På tide å ta inn kvigene fra beite?

september 27, 2011 at 9:03 pm 1 kommentar

Av Hege

Selv om graset er grønt, er det viktig å gjøre fortløpende vurderinger på hvorvidt kvigene på beite vokser eller ikke. Brystmålregistrering på beite er vanskelig, men gjør en visuell vurdering. Se dessuten på pelsglans og dyras hold. Er rygglinja framtredene og tydelig? Har dyra utviklet lang, rufsete og matt pels i sommer? Gjelder dette hele flokken, eller er det enkeltdyr som skiller seg ut?  Er svaret ja, bør tiltak settes inn på hele, eller deler av flokken. Suppler med grovfôr eller kraftfôr på beite, alternativt sett dyra på fjøset med sterkere fôring. Det er behagelig og lettvint å ha dyra på beite, men husk det kan ha store økonomiske konsekvenser for deg om tilveksten uteblir.

 Kviger på høstbeite. Dyra er i godt hold.  Ingen markerte rygglinjer. Ingen dyr skiller seg ut negativt.

Hvor mye kraftfôr skal kvigene ha ved innsett?

Mål brystomfang på kvigene i det de hentes inn fra beite. Ligger kvigene langt under ønska mål? Se anbefalinger i figur 1. Hvis så er tilfellet, trapp opp kraftfôrmengden litt etter litt. (Overgangsfôring.) Maksimalt kraftfornivået vil være avhengig av grovfôrkvalitet og graden av underfôring. Generelt vil jeg anbefale maksimalt 2- 2,5 kg på årsgamle kviger i en periode med kompensasjonsvekst. Oppnås ikke ønska vekt ved 15 måneders alder, bør insemineringstidspunktet utsettes. Dårlig tilvekst på beite gir ofte negative ringvirkninger på fruktbarhetsresultatet og dermed økonomien.  Når tilgangen og næringsverdien i gras avtar utover høsten, er det derfor viktig å få inn dyra til rett tid, slik kommer du problemene i forkjøpet.

Figur 1 ) Anbefalt brystmål og vekt ved ulik alder.

Figur 2 ) Eksempel på kraftfôrtildeling etter innsett ved moderat tilvekst på beite.

Reklamer

Entry filed under: Kvigeoppdrett og kjøttproduksjon. Tags: , , , .

Negativ utvikling av melkekvaliteten Utfordrande innefôringssesong etter flom og regn

1 kommentar Add your own

  • 1. Mari-Anne Hoff  |  september 29, 2011, kl. 6:34 am

    Deler fullt ut alle betraktninger om viktigheten av at beitedyra har slik tilgang på mat at de er i god vekst. Men jeg vil hermed arrestere bemerkninga om at det er «behagelig og lettvindt å ha dyra på beite». Alt avhenger selvsagt av synsvinkelen og de praktiske utfordringer i hver enkelt situasjon, men det er faktisk mange utfordringer med å ha dyra på beite! Vi har fellesbeite på øyer i lag med naboer. Først skal dyra tranporteres opp til 3 km langs vei fram til utskipingsplassen. Så er det 3 km over havet med sjøllaga flåte med påhengsmotor. Den største øya er på 1200 dekar. Hver vår går vi over strendene og plukker rak som er kommet i løpet av vinteren, alt fra engelske melkekasser, paller, vaser med strammeband, trålposer, til og med en stor kveiteangel fant vi i foten på ei kvige ett år. Så skal det spres fire tonn fullgjødsel i et for traktorkjøreren, svært krevende terreng. Når dyra er kommet på plass litt ut i mai, setter vi opp vaktliste med tilsyn hver søndag, og avkryssingsliste med alle dyr som skal brukes ved hvert tilsyn.Bare å få lov til å ha forskjellige farger på øremerkene for å lette tilsynet, var i sin tid en lang kamp mot byråkratene i Tine og Mattilsynet! Hvis ei kvige blir borte og/eller skader seg, som vi har hatt en del tilfeller av i årenes løp, er alle med og går manngard, eventuelt slakter, eller frakter kviga heim, evnt graver ho ned med spade i et terreng uten lausmasse. Så skal det passes på at vi holder lusa borte fra kvigeflokken, nedlegging av bolus mot innvollssnyltere skal organiseres for fire bruk og 70kviger. Kvigene skal rapporteres inn på skjema til beitelaget med opprinnelse mm, vi er litt på alerten mot smittsom sykdom som vi var borti for mange år sia. Så skal kvigene måles både ved sending og heimfart. Den dagen de skal heim, rykker første pulje ut før kl sju om morgenen for å begynne å drive flokken mot samleinnhegninga. Når alle kvigene er kommet heim i sine respektive fjøs, ingen kviger eller brukere er alvorlig skadd, årets vekst var god, det ikke har blåst opp til kulig mens vi var på havet. DA er alle enig om at det var en fin dag. Men lettvindt?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: