Stivelse i bygg

januar 13, 2010 at 9:39 pm 3 kommentarer

Av Anita

Stivelse er den lettest tilgjengelige energikilden i kraftfôret, og en stor andel av stivelsen i kraftfôret til mjølkeku kommer fra bygg. Bygg er et robust kornslag, og godt tilpasset det norske klimaet og dyrkingsforholdene her. Nylig avsluttet jeg doktorgradsarbeidet mitt ved UMB, der vi ønsket å finne ut om forskjeller i oppbyggingen av stivelse kan ha innvirkning på hvordan den blir nedbrutt i vom og i tarm (les mer..). Det overordnede spørsmålet var om vi, gjennom å velge byggsorter tilpasset næringsbehovet hos dyra, kan øke innslaget av norsk bygg i kraftfôret.

Siden stivelsen i bygg er lettfordøyelig, kan store mengder, som tidligere diskutert her på bloggen, virke negativt inn på vommiljøet og fiberfordøyelsen. En viss andel av bypass-stivelse kan virke positivt på mjølkeytelsen og proteinprosenten.

Stivelse er bygget opp av amylose og amylopektin, som er kjeder av glukose. Mens amylose hovedsakelig er rettkjeda, har amylopektin en forgreina struktur. Innholdet av amylose i bygg varierer fra 0-46%, og ligger normalt på ca 25%. Amylose har vist seg å kunne lage komplekser med fett, og høyt innhold av amylose har vært forbundet med lavere nedbrytningsgrad av stivelse. Stivelse er organisert som runde korn med varierende størrelse, og er pakket i mer eller mindre tette nettverk. Små stivelseskorn er forventet å bli raskere brutt ned enn store på grunn av den store overflaten i forhold til volum. Rundt stivelseskornene kan det være en kappe av protein, og styrken på denne er avgjørende for hvor tilgjengelig stivelsen er for fordøyelse. Eksempelvis har mais en sterk proteinkappe i forhold til bygg, noe som er medvirkende til den relativt høye andelen av bypass-stivelse fra mais sammenliknet med bygg.

I dette arbeidet ble nedbrytningshastigheten av stivelse i bygg undersøkt i laboratorieforsøk (in vitro), etterfulgt av et fôringsforsøk med mjølkekyr. Byggsortene varierte i stivelsesstruktur, og vi ville undersøke betydningen av 1) Amyloseinnhold, 2) Amylose-lipid-kompleks, 3) Fordeling av små og store stivelseskorn.

Resultatene avdekket små forskjeller in vitro: Bygg med høyest konsentrasjon av amylose, viste lavest nedbrytningshastighet. Når vi undersøkte isolert stivelse fra de samme sortene, fant vi ikke tilsvarende forskjeller. Vi fant heller ikke effekt av stivelseskornstørrelse. Når vi undersøkte isolert NDF, fant vi derimot de samme forskjellene som vi så med malt bygg. Kan det være forhold ved fiberfraksjonen som har større betydning enn stivelseskvaliteten?

De små forskjellene som ble funnet in vitro, var ikke av praktisk betydning verken når det gjaldt vomfordøyelse eller mjølkeytelse i mjølkekuforsøket. Heller ikke vommiljøet ble påvirket av byggsort. Derimot så vi at mais hadde lavere vomfordøyelighet av stivelse og høyere andel bypass-stivelse enn bygg, noe som var forventet. Det var likevel ingen effekt av dette på ytelsen i dette forsøket, men vom-pH var lavere med mais enn bygg i rasjonen.

Utifra våre forsøk ser det altså ikke ut til å være hensiktsmessig å selektere for stivelsesstruktur ved valg av bygg i kraftfôr til mjølkekyr.

Hvordan er deres erfaringer med bygg? Hvor store mengder går dere inn med i rasjonen – og hvordan virker det inn på vommiljø og yting?

Advertisements

Entry filed under: Fôrmiddelvurdering, Kraftfôrråvarer og kraftfôrproduksjon. Tags: , , , , , , , , , , , .

Sanne og usanne avdråtts- og kraftfôr-tal i Kukontrollen Kation-anion differansen i fôret. Virkning på syre-base forholdene i kroppen

3 kommentarer Add your own

  • 1. Per Ådne  |  januar 13, 2010, kl. 10:37 pm

    Hei Anita !
    Godt å sjå at du kjæme deg ut i litt praksis !

    Eg har alltid brukt valsa bygg eller byggrøpp som hoved kraftför i mjølkeku-rasjonane. Ser ut som Jerseykyrne tåler ganske store mengder. Har den siste tida fått laga fôrplaner i Optifôr saman med Jørn H.
    Den eg fôrar med nå består av 7 kg byggrøpp, 1,7 kg soya, 0,3 kg Akofeed Gigant, 0,1 kg mineral, 0,1 kg kalk og silo 1+3 slått. Gir og 2 kg Toplac pr ku/dg i mjølkegrava. Dette ser ut til å fungere rimeleg bra.Ytinga har gått noko ned nå i kulda, sist onsdag var det -17 grader i fjoset, men fett og protein prosenten har auka. Nå er snittet på 82 kyr 22 kg mjølk med 6,5 % fett og 4,06 % protein.
    Slik eg vurderer det nærmer me oss ei grense for kor mykje bygg me kan ha i rasjonen utan at det går utover vomma. Byggrøpp utgjer på TS basis 33 % av rasjonen. Enkelte av kyrne ca 10-15 stk har litt for blaute lort, men det vil det alltid vere i ein såpass stor flokk utan gruppe inndeling.
    Eg har berre fôra med denne rasjonen i 3 veker og vil ikkje trekje nokre konklusjoner endå.

    mvh Per Ådne

    Svar
    • 2. Anita  |  januar 17, 2010, kl. 6:41 pm

      Hei Per Ådne.
      Økt protein -og fettprosent er jo et veldig bra tegn! Og nå er har vel temperaturene «normalisert» seg på Jæren også etterhvert. Jeg var selv overrasket over hvor store mengder bygg vi kunne fôre uten at det fikk konsekvenser for vomma. Vi ga proteinkraftfôr i tillegg for å sikre proteintilførselen. Lykke til med fôringa – kjekt med en oppdatering når du ser hvordan det fungerer.

      mvh Anita

      Svar
    • 3. Torbjørn Støre  |  februar 27, 2013, kl. 9:27 am

      Hei. Kom over denne noe eldre kommentaren. Hvordan har fôringa vært etter januar 2010? Har du justert opp eller ned på bygg i blandinga?

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: