Er det riktig å bruke ”toppkraftfôrene” og er de gode nok?

Av Noralv

Vi er alle enige i at vomma er selve motoren i kua. Omkring 70 % av energien og proteinet som kua har disponibelt til vedlikehold og produksjon stammer fra vomnedbrutte næringsstoffer. For å få vomma til å fungere er det behov for ulike næringstoffer. Proteiner som hovedsakelig er ”byggesteiner” samt karbohydrater som energikilder.

I ulike fagblader og tidsskrifter så nevnes oftest de protein- og energirike blandingene. Men er disse gode nok for å utnytte vomma?

Etter min mening er det få av dere som skal bruke disse blandingene. Jeg velger videre i innlegget å fokusere på det som er svært sentralt for å få vomma til å fungere. Foruten at det stilles krav til et gitt innhold av fiber (NDF) for å ha god vommotorikk er det viktig å tilføre nok stivelse. Stivelse er en svært viktig energikilde for mikrobepopulasjonen. Ulike råvarer har som de fleste kjenner til ulike egenskaper. Dette ble beskrevet av Anita Stevnebø i et blogginnlegg i fjor. I kraftfôr der det benyttes durra og mais har en mye av det en kaller resistent. I for eksempel hvete, havre og bygg vil ca 90 % av stivelsen bli brutt ned i vom.

Store mengder med stivelse (mye kraftfôr), hurtig nedbryting og få tildelinger kan gi kritisk lav pH og en lav fiberfordøyelighet (NDF) og økt risiko for bl.a. vomacidose (sur vom), ketose og klauvproblemer.

Men er det optimalt å ha kraftfôr med høyt innhold av råvarer som mais og/eller durra når en snakker om kraftfôrmengder under 14 kg?

Min påstand er at dette som oftest er dårlig utnyttelse av vomma. Det tilføres for lite lett nedbrytbar stivelse. Dette resulterer i at mye av tilgjengelige ”byggesteiner” går til spille. Det vil gi en lavere mikrobiel effektivitet og lavere mengde AAT disponibelt for melkeproduksjon.

I TINE Optifôr har vi mulighet til å se på flere ”ledd” av næringsstoffomsetning i kua. Effektiv nedbrytingsgrad stivelse (hvor stor andel som blir brutt ned i vomma. Uttrykt i prosent), og total mengde tilført stivelse (gram pr. dag) er to av disse. Flere av oss rådgivere i Topp Team Fôring bruker disse og flere andre parametre i tillegg til ”standardene” i optimering av rasjonene. I et regneeksempel, optimert for ca 40 kg EKM, hvor en bruker 11 kg tørrstoffopptak av ”toppkraftfôrene” og med 12,7 kg tørrstoffopptak av surfôr (NEL20 og PBV20 er henholdsvis 6,30 og 45) finner en stor variasjon både mellom og innen leverandør. Effektiv nedbrytingsgrad av stivelse varierer fra ca 72 prosent til 87 prosent. Mengde tilført stivelse varierer fra ca 3 500 gram pr. dag til 4 300 gram pr. dag. Optimeringsresultatene er presentert i tabell 1.

Tabell 1: Stivelsesopptak (gram pr. dag), effektiv nedbrytingsgrad stivelse (prosent) og vombelastning. Optimert med 11 kg tørrstoff kraftfôr og 12,7 kg TS av surfôr. Det er sammenlignet to ulike produksjonssteder innen leverandør

Jeg mener det er alt for stort fokus på å bruke importerte råvarer! Selv ser jeg at flere av de melkeprodusentene jeg følger opp, lykkes ved å bruke de ”billigste” sortene, de som ligger i mellomsjiktet eller en kombinasjon av bunn- og toppsortiment. Det skal mye til for å få for stor vombelastning. Jeg er bekymret for at den kan bli for lav hos en del av dere. Spesielt langt ute i laktasjonen og ved lave kraftfôrmengder. Det er viktig å se på råvaresammensetning av kraftfôret. Det er da mulig å ”simulere” hvor gode disse vil være. Det forklarer nok hvorfor noen kraftfôr gir bedre respons enn andre. Det er mange måter å få kraftfôrseddelen til å vise ønsket AAT, PBV og FEm, men hva er mest gunstig?

Stivelse i bygg

Av Anita

Stivelse er den lettest tilgjengelige energikilden i kraftfôret, og en stor andel av stivelsen i kraftfôret til mjølkeku kommer fra bygg. Bygg er et robust kornslag, og godt tilpasset det norske klimaet og dyrkingsforholdene her. Nylig avsluttet jeg doktorgradsarbeidet mitt ved UMB, der vi ønsket å finne ut om forskjeller i oppbyggingen av stivelse kan ha innvirkning på hvordan den blir nedbrutt i vom og i tarm (les mer..). Det overordnede spørsmålet var om vi, gjennom å velge byggsorter tilpasset næringsbehovet hos dyra, kan øke innslaget av norsk bygg i kraftfôret.

Siden stivelsen i bygg er lettfordøyelig, kan store mengder, som tidligere diskutert her på bloggen, virke negativt inn på vommiljøet og fiberfordøyelsen. En viss andel av bypass-stivelse kan virke positivt på mjølkeytelsen og proteinprosenten.

Stivelse er bygget opp av amylose og amylopektin, som er kjeder av glukose. Mens amylose hovedsakelig er rettkjeda, har amylopektin en forgreina struktur. Innholdet av amylose i bygg varierer fra 0-46%, og ligger normalt på ca 25%. Amylose har vist seg å kunne lage komplekser med fett, og høyt innhold av amylose har vært forbundet med lavere nedbrytningsgrad av stivelse. Stivelse er organisert som runde korn med varierende størrelse, og er pakket i mer eller mindre tette nettverk. Små stivelseskorn er forventet å bli raskere brutt ned enn store på grunn av den store overflaten i forhold til volum. Rundt stivelseskornene kan det være en kappe av protein, og styrken på denne er avgjørende for hvor tilgjengelig stivelsen er for fordøyelse. Eksempelvis har mais en sterk proteinkappe i forhold til bygg, noe som er medvirkende til den relativt høye andelen av bypass-stivelse fra mais sammenliknet med bygg.

I dette arbeidet ble nedbrytningshastigheten av stivelse i bygg undersøkt i laboratorieforsøk (in vitro), etterfulgt av et fôringsforsøk med mjølkekyr. Byggsortene varierte i stivelsesstruktur, og vi ville undersøke betydningen av 1) Amyloseinnhold, 2) Amylose-lipid-kompleks, 3) Fordeling av små og store stivelseskorn.

Resultatene avdekket små forskjeller in vitro: Bygg med høyest konsentrasjon av amylose, viste lavest nedbrytningshastighet. Når vi undersøkte isolert stivelse fra de samme sortene, fant vi ikke tilsvarende forskjeller. Vi fant heller ikke effekt av stivelseskornstørrelse. Når vi undersøkte isolert NDF, fant vi derimot de samme forskjellene som vi så med malt bygg. Kan det være forhold ved fiberfraksjonen som har større betydning enn stivelseskvaliteten?

De små forskjellene som ble funnet in vitro, var ikke av praktisk betydning verken når det gjaldt vomfordøyelse eller mjølkeytelse i mjølkekuforsøket. Heller ikke vommiljøet ble påvirket av byggsort. Derimot så vi at mais hadde lavere vomfordøyelighet av stivelse og høyere andel bypass-stivelse enn bygg, noe som var forventet. Det var likevel ingen effekt av dette på ytelsen i dette forsøket, men vom-pH var lavere med mais enn bygg i rasjonen.

Utifra våre forsøk ser det altså ikke ut til å være hensiktsmessig å selektere for stivelsesstruktur ved valg av bygg i kraftfôr til mjølkekyr.

Hvordan er deres erfaringer med bygg? Hvor store mengder går dere inn med i rasjonen – og hvordan virker det inn på vommiljø og yting?

Kalvens tilvekst i mjølkeperioden har betydning for senere mjølkeytelse

Av Harald

Mange har understreket hvor viktig det er å gi kalven en god start. Kalver som får godt stell og vokser godt fra første dag utvikler seg til å bli robuste kyr.

En ny studie fra Cornell University i USA viser at kalvens tilvekst i mjølkeperioden (fødsel til 8-9 uker) er viktig for senere mjølkeavdrått. Forsøket, basert på data fra de siste åtte årene, besto av 792 førstekalvskyr, 451 andrekalvskyr og 181 tredjekalvskyr. Det ble undersøkt hvordan fødselsvekt, alder og vekt ved avvenning, tilvekst i mjølkeperioden, alder ved første kalving, fødselsmåned og energiopptak påvirket senere mjølkeytelse. Gjennomsnittlig tilvekst var 650 gram/dag i mjølkeperioden. Tilvekst mellom dyr varierte fra 130 til 1230 gram/dag.  Resultatene viste at vekt ved avvenning og daglig tilvekst i mjølkeperioden var viktig for senere mjølkeytelse. En forskjell i daglig tilvekst på 100 gram tilsvarte en forskjell i mjølkeytelse i første laktasjon på 107 kg. Forskjellen holdt seg også over i andre og tredje laktasjon. Overraskende fra denne undersøkelsen var at alder ved kalving ikke hadde noen betydning for senere mjølkeytelse. Innkalvingsalderen varierte fra 20 til 30 måneder. Det er i motsetning til hva som er observert fra norske data (Schei og Volden, 2009).

For å få en god utvikling på kvigekalven bør daglig tilvekst i kalveperioden (0-3 mnd) være 700-750 gram/ dag. Det betyr at kalven bør få energi tilsvarende 6 liter helmjølk fram til den er 5-6 uker, og deretter en gradvis nedtrapping til avvenning ved ca 8 uker. Samtidig må de få fri tilgang på kalvekraftfôr og godt grovfôr. For å oppnå den ønska tilveksten bør kalven spise ca 1,1-1,2 kg kraftfôr/dag når den er 9-10 uker gammel. Helmjølk har et energiinnhold på 0,28 FEm per liter og 6 liter gir 1,7 FEm per dag. Ved bruk av mjølkeerstatninger er det viktig at man får i kalven tilsvarende energimengde. Derfor er det viktig å følge oppskriften slik at man får riktig energikonsentrasjon og tørrstoffinnhold. Husk også at fortynning av ferdige blandinger/helmjølk med lunket vann gir en lavere energikonsentrasjon og derfor risiko for svakere energiopptak.

Nyere forsøk har også vist at sammensettingen av startkraftfôret til kalv har betydning for kraftfôropptaket, vomutviklingen og tilveksten. Tabell 1 viser resultatene fra et forsøk (Khan et al., 2007; Khan et al., 2008) hvor bygg, havre, hvete og mais i kraftfôret ble sammenlignet. Kraftfôrblandingene ble sammensatt slik at stivelse og proteininnholdet var lik for blandingene.

 Tabell 1. Sammenligning av bygg, havre, hvete og mais i startkraftfôret til kalver

	Bygg	Havre	Hvete	Mais
Stivelse, g/kg TS	250	249	250	256
NDF, g/kg TS	155	201	134	154
Råprotein, g/kg TS	234	232	233	230
Kraftfôr (dag 1-49), g/dag	216b	226b	251ab	287a
Kraftfôr (dag 50-84), g/dag	977c	1017c	1187b	1402a
pH i vomma, dag 70	5,66c	5,96b	5,95b	6,16a
Kraftfôr %, (dag 1-84)	65	66	65	66
Tilvekst, g/dag (dag 1-84)	584c	618c	798b	859a

^a,b,cForskjellig bokstav innen rad viser at forskjellene er statistisk sikre

 Korntype hadde betydning både for kraftfôropptak, pH i vomma og tilveksten. Best ut kom mais og deretter hvete. Bygg og havre ga derimot en lavere tilvekst og byggblandingen ga en spesielt lav pH i vomma. For voksne kyr er det vist at en så lav pH gir dårligere NDF fordøyelse. Dette forsøket viser at råvarevalget i kraftfôrblandinger til kalv er viktig og kan ha en avgjørende betydning for tilveksten. Samtidig må vi ikke glemme hvor viktig kalvens oppstallingsmiljø er for helse og tilvekst. Det hjelper så lite om kraftfôrblandinga er god hvis dårlig miljø gir diare og sykdom.