva er årsaken til det?

Advertisements

Entry filed under: Fôrmiddelvurdering, Grovfôr og ensilering. Tags: , , , , , , , , , .

Kva er ein god fôrplan ? Svakere utvikling i mjølkeytelsen! Har dårligere grovfôrkvalitet skylda?

6 kommentarer Add your own

  • 1. Harald  |  november 18, 2009, kl. 9:09 pm

    Flere gir tilbakemeldig på at de har lavt innhold av protein i grovfôret, spesielt i andreslåtten. Fra de som driver med fullfôr har jeg fått spørsmål om hva man skal gjøre for å få opp proteininnholdet når fullfôrblandingen viser et proteininnhold på 14-15 %. Det kan fort skje når man har en blanding som består av 3-4 kg bygg og grovfôr med 14 % råprotein. Det første man da tenker på er å øken innhodet av proteinkonsentrat i blandingen. Det vil fort bli en veldig kostbar PBV kilde. For dere som er i den situasjonen vil jeg anbefale å pøve urea. Det vil være en betydelig billigere løsning. Min anbefaling er at dere starter med 30 gram urea per dyr per dag. Det gir en ekstra PBV på ca 90 gram. Prøv det i 2-3 uker og se på hva som skjer med urea i mjølka. Dersom den er uforandra betyr det at vomma utnytter ureaen og at det gir effekt. Dersom urea i mjølk stiger tyder det på at PBV ikke er noen minimumsfaktor. Da vil jeg ta det ut av rasjonen. Dersom urea i mjølk er uforandra vil jeg øke til 50 gram per ku og deretter se på utviklinga i mjølka. For mye ure kan gi forgiftning og for å være på den sikre sida bør dere ikke gi over 80-90 gram per dag.
    Harald

    Svar
  • 2. Harald  |  november 22, 2009, kl. 1:13 pm

    Fra Kai Arne har vi fått noen interessante betrektninger. De var lagt inn under et annet innlegg og det har ettter hvert havnet lenger ned i bloggen. For at det skal bli lettere å finne det har jeg også lagt det inn under dette innleget da det vel så gjerne hører inn her.
    Harald
    18. Kai Arne | november 22, 2009 at 10:16 am
    Hei
    Hadde en uheldig klauvbakterie som angrep besetningen min.Måtte utranger 11 kyr.Etter dette så falt protein og fettet enormt. fettet var ned i 3,83 og proteinet ned til 3,2…Hadde før dette 4,4 i fett og protein 3,4/5. Har en avdrått i dag på 8738 og EKM 9200. Hvorfor falt proteinet og fette i melka så mye? Kan det ha en sammenheng med at jeg begynte med årets for i samme tida? Begge slottene viste 0,87 i FEM. Er deltager i gropforkampen 2009 i Regi av Bladet Norsk Landbruk,står mere om drifta der. Har på prøveanalyse av melka i 12/11 4,06 i fett og protein 3,30. Har dere noen tips på dette.

    Svar
    19. Harald | november 22, 2009 at 1:09 pm
    Hei Jeg skulle nok hatt noen flere opplysninger. Hva skjedde med innholdt av frie fettsyrer og urea når fett og proteininnholdet gikk ned. Etter utrangering hva var gjennomsnittlig laktasjonsstadium. Et fôrskifte med dårligere grovfôrkvalitet kan forklare en nedgang i proteininnholdet hvis det har ført til et lavere grovfôropptak. En enedring i fettinnholdet er vanskeligere å forklare. Hva slags kraftfôrtype bruker du og hvor mye gir du ved f.eks 30 kg mjølk. Det kan tenkes at et eventuelt lavere grovfôropptak gir et skjeft forhold mellom grovfôr og kraftfôr og dermed et dårligere vommiljø. Hva skalgs grovfôrtype skiftet du til. Et forsøk vi nylig har avsluttet viste at raigras ga en meget lav pH i vomma og det vil virke negativt inn på vommiljøet. Kan du gi oss noen flere opplysninger.
    Harald

    Svar
    • 3. sindre  |  november 27, 2009, kl. 8:35 am

      Hei Jeg har bare en kommentar til bruk av flerårig raigras. Dette forsøket som viser at raigras gir meget lav ph i vomma er jeg litt nysgjerrig på. Jeg driver selv med 240 daa raigras og en melkekvote på 350 tonn. Dyrematerialet er selvfølgelig som jeg vil kalle det nordisk rødt. Jeg har erfart det at raigraset mister betydelig smakelighet når det blir slippt for langt, selv slår jeg på ca 5 uker. Strukturen i foret mener jeg at jeg får ved høy smakelighet og dermed stort grovforopptak. Tørrstoffprosenten og PBV mener jeg også har mye å si i denne sammenheng. Gjødsler en for sterkt får en ikke bare for høy PBV men ringere smak. Jeg har gitt tørr raigrassilo med 1Fm/kg ts til kalver fra 2,5 mndr. uten problem og det sier kanskje litt om foropptak i forhold til tørrstoffprosent ? Avslutningsvis vil jeg også si at et billigere grovfor er vanskelig å få enn flerårig raigras selv om en må slå en gang ekstra. Jeg mener det er lavere høstekostnader ved innleid høsting, mer konsentrert for som krever mindre plass gir lavere lagringskostnader og lavere kraftforkostnader. Flerårig Raigras er et suverent melkedrivende grovfor!

      Svar
      • 4. Harald  |  november 30, 2009, kl. 9:30 pm

        Hei Sindre. jeg er enig at raigras i utgangspunktet er et super gras. lavt NDF innhold, rask nedbrytingshastighet av NDF og vanligvis et høyt sukkerinnhold, spesielt hvis man klarer å begrense proteininnholdet. I mange tilfeller er det riktig å satse på en best mulig grovfôrkvalitet. Når jeg nevner det med raigras og lav pH er det for å gjøre dere oppmerksom på noen av utfordringene med denne type gras. jeg har samme erfaring som deg at lite NDF i grovfôret kan du «forebygge2 ved et høyt grovfôropptak. Problemet er når det på grunn av en kombinasjon av mye sukker og høy nedbrytingshastighet for NDF. Når man er klar over denne effekten er det viktig å velge kraftfôrblandinger som har en mindre vombelastning slik at man ikke forsterker pH effekten. Ved å ta vare på det gode vommiljøet vil man kunne få ut en enda bedre fôreffektivitet fra denne type grovfôr.
        mvh
        harald

      • 5. Jørn  |  desember 17, 2009, kl. 10:05 pm

        Hei, eg syns også at fl. raigras er eit intressant fòrslag. Her hos oss har me dyrka det i over 25 år. Me har brukt ulike slåttestrategier opp gjennom åra. Beste stråkvalitet har me i 1.slått, mens i 3. og 4. slått snakker me ikkje om meir strå ved utsatt slått, men kun om gamle trevler i blada. Best eng og best overvintring har vi fått med korte slåtteintervall / beiting.

        Surfòret av fl.raigras har eit stort potensiale, men det kan være vanskelig å utnytte. For å være kort. Gjæringa synes å bli best med raske slåtteintervall. Gammalt gras blir ikkje betre om det får syre eller noko anna på seg.

        Etter input fra Blgg har eg prøvd og vil satse sterkere på denne strategien i 2010. 1.slåtten tas ved (ein litt tidlig tolking) av begynande skyting. 2.slåtten skal også få skyte noko, mens dei 2-3 neste slåttane skal tas med ca 1 månads intervall. I gjenlegget bruker eg bygghelsæd (av ein kort byggsort). Alt haustes i rundballer når været er OK.

        Fòringa vil da f.eks bestå av 7 kg ts fra 1. el 2.slått, 4 kg ts fra 3.,4. el. 5. slått og 2-3 kg ts fra bygghelsæd. Ved å ha opptil 3 ulike surfòrslag så kan ein gardere seg litt mot ujevn surfòrkvalitet. Erfaringa mi er at bygghelsæden gjer det tørrar i båsane og på spaltene. Lorten flyt ikkje så lett ut – den blir meir fast. Arbeidsmessig er det lite forskjell på å bruke 1 eller 3 fòrslag når ein bruker rundballer. Er lorten tørr så bruker ein mindre arbeid på reinhold.

        Bygghelsæden øker ikkje grovfòropptaket, men den gir rom for å lage eit meir konsetrert grassurfòr og på den måten utnytte potensialet tili fl.raigras. Kva seier dere andre om ein slik strategi for fòringa?

  • 6. sindre  |  januar 1, 2010, kl. 9:39 pm

    Hei Jørn
    Jeg har god tro på å gi mer enn ett grovforslag samtidig. Alle slåttene er somregel ikke like gode og da kan en gi noe ekstra godt f. eks. om dagen, og så får en stuktureffekten på kveldsforinga. Det er etter min mening veldig lite som skal til av struktur før det virker på vomma. Til kyrne prøver jeg å lage så godt for jeg kan for det er som sagt ikke alltid det lykkes, mens til sinkyr og kalver har jeg noe mer strukturrikt for. Den lille strukturdelen kan gjøre at spesielt kvigene ikke får så varierende dagsytelser og dette gir somregel totalt sett mer melk. En annen fordel med flere surforslag er jo at det er lettere å holde oppe foropptaket når en får et forskifte hvis en samtidig gir kyrne et annet forslag de liker. 3. og 4. slåtten av i år var skuffende, så for å få en bedre overgang mellom disse så åpna jeg 5. slåtten. Den visste jeg var kraftig og ikke burde fores åleine. Dette foret var virkelig «sukker på grøten» for kyrne. Er det noen andre som opplever at det lykkes bedre å få kyrne opp i melk med tilskuddsforing med annet surfor enn med ekstra kraftfor?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: