Forfatter arkiv

Kalvedrikkeautomat – spørreundersøkelse

Av Hege Overrein

kalv2Forrige uke fikk 180 melkeprodusenter en e-post fra to husdyrstudenter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag som i sin Bacheloroppgave skal se nærmere på hvordan kalvedrikkeautomatene benyttes. Resultatene fra undersøkelsen vil være nyttig for TINE Rådgivningen også, og vi oppfordrer flest mulig til å delta.

Dersom du har drikkeautomat til kalvene og ikke har svart tidligere, er det fint om du klikker deg inn på linken HER, og sender et svar. Det tar ca 8-10 minutter.

Undersøkelsen er selvsagt anonym og det er helt frivillig å delta.

 

Advertisements

november 13, 2014 at 12:29 pm Legg igjen en kommentar

Mer om mineraler og vitaminer til storfe

Av Hege

Her er en oppfølging til forrige ukes blogginnlegg om mineraler og vitaminer til storfe, med noen konkrete fôrplanberegninger som viser eksempler på situasjoner der en kan ha behov for ekstra tilførsel av slike sporstoffer.

Først litt mer grunnleggende teori. Mineraler og vitaminer inngår i mange av kroppens kjemiske prosesser som regulerer og styrer livsviktige stoffskifteprosesser. De enkelte mineralene og vitaminene har ulik betydning, og konsekvensen av en mangelsituasjon varierer fra akutt sykdom til mer diffuse langtidseffekter som nedsatt immunitet og dårligere helse, redusert fruktbarhet eller nedgang i melkeytelse eller tilvekst.

En del mineraler og vitaminer finner tilgjengelig for dyret via kroppsreserver i organer eller knokler (kalsium, jern, A-vitamin). Da kan dyret tilfredsstille sitt dagsbehov selv om tilførselen er lav, men over en lengre tidsperiode må balansen i fôringa sikres, slik at lagerreservene i kroppen ikke tappes. Motsatt er det mineraler som ikke lagres i kroppen eller kan mobiliseres når behovet er der (jod, magnesium). Da kan kortvarig underdekning være katastrofalt for dyret.

Mineraler:

I ernæringssammenheng kaller vi de mineralene kroppen trenger mest av for makromineraler (måleenhet gram), mens mikromineraler trengs i mindre mengder (måles i milligram). Makromineraler: kalsium (Ca), fosfor (P), magnesuim (Mg), natruim (Na), klor (Cl)  og kalium(K) Mikromineraler: jern (Fe),kobber (Cu),sink  (Zn), mangan (Mn), koblot (Co), selen ( Se), jod (I) og Molybden (Mo).

Drøvtyggernes mineralbehov varierer i forhold til produksjonsnivå (melk, tilvekst, foster), men alle overnevnte mineraler må tilføres. Med dagens avlingsnivå, botaniske sammensetning i enga og bruk av kunstgjødsel er mineralinnholdet i grovfôr aleine ikke nok til å dekke dyrets mineralbehov.

Vitaminer:

Vitamin A, D E og K defineres som fettløselige vitaminer, da de absorberes fra tarmen sammen med fettet. Vitamin B og C- defineres som vannløselig. Generelt gjelder det at drøvtyggere via vommas mikrober syntetiserer tilstrekkelig med B- vitamin til dyrets behov. Tarm mikrober syntetiserer tilstrekkelig med K- vitamin, og drøvtyggere har enzymaktivitet i lever som omdanner glukose til vitamin C. En drøvtygger trenger i praksis kun tilførsel av A, D og E-vitamin, men da kroppen har store lagerreserver med A-vitamin i lever, og  D-vitamin- syntese via hud når utegang, er det i praksis E-vitaminet vi fokuserer på i fôrplanlegginga.

Mineralbl. Hege

I hvilke situasjoner er det nødvendig å supplere med vitamin og mineraltilskudd?

Alle beregningene er gjort i TINE OptiFôr. Grovfôret definert med energikonsentrasjon på 6,26 MJ har mineralinnhold som snittverdien av 1.slåttanalyser fra 2012. (89 analyser i alt).  Legg merke til den store variasjonen det er på enkelte sporstoffer. Presiserer dette da anbefalingen i mine eksempler vil bli annerledes om verdiene avviker fra middeltallet. Seleninnholdet i grovfôret er satt til 0,02 mg/kg ts. Snittverdien på natrium (salt) er overraskende høg i 2012. For å være på den sikre siden bør dyra ha saltslikkestein tilgjengelig hele året, sjøl om enkeltberegninger viser at vi har dekning.  Salt er et billig fôrmiddel.

  Ca P Mg K Na Cl S
1.sl. snitt 3,8 2,9 1,6 22,6 2,5 10,6 2,8
Min – max 1,8 – 8 1,8 – 4 0,7 – 2,6 12 – 35,3 0,3 – 6,2 0,2 – 24 1,7 – 2,7

Tabell 1. Gjennomsnittlig mineralinnhold fra 89 1. slåttprøver høster i 2012

 

Eksempel 1

Ku på 600 kg melker 30 kg. Fri tilgang på 1.slått grovfôr (6,26 MJ) og 8,8 kg kraftfôr får full dekning av alle mineralene og vitamin-E.

Eksempel 2

Samme som eksempel 1, men noe kraftfôr erstattes med 4 kg bygg. Da vil kua få underdekning på kalsium, noe fosfor, samt sink, kobber og selen. I kombinasjon meg eget korn er det best å supplere med et Ca-beriket mineraltilskudd. I dette tilfellet var 100 g per dag tilstrekkelig.  Om kalsiumverdien i surfôret er lavere enn 3,8 g/lg ts, må større mengder benyttes.

Eksempel 3

Samme som i oppgave 1, men kua melker nå 17 kg og er i seinlaktasjonen.  Med  grovfôr (6,26 MJ) og 2 kg kraftfôr dekkes  energi- og proteinbehovet, men det blir  noe underdekning på  kalsium, fosfor, sink, kobber, selen og natrium. 100 gram mineraltilskudd retter opp underskuddet. Kua må teoretisk over 4 kg kraftfôr om hun skal sikre mineraltilgangen med grovfôr og kraftfôr.

Eksempel 4 – Sinku 1

Om grovfôret fra eksempelet gis fritt til ei sinku, blir den trolig feit.  Et bedre alternativ vil da være og gi en  begrenset mengde surfôr (her 25 kg) i kombinasjon med 3-5 kg ubehandlet halm og 100 gram Standardblanding eller Magnesium-rik mineralblanding. Da får sinkua god vomfyling, samtidig som den dekker mineralbehovet.

Eksempel 5 – Sinku 2

Sinku 600 kg. Fri tilgang på seint slått grovfôr (5,3 Mj) og 0 kg kraftfôr gir energidekning uten bruk av halm.  I denne beregningen har jeg justert ned mineralinnholdet i grovfôret pga utsatt høstetidspunkt , og kua får som forventet underskudd av kalsium, magnesium, natrium, kobber og selen.  Igjen dekkes underskuddet om en supplerer med  100-125 g mineraltilskudd per dag. (Standardblanding eller Magnesium-rik mineralblanding).

desember 19, 2012 at 8:05 am Legg igjen en kommentar

På tide å ta inn kvigene fra beite?

Av Hege

Selv om graset er grønt, er det viktig å gjøre fortløpende vurderinger på hvorvidt kvigene på beite vokser eller ikke. Brystmålregistrering på beite er vanskelig, men gjør en visuell vurdering. Se dessuten på pelsglans og dyras hold. Er rygglinja framtredene og tydelig? Har dyra utviklet lang, rufsete og matt pels i sommer? Gjelder dette hele flokken, eller er det enkeltdyr som skiller seg ut?  Er svaret ja, bør tiltak settes inn på hele, eller deler av flokken. Suppler med grovfôr eller kraftfôr på beite, alternativt sett dyra på fjøset med sterkere fôring. Det er behagelig og lettvint å ha dyra på beite, men husk det kan ha store økonomiske konsekvenser for deg om tilveksten uteblir.

 Kviger på høstbeite. Dyra er i godt hold.  Ingen markerte rygglinjer. Ingen dyr skiller seg ut negativt.

Hvor mye kraftfôr skal kvigene ha ved innsett?

Mål brystomfang på kvigene i det de hentes inn fra beite. Ligger kvigene langt under ønska mål? Se anbefalinger i figur 1. Hvis så er tilfellet, trapp opp kraftfôrmengden litt etter litt. (Overgangsfôring.) Maksimalt kraftfornivået vil være avhengig av grovfôrkvalitet og graden av underfôring. Generelt vil jeg anbefale maksimalt 2- 2,5 kg på årsgamle kviger i en periode med kompensasjonsvekst. Oppnås ikke ønska vekt ved 15 måneders alder, bør insemineringstidspunktet utsettes. Dårlig tilvekst på beite gir ofte negative ringvirkninger på fruktbarhetsresultatet og dermed økonomien.  Når tilgangen og næringsverdien i gras avtar utover høsten, er det derfor viktig å få inn dyra til rett tid, slik kommer du problemene i forkjøpet.

Figur 1 ) Anbefalt brystmål og vekt ved ulik alder.

Figur 2 ) Eksempel på kraftfôrtildeling etter innsett ved moderat tilvekst på beite.

september 27, 2011 at 9:03 pm 1 kommentar

Hvor godt har kvigene dine vokst i sommer?

Av Hege

I vår oppfordra jeg flest mulig produsenter til å brystmåle kvigene før beiteslipp. Nå håper jeg dere husker å måle de samme dyra når de kommer inn fra beite. Får vi inn mange måledata, kan vi systematisere opplysningene for så å se hvor stor tilvekstvariasjon kvigene har innen ei besetning, men også innen landsdel og beitetype. Du vil i første omgang få tilbakemelding på tilveksten på dine dyr per e-post.

Ønsker du å bli med må du gjøre følgende:

1)      Registrer kvigenes brystmål i Kukontrollens Registreringsprogram på TINE Medlemssider (under HENDELSER – BRYSTMÅL), eller send måledata inn med veielappen. Oppgi brystomfang målt i centimeter, ikke meld inn vekter, da vektene på ulike målebånd kan ha litt ulik skala.

2)      Send e-post til hege.overrein@tine.no

3)      Fint om du også kan sende med informasjon som vist i tabellen nedenfor.  Vi trenger ditt prod.nummer for å finne måleresultatene, deretter vil resultatene anonymiseres.   Håper dere blir med på denne undersøkelsen om kvigenes tilvekst i beitesesongen !

Sett kryss for beitetyper osv.  og evt. kg daglig mengde kraftfôr.

Prod. nr. …………………………………..

september 16, 2011 at 8:51 pm 2 kommentarer

Bli med å kartlegge beitetilveksten på kvigene dine i sommer!

Av Hege

Mange jeg snakker med har ingen anelse om hvor mye kvigene vokser i løpet av beitesommeren: 700 g/dag, 600, 300 eller 0 g per dag … eller kanskje går de ned i vekt?

Er det stor variasjon mellom dyr i samme aldersgruppe? Hvorfor?

Bli med på en fellesdugnad nå i sommer. Mål kvigene dine ved beiteslipp og beiteinnsett i år, så kan vi diskutere resultatene og utveksle erfaringer her på bloggen til høsten.

PS! Ikke glem målelappen i fjøset, men sørg for å få brystmålene tasta inn TINE’s registreringsprogram. Les av målet i cm, ikke bruk vekta på målebandet!

Snakkes til høsten!

juni 1, 2011 at 7:18 am 3 kommentarer

Bli med å kartlegge beitetilveksten på kvigene dine i sommer!

Av Hege

Mange jeg snakker med har ingen anelse om hvor mye kvigene vokser i løpet av beitesommeren: 700 g/dag, 600, 300 eller 0 g per dag … eller kanskje går de ned i vekt?

Er det stor variasjon mellom dyr i samme aldersgruppe? Hvorfor?

Bli med på en fellesdugnad nå i sommer. Mål kvigene dine ved beiteslipp og beiteinnsett i år, så kan vi diskutere resultatene og utveksle erfaringer her på bloggen til høsten.

PS! Ikke glem målelappen i fjøset, men sørg for å få brystmålene tasta inn TINE’s registreringsprogram. Les av målet i cm, ikke bruk vekta på målebandet!

Snakkes til høsten!

april 25, 2011 at 6:21 pm 1 kommentar

Fôrplaner til kviger med ulik grovfôrkvalitet og økologisk grovfôr

Av Hege

I brosjyren ”Godt kvigeoppdrett”, valgte vi å lage en standard fôrplan, med tilhørende korrigeringer i forhold til ulik tilvekst i beiteperioden. Jeg har fått tilbakemeldinger fra brukere som ønsker tilsvarende tabeller, men med litt ulik grovfôrkvalitet. Her er et oppsett med 3 ulike kvaliteter, samt en snittprøve fra økologisk 1. slått. Grovfôr 2 er brukt i kvigebrosjyren.

I alle planene anbefales mineraltilskudd til dyr som ikke får kraftfôr. . I tillegg bør alle dyr ha fri tilgang på salt. Mineralinnholdet i grovfôret vil variere, så her er det ingen fasit på hvor mye en bør gi.

Grovfôr 1: Ved appetittfôring vil dyra ha høgere energiinntak enn behovsnormen fra 9 mnd (markert med grønn skrift). Vi må likevel inn med kraftfôr i rasjonen for å dekke minimumsbehovet på protein. Dyra vil bli feite om ikke grovfôrmengden reduseres, eller byttes ut med f.eks halm.

Grovfôr 2: Det samme som standardplana i kvigebrosjyren.

Grovfôr 3: Grovfôret har lav energikonsentrasjon. Det vil være behov for kraftfôr helt fram til dyret er 2 år.

Eksempel økologiske fôrplaner:

Økologisk 1. slått og innkjøpt kraftfôr .  Natura Drøv 17 er det ’allround’-kraftfôret som vanligvis passer med både 1. og 2. slått. I denne beregninga var råproteinandelen i grovfôret på 12,7%, og i kombinasjon med Natura Drøv 17 dekkes proteinbehovet. Dersom proteininnholdet i grovfôret er lavere kan det bli underdekning på protein. Debio-kravet om 60% grovfôrandel for dyr over 6 måneder tilfredstilles.

Økologisk 1. slått og eget korn.

Eget korn dekker ikke proteinbehovet alene, og det må suppleres med proteintilskudd fram til dyret er 7-8 måneder. De yngste dyra får dessuten litt lite kalsium (Ca) ved bruk av eget korn. Korn har generelt lavt kalsiuminnhold i forhold til fosfor (P). 

Når dyra blir eldre enn 15 mnd og kun trenger grovfôr, vil fosfor (P) være minimumsfaktoren, da økologisk grovfôr som regel har høgt kalsiuminnhold (Ca) i forhold til fosfor (P), – altså motsatt som i korn. Natura Minovit Drøv fra Felleskjøpets vil passe godt som supplement i en grovfôrbasert plan da fosforinnholdet i mineralblandinga er høgt, men er ikke like gunstig i planer med eget korn.

april 13, 2011 at 6:07 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Arkiv