Posts tagged ‘kviger’

Mineralbolus

Av Eirin

Mineralbolus_Eirin1Her i distriktet (Helgeland) er det forholdsvis vanlig å legge inn mineralbolus. Dette i stede for tildeling av mineraler i form av pulver, pellets, mineralstein eller mineralbøtte. Spesielt i løsdrift eller på beite, hvor individuell tildeling kan være en utfordring, velges gjerne bolus. Den fungerer som bolus mot snyltere, en kapsel som langsomt løses opp og frigir virkestoff over en gitt tidsperiode.

Det er ulike begrunnelser for bruk av mineraltilskudd, men vanligvis er det ved fokus på fruktbarhet og om det er begrenset tilgang på e-vitamin og selen. I rundball er det vist at e-vitamin innholdet gjennomsnittlig er en tredjedel i forhold til innholdet i surfôr fra silo. Hvorfor det er slik strides de lærde om, men det kan ha sammenheng med større overflate på rundball og ofte litt høyere pH i ball enn i silo. I tillegg er det sett en del på selen innholdet i jordsmonnet, og flere steder i Norge har lave verdier. I bolus er det per i dag ikke organisk selen.

Det foregår også en diskusjon rundt jod, hovedsakelig i innlandsstrøk, blant annet fordi jod innholdet i melk har gått ned i senere tid. Jod er også et mineral som har innvirkning på ulike hormonproduserende kjertler i kroppen. Det er gitt ekstra tilskudd av jod i noen besetninger som da etter sigende skal ha fått mer livskraftige kalver (udokumentert så vidt jeg vet).

Bruk av bolus er todelt her. Beiter har ofte lavt innhold av selen, og i stede for å gjødsle med selen, legges det gjerne inn bolus på kviger (vanligvis på dyr som skal insemineres i løpet av beiteperioden eller rett etter innsett).  På kyr legges det inn før kalving slik at det blir god dekning mens nye egg utvikles, modnes og Mineralbolus_Eirin2insemineres. Det legges inn en bolus på kviger og to på kyr.

Når det gjelder innlegging på kyr har vi her diskutert tidspunkt en del, og konklusjonen vi har kommet frem til, er tre måneder før kalving. Begrunnelsen er at mineralene og vitaminene skal kunne ha en positiv innvirkning på den kommende kalven og på råmelken. Ettersom virkningen er 6-8 måneder (avhengig av type bolus) vil virkningen vare til etter inseminering.

Det er ulike boluser på markedet, men her på Helgeland har det vært en type som har dominert. De ulike merkene kan vi komme tilbake til i et annet blogginnlegg. Bolusene må bestilles av veterinær, og i de aller fleste tilfeller er det også veterinær som legger inn. Her kommer kostnad inn i bildet, mulig det kommer i innlegget sammen med de ulike bolus typene. Utfra prisene ferdi innlagt her, kan bolus konkurrere med priser på andre tilskudd, spesielt med tanke på arbeid og tildelingsmulighet.

Hva er så gevinsten av mineralbolus?

  • God individuell tildeling
  • Grei dosering
  • Lite arbeid sett bort fra innlegging
  • Lite mekanikk

Innholdet er jo temmelig styrt, og det er mikromineraler og vitaminer som er hovedingrediensen. Makromineraler som kalsium, magnesium og kalium følger ikke med. Bolus med høyere innhold av e-vitamin og selen har vanligvis virketid på 180 dager mot 240 dager på de «ordinære».

Innholdet kan for eksempel oppgis som dette:

Mineralbolus_Eirin3

Alt i alt er bolus et alternativ for god individuell tildeling av noen mikromineraler og vitaminer, og vi er veldig spent på utbredelsen av bruk og på hvilke erfaringer dere har med bruk av bolus. Hvilke leverandører? Er dette veien å gå? For hvem? Del gjerne erfaringer her med oss!

september 20, 2013 at 1:15 pm 5 kommentarer

På tide å ta inn kvigene fra beite?

Av Hege

Selv om graset er grønt, er det viktig å gjøre fortløpende vurderinger på hvorvidt kvigene på beite vokser eller ikke. Brystmålregistrering på beite er vanskelig, men gjør en visuell vurdering. Se dessuten på pelsglans og dyras hold. Er rygglinja framtredene og tydelig? Har dyra utviklet lang, rufsete og matt pels i sommer? Gjelder dette hele flokken, eller er det enkeltdyr som skiller seg ut?  Er svaret ja, bør tiltak settes inn på hele, eller deler av flokken. Suppler med grovfôr eller kraftfôr på beite, alternativt sett dyra på fjøset med sterkere fôring. Det er behagelig og lettvint å ha dyra på beite, men husk det kan ha store økonomiske konsekvenser for deg om tilveksten uteblir.

 Kviger på høstbeite. Dyra er i godt hold.  Ingen markerte rygglinjer. Ingen dyr skiller seg ut negativt.

Hvor mye kraftfôr skal kvigene ha ved innsett?

Mål brystomfang på kvigene i det de hentes inn fra beite. Ligger kvigene langt under ønska mål? Se anbefalinger i figur 1. Hvis så er tilfellet, trapp opp kraftfôrmengden litt etter litt. (Overgangsfôring.) Maksimalt kraftfornivået vil være avhengig av grovfôrkvalitet og graden av underfôring. Generelt vil jeg anbefale maksimalt 2- 2,5 kg på årsgamle kviger i en periode med kompensasjonsvekst. Oppnås ikke ønska vekt ved 15 måneders alder, bør insemineringstidspunktet utsettes. Dårlig tilvekst på beite gir ofte negative ringvirkninger på fruktbarhetsresultatet og dermed økonomien.  Når tilgangen og næringsverdien i gras avtar utover høsten, er det derfor viktig å få inn dyra til rett tid, slik kommer du problemene i forkjøpet.

Figur 1 ) Anbefalt brystmål og vekt ved ulik alder.

Figur 2 ) Eksempel på kraftfôrtildeling etter innsett ved moderat tilvekst på beite.

september 27, 2011 at 9:03 pm 1 kommentar

Hvor godt har kvigene dine vokst i sommer?

Av Hege

I vår oppfordra jeg flest mulig produsenter til å brystmåle kvigene før beiteslipp. Nå håper jeg dere husker å måle de samme dyra når de kommer inn fra beite. Får vi inn mange måledata, kan vi systematisere opplysningene for så å se hvor stor tilvekstvariasjon kvigene har innen ei besetning, men også innen landsdel og beitetype. Du vil i første omgang få tilbakemelding på tilveksten på dine dyr per e-post.

Ønsker du å bli med må du gjøre følgende:

1)      Registrer kvigenes brystmål i Kukontrollens Registreringsprogram på TINE Medlemssider (under HENDELSER – BRYSTMÅL), eller send måledata inn med veielappen. Oppgi brystomfang målt i centimeter, ikke meld inn vekter, da vektene på ulike målebånd kan ha litt ulik skala.

2)      Send e-post til hege.overrein@tine.no

3)      Fint om du også kan sende med informasjon som vist i tabellen nedenfor.  Vi trenger ditt prod.nummer for å finne måleresultatene, deretter vil resultatene anonymiseres.   Håper dere blir med på denne undersøkelsen om kvigenes tilvekst i beitesesongen !

Sett kryss for beitetyper osv.  og evt. kg daglig mengde kraftfôr.

Prod. nr. …………………………………..

september 16, 2011 at 8:51 pm 2 kommentarer

Snyltere på beite

Av Eirin

Nå har vel de fleste fått ut kvigene på beite, med eller uten snylterbehandling. Det er flere måter å forebygge snyltere (innvollsorm) på. Ved sent utslipp (juli) vil smittefare være betydelig lavere enn ved utslipp i mai/juni, men beiteperioden vil jo naturlig nok bli betydelig kortere. Beiteskifte med sau/hest (bruke beitet til kviger annethvert år) er meget effektiv mot snyltere, men de fleste av oss har vel ikkje mulighet til denne vekslingen.

Det mest effektive er nok å snylterbehandle kvigene ved utslepp hvis de ikkje har vært ute før. Har de tidligere vært eksponert for snyltere, skal de være immune.

 Tørre somre, harde vintre, store beiter og få dyr, er faktorer som vil begrense smitterisiko på beite. Det er en økonomisk kostnad både å behandle og la være å behandle kvigene, så å vurdere smittafare vil være viktig. Får de innvollssnyltere er det ikke tvil om at dette vil gå voldsomt utover tilveksten over sommeren. Det er mange som sender kvigene ubehandlet på beite, og dette går bra i mange år. Men hva gjør vi om de blir angrepet i løpet av sommeren? Ser kvigeflokken litt skral ut, og de vokser lite; skal vi da sette i gang tiltak?

Om det fortsatt er en måned eller to igjen av beiteperioden vil det være effektivt, og sannsynligvis økonomisk lønnsomt, å behandle kvigene så fort som mulig i beiteperioden. Det mest effektive vil være (hvis du får fanget dem) å legge inn en ”vanlig” snylterbolus. Den vil ta knekken på de voksne snylterne i systemet nå, og etter hvert også egg og larver på sikt.

MEN: tilbakeholdelsesfrist på kjøtt og melk på ei kvige er 6 mnd etter innlegging av bolusen. Så her må det tas en vurdering. Alternativet er subkutan sprøyte med betraktelig kortere tilbakeholdelsesfrist. Problemet er at effekten av sprøyten vil ta livet av eksisterende voksne snyltere, men ikkje eggene.

 Følg med ekstra godt på kvigene om de er ubehandlet, og diskuter med din veterinær om hvilke tiltak som er best om du ser de er angrepet av noe. Har du råd til en sommer uten tilvekst på dine kviger?

Lykke til med kvigene i sommer, og følg oppfordringen til Hege om å måle dem ved ut- og innslepp!

juli 14, 2011 at 8:00 am 2 kommentarer

Bli med å kartlegge beitetilveksten på kvigene dine i sommer!

Av Hege

Mange jeg snakker med har ingen anelse om hvor mye kvigene vokser i løpet av beitesommeren: 700 g/dag, 600, 300 eller 0 g per dag … eller kanskje går de ned i vekt?

Er det stor variasjon mellom dyr i samme aldersgruppe? Hvorfor?

Bli med på en fellesdugnad nå i sommer. Mål kvigene dine ved beiteslipp og beiteinnsett i år, så kan vi diskutere resultatene og utveksle erfaringer her på bloggen til høsten.

PS! Ikke glem målelappen i fjøset, men sørg for å få brystmålene tasta inn TINE’s registreringsprogram. Les av målet i cm, ikke bruk vekta på målebandet!

Snakkes til høsten!

juni 1, 2011 at 7:18 am 3 kommentarer

Bli med å kartlegge beitetilveksten på kvigene dine i sommer!

Av Hege

Mange jeg snakker med har ingen anelse om hvor mye kvigene vokser i løpet av beitesommeren: 700 g/dag, 600, 300 eller 0 g per dag … eller kanskje går de ned i vekt?

Er det stor variasjon mellom dyr i samme aldersgruppe? Hvorfor?

Bli med på en fellesdugnad nå i sommer. Mål kvigene dine ved beiteslipp og beiteinnsett i år, så kan vi diskutere resultatene og utveksle erfaringer her på bloggen til høsten.

PS! Ikke glem målelappen i fjøset, men sørg for å få brystmålene tasta inn TINE’s registreringsprogram. Les av målet i cm, ikke bruk vekta på målebandet!

Snakkes til høsten!

april 25, 2011 at 6:21 pm 1 kommentar

Fôrplaner til kviger med ulik grovfôrkvalitet og økologisk grovfôr

Av Hege

I brosjyren ”Godt kvigeoppdrett”, valgte vi å lage en standard fôrplan, med tilhørende korrigeringer i forhold til ulik tilvekst i beiteperioden. Jeg har fått tilbakemeldinger fra brukere som ønsker tilsvarende tabeller, men med litt ulik grovfôrkvalitet. Her er et oppsett med 3 ulike kvaliteter, samt en snittprøve fra økologisk 1. slått. Grovfôr 2 er brukt i kvigebrosjyren.

I alle planene anbefales mineraltilskudd til dyr som ikke får kraftfôr. . I tillegg bør alle dyr ha fri tilgang på salt. Mineralinnholdet i grovfôret vil variere, så her er det ingen fasit på hvor mye en bør gi.

Grovfôr 1: Ved appetittfôring vil dyra ha høgere energiinntak enn behovsnormen fra 9 mnd (markert med grønn skrift). Vi må likevel inn med kraftfôr i rasjonen for å dekke minimumsbehovet på protein. Dyra vil bli feite om ikke grovfôrmengden reduseres, eller byttes ut med f.eks halm.

Grovfôr 2: Det samme som standardplana i kvigebrosjyren.

Grovfôr 3: Grovfôret har lav energikonsentrasjon. Det vil være behov for kraftfôr helt fram til dyret er 2 år.

Eksempel økologiske fôrplaner:

Økologisk 1. slått og innkjøpt kraftfôr .  Natura Drøv 17 er det ’allround’-kraftfôret som vanligvis passer med både 1. og 2. slått. I denne beregninga var råproteinandelen i grovfôret på 12,7%, og i kombinasjon med Natura Drøv 17 dekkes proteinbehovet. Dersom proteininnholdet i grovfôret er lavere kan det bli underdekning på protein. Debio-kravet om 60% grovfôrandel for dyr over 6 måneder tilfredstilles.

Økologisk 1. slått og eget korn.

Eget korn dekker ikke proteinbehovet alene, og det må suppleres med proteintilskudd fram til dyret er 7-8 måneder. De yngste dyra får dessuten litt lite kalsium (Ca) ved bruk av eget korn. Korn har generelt lavt kalsiuminnhold i forhold til fosfor (P). 

Når dyra blir eldre enn 15 mnd og kun trenger grovfôr, vil fosfor (P) være minimumsfaktoren, da økologisk grovfôr som regel har høgt kalsiuminnhold (Ca) i forhold til fosfor (P), – altså motsatt som i korn. Natura Minovit Drøv fra Felleskjøpets vil passe godt som supplement i en grovfôrbasert plan da fosforinnholdet i mineralblandinga er høgt, men er ikke like gunstig i planer med eget korn.

april 13, 2011 at 6:07 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Arkiv